Stikkord: <span>regjeringen</span>

Jeg har lenge vært opptatt av denne saken, og kaster meg derfor på bloggstafetten:

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Blogger IT/Internett Politikk

PROSTITUSJON_kamer_1320217m.jpgRegjeringen legger nå frem et forslag som vil gjøre det ulovlig for nordmenn å kjøpe sex i utlandet. Justisministeren uttaler i den sammenheng følgende:

Mennesker er ingen salgsvare, sier Storberget.

Ikke? Hva gjør vi når vi stiller på jobb hver dag? Vi selger vår muskelkraft eller hjernekraft til arbeidsgiveren. Vi har inngått en avtale med arbeidsgiver om at de kan disponere vår kropp og tanker i en viss tidsperiode. I arbeidstiden står vi i prinsippet ikke fritt til å gjøre som vi vil. Vi kan ikke dille med Facebook eller ordne private gjøremål. Vi kan ikke si hva vi vil eller tenke hva vi vil, og vår oppgave er å bruke de muligheter kroppen gir oss til å generere penger til arbeidsgiveren.

Så hva er den prinsipielle forskjellen på en kvinne som gjør dette ved å bruke sin vagina og pupper, heller enn armer, ben og hode? Er det ikke ekstremt naivt å tro at en vanlig arbeidstaker er fri til å styre sin egen skjebne og utfører jobben av ren glede og lyst, heller enn at man må ha en jobb for å ikke havne i rennesteinen totalt ødelagt av gjeld og brutte forpliktelser? Er ikke sannheten at en «vanlig jobb» bare fungerer fordi den er lovlig og dermed har et lovverk som git arbeidstaker nødvendig beskyttelse, mens sexarbeid er så tabu og uglesett at man har gjort det ulovlig og dermed samtidig tatt fra sexarbeiderne all beskyttelse og alle rettigheter?

Dette mener jeg er ennå et resultat av åpenbare samfunnets problem med sex. Vi takler ikke tanken på kommersialisering av sex. Vi vil så gjerne at sex skal være noe fint og godt som kun skal utføres under et teppe av kjærlighet at vi må gjøre enhver annen seksuell kontekst til noe stygt og tarvelig. Men sex er så mange ting. Sex med den du elsker og sex utelukkende for nytelsens eller spenningens skyld er to ulike ting, men begge er like verdifulle og flotte. Sex har en tidløs høy markedsverdi, og om man kan ta betalt for denne tjenesten, så er ikke det verre enn å tilby seg å sitte 7,5 timer hver dag i 30 år og lodde en datachip på et kretskort for en vesentlig lavere lønn. Og hvis du eller den stakkars arbeideren tror det, så er det fordi samfunnet har hjernevasket oss til å frykte sex. Vi er livredde. Det er en grunn til at det er umulig å innrømme at man selger sex. Folk takler det ikke. Det bryter med alt vi er indoktrinerte med om sex som noe ytterst privat og edelt.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet