Stikkord: <span>Religion/overtro</span>

Skjermbilde 2015 12 23 15 39 33

Jeg vokste opp i et kristent miljø, midt i bibelbeltet på åtti- og nittitallet. Jeg jobbet i kirken, var leder og musiker for Sirdal Ten Sing, Sirdal blandakor og Sirdal barnekor i mange år. Jeg arrangerte fester og aktiviteter for ungdommer, i kirkelig regi. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på å gjøre mye for mange i min oppvekst.

Det er jeg glad for den dag i dag. Men i det arbeidet samarbeidet jeg med mange konservative kristne. Veldig konservative kristne. Kvinner og menn som helt uten skam kunne fortelle at homofili var synd. At abort var drap. At onani var en vederstyggelighet. At psykisk sykdom skyldtes onde ånder som bare Gud kunne fordrive. At samboerskap gjorde at man var ukvalifisert til å lede kristelig arbeid. At skilsmisse var syndig.

Forkastelige holdninger, gode gjerninger

Dengang som nå synes jeg slike holdninger og ytringer er forferdelige. Jeg tror det skadet en del unge som slet med usikkerhet rundt egen seksualitet eller mentale helse. Jeg synes det er forkastelig at disse kirkens menn og kvinner kunne tro og mene noe så middelaldersk og menneskefiendtlig.

Det la jeg heller aldri skjul på. Jeg skrev mange innlegg om dette i lokalavisen, og da jeg startet min blogg tilbake i 2006, var det mye hard religionskritikk der. Jeg følte for å ta avstand fra disse holdningene, og si tydelig fra om at det ikke var greit for kirken å fronte slike syn.

Og likevel synes jeg mange av disse menneskene er fantastiske folk. Likevel har jeg alltid gitt min uforbeholdne hyllest til de som ga så mye av sin tid for å jobbe for lokalmiljøet, for ungdom, for vanskeligstilte og for de svake.

Det finnes folk jeg jobbet med i kirken som jeg er så uenig med at jeg nesten får akutt hjernesvulst av å tenke på det. Evolusjonsfornektere, konspiratorikere, homofober, og mennesker med et foreldet syn på likestilling. Likevel står deres gjerninger støtt. Likevel anser jeg dem som fundamentalt gode mennesker. Mennesker med et større hjerte enn meg selv.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Religion/overtro Samfunn og verden

150420 democracy

Det finnes endel lesere som mener jeg er for ukritisk til islam, og for positiv til muslimsk innvandring. Vel, la meg si noen ord om det.

Jeg hater radikal islam. La det aldri være noen tvil om det. Vi står overfor en uunngåelig økning av antall muslimer i dette landet, hvorav noen vil ha ideer som ikke er forenlige med demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Og det bekymrer meg. Ikke fordi jeg frykter muslimer. Ikke fordi jeg er redd for å åpne grensene for annerledestenkende. Men fordi jeg er redd for de Gode Nordmenn som paradoksalt nok vil snu vårt samfunn på hodet for å bevare vårt samfunn slik det er.

Når jeg hører islamister forsvare det å kappe av folks hender som straff for tyveri, eller å steine kvinner til døde for utroskap, blir jeg rasende. Når radikale islamister protesterer mot ytringsfrihet og demokrati, blir jeg oppgitt. Når jeg ser muslimske ledere ønske seg menneskefiendtlige sharialover i vår del av verden, blir jeg skremt.

Men det er ikke som om horrible ideer i strid med menneskerettighetene er noe nytt i dette landet.

Vi har lange, rotnorske tradisjoner for akkurat det, med konservative kristne som gjerne ser at både homofile og kvinner får begrensede rettigheter. Som vil nekte kvinner råderett over egen kropp, eller som synes at å tukte barn er et gode. Som preker et anti-vitenskapelig verdenssyn fullstappet av konspirasjonsteorier og kunnskapsforakt, hvor Noa reddet livet på jorden og Darwin er Satan selv. Som lar rasismen og forakten mot enhver som er for annerledes sive gjennom sprekkene i sin gudfryktige maske.

Det er nok av nordmenn som vil gjeninnføre tortur og dødsstraff i fredstid og som vil gjøre ytringsfriheten et par hakk trangere. Eller som mener at kvinner som kler seg dristig og flørter litt mye en sen lørdagskveld selv må ta skylden for voldtekten de blir offer for natt til søndag.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Kunst Religion/overtro Skepsis

Først hadde vi dette makkverket fra presidentkandidat Rick Perry:

Så kom svaret fra ateister:

And all was good.

Humor Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Det drypper ennå inn mailer til meg i ny og ne med blogglesere som vil dele sin historie med meg og mine lesere. Denne gangen er det Aud som forteller, og hun er ikke bare fornøyd med oss skeptikere:

Hei

Jeg har lest litt i bloggen din. Du skriver godt!

Jeg digger at det på tittelranden din står «verden slik jeg ser den«.

Min historie har jeg sjelden fortalt. Noe av grunnen er nok faren for å bli satt i bås, bli utestengt fra enkelte fellesskap/vennskap osv. Hvorfor er det blitt slik? Jeg gidder simpelthen ikke å fortelle den til noen som ikke har intensjon om verken å lytte eller reflektere.

Hele livet har jeg vert uenig med de fleste, søkt etter kunnskap, glede og lyst. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller om at noe klikker på plass i hjernen. Det er nemlig det som skjer når man finner det man leter etter! Det er helt fantastisk, og en ubeskrivelig følelse av åpenbaring og lykke hver gang.

Problemet mitt har vert at det ikke har vert så mange å dele den lykken med. Og har jeg delt den, blir den tråkket på. Av hvem, spør du kanskje. Starten på mitt liv var fantastisk! Jeg hadde gode foreldre som oppdrog meg til å tenke selv, lese mye og mye forskjellig. Jeg hadde fantastiske søsken(mye eldre enn meg selv), som fortsatte den oppdragelsen på det tidspunktet jeg ikke lenger ville høre på mine foreldre. På mange måter vil jeg si at jeg fikk inn med morsmelka det å være kritisk, nysgjerrig, tenkende og open. Jeg var oppvokst på en liten øy med foreldre, søsken og besteforeldre. Mine besteforeldre var min barnehage. Spesielt min farfar. jeg diltet etter og fikk gjøre alt det gøye han gjorde(snekre, fiske, kjøre båt, stelle dyr, sitte i strandkanten og filosofere over livet). Farmor satt som regel inne og ordnet med et eller annet, og det interesserte meg ikke så veldig. Bare når vi skulle steike fiskekaker og late som vi hadde butikk i kjøkkenvinduet. Der kom både familie, katter og naboer å kjøpte!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Det begynner å bli en stund siden jeg har fått tilsendt en historie etter at jeg oppfordret folk til dette for en tid tilbake. I dag suste det likevel inn en lang og fin mail til meg, som jeg vil dele med dere. Kvinnen som har sendt meg sin historie ønsker å være anonym, men jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i mye av det hun skriver:

Hei Gunnar,

Jeg heter Karen og er 36 år. Om du vil bruke noe av det jeg sier, vil jeg helst ikke at hele navnet mitt skal med, men du kan kalle meg ved fornavn. Jeg har aldri vært spesielt alternativ, jeg svermet litt som tenåring, med røkelse og tarotkort, men har aldri brukt spesielt mye tid eller krefter på verken spådommer, Gud(er), homeopati, spøkelser, åndemaning eller vaksinehat. En god del av det visste jeg faktisk ikke at eksisterte engang. Jeg er oppdratt som et ganske typisk akademikerbarn, og bortsett fra et par ganske strenge statskirkereligiøse besteforeldre var jeg forskånet fra det meste av de mer «mystiske» sider ved tilværelsen. Jeg er oppdratt til å stille spørsmål, ikke tro på noen bare fordi de sier det, ha tillit til innsamling av informasjon og så trekke egne konklusjoner basert på hva jeg selv ser som fornuftig og rimelig.

Allikevel skulle jeg i voksen alder oppleve å være sårbar for det Penn og Teller så fint kaller «bullshit». Jeg tror jeg var litt over tjue første gang jeg hørte om alvorlige bivirkninger ved vaksiner. Siden jeg ikke har barn var ikke dette noe aktuelt tema for meg å sette meg videre inn i, men jeg husker jeg ble opprørt og sint da jeg hørte at vaksiner var skadelige! For noe lurendreieri! Det slo meg ikke den gang at selv hvis vaksiner VAR skadelige, så ville de fortsatt ha reddet tusener og tusener så mange mennesker som de hadde skadet. Heller slo det meg ikke at jeg kanskje burde undersøke sannhetsgehalten i en sånn påstand. Dette var før internett var allemannseie, skal jeg tilføye, og dessuten – jeg hadde jo ikke barn, så det var i det store og det hele ganske irrelevant for meg, og jeg glemte hele greia.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

IT/Internett Religion/overtro Skepsis

I dag forteller Vivi sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. Hun er spesielt sint på alternative behandlere som lurer kreftsyke pasienter:

Jeg er nok født ateist. Det kommer vel av omgivelsene en vokser opp i. Det var ingen rundt meg i oppveksten som var troende, men jeg har alltid akseptert andre for deres livssyn. Har aldri gått inn på hvorfor de tror. Det har vært deres greie liksom.

Men jeg har aldri akseptert at jeg skulle tvinges inn i det, slik det var i min oppvekst. Startet hver uke med en time i kirken, som lå vegg i vegg med skolen. Jeg følte at jeg ikke hørte hjemme der, men som liten var det jo ingen jeg kunne ta det opp med. Min frøken var veldig kristen, og det var ikke vanlig at man snakket om slike ting med medelever den gangen.

Da jeg ble eldre kom all min frustrasjon ut i kristendomstimene, med heftige debatter med en lærer som skulle formidle til de andre elevene det hun selv trodde så sterkt på. Jeg ble ett uromoment, og straffet med gjensitttelse. Da følte jeg at kristendommen heller ikke var god.

Jeg valgte selvsagt borgelig konfirmasjon, som jeg måtte forsvare overfor medelever. Det var ikke så vanlig den gangen. Men ett flott tilbud, som en overgang fra barn til voksen. En dag å markere, med selskap og alt som hører med.

Jeg har aldri vært overtroisk. Det har nok satt noen begrensninger i samvær med gode venner. Jeg har trukket meg tilbake, og latt være å gi uttrykk for mine meninger i hyggelig lag. For det er alltid ett tema. Enten historier som formidles, spåing i kort og kaffegrut. Det har aldri vært rom for å dele min skepsis med venner. Derfor føler jeg at jeg har funnet en plattform nå som jeg føler meg trygg i gjennom mitt medlemskap i Skepsis foreningen. Der kan jeg trygt snakke og dele mine tanker med andre. Være meg selv. Med likesinnede.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

I dag forteller @nanuen sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. For henne hjalp det å få en kritisk tenkende kjæreste:

Jeg kjente meg igjen i veldig mye av det du skrev. Jeg har også alltid vært ganske kritisk og sulten på kunnskap. Men samtidig var jeg ung, og vokste opp i en familie med en særdeles religiøs (Jehovas Vitner) og noget psykopatisk far. Jeg gidder ikke gå inn på traumer og den slags her, men det skal sies at jeg har endt opp med post traumatisk stress og er alt annet enn arbeidsfør (selv om jeg kjemper min vei tilbake sakte, men sikkert). Iallefall.. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er at denne fortiden gjorde at jeg i veldig mange år var søkende. Jeg søkte desperat etter noe som kunne gi livet mitt en slags mening. Noe jeg kunne klamre meg fast i så jeg klarte å overleve frem til «neste uke». Man tenker gjerne ikke så langt frem om gangen når livet er som verst.

Jeg begynte å lese mye om alternative bevegelser, og spesiellt Wicca. Jeg brukte timer, dager og uker på å fordype meg i alt som hadde med Wicca og natur-religioner å gjøre. Kristendommen ble for «fjernt», mens Wicca ble en slags mellomting. Man kunne «tro på noe» uten å egentlig tro så veldig sterkt. Det var mye mer snakk om energier og følelser enn «guder» og den slags. Jeg har jo egentlig aldri helt klart å tro, men jeg ville så gjerne. Det var en brennende lyst til å klare å få foten innenfor dette feltet der så mange snakket om hvor bra livene deres ble etterpå.. hvordan de ble glade og tilogmed lykkelige pga «kjærligheten» og «klarheten» de visstnok fikk. Jeg var helt desperat etter å få være en del av noe som hørtes så fint ut..

Det var også veldig fint å kunne si til meg selv at marerittene jeg hadde hver eneste natt ikke bare var underbevisstheten min som prøvde å bearbeide årelange traumer, men det var et forsøk på kommunikasjon fra «den andre siden». Det gjorde det levelig en stund til..

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

Forleden dag skulle jeg finne ut hvor mange guder som ulike religiøse grupper tror eller har trodd på. Dette tallet er nok vanskelig å estimere, men på Atheism-wikia har man gjort noen utregninger.

Resonnementet deres går kort sagt ut på følgende:

Det eksisterer visstnok 4200 ulike religiøse grupperinger på jorden fordelt på ca 6.7 milliarder mennesker. Totalt gjennom historien har det levd ca 102 milliarder mennesker (Homo sapiens). Forholdstallet mellom antall levende mennesker og antall religioner kan da overføres til det totale antallet mennesker som har levd. Man finner da at det kan ha eksistert 63.000 religiøse grupperinger gjennom historien. De fleste av disse synes å ha trodd på flere guder, selv om de største religionene i dag er monoteistiske. På nettsiden resonnerer de seg frem til et snitt på 440 guder per religion. Multipliserer man dette med alle religioner som har eksistert kommer man frem til…

28.000.000 ulike guder.

Det kan altså, om man godtar denne utregning, ha eksistert 28 millioner guder opp gjennom hele menneskehetens historie. Med «eksistert» mener jeg selvsagt at religiøse mennesker har diktet opp ideer om disse gudene, så deres eksistens er av rent mytologisk art.

Monoteistene, for eksempel kristne, jøder og muslimer, tror på bare én gud. Antall guder de ikke tror på er da 28 millioner minus 1, noe som gjør at de rent trosmessig bare skiller seg fra ateistene med 0,0000036%. Runder man av til to desimaler, eller fem for den saks skyld, er forskjellen i praksis null.

Forskjellen på antall guder kristne tror på, og antall guder ateister tror på, er altså statistisk sett så godt som ikke-eksisterende. Eller som ateisten Richard Dawkins så fint har sagt det:

We are all atheists about most of the gods that humanity has ever believed in. Some of us just go one god further.


Jada, dette er skrevet toungue-in-cheek. Kommentarer om håpløse utregninger trengs ikke :-) Dawkins sitt poeng er likevel gyldig selv om man bytter noen av tallene i utregningen.

Humor Religion/overtro Skepsis

Faith

Dette har vel aldri vært mer tydelig enn fredag 22. juli 2011.

Salme 121

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:

Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.
Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid

Nei, kjære kristne. Dere lever på en løgn. Din gud beskytter bare i den grad hans ord inspirerer andre mennesker til å beskytte og ta vare på deg gjennom den nestekjærlighet vi alle kan velge å dyrke og praktisere basert på felles humanistiske idealer.

En gud som bare eksisterer inne i ditt hodet kan aldri beskytte deg mot virkelighetens farer. Derimot har vi hørt om mange heltemodige dåder utført av mennesker, gutter og jenter, menn og kvinner, ekte mennesker av kjøtt og blod, her på denne fysiske jord, som satte sitt eget liv i fare for å redde andre medmennesker på Utøya.

Gud grep aldri inn. Mennesker gjorde.

Våkn opp. Vi trenger å dyrke menneskets godhet. Vi trenger å tilbe hverandre, ikke en fiktiv far i himmelen. Vi har all den kjærlighet i oss som trengs for å skape en god verden.

Den kristne som snakker om hvordan gud tar vare på oss alle våre dager, håner de som i dag ikke lenger er med oss fordi en fanatiker og terrorist plaffet dem ned fredag ettermiddag.

Gud grep aldri inn. Mennesker gjorde.

La oss hylle hverandre. La oss ta vare på hverandre. For Gud gjør det ikke. Han døde på Utøya.

Religion/overtro Samfunn og verden

Humor Religion/overtro Skepsis

165141_1273627898690_1769724427_515253_6703918_n.jpg

Dette oppsummerer egentlig kjernen av det jeg mener er problemet både med kristendommen og kristne. Å hevde at Gud/Jesus svarer på dine bønner, samtidig som titusener av mennesker dør hver dag av fattigdom, er den største selvsentrerte arroganse det er mulig å prestere.

Hvis det fantes en god gud ville ikke du vært hans høyeste prioritet.

Religion/overtro Skepsis

John W Lofthus har lagt frem noe han kaller The Outsider Test for Faith (OTF) som kort kan oppsummeres slik:

Test your beliefs as if you were an outsider to the faith you are evaluating.

Enkelt, men likevel komplekst nok til at han har tonnevis av bloggposter om det, såvel som en hel bok om OTF. I den anledning blogget Lofthus nylig følgende lille utdrag fra boken, og det syntes jeg var relevant for mange av diskusjonene som går i denne bloggen hver gang jeg skriver noe kritisk om religion eller tro. Sitatet nedenfor forklarer også hva skeptisisme er på en veldig fin måte:

When Christians ask if I have taken the outsider test for my own “belief system,” I simply say “yes I have, that’s why I’m a non-believer.”

They’ll ask if I am equally skeptical of my skepticism, or whether I have subjected my non-belief to non-belief, or my disbelief to disbelief. These questions express double negatives. When re-translated they are asking me to abandon skepticism in favor of a gullible faith, for that’s the opposite of skepticism—something no thinker should do. Even if having a gullible faith is desirable, which faith should we be gullible about? And how can we decide between these faiths? The bottom line is that skepticism is a word used to describe doubt or disbelief. It doesn’t by itself represent any ideas we’ve arrived at. It’s merely a filter we use to strain out the bad ones leaving us with the good ones. So we cannot be skeptical of doubt unless we think doubt is inherently wrong, which would leave us with mere belief in belief.

fra Debunking Christianity av John W. Lofthus.

Blogger Religion/overtro Skepsis

Anthropological studies show us that religion and culture are almost synonymous. Sociological studies confirm it when we look at the geographical distribution of religion. Psychological studies show we are self-centered gullible people who believe what we were initially taught and that we believe what we prefer to be true. They show us we are ignorant of our own ignorance. The conclusion is that given these scientific disciplines we should all be skeptics. We should trust the sciences even if they are sometimes fallible because there is no other way out of such a morass. The ONLY reason this is controversial is because believers know it undermines the rationality of what they believe. They kick against the goads not to join us and be skeptics.

fra Debunking Christianity av John W. Lofthus.

Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Religion/overtro Skepsis

faithnl0.jpgJeg kom til å tenke på følgende forleden dag jeg pratet med min kjæreste eks-kjæreste (som er muslim) og min far (som er kristen) om religion og nestekjærlighet.

Mine foreldre har en venninne i Kenya som de har sendt penger til jevnlig i mange år for å hjelpe. Denne kvinnen er ekstremt religiøs. Hele hennes tilværelse dreier seg om den kristne tro. Hun ser hele livet gjennom et Jesus-filter, og er ute av stand til å tolke noe utenfor en guddommelig kontekst.

La meg gi et eksempel: Jeg husker en gang hun besøkte oss her i Norge og vi var ute og kjørte en tur. Min far reagerte på at hun ikke tok på seg sikkerhetsbeltet, men hun svarte at det ikke var nødvendig, fordi om det skulle skje en ulykke var det slik at bare hun rakk å sende en bønn til Gud ville han ta vare på henne. Noen annen sikkerhet enn det trengte hun ikke.

OK, ekstremt idiotisk etter alle målestokker, og jeg skal ikke en gang begynne å ramse opp hvor mange kristne og logiske selvmotsigelser og problemstillinger det ligger i en slik holdning, men hey – dama var hvertfall sterk i troen.

Mine foreldre er altså kristne, er oppdratt i kristne hjem, og føler det som en moralsk plikt å hjelpe andre når de kan. Etter en del år involvert i hjelpearbeid i Øst-Afrika, har de fått venner der som de fortsatt hjelper økonomisk. Det er noe de føler seg moralsk forpliktet til å gjøre.

Hvor kommer denne pliktfølelsen og omsorgen fra? Noen vil nok hevde det er en konsekvens av en kristen oppdragelse med nestekjærlighet og solidaritet i fokus. Og forskning fra USA tyder på at kristne faktisk gir mer penger, tid (og blod) enn sine ikke-religiøse medborgere. Så kanskje det faktisk er den kristne tro som dytter dem i retning av å gi så mye til sine fattige venner.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden

hunger.jpgO du som metter liten fugl
velsign vår mat, O Gud
Amen

Så koselig. Og viktig. Moralsk oppbyggende, og en påminnelse om hvem vi må takke for at vi har det så godt. Det er viktig at vi lærer våre barn å synge bordvers for å hylle den Gud som tross alt sørger for at vi har mat på bordet hver dag. En allmektig Gud, uendelig full av kjærlighet. Ovenfor oss nordmenn. Og småfuglene.

Men ikke menneskene i Kongo, Eritrea, Burundi, Niger, Sierra Leone, Liberia, Etiopia, Zimbabwe, India, Yemen, Guinea-Bissau, Swaziland, Nord-Korea, Angola og mange andre land:

Ved utgangen av 2008 var over en milliard mennesker offer for sult. I løpet av året vil ytterligere hundre millioner gå inn i sultens rekker.

O du som metter liten fugl
tenk også litt på alle menneskene som sulter
Amen

Religion/overtro Skepsis

That Mitchell and Webb Look er genialt morsomt. De fleste har vel sette deres klassiske «Homeopathic A&E» (hvis ikke, se den nå!), og her er en herlig en om religion, pareidolia og frukt:

Alternativ medisin Humor Media Religion/overtro Skepsis

Mange har sett Louis Theroux sin dokumentar om galningene i Westboro Babtist Church, men Keith Allen (jada, faren til Lily) sin dokumentar er ikke fullt så kjent tror jeg.

Jeg elsker Louis for hans evne til å komme inn i skrullemiljøer og la dem eksponere og latterliggjøre seg selv, men samtidig er Keiths mer konfronterende stil også deilig når det kommer til disse religiøse idiotene.

Enjoy!

(Jada, jeg har postet denne dokumentaren før, men etter NRK sin Theroux-doku kjører jeg den på nytt. Denne gangen i YouTube-format.)

Media Religion/overtro Skepsis

Religion-Flowchart_1.jpg

Klikk for full størrelse.

Etter tips fra Hagr.

Humor Religion/overtro

Afrikanere er flinke til det meste. Det vet vi alle.

Fakta: De er atletiske som ingen andre. De løper fort, hopper høyt, svever langt og har en enorm utholdenhet.

Fakta: De er rytmiske guder. Mens norske menn til nød klarer å lære seg noen følelsesløse swingbevegelser som er like lidenskapelige og rytmiske som en halvråtten medisterpølse, kan afrikanske menn bevege hoftene så heftig at kvinner befruktes spontant i mange meters omkrets.

Fakta: De er født med musikalske talenter som får selv våre fremste artister til å skamme seg så mye og så hardt at de minst en gang i løpet av karrieren må lage en plate sammen med afrikanske musikere bare for å kunne fremstå som om de selv besitter groove.

Afrikanere er noe for seg selv. Det visste jeg godt da jeg som tiåring skulle begynne som elev i fjerde klasse på Victoria School i Kisumu, Kenya. Dette var i 1984, og min far skulle jobbe som leder for Redd Barna i dette spennende Øst-Afrikanske landet.

Kisumu6.jpg

Huset med det rare i

Kisumu ligger nesten midt på ekvator. Midt på dagen kastet vi ingen skygge, og overgangen fra dag til natt skjedde alltid til samme tid året rundt. Mens vi i Norge har lange kvelder og treige morgener, gikk det fra lyst til mørkt i løpet av en liten halvtime i Kenya. Huset vårt hadde Redd Barna-kontorer i andre etasje, væpnede døgnvakter og tildels rabiat vakthund, en kokk som alltid var lettere indignert over at vi helst ville lage maten vår selv, hushjelp som selvsagt het Mary, papayatre i hagen, en rik inder med fem biler som nærmeste nabo, vegger fylt av kravlende av gekkoer og maur, og lå en liten halvtimes barnegange fra skolen. En skolevei jeg husker mest på grunn av lukten. Det bebodde Afrika lukter nemlig alltid av brent søppel og svidd gummi. En i utgangspunktet motbydelig lukt, men denne råtne afrikanske eimen har grepet tak i mitt hjerte, og ved den minste gjenkjennelse av slik lukt omfavnes jeg i en tåke av gode minner.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Jeg er sterk i troen. Sterk i troen på mennesket, men svak i troen på meg selv.

Det finnes så mange gode mennesker. Så mange gode handlinger. Så mye kjærlighet der ute. Så mange mennesker som er så uendelig mye bedre enn meg selv.

Det kan jeg leve med.

Men jeg får en følelse av at religiøse mennesker ikke kan det. De må i sin utilstrekkelighet projisere enhver god tanke, handling eller hendelse til noe større enn dem selv, fordi de ikke klarer å akseptere at de ikke selv alltid strekker til.

Jeg blir selv rørt til tårer av å se eller oppleve en god menneskelig handling. Noen som gir noe til andre. Noen som ofrer seg selv for andre. Og jeg elsker mennesker for denne evnen til å være gode mot hverandre. Jeg vil ikke ta æren bort fra individet og tilegne det en upersonlig, abstrakt og usynlig entitet bare fordi jeg ikke selv er stor nok til å omfavne andres storhet.

Det at jeg selv ikke strekker til, betyr ikke at andre ikke kan være så mye større enn meg. Det aksepterer jeg. Derfor trenger jeg ingen gud å stifte andre menneskers godhet fast til.

Mennesket i seg selv er godt nok for meg.

Personlig Religion/overtro

«The word God is for me nothing more than the expression and product of human weakness, the Bible a collection of honorable, but still purely primitive, legends which are nevertheless pretty childish. No interpretation no matter how subtle can (for me) change this.«

Albert Einstein

Religion/overtro Skepsis

Hadde nesten glemt dette diktet som jeg skrev på videregående skole, vil tippe det var i 1993. Jeg anså meg vel som kristen i den tiden, men ettersom jeg faktisk skrev dette diktet så tidlig må jeg vel ha vært mer kritisk enn jeg i ettertid mener å kunne huske :-)

Religion

Å se, men ikke å sanse.
Å skjønne, men ikke forstå.
Å bygge sin egen skanse,
for å verne seg selv mot det grå.

Kunst Personlig Religion/overtro Skepsis