Stikkord: resirkulering

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Miljøeffekten av plast kan deles i to. Det første er forsøpling. Ingen av oss ønsker å se masse søppel ligge slengt i naturen. Av den grunn alene er søppelrydding et godt tiltak. Men enda verre er selvsagt effekten dette har på dyrelivet. Vi har alle sett bildene av en strandet hval med buken full av plast, eller seler viklet inn i et gammel tau eller garn som har grodd inn i kroppen deres over lang tid.

Dette er vondt og se, og det er håpløst at mennesker ikke klarer å holde styr på søppelet sitt. Slikt søppel skal selvsagt ryddes etter beste evne.

Den andre miljøeffekten av plast handler mer om klima og langsiktige miljøonsekvenser av plastsøppel. Er plastprodukter klimavennlige? Er plast i naturen giftig for dyr og mennesker? Her er svaret mer komplekst, og noen av løsningene som iverksettes er i beste fall kortsiktige og kan bidra til å gjøre problemene verre på sikt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Det nærmer seg Earth Hour igjen, og det gjør at det kan være nyttig å løfte blikket litt hva gjelder miljøtiltak. Jeg skal ikke diskutere Earth Hour i denne bloggposten, men ønsker å bringe noen perspektiver til noen av valgene vi mennesker gjør, og jeg vil basere det på noen aktuelle eksempler.

MVCJd6fte6PwK82zlRvv1QhZgY0THrdAJUSmQ89t5jyQ1) MUK

Jeg har ikke dokumentasjon på det, men jeg vil ikke bli overrasket om noen av de som maser mest om Earth Hour også er de som tar sterkest avstand fra mekanisk utbeinet kjøtt, eller MUK, noe som de siste dagene plutselig er blitt et hett tema igjen. Mat er i dag blitt en motesak, på samme måte som «miljøtiltak» av typen Earth Hour, og folk tror de hever seg selv opp et samfunnslag ved å ta avstand fra dette «rosa slimet». Men å være opptatt av å for eksempel resirkulere søppel og samtidig styre unna mat som inneholder MUK er svært selvmotsigende.

MUK handler først og fremst om å utnytte våre ressurser best mulig. Ved å bruke maskiner til å løsne kjøtt fra knokler sørger vi for å bruke mer av dyrene, noe som er en god ting, både etisk og miljømessig. Men i den moderne verden synes vi MUK er ekkelt, fordi noen kjendiskokker har sagt at det er søppel, og dermed styrer vi unna. Vi vil jo så gjerne være sofistikerte i matveien!

Vi liker heller ikke mat laget med dyrenes innmat, og summen av dette snobberiet hvor vi bare tolererer indrefilet og de edleste biffer gjør at kjøttproduksjonen raser i været. Økt kjøttproduksjon er en alvorlig klimatrussel, og skal vi møte klimautfordringene på en noen som helst vettug måte må vi produsere mindre kjøtt. En viktig måte å gjøre det på er nettopp ved å utnytte dyrene best mulig, heller enn å bare spise det beste kjøttet og kaste resten.

Å klage på MUK og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Gravid2) Barn

Vårt kanskje største klimaproblem er barn. Jepp, du leste riktig. Du kan resirkulere deg grønn, kjøpe den mest miljøvennlige bil, spare strøm og bli vegeterianer, men får du barn er alle dine anstrengelse nytteløse.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis

The Economist hadde nylig en interessant artikkel om resirkulering. For de som har sett episoden om resirkulering i Penn&Tellers Bullsh!t, så sitter man igjen med inntrykket av at resirkulering har lite for seg. Jeg har også vært skeptisk til effekten av resirkulering, bl.a. etter å ha lest SSB sin rapport om emnet. SSB-rapporten sier bl.a.:

Dessuten viser studien at materialgjenvinning som behandlingsform ikke alltid er det beste alternativet. Tallene viser at for papir og plast overstiger både de miljømessige og økonomiske kostnadene i de fleste tilfeller kostnadene ved forbrenning og deponering (også selv om man ikke har tatt hensyn til miljøkostnadene fra viderebehandling av gjenvinningsavfall). Dette skyldes vesentlig høyere innsamlingskostnader ved materialgjenvinning sammenlignet med tradisjonell avfallsinnsamling.

For bedriftspapir framstår gjenvinning som det beste alternativet grunnet relativt lave hentekostnader og høy papirkvalitet, og dermed gode priser. I vårt datamateriale er forbrenning det beste alternativet for husholdningspapir, se tabell 5.7. Materialgjenvinning og moderne fyllplasser med oppsamling av miljøskadelige utslipp kommer omtrent likt ut, mens gamle fyllplasser gir høyest kostnader på grunn av utslipp av metangass. For plast er gjenvinning det dyreste alternativet på grunn av høye transportkostnader. Forbrenning og deponering kommer omtrent likt ut.

Mer om dette kan også leses i et notat fra SSB (PDF-fil).

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Samfunn og verden