Stikkord: risiko

Etter å ha sett NRK Folkeopplysningens episode om kjernekraft fikk jeg lyst til å dele et utdrag fra min siste bok, «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Her peker jeg på mye av de samme poengene som Folkeopplysningen gjorde, og synes det er så pass viktig og interessant at det er verdt å gjenta.

Utdrag fra bokens kapittel om «Risiko» som innledes med drøfting av selvkjørende biler, før det fortsetter med dette:


Det er flere årsaker til at mennesker har en «irrasjonell» risikoopplevelse. Én viktig faktor i hvordan vi opplever risiko handler om grad av egenkontroll. På starten av 60-tallet oppstod nye utfordringer knyttet til forurensing og energiproduksjon. Samfunnet trengte bedre og renere metoder for å skaffe energi, og en av de rene alternativene var atomkraft. Men folk fryktet denne teknologien. Selv om vitenskapsmenn forsøkte å forklare folk at atomkraft var mye tryggere enn alternativer som for eksempel kullkraft, var folk svært skeptiske. I 1969 publiserte ingeniøren Chauncey Starr en artikkel med tittelen «Social benefit versus technological risk» hvor han forsøkte å analysere hva som påvirket folks risikoopplevelse. Hans kanskje viktigste funn var at vi opplever risiko som mer akseptabel hvis vi føler vi har kontroll over utfallet selv. Starr hevdet at folk lett aksepterte risiko fra eksempelvis bilkjøring, hvor de følte de hadde kontrollen selv, men i mye mindre grad ville akseptere risikoen fra et atomkraftverk, hvor de følte at de ikke kunne påvirke sikkerheten, selv om førstnevnte risiko var tusen ganger større. Overført til mitt innledende eksempel, ville nok Starr funnet at folk stolte mer på en bil de kjørte selv, men med høyere risiko, enn en førerløs bil som beviselig var tryggere, men hvor de selv ikke kunne føle samme grad av kontroll.

Mye av den tidlige forskningen på frykt og risiko la likevel til grunn at så lenge folk hadde korrekt informasjon, ville de kunne foreta veloverveide vurderinger av risiko. Hvis man bare ga folk vitenskapelige fakta og korrekt statistikk, ville folk forstå og forholde seg rasjonelt til risiko. En mengde forskning har i senere tid vist at dette er feil. Vi er ikke så rasjonelle vesener.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

I blant kommer jeg over interessante studier som ser på ting man normalt kanskje ikke har tenkt så mye over. Ta for eksempel denne studien: Parachuting for charity: is it worth the money? A 5-year audit of parachute injuries in Tayside and the cost to the NHS.

I denne studien fra 1999 analyserte forskerne alle fallskjermhopprelaterte skader fra to lokale fallskjermhopp-sentre over en 5-årsperiode i Tayside i Skotland. De fant 174 pasienter med skader av ulik grad av alvorlighet. Hele 94% av skadene var hos hoppere som gjorde sitt første hopp i forbindelse med veldedighet.

«Veldedighet?», sier du kanskje. «Hva har det med saken å gjøre?» Ja, jeg vet ikke hvor utbredt dette er i Norge, men i England ser det ut til å være veldig populært å få folk til å «sponse» hoppet i den hensikt å samle inn penger til gode formål. Her er et eksempel:

Screenshot 2014 07 17 16 01 49

Og et annet:

Screenshot 2014 07 17 16 02 33

Det høres jo vel og bra ut. Folk utfordrer seg selv og samler penger til noe positivt i samme slengen. Problemet er bare at når man ser på kostnadene ved alle skadene fra disse veldedighets-hoppene, så er ikke resultatet så positivt likevel.

Her er hva forskerne fant:

The injury rate in charity-parachutists was 11% at an average cost of 3751 Pounds per casualty. Sixty-three percent of casualties who were charity-parachutists required hospital admission, representing a serious injury rate of 7%, at an average cost of 5781 Pounds per patient. The amount raised per person for charity was 30 Pounds. Each pound raised for charity cost the NHS 13.75 Pounds in return. Parachuting for charity costs more money than it raises, carries a high risk of serious personal injury and places a significant burden on health resources.

Totalt sett koster det altså samfunnet nesten 14 ganger så mye å behandle alle de skadde fallskjermhopperne, som hva de klarer å samle inn til veldedighet.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Skepsis

Skjermbilde 2013 07 10 kl 11 58 52

Jeg husker da jeg gikk på teorikurs for bilsertifikat tilbake i 1992-93. Kursholderen snakket om viktigheten av å bruke bilbelte, og en gutt rakte opp hånden og fortalte en historie om en bekjent som var blitt drept nettopp fordi han hadde brukt bilbelte. Jeg husker ikke detaljene, men tror det handlet om at fyren hadde kræsjet, og så hadde bilbeltet gjort at kroppen fikk en sleng som kvalte ham. Gutten så ut til å mene at dette enkelttilfellet var et argument mot å bruke bilbelte. Bilbeltet hadde tross alt vært årsaken til mannens død.

De fleste oppegående mennesker forstår at dette argumentet ikke holder vann. Et sjeldent, uheldig unntak trumfer ikke statistikken som viser at bilbelte redder liv. Likevel ser vi at alt for mange tenker akkurat som denne gutten gjorde når det kommer til et annet viktig valg for eget liv og helse, nemlig vaksiner.

De skumle bivirkningene

Folk er redde for bivirkninger. Det er i prinsippet forståelig. Man ønsker selvsagt ikke å påføre seg selv, eller sine barn, en skade gjennom å ta en sprøyte som skal forebygge en sykdom man kanskje ikke får uansett. Denne frykt er nok blitt enda vanligere etter tilfellene med narkolepsi fra Pandemrix-vaksinen i 2009.

Nå er det slik at Pandemrix ikke brukes lenger, og den vanlige sesonginfluensavaksinen som brukes nå er basert på samme vaksine som er gitt i hundretalls millioner doser over flere tiår uten at alvorlige bivirkninger er avdekket. Likevel er mange usikre, fordi i valget mellom å ta vaksinen og kanskje oppleve en kjip og kanskje relativt umiddelbar bivirkning, og ikke å ta vaksinen og slippe dette, er sistnevnte alternativ selvsagt mest fristende. Det disse folkene glemmer er at de setter opp en falsk ligning.

Risikoen for bivirkninger ved å ikke ta vaksinen er nemlig ikke lik null. Den er tvert i mot mye høyere enn ved å ta vaksinen. De fleste alvorlige bivirkninger fra vaksiner, for eksempel nevrologiske skader eller autoimmun sykdom, noe som begge er svært sjeldent og ofte forbigående, kan man også få fra infeksjonen selv.

Guillan-Barré Syndom

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2011 08 24 kl 19 34 24
Faksimile: Dagbladet.no 09.04.2011

Plutselig er Oslo blitt en utrygg by. Spesielt for kvinner. Visstnok. Etter en voldtektsbølge som herjer byen, eller et tilfeldig statistisk avvik eller cluster om du vil, kan ikke lenger kvinner ferdes trygt i byen.

Sies det.

De siste årene har det vært sånn rundt regnet femten overfallsvoldtekter i Oslo hvert år, men i år har tallet økt. Kvinner skjelver derfor av frykt når de går hjem fra byen. Overfallsvoldtekter er blitt et kjempeproblem og kvinner er ikke lenger trygge. VG har kartlagt hvor det er mest utrygt, eller hvertfall hvor folk innbiller seg at det er mest utrygt. Det er visst medias rolle i dag. Bekrefte folks følelser og fordommer. Ikke dokumentere realiteter.

Og kvinner er blitt fortalt hvordan de skal oppføre seg for å unngå å bli voldtatt av skumle menn i mørket. Eller av skumle mørke menn. Eller begge deler.

For byen er blitt utrygg nå. Før var livet i Oslo ufarlig. Ingen ble visst skadet. Ingen ble drept. Før var det trygt i Oslos gater. Kvinner kunne gå på byen, drikke og kose seg, og gå hjem igjen uten risiko. Det er først nå Oslo er blitt utrygg. Noe fryktelig kan skje når man er er ute på byen. Eller på vei hjem fra den. Man kan bli voldtatt på gaten. Man kan bli overfallsvoldtatt.

Det er ikke lenger trygt å ta seg en pils på byen…

Men vent nå litt. En av fire menn som dør før de er 30 år dør av alkoholrelaterte skader. Litt over 3% av alle dødsfall på verdensbasis skyldes alkohol. Alkohol er farlig. Det er faktisk livsfarlig og kan gi en hel rekke helseskader. Det er for eksempel svært kreftfremkallende. Mens folk freaker ut over mobilstråling som er like ufarlig som kaffe, så drikker de gladelig sin pils selv om den dokumenterbart fører til svært mange tilfeller av kreft. Om lag elleve prosent av brystkrefttilfellene er forårsaket av alkohol. (Hører dere kvinner?). Men en fare som sniker seg innpå deg over flere måneder er nok vanskeligere å frykte enn en fare som plutselig hopper på deg bakfra. Det er forståelig. Men det endrer ikke på sannheten. Mange titalls, kanskje hundretalls, Osloborgere dør hvert år av alkoholrelaterte sykdommer og skader.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Samfunn og verden

Join the war - against terrorismVi lever i en tid preget av terrorfrykt. Gjennom stort sett meningsløse og ineffektive virkemidler blir vår frihet stadig mer begrenset på grunn av myndighetenes såkalte «kamp mot terror», en kamp som i tillegg til å innfri terroristenes hensikt ved å ødelegge vår frihet, også fører til både rasisme og økt statlig kontroll over individet.

Mine personlige synspunkter ble ytterligere styrket etter å ha lest A False Sense of Insecurity?, en avhandling skrevet av John Mueller fra Ohio State University. Her argumenterer Mueller for at terrorisme er en minimal trussel for menneskeheten og at skrekkvisjoner om eksempelvis biologisk eller kjemisk terror har liten rot i virkeligheten.

Jeg synes Muellers avhandling er så viktig at jeg har valgt å skrive et oversatt sammendrag for å fremheve det jeg mener er de viktigste punktene, men for all del, les originalen da den utdyper og underbygger argumentene. Husk også at teksten i alle hovedsak er basert på amerikanske forhold, men jeg mener likevel at de fleste poeng er svært relevante også i Europa og Norge.

Mueller starter med å oppsummere to ofte oversette aspekter ved terrorisme:

Les resten av denne bloggposten »

  • Terrorisme gjør i det store og hele svært liten skade.
  • Kostnadene ved terrorisme er veldig ofte resultatet av forhastede, lite gjennomtenkte og overdrevne reaksjoner.

Politikk Samfunn og verden