Stikkord: <span>Roundup</span>

Skjermbilde 2018 02 20 16 58 08

Fredag 16. februar satte avisen Dag og Tid en merkverdig tekst på trykk, «Tarmen vert stadig meir trøblete» (bak betalingsmur). Den er skrevet av Jon Hustad, og serverer flere særdeles tvilsomme påstander om blant annet glyfosat og tarmhelse.

Det overordnede problemet med teksten er Hustads bastante påstander. Påstander fremmes som om det er etablerte vitenskapelige fakta og teorier, men som vi skal se er det meste i beste fall hypoteser, og hans kjerneargumenter er basert på svake kilder.

Når man baserer påstander på et fåtall studier av forskere som er kjent for svært uvitenskapelige metoder og meninger, så bør man i det minste ta med alle forbeholdene om nettopp dette. Som journalist burde Jon Hustad være mer kildekritisk, og ikke minst mer ærlig om hva forskningsmiljøene utover hans få, perifere forskere mener. Han burde som minimum nevne all forskning som taler mot hans egne påstander og konklusjoner.

En slik fremstilling av «fakta» som Hustad bedriver her er ikke opplysende, men direkte villedende for leserne.

Så la oss da se litt nærmere på noen av disse påstandene.

Havre og gluten

Hustad starter med å fortelle om hvor mange som sliter med mage og tarmer for tiden. Han peker også på alle intoleranser folk sliter med, ikke minst folk som påstår de har glutenintoleranse. Nå peker en del forskning i retning av at glutenintoleranse (eller «ikke-cøliakisk glutensensitivitet») ikke er noe reelt fenomen (det er andre stoffer i maten folk reagerer på, f.eks, hvete eller fruktaner), men glutenallergi, eller cøliaki, er en medisinsk anerkjent og godt dokumentert autoimmun lidelse.

No gluten bread 1905736 1280

Min datter har cøliaki, så jeg kjenner godt til hvilke tilpasninger som må gjøres i matveien for henne, og har brukt mye tid på å nilese innholdsdeklarasjoner for å finne matvarer hun tåler.

Det er viktig for cøliakiere å kunne finne gode, glutenfrie alternativer i dagligvarebutikkene, og sånn sett har de nytt godt av alle «glutenintolerante» som har skapt et marked for at butikker kan tjene penger på å selge slike varer. Hustad peker korrekt på denne mekanismen, men drar det litt langt når han skriver:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Vitenskap

Folk liker å frykte noe. Spesielt noe som de selv føler de kan kontrollere. Det gir oss en følelse av å kunne styre tilværelsen mer enn vi egentlig kan.

Å frykte mat gir for eksempel stor følelse av mestring, fordi mat kan vi alle velge selv. Vi er alle herre over det vi velger å spise. Men ernæring er komplisert. Derfor er det viktig å ha klare båser for farlig mat og sunn mat. Klare skillelinjer. Enkle regler. Noe som gjør at selv de dummeste av oss kan klare å styre får egen helse gjennom å velge bort mat i båsen merket «farlig».

Det er big business å produsere frykt rundt mat. Noen skor seg godt på dette. Store deler av alternativbransjen har dette som et av sine primære fokus. Å dele vårt kosthold inn i mat som gir deg kreft, og mat som kurerer kreft. Ingen mat er bare mat. Alt er enten dritfarlig eller dritsunt.

Personer som Berit Nordstrand og Niels Chr. Geelmuyden er frontkjemperne her til lands. De skriver bøker som selger som hakka møkk, og reiser land og strand rundt for å holde foredrag hvor de forteller folk hvor redde de bør være for maten de spiser. I utlandet har vi folk som Food Babe og Joseph Mercola, blant mange, som driver med det samme.

Problemet er at slik mat-skremsel nesten alltid er basert på cherry-picking av studier og generelt sett dårlig vitenskap. Ernæring er fryktelig komplisert. Ulike næringsstoffer virker inn på kroppene våre på utallige måter, ofte svært individuelt. Samtidig er ernæring fryktelig enkelt. Følger man myndighetenes ernæringsråd vil man i all hovedsak sikre det beste kostholdet vi har gode vitenskapelige data for å stole på.

Geelmuyden og hans fiktive farer

Niels Chr. Geelmuyden har skrevet bok. Denne boken inneholder helt sikkert mye som er riktig. Det er definitivt mange ting å stille spørsmål ved i måten mat produseres og presenteres til forbrukerne. Problemet er bare at i sin iver etter å avsløre løgnene i matindustrien, presterer Geelmuyden å konstruere en hel rekke nye usannheter. I sin iver etter å fortelle leserne hva de bør være kritiske til, ender han opp med å skape frykt rundt svært mye som det ikke finnes noen grunn til å være redd for. Fordi han selv ikke er kritisk nok. Han konstruerer fiktive farer for å kunne selge frykt.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Niels Christian Geelmuyden har de siste dagene forsøkt å svare på noe av kritikken i min forrige bloggpost ved å poste en serie med statuser på Facebook som skal vise at jeg tar feil.

Før jeg tar for meg disse er det likevel interessant å merke seg at han har fått seg noen «interessante» venner. Som vi har sett så mange ganger før, tiltrekkes antisemitter, pedosvertere, vaksinemotstandere og alternativekstremister av folk jeg kritiserer i bloggen. De er plutselig bestevenner med vedkommende, og starter personangrepene mot meg på veggen til den jeg har kritisert.

Jeg antar det etterhvert dukker opp noen bloggposter fra andre bloggere som dokumenterer de verste utspillene inne på Geelmuydens åpne Facebookprofil, så jeg skal ikke ta de for meg her. Men det er interessant å merke seg at Geelmuyden aksepterer disse gærningene som venner og lar dem poste grove, sjikanerende kommentarer uten noen form for moderering. Jeg tror ikke det får ham til å fremstå i noe særlig bedre lys. Hans tap.

Glyfosat og korn

Men, over til Geelmuydens egne utspill. Først har vi denne blunderen:

Screenshot 2014 08 19 11 20 44

Geelmuyden hevder jeg har sagt at ikke noe norsk korn sprøytes med Roundup (glyfosat). Vel, la oss se hva jeg skrev i forrige bloggpost:

Det er heller ikke lov å sprøyte norsk korn med glyfosat. (Eneste unntak er bygg til fôrkorn hvor det kan forekomme.)

Jeg skriver altså at bygg kan sprøytes med glyfosat, men ikke annet korn. Geelmuyden, og den lange debattråden under hans status, hoverer over at Tjomlid tok feil. Jeg mener, Geelmuyden har tross alt en lite spesifikk artikkel fra forskning.no som dokumentasjon!

I artikkelen uttaler forsker Kirsten Semb Tørresen ved Bioforsk Plantehelse seg om at hun er bekymret over mer bruk av glyfosat i korn. Det står ikke spesifisert hvilket korn det er snakk om, bare «korn». Men tar vi en kikk på etiketten til Roundup Eco kan vi lese hva den er tillatt brukt til:

Screenshot 2014 08 21 10 15 34

Eller vi kan se hva Mattilsynet skrev i sin godkjenning av Glyphogan Eco (som har samme godkjenning og bruksområde som Roundup Eco):

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 01 11 18 11 27

Det alternative nettstedet Kilden Nyheter kunne tilbake i juni 2013 informere oss om at halvparten av europeere har stoffet glyfosat i urinen. Glyfosat er det aktive virkestoffet i plantevernmiddelet Roundup som produseres av Monsanto.

Hvis man har fulgt litt med de siste årene, vet man at Monsanto er selve Satan innen de alternative miljøene. Det er derfor ikke rart at Kilden Nyheter lager en sak om dette. Og det høres jo unektelig litt skummelt ut. Et giftig stoff fra landbruket som ender opp i kroppene til mange av oss?

Oikos

Den ideelle organisasjonen Oikos, som kjemper for økologisk landbruk og mat, har også lagt ut en artikkel om denne saken. De skriver:

Glyfosat er et virkestoff som blant annet finnes i sprøytemiddelet Roundup. Virkestoffet er det mest brukte i sprøytemidler i Norge, og det som selges mest på verdensbasis. Nå viser en omfattende studie fra 18 europeiske land at en stor del av befolkningen i europeiske storbyer har glyfosat i kroppen. Det ble påvist slik gift i nesten annenhver urinprøve i studien.

Så la oss se litt på det Oikos kaller en «omfattende studie». Denne «omfattende studien» var en analyse av urinprøver fra bare 182 personer fordelt på 18 europeiske land. Allerede her skurrer det veldig. Kan man virkelig si noe om hele den europeiske befolkning ved å ta prøver av bare rundt ti personer fra hvert land? Neppe. Spesielt når det viser seg at disse rundt ti personer fra hvert land ikke er tilfeldig utvalgt, men derimot frivillige kandidater. Det er så langt fra et representativt datagrunnlag som man kan komme.

Åtti av disse 182 hadde visstnok glyfosat i urinen. Det er litt under halvparten. Med andre ord snakker vi om 4-5 personer fra hvert av de 18 ulike landene i snitt, men med litt varierende hyppighet i de ulike land:

På Malta var over 90 prosent av prøvene belastet, mens Bulgaria og Makedonia lå på bunnen med bare 10 prosent belastning. Blant briter, polakker og tyskere hadde 70 prosent av befolkningen glyfosat i kroppen. Studien er gjennomført av Medizinisches Labor Bremen i Tyskland, på oppdrag fra den tyske miljøorganisasjonen BUND og Europa-avdelingen til den internasjonale paraplyorganisasjonen Friends of the Earth.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap