Stikkord: <span>rus</span>

Skjermbilde 2016 09 09 13 14 22

Etter at NRK Folkeopplysningen rettet fokus på narkotikapolitikk og spesielt hva forskningen sier om risiko ved bruk av cannabis, tenkte jeg det kunen være nyttig å samle en liten oversikt over det jeg har skrevet om dette i løpet av de siste årene.

Selv er jeg ingen tilhenger av narkotiske stoffer. Jeg har aldri vært ruset på illegale stoffer, og drikker svært sjelden alkohol. Likevel opplever jeg at dagens narkotikapolitikk ikke er veldig rasjonell eller evidensbasert, og støtter kampen for å endre denne i retning av mer legalisering og dermed også mer kontroll og regulering.

Kanskje noen lesere finner nyttig stoff i disse bloggpostene, skrevet over en periode på rundt ti år. Here goes:

30. august 2006: Fordomsfull narkotikapolitikk

10. februar 2007: I take illegal drugs for inspiration

24. mars 2007: Alkohol og tobakk mer skadelig enn cannabis og ecstacy.

28. juli 2007: En joint er nok?

2. oktober 2008: Alko mer skadelig enn cannabis

30. juni 2009: På tide å legalisere tunge narkotiske stoffer?

31. oktober 2009: Fikk sparken for å si sannheten om narkotika

20. februar 2011: Ny studie viser at ecstasy er ufarlig

7. juli 2014: Brus vs marijuana


Og, for ordens skyld, jeg har også skrevet en del om skadevirkningene ved alkohol:

10. juni 2012: Noen tanker om alkohol og foreldreansvar

18. juni 2012: Sitering og alkodebatt

16. desember 2012: Noen flere tanker og forskning rundt alkohol og foreldreansvar

23. desember 2012: Gruer 300 000 barn seg til jul?

19. desember 2014: Fem grunner til å ikke drikke alkohol foran barna dine

13. januar 2015: Et tilsvar til CasaKaos om alkohol og foreldreansvar.

Enjoy!

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Etterforskning8 ayua9EfcRv

Etter avsløringene av de organiserte overgrepene mot kvinner i blant annet Köln og svenske byer, har norske menn på alvor blitt opptatt av overgrepsproblematikken. Det er ganske typisk.

Vi frykter det ukjente, og et fenomen som er helt vanlig i vår kultur blir en massiv trussel straks det opptrer på en måte vi ikke er vant til. Fordi da kan norske menn omsider peke på en annen gruppe som ikke inkluderer dem selv, og si at disse menneskene, det er de som er problemet.

Stakkars kvinnene våre.

Vi har lenge sett det samme i voldtektsdebatten. I enhver debatt om enten innvandring eller voldtekt, dukker det opp en påstand om at «alle overfallsvoldtekter er begått av ikke-vestlige innvandrere». Det er jo et faktum. Daværende leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rohde, sa jo det. Ergo må det være sant.

Vel, for det første er det ikke sant. Flere av gjerningsmennene i overfallsvoldtektssaker fra perioden Rohde spesifikt omtalte ble beskrevet som lyse i huden. Noen var etnisk norske.

Det er likevel en massiv overvekt av ikke-vestlige innvandrere som er gjerningsmenn i saker som omhandler overfallsvoldtekter. De fleste gjerningsmenn er av ikke-vestlig opprinnelse. Det er et faktum. Men antall overfallsvoldtekter begrenser seg til noen titalls i året. Det er noen titalls for mye, og en forferdelig handling med tragiske konsekvenser for offeret.

Men likevel.

Etniske nordmenn begår sannsynligvis over 10 000 voldtekter i året. Du vet, sånne norske voldtekter. På fest. I fylla. Mot partneren som sover. Eller med litt hardhendt maktbruk mot hun venninna som jo innerst inne egentlig vil. Ellers hadde hun vel ikke flørtet sånn tidligere på kvelden?

Men overfallsvoldtekter er vel verre enn en uskyldig sovevoldtekt, forsvarer Ola Nordmann seg. Nei, det er ikke gitt. For offeret kan en sove- eller festvoldtekt være minst like traumatiserende.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Screenshot 2015 01 13 02 45 55

Før jul skrev jeg en bloggpost hvor jeg argumenterte for hvorfor foreldre ikke bør drikke alkohol med barn til stede. Denne skapte som forventet masse diskusjon, og en av de som reagerte var bloggeren CasaKaos, som mener at det ikke er noe problem å nyte litt alkohol med barna til stede, så lenge man ikke drikker seg full.

I går la hun ut en bloggpost hvor hun gikk gjennom min bloggpost og pekte på det hun mente var feil i min argumentasjon.

Jeg setter pris på saklig og grundig kritikk, og takker CasaKaos for bloggposten. Dessverre lyktes hun ikke i å overbevise meg om at jeg tar fundamentalt feil i min argumentasjon.

Men før jeg går videre kan jeg først si litt om hva vi er enige om:

  • Forskningen spriker og det er vanskelig å finne klare svar.
  • Det er likevel ganske mye god forskning som tyder på at det å være beruset sammen med barna, påvirker dem negativt, både i øyeblikket og med tanke på senere risikooppførsel.
  • Det å gi barna alkohol som de kan ta med på fest, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det å la barna smake alkohol hjemme, gjør at de drikker mer, ikke mindre.
  • Det at «Tjomlid har blogget om noe» betyr ikke at det er noe fasit eller at ikke andre kan ha gode poenger, eller finne feil i mine bloggposter.

Spørsmålet vi står igjen med er om det også er uheldig å drikke alkohol foran barna selv om man ikke blir beruset. Om det er farlig å ta et glass vin til maten med barna til stede. Det er dette som er kjernen i vår uenighet.

Det CasaKaos bommer på i sin kritikk av min bloggpost kan oppsummeres i følgende punkter:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Hun overser all relevant forskning i mine to første bloggposter som jeg lenker til, forskning som spesifikt peker på at effekten de finner også gjelder det å bare «ta et glass vin i ny og ne».
  2. Hun raserer noen stråmenn på veien, i tillegg til at hun blander sammen litt ulike argumenter og kildene til disse.

Blogger Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Article 0 051918290000044D 999 468x298Min bloggpost om alkohol og foreldreansvar tilbake i juni skapte mye debatt, både på Twitter og i kommentarfeltet. Svært mange bestred min påstand om at forskningen jeg siterte pekte i retning av at barn som ser sine foreldre drikke, selv moderat, selv bare et glass vin i ny og ne, uten å være fulle, jevnt over begynner å drikke tidligere og drikker mer enn barn som aldri ser sine foreldre drikke.

Påstanden ble bestridt på to grunnlag:

1) Studiene viser en korrelasjon mellom det at barn ser foreldre drikke og eget drikkemønster, men beviser ingen årsakssammenheng. Det kan hende det er andre faktorer hos foreldre som velger å drikke foran sine barn som påvirker barns alkoholvaner, ikke at det er det å se foreldrene drikke i seg selv som gjør det.

2) Studiene skiller ikke godt nok mellom foreldre som bare drikker et glass vin i ny og ne, og foreldre som er synlig beruset foran barna.

Det er begge gode innvendinger. Likevel føler jeg ikke kritikerne har en spesielt god sak. Den ene studien jeg siterte fra sa for eksempel følgende:

Young people who have witnessed any level of family drinking and drunkenness have a greater likelihood of drinking than those who have not witnessed such behaviour.

Her presiserer de altså «any level of family drinking». De mener å finne en sammenheng uavhengig av om barna ser foreldre drikke seg fulle jevnlig, eller bare tar et glass vin i ny og ne med barna til stede.

Videre skriver de:

Parents strongly influence young people’s alcohol-related behaviour through supervision and monitoring, as well as playing a role in modelling this behaviour. Being with a parent suggests an element of supervision and monitoring, which can reduce the likelihood of drinking, frequent drinking, and higher levels of alcohol consumption or drunkenness. Witnessing family members drinking and perceptions of drunkenness among family members in the home can make this kind of drinking appear normal.

Det er selvsagt flere faktorer som virker inn, men det å se sine foreldre drikke er en innvirkende faktor. Dette skjer ved at foreldrene virker som forbilder for barnas fremtidige holdning til alkohol.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 31 45

Før jul i fjor postet jeg følgende statusmelding:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 18 03 37

Artikkelen jeg lenket til inneholdt en oppfordring fra barneombud Reidar Hjermann om at foreldre ikke måtte drikke seg fulle med barn til stede. Det er en oppfordring de fleste synes å være enig i. Ja, i følge en undersøkelse omtalt på blant annet NRK.no og Aftenposten.no i dag så synes tre av fire nordmenn at man ikke skal drikke med barn til stede. Likevel drikker mer enn halvparten av foreldre foran barna hver dag i ferien, både juleferie og sommerferie.

Min statusmelding før jul skapte stor debatt, hvor mange mente at det selvsagt ikke gjorde noe å drikke foran barna, så lenge man viste måtehold. Ja, mange argumenterer til og med at dette er det mest ansvarlige å gjøre. Ved å drikke med måtehold foran barna lærer man dem sunn alkoholkultur, er argumentet.

De samme tankene har jeg sett i twitterfeeden min i dag. Noen eksempler:

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 44

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 52

Skjermbilde 2012 06 10 kl 19 26 58

Synsingen er som vanlig ledende når folk skal forsvare det syn de synes er mest komfortabelt å ha. Problemet er bare at forskningen ikke støtter denne argumentasjonen. La meg gi noen eksempler.

En britisk studie fra 2011 hvor de intervjuet nesten 6000 skoleelever sa følgende:

Children who regularly see their parents drink are twice as likely to binge on alcohol themselves, according to a survey.

[…]

Those who said they had seen their parents inebriated were twice as likely to have been drunk several times.

Og fra samme studie omtalt på The Daily Mail:

Parents having a regular gin and tonic or bottle of wine in the home are more likely to see their children become binge drinkers, says a report.

Family drinking and seeing their parents drunk raises the risk of children having an alcoholic drink by the age of 13, it found.

Teenagers are twice as likely to have got drunk several times if they witness their parents drunk.

Noen andre punkter fra studien:

Les resten av denne bloggposten »

  • Sannsynligheten for at ungdommer drikker øker hvis minst et familiemedlem drikker hver uke.

Personlig Samfunn og verden Vitenskap