Stikkord: <span>rytme</span>

Jeg kan ikke danse. Det er et ufravikelig faktum. Jeg. Kan. Ikke. Danse.

Jeg vil så gjerne danse, men får det ikke til. Hjernen min stritter i mot og sier «NEI!». Og når man ikke kan danse, er man sosialt handicappet. Hvor mye enklere hadde ikke livet vært om jeg bare kunne dra de hersens bena ut i den rytmisk pulserende grøten av mennesker og sluppet meg løs? Latt rytmen forplante seg oppover leggene mine. Sveive i gang knærne, hoftene og overkroppen i en kroppslig hyllest til Kong Groove.

Men nei. Det går bare ikke. Kroppen vil så gjerne. Hjernen sier nei.

Hjernen min er som en kakkerlakk. En sta faen. Hadde russerne pepret Norge med kjernefysiske stridshoder hadde nok det eneste overlevende vært kakkerlakker, halvsyntetiske Jan Thomas, og hjernen min. Den er umulig å få has på. Jeg kan prøve å dope den ned med øl og sprit, men selv om kvalmen herjer kroppen min og hjernen ikke lenger klarer å sette sammen de visuelle inntrykk fra begge øynene mine til et helhetlig bilde, så gir den meg ikke lov å danse. Selv når jeg har drukket bort all form for sjenanse slik at jeg kan fortelle den største idiot at jeg egentlig elsker ham som en venn, så finner jeg det uoverkommelig pinlig å bevege meg rytmisk til musikk.

Så da står jeg der alene. Inntil veggen. Hoftene skutt frem i håp om å minne litt om James Dean. Og for å vise at jeg ikke er helt lost, passer jeg på å trampe rytmen med en fot mens jeg markerer alle vesentlige rytmiske momenter med hendene mine. Jeg utfører en stille dans på meg selv. Men det blir liksom ikke det samme. Mine venner har det gøy og flørter med damene på gulvet. Jeg oser TAPER ut av hver pore.

Les resten av denne bloggposten »

Media Musikk Personlig