Published 17. august 2011
Her serverer jeg enda en illusjon for å banke inn poenget om hvordan vi ikke sanser verden slik den virkelig er, men derimot at hjernen konstruerer en virkelighet basert på fortolkninger av sanseinntrykk.
Hjernen vår har ikke som mål å vise oss verden slik den objektivt sett er basert på nøytrale sanseinntrykk av lukter, smaker, lys og lyd. Det ville være fullstendig nytteløst. Hjernen har som mål at vi skal overleve. Det er i prinsippet alt vi mennesker er til for. Overleve og reprodusere for å spre genene våre. Dermed har hjernen over millioner av år med evolusjon utviklet ulike filtre og fortolkningsmekanismer som skal fremheve ting som er viktig for oss, for eksempel ansikter, kanter og grenser mellom områder av ulike substanser, spesielle farger, viktige lyder som stemmer og babygråt, interessante lukter og smaker som leder oss mot nyttig mat, og så videre.
Den rent objektive opplevelse av virkeligheten ville være unyttig, til dels farlig, og fryktelig mye kjedeligere. Tenk om ansikter bare var en formasjon på kroppen som ikke ga noen mening for oss? Tenk om søte smaker ikke skilte seg ut fra alle andre smaker, men bare var en… smak? Tenk om skygger og hjørner og kanter ikke ble fortolket av hjernen vår til å symbolisere formasjoner, overganger og strukturer slik at det tredimensjonale rom ga mening? Tenk om lyden av stemmen til kjæresten din ikke fikk det til å bruse i blodet, men bare var en lyd på lik linje med støyen fra trafikken utenfor? Les resten av denne bloggposten »
Dette var nytt for meg: Fargen magenta finnes ikke! Og likevel kan vi se fargen like tydelig som andre farger. Hjernen vår altså, jeg bare må elske den!
8 kommentarer