Stikkord: <span>Simon Lundström</span>

Skjermbilde 2012 06 15 kl 15 01 39

For en måneds tid siden blogget jeg om en sak hvor svensken Simon Lundström var dømt til straff for besittelse av barneporno. Denne barnepornoen var såkalt manga, altså japanske tegneserier, som Lundström jobbet med å oversette til svensk. Han ble dømt i både tingretten og «lagmannsretten» i Sverige, og mistet også jobben som en konsekvens av dommen.

Lundström hevdet at disse tegneseriene var beskyttet av ytringsfriheten, og fikk støtte for dette synet av både den svenske PEN-klubben, Forfatterforbundet og Journalistforbundet. Saken gikk til høyesterett for å avklares, og det er gledelig å kunne registrere at han der ble frikjent i dag!

I domen konstateras att teckningarna i och för sig får anses pornografiska och att de föreställer barn. Men det rör sig om fantasifigurer som inte kan misstas för verkliga barn. En kriminalisering av innehav av teckningarna skulle därför gå utöver vad som är nödvändigt med hänsyn till det ändamål som har föranlett den begränsning i yttrandefriheten och informationsfriheten som straffbestämmelsen innebär (den s.k. proportionalitetsprincipen). Enligt en tolkning av straffbestämmelsen i överensstämmelse med regeringsformen ogillas därför åtalet.

Svensk høyesterett er altså enige i at disse tegningene er så «urealistiske» at de ikke kan forveksles med ekte barn, og dermed må tegningene anses som beskyttet av ytringsfriheten. Ett av de 39 bildene ble likevel definert som barneporno av høyesterett fordi det visstnok var «virkelighetstro», men Lundström ble likevel ikke straffet for besittelse av denne ene tegningen.

Det er etter mitt syn en viktig og gledelig dom, men jeg synes ikke den går langt nok. Prinsippet om at tegningene ikke kan være virkelighetstro er for meg merkelig og irrelevant. Hva om tegningene var realistiske? Er det likevel slik at man skal straffe folk for tanker og lyster som ikke leves ut i praksis? I tegninger, malerier og datagenererte bilder så finnes ikke noe barn som er utnyttet eller misbrukt i fremstillingen. Likevel blir dette regnet som straffbar barnepornografi her til lands. Det betyr i praksis at vi begrepsmessig likestiller det at en talentfull person sitter på et rom alene og tegner et realistisk pornografisk bilde av et barn, og at en person som tar bilder mens han fysisk forgriper seg på et barn. For meg er det like absurd som å sikte regissøren av en James Bond film for overlagt drap fordi fiktive mord er en del av filmen han har laget.

Les resten av denne bloggposten »

Kunst Politikk Samfunn og verden Seksualitet