Stikkord: <span>skeptisime</span>

206437 7104125860 7600 nJeg hater edderkopper. Jeg hater å ha dem i samme rom som meg. Ja, jeg vet de er der, men jeg vil helst ikke se dem. Og enda verre er det om de er frekke nok til å tråkke på min kropp. Med alle sine åtte ekle ben. Da freaker jeg ut. Seriøst. Får jeg en edderkopp på meg hyler jeg som et lite barn, fekter febrilsk med mine fire lemmer, og vurderer om jeg skal hoppe ut fra balkongen i sjette etasje eller bare sette fyr på meg selv.

Men det finnes noe verre. Tenk å få en edderkopp i munnen. Yuck. Det er lite som høres verre ut enn det, men i følge kjent viten er det slik at hver av oss i snitt svelger åtte edderkopper i året mens vi sover! Jepp. Du har sikkert hørt det før. Åtte edderkopper vil hvert eneste år ha klart å forville seg inn i din åpne munn mens du ligger der og snorker. Og uten at du selv er det bevisst vil du smatte litt og svelge, rulle over på siden, og sove videre.

Men vent nå litt. Kan dette egentlig stemme? La oss bruke våre skeptiske tentakler for å ta og føle litt på denne påstanden. En ting min far lærte meg da jeg var ganske ung var at hvis man hører en påstand så kan det være lurt å vurderer den ved å tenke på hva som skjer i «grenseverdier». Det er veldig nyttig når det kommer til denne edderkopp-påstanden, for hvis man i snitt svelger åtte edderkopper fullt og helt i løpet av et år, så burde man også da oppleve «grenseverdiene» minst like mange ganger. Grenseverdiene kan i dette tilfellet være:

Les resten av denne bloggposten »

  • våkne opp med edderkopp kravlende i ansiktet
  • våkne opp med edderkopp kravlende på leppene
  • våkne opp med edderkopp på vei inn i munnen
  • våkne opp med levende edderkopp i munnen
  • våkne opp med død edderkopp i munnen
  • våkne opp av at man svelger en edderkopp

Skepsis

Jeg kom i dag over en bloggpost fra en anonym alternativtilhenger som la frem åtte punkter i det han eller hun kalte «Skeptikerens sjekkliste». Jeg fikk lyst til å svare kjapt på dem.

Here goes:

1. Er det sannsynlig at en metode som er testet av tusenvis av mennesker gjennom flere hundre år uten å oppnå positive resultater, fremdeles eksisterer?

Ja. La meg svare med et utdrag fra kladden til et uferdig manus til en kommende bok om nettopp alternativ behandling hvor jeg har skrevet litt om årelating, en behandlingsmetode som ikke virket i 2000 år uten at det fikk den til å forsvinne før noen tok seg bryet til å gjøre en kontrollert undersøkelse .

I legevitenskapens barndom mente man at god helse var avhengig av balanse i de fire væskene: blod, slim, sort galle og gul galle. Disse fire væskene avgjorde også personlighetstrekkene til et menneske, i følge legevitenskapens far, Hippokrates, som levde rundt 400 år før vår tidsregning. Denne ideen ble videreført og videreutviklet av en av medisinens mest betydningsfulle skikkelser, den greske lege, anatom og filosof Galen. I dag vil nok mange hevde at det var nettopp det han var, fordi hans metode for å helbrede de fleste lidelser baserte seg på å regulere nivåene av disse fire kroppsvæskene i menneskekroppen. Dette gjorde legene ved å gi pasientene ulike medikamenter som enten fikk dem til å kaste opp eller tisse. Skulle man regulere overflødig blod, måtte man foreta såkalt årelating. Galen anså blodet som den viktigste væsken, og det var den som først og fremst måtte reguleres.

De fire kroppsvæskene var også balansert mot de fire årstidene, de fire elementene (ild, luft, vann og jord), de fire kvalitetene (varme, fuktighet, kulde og tørrhet), og de fire livsfasene (barndom, ungdom, voksen og gammel). Galen utviklet dermed en intrikat modell for hvordan man skulle tappe blod fra pasienter. Avhengig av lidelse, alder, kroppsvekt, årstid, vær og sted laget han regler for hvor blodet skulle tappes fra og hvor stor mengde som skulle tappes.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Det drypper ennå inn mailer til meg i ny og ne med blogglesere som vil dele sin historie med meg og mine lesere. Denne gangen er det Aud som forteller, og hun er ikke bare fornøyd med oss skeptikere:

Hei

Jeg har lest litt i bloggen din. Du skriver godt!

Jeg digger at det på tittelranden din står «verden slik jeg ser den«.

Min historie har jeg sjelden fortalt. Noe av grunnen er nok faren for å bli satt i bås, bli utestengt fra enkelte fellesskap/vennskap osv. Hvorfor er det blitt slik? Jeg gidder simpelthen ikke å fortelle den til noen som ikke har intensjon om verken å lytte eller reflektere.

Hele livet har jeg vert uenig med de fleste, søkt etter kunnskap, glede og lyst. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller om at noe klikker på plass i hjernen. Det er nemlig det som skjer når man finner det man leter etter! Det er helt fantastisk, og en ubeskrivelig følelse av åpenbaring og lykke hver gang.

Problemet mitt har vert at det ikke har vert så mange å dele den lykken med. Og har jeg delt den, blir den tråkket på. Av hvem, spør du kanskje. Starten på mitt liv var fantastisk! Jeg hadde gode foreldre som oppdrog meg til å tenke selv, lese mye og mye forskjellig. Jeg hadde fantastiske søsken(mye eldre enn meg selv), som fortsatte den oppdragelsen på det tidspunktet jeg ikke lenger ville høre på mine foreldre. På mange måter vil jeg si at jeg fikk inn med morsmelka det å være kritisk, nysgjerrig, tenkende og open. Jeg var oppvokst på en liten øy med foreldre, søsken og besteforeldre. Mine besteforeldre var min barnehage. Spesielt min farfar. jeg diltet etter og fikk gjøre alt det gøye han gjorde(snekre, fiske, kjøre båt, stelle dyr, sitte i strandkanten og filosofere over livet). Farmor satt som regel inne og ordnet med et eller annet, og det interesserte meg ikke så veldig. Bare når vi skulle steike fiskekaker og late som vi hadde butikk i kjøkkenvinduet. Der kom både familie, katter og naboer å kjøpte!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

lifeline_trialbig.jpgPlaceboeffekten kan det skrives side opp og side ned om. Det er det også gjort, så jeg skal ikke utbrodere om denne nå, annet enn å påpeke en ting:

Nei, du kan ikke selv avgjøre om du er offer for placeboeffekt eller ikke!

Og la meg tilføye: Aaaaaaarrrrrghh!

Du har sikkert selv opplevd dette. Du diskuterer med en person som har prøvd etellerannet produkt, enten det er kosttilskudd, alternativ medisin eller annet svada. Det aktuelle produktet er dokumentert uvirksomt gjennom mange omfattende tester. Vi vet det ikke har noen reell effekt. Vi vet at kontrollgruppen i testene opplevde nøyaktig like stor effekt som de som fikk det aktive preparatet. Og som den skeptiker du er forklarer du at den opplevde effekt dermed må skyldes placeboeffekten. Personen du diskuterer med har stor sympati for konseptet placeboeffekt, klart hun har det, men hun vet også godt at det ikke var det som gjorde seg gjeldende i hennes tilfelle.

La meg gjenta: Aaaaaaarrrrrghh!

Hvordan kan man si noe så fullstendig idiotisk? Forventer disse personene at placeboeffekten følges av en spesiell kriblende følelse i venstre storetå? Eller at placeboeffekten er noe som ligner, men ikke er helt identisk med, følelsen av å bli bedre? At placeboeffekten nok kan lure de godtroende, men at vanlig oppegående folk selvsagt ikke lar seg påvirke, eller narre, av denne?

Hva gjør at en del mennesker, ja, jeg vil hevde alle mennesker som benytter seg av alternativ behandling eller meningsløse kosttilskudd og vidunderpreparater, tror at de har en evne til å skille reell effekt fra placeboeffekt? Det er så fullstendig tåpelig at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til det.

Senest i dag hadde jeg en liten dialog på Twitter i kjølvannet av min bloggpost om Fiiin i Morgen. Etter at jeg tvitret link til bloggposten, skrev hun til meg:

Var så lang artikkel, hva ble konklusjonen din? Jeg kjøpte noe i Dublin i fjor, funka som bare det. Heter LifeLine

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Personlig Skepsis Vitenskap