Stikkord: skeptisisme

Alice Gudheim har i dag en morsom kronikk i Dagbladet. En kronikk hvor jeg er hovedperson. Jeg er dog litt usikker på om jeg er helt eller skurk. Kanskje er jeg litt begge deler? Det er uansett en tekst verdt å lese. Knasende godt skrevet, med dybde og humor. Og ja, jeg tar teksten som et kompliment, tross alt.

Gudheim peker på et viktig poeng, som jeg fikk lyst til å si noe mer om. Et poeng som ofte plager meg litt. Dette med at folk danner seg et bilde av meg basert på det ordmaleriet de beskuer gjennom det lille nettleservinduet på dataskjermen sin. De som leser bloggpostene mine får følelsen av at denne Tjomlid er så forbasket gjennomført rasjonell. Alt for rasjonell. Eier han ingen glede i livet? Kan han ikke akseptere litt magi og undring, slik vi andre gjør?

Jeg forstår spørsmålet. Jeg er nok over snittet glad i rasjonaliteten. Det gjør meg litt sær. Kanskje litt Sheldon Coopersk. Jeg er rett og slett ganske mongo, på mange vis.

Kronikøren skriver:

Han er eit unikum. Eit oppkome av rasjonalitet. Gjennom bloggen sin held han domedag over alt som luktar av kvakksalveri, religiøst skrulleri, konspirasjonsteoriar og anna fjas. Han er slik ein presis korreks i kvardagen, alltid sakleg, knusktørr og likevel vittig. Tenkjer godt og skriv godt. Kjem meg alltid i forkjøpet og dundrar fakta i hovudet på meg før eg får sagt Snåsa.

Kronikken har ført med seg mange kommentarer i sosiale medier, ofte med innhold som dette:

Screenshot 2014 12 23 18 13 56

For rasjonell?

Så jeg har visst fått diagnosen «for rasjonell», ser det ut til. Haha, de skulle bare visst!

Det spørs om de ville ment jeg lider av for mye rasjonalitet de gangene jeg roterer Macbooken fem grader til venstre fordi jeg føler at WiFi-signalet blir litt bedre slik. Eller må vaske meg på nytt i dusjen fordi jeg kom ut av rytmen og glemte hvor jeg var i prosessen. Eller får akutt lungekreft fordi jeg leser om noen på nett som har det. Eller trykker på den knappen litt ekstra bestemt slik at det jeg ønsker skal skje, skjer litt fortere. Eller tenker at den urettferdigheten jeg opplevde i dag, den vil universet balansere ut gjennom litt ekstra medvind en gang i fremtiden.

Les resten av denne bloggposten »

Paranormalt Personlig Religion/overtro Skepsis

For rundt halvannet år siden skrev jeg bloggposten «Ting jeg har endret mening om». Der tok jeg for meg flere saker hvor jeg hadde endret standpunkt etter å ha fått ny informasjon.

Det synes jeg er helt sentralt som skeptiker. Det skal alltid være dataene som leder oss. Får vi nye data som ut fra vitenskapelige prinsipper og kvalitet gjør at vi bør endre standpunkt, ja så endrer vi standpunkt. Og vi innrømmer det.

Siden forrige bloggpost har jeg prøvd å notere ned ting jeg kom på at jeg har endret mening om, og her vil jeg gjennomgå noen av disse.

Jesus Kristus er en kopi

Screenshot 2014 01 22 16 30 58I min tidlige fase som skeptiker og nyerklært ateist oppdaget jeg noen artikler på internett hvor jeg kunne lese at Jesus Kristus var en kopi av mange andre gudefigurer. Det fantes nemlig et utall tidligere guder, blant annet fra egyptisk, gresk og indisk mytologi, som hadde påfallende mange likheter med den kristne guden.

Den egyptiske guden Horus skal for eksempel ha blitt født 25. desember av en kvinne som var jomfru. Tre konger/vismenn skal ha fulgt en stjerne i øst til fødestedet, hvor de tilba gudebabyen. Han skal ha blitt anerkjent som religiøs lærer i en alder av 12 år, døpt i en alder av 30, og hadde 12 disipler. Alt dette høres vel mistenkelig kjent ut?

Eller hva med den greske guden Attis som også ble født av en jomfru den 25. desember, ble korsfestet og stod opp igjen tredje dagen. Eller den persiske guden Mithra som også ble født av en jomfru den 25. desember, hadde 12 disipler, og var død i 3 dager før han gjenoppstod? Eller den indiske guden Krishna som ble født av en jomfru, utførte mirakler og stod opp igjen fra de døde? Eller den greske guden Dionysos som ble født av en jomfru den 25. desember, utførte mirakler, ble kalt «Kongenes konge», «Alfa og Omega» og stod opp igjen fra de døde?

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

1064638 592408067465674 1260824186 o

Enda en gang ser vi en avisartikkel om en selverklært «klarsynt» som hevder å ha sett 22/7-terroren før det skjedde. En «klarsynt» som selvsagt ikke sa noe om det på forhånd, eller brukte en av utallige metoder for å på en sikker måte dokumentere sin spådom før tragedien inntraff. Å få dokumentert slike evner, noe som er såre enkelt hvis de ville, kunne ha snudd opp ned på alt vi vet om universet og spart menneskeheten for enorme lidelser. Men nei, en vilje til å bevise sine evner eksisterer ikke. Det er mye gøyere å komme på TV. Det er ganske ufattelig egoistisk.

Likevel er det ikke disse klarsynte som er det største problemet. Det som gjør mest skade er ukritiske journalister som skriver sak etter sak om dyretolker, klarsynte, healere og andre sjarlataner uten å stille et eneste vanskelig spørsmål. Jeg har flere ganger gravd i saker fra media og i løpet av kort tid funnet ut at historiene beviselig ikke hang på greip, en jobb journalistene selv strengt tatt burde gjort før de satte våset på trykk.

Pressen har et ansvar

Pressen former samfunnets kollektive sannheter. Skriver de mye om voldtekter, så tror folk at det er en eksplosjon i antall voldtekter selv om sannheten kanskje er at antall voldtekter har gått ned. Skriver de om høye bensinpriser og andre avgifter, så tror folk flest at det er urimelig dyrt å bo i Norge, selv om sannheten ofte kan være det motsatte. Skriver de konsekvent om sultkatastrofer og kriminalitet i den tredje verden, så lever mange i den villfarelse at ikke disse landene også har store byer, moderne teknologi, og et rikt kulturliv. Vår virkelighet skapes ofte gjennom det vi ser publisert i aviser og som vises på TV dag etter dag. Da min familie bodde i Kenya viste de serier som Dallas og Dynastiet der. Resultatet var at de fleste av mine afrikanske venner trodde at det var slike glamorøse og overdådige liv vi hvite levde.

Leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte for et par år siden til FriTanke.no at mediene har et ansvar for å formidle vitenskap. Her uttalte han:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis

Demotivation us Only Dead And Stupid People never change their opinionNår jeg blogger forsøker jeg å skrive med overbevisning. Hvis ikke jeg er ganske overbevist om at det jeg skriver er rett, så føler jeg liten trang til å skrive om det i det hele tatt. De fleste tema jeg skriver om er saker jeg har tenkt på i lang tid, gjerne årevis, og gradvis samlet informasjon for å gjøre meg opp en mening om.

Problemet når man samlet informasjon på usystematisk vis er at man så lett er offer for bekreftelsesskjevhet og utvelgelsesskjevhet. Informasjon som «resonnerer» med det man allerede tror, eller ønsker å tro, fester seg, og informasjon som «skurrer» forkastes og glemmes. På den måten kan man ubevisst eller bevisst ende opp med å bare huske informasjon som bekrefter den ideen man allerede har, og føler derfor at den hele veien styrkes, selv om det egentlig er et selvbedrag.

Dette er jeg smertelig klar over, og av denne grunn prøver jeg alltid å tvinge meg til å lese motstridende informasjon når jeg blogger om et tema. Sosiale medier som Facebook og Twitter er også svært nyttige i den sammenheng. Folk som er uenige med meg kommer med argumenter og kildehenvisninger som utfordrer mitt syn, og jeg forsøker alltid å bruke tid på å lese disse og gruble litt over deres argumenter for å se om de svekker min argumentasjon. Jeg har likevel en så pass god forståelse av forskning, og er sjelden på kollisjonskurs med vitenskapelig konsensus, så derfor er det ikke så ofte det viser seg at jeg tar helt feil. Det er ikke fordi jeg er ufeilbarlig eller spesielt smart, langt i fra, men kanskje fordi jeg prøver å ikke uttale meg for mye om ting før jeg mener å ha samlet et godt fundament for å mene det jeg mener, og fordi jeg altså kan litt om å sile gode kilder fra dårlige kilder og dermed ikke så ofte går meg vill i kunnskapens jungel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Bloggleser Aud sendte meg sin historie som du kan lese her, men den inneholdt en del påstander som jeg følte krevde et tilsvar. Denne bloggposten er et forsøk på å svare Aud.

Hun skriver:

Jeg har forundret meg på hvorfor skeptikere har behov for å sette seg selv i båsen skeptisisme. En bås med uskrevne regler om hva som er tillatt. En bås det faktisk følger fangenskap i. Noe dere forfekter at dere nedkjemper. For meg var det et stort tap av min kreative, lekende natur å ikke kunne ha lov til å være litt fabulerende og undrende til den fantastiske verden vi lever i. For den fantastisk, kompleks og vanvittig. Den har alt fra det flotte og ubegripelig vakre til det komplett idiotiske og rivruskende urettferdige.

Alle skeptikere jeg kjenner er usedvanlig mye mer fabulerende og undrende til vår fantastiske verden enn hva de fleste religiøse eller alternative er. Jeg tror en grunn til at man blir skeptiker nettopp er denne fascinasjonen over vår utrolige planet, vår uendelig kompliserte og spennende hjerne, vårt uendelig store og merkelige univers, og alt det vi mennesker har gjort og kan gjøre, alene og sammen.

Mitt inntrykk er at religiøse og alternative ofte er veldig lite opptatt av alt det spennende vi vet, og ikke minst ikke vet, fordi de allerede mener å ha svarene. Det vil si «svarene». De har veldig vanskelig for å si «jeg vet ikke«, og forklarer alt med gud, konspirasjoner, aliens, mystiske krefter eller andre som regel utestbare og udokumenterte påstander som forklarer alt og ingenting. Det å dikte opp en gud eller andre utestbare forklaringer som svar på det vi ikke vet er en effektiv stopper for videre undring og tenkning.

Noen av de mest fantastiske forfattere har vært skeptikere: Douglas Adams, Carl Sagan, Isaac Asimov, Arthur C Clarke, og en hel rekke forfattere med en nesten ubegrenset fantasi og unik evne til å formidle hvor fantastisk vår verden er. Selv en hardcore skeptiker og ateist som Richard Dawkins har fylt bøker med den nydeligste undring og ekstatiske glede over hvor fantastisk vår verden er, skrevet i et poetisk og vakkert språk. Hans bok «Unweaving the rainbow» handler nettopp om det du her beskriver, nemlig påstanden om at kunnskap og vitenskap tar bort den poetiske mystikk – og han viser hvor utrolig feil den påstanden er.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Det begynner å bli en stund siden jeg har fått tilsendt en historie etter at jeg oppfordret folk til dette for en tid tilbake. I dag suste det likevel inn en lang og fin mail til meg, som jeg vil dele med dere. Kvinnen som har sendt meg sin historie ønsker å være anonym, men jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i mye av det hun skriver:

Hei Gunnar,

Jeg heter Karen og er 36 år. Om du vil bruke noe av det jeg sier, vil jeg helst ikke at hele navnet mitt skal med, men du kan kalle meg ved fornavn. Jeg har aldri vært spesielt alternativ, jeg svermet litt som tenåring, med røkelse og tarotkort, men har aldri brukt spesielt mye tid eller krefter på verken spådommer, Gud(er), homeopati, spøkelser, åndemaning eller vaksinehat. En god del av det visste jeg faktisk ikke at eksisterte engang. Jeg er oppdratt som et ganske typisk akademikerbarn, og bortsett fra et par ganske strenge statskirkereligiøse besteforeldre var jeg forskånet fra det meste av de mer «mystiske» sider ved tilværelsen. Jeg er oppdratt til å stille spørsmål, ikke tro på noen bare fordi de sier det, ha tillit til innsamling av informasjon og så trekke egne konklusjoner basert på hva jeg selv ser som fornuftig og rimelig.

Allikevel skulle jeg i voksen alder oppleve å være sårbar for det Penn og Teller så fint kaller «bullshit». Jeg tror jeg var litt over tjue første gang jeg hørte om alvorlige bivirkninger ved vaksiner. Siden jeg ikke har barn var ikke dette noe aktuelt tema for meg å sette meg videre inn i, men jeg husker jeg ble opprørt og sint da jeg hørte at vaksiner var skadelige! For noe lurendreieri! Det slo meg ikke den gang at selv hvis vaksiner VAR skadelige, så ville de fortsatt ha reddet tusener og tusener så mange mennesker som de hadde skadet. Heller slo det meg ikke at jeg kanskje burde undersøke sannhetsgehalten i en sånn påstand. Dette var før internett var allemannseie, skal jeg tilføye, og dessuten – jeg hadde jo ikke barn, så det var i det store og det hele ganske irrelevant for meg, og jeg glemte hele greia.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

I serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme får vi i dag en historie fra en kvinne som gikk fra skeptisisme til religiøs tro og tilbake igjen:

Jeg vil gjerne dele min historie for å få andre til åpne øynene og se realitetene.

Jeg er en jente på 20 år som er oppvokst i en ateistisk/humanistisk familie, noe jeg er veldig glad for den dag i dag. Jeg er glad for at jeg slapp indoktrineringen og hjernevaskingen fra jeg var liten, og for at jeg ble oppdratt til å velge livssyn selv. Som liten kunne jeg fundere på om gud fantes, men kastet det alltid fra meg pga mangel på bevis.

Da jeg var 14 år konfirmerte jeg meg borgelig, noe som var en selvfølge da jeg ikke trodde på gud eller tilhørte noen religion overhode. Da jeg var 17 år traff jeg min nåværende samboer, og fant raskt ut at han hadde fått en oppdragelse som skilte seg STERKT fra min egen. Der var møter i pinsemenigheten, tungetale, forbønn, avholdenhet fra sex før ekteskapet og avstand fra alkohol en selvfølge, mens homofili, andre religioner, abort, arbeiderpartiet, palestinere og Obama, var satans verk. Heldigvis hadde kjæresten min tatt avstand fra hele greia (utrolig nok, mange ville slitt med å utstå slik hjernevasking fra barnsben av..)

Foreldrene hans likte meg ikke spesielt godt i begynnelser, spesielt ikke faren (familiens overhode), fordi jeg ikke var kristen. Faren hans satte straks igang med å forsøke å frelse meg. Jeg kunne veldig lite om bibelen og kristendom, og kunne til tider synes at det var interessant, men var selv en oppdratt og hardhudet skeptiker. Til å begynne med ihvertfall.. Etterhvert ble jeg kjent med venner i min kjærestes tidligere menighet (der han hadde blitt tvingt til å gå når han var barn), og synes de fleste der var hyggelige mennesker. Overaskende hyggelige egentlig. Jeg ble med på noen møter, og etter lang tid og flere kristne venner bestemte jeg meg for å bli frelst. Det er det dummeste valget jeg har gjort hitils i livet, og jeg er regelrett flau over det i dag!

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis

Endelig er den her! Animasjonsfilmen til det fantastiske diktet Storm av Tim Minchin. Selv var jeg så heldig å få se en urpremiere av en nesten ferdig versjon av filmen tilbake i oktober da jeg var på TAM London, men i natt ble altså den endelige versjonen lagt ut offentlig, og her er den til din glede og forlystelse:

Les mer om filmen her.

Humor Kunst Skepsis

Så var katta ute av sekken. The Grand Old Man himself, James Randi, kommer til Norge i midten av mars. Yey!

N708905860 82223 634Fredag 18. mars ankommer han Oslo og skal holde foredrag her, og så går turen videre til Trondheim og Bergen, så hvis du bor i en av disse byene, eller er klar for å reise til en av dem, bør du holde av disse dagene, for dette vil du ikke gå glipp av!

Jeg har selv hatt gledet av å møte Randi to ganger før, en gang da jeg (og min daværende samboer) var på The Amazing Meeting (TAM) 4 i Las Vegas i 2006, og igjen i høst på TAM London. Randi er den varmeste og snilleste fyr du kan tenke deg. Alltid imøtekommende og vennlig. Selv i Vegas blant hundrevis av deltagere passet han alltid på å spørre oss om vi hadde det bra hvis han var i nærheten av oss. Men han er også skeptikernes Fantomet – Hard mot de harde – og er ikke nådig når han lukter «woo woo«, som han ynder å kalle det.

Dette blir absolutt spennende, og jeg anbefaler alle skeptikere, men ikke minst alle som bare er nysgjerrige på alt som har med skeptisisme og kritisk tenking å gjøre, å møte opp for å se mannen holde foredrag. Det er inspirerende og underholdende.

Mer info om hvor han skal tale og hvordan man får seg billetter dit kommer nok en av de nærmeste dagene. Følg med på FriTanke.no eller her i bloggen min.

Skepsis

OPPDATERING: Se omtale på FriTanke.no.

a-pinch-of-salt.jpgDa var det endelig på tide å markedsføre en ny podcast som du selvsagt bør lytte til!

Wheeeeeeeeee! :-D

Podcasten har fått navnet Saltklypa, og vel, det navnet trenger vel egentlig ingen nærmere forklaring. Målet med podcasten er å drive vitenskapsformidling og rette fokus på viktigheten av kritisk tenking. Den skal være uformell, morsom, informativ og engasjerende. Håper vi!

Hvem «vi» er kan du lese mer om her.

Dette er nytt for oss alle, og det vil ta en del episoder før vi får dreisen på format, lydteknikk og presentasjon, men vi må alle starte et sted. Episodene spilles inn via Skype mens vi alle sitter på ulike steder, noe som gir noen tekniske utfordringer, men som vi likevel føler fungerer bra.

I skrivende øyeblikk ligger det ute en pilot som inneholder en presentasjon av oss i podcast-panelet, samt podcastens «mission statement». Lytt til den først før du går videre til episode #1 og #2. Planen er å legge ut en ny episode annenhver uke i starten, så får vi se om det blir ukentlig etterhvert.

Innholdet i podcasten vil normalt være litt aktuelle vitenskapsnyheter, en litt mer dyptpløyende sak som vi snakker om, avkledning av noen kjente myter, informasjon om arrangementer eller andre hendelser kritiske tenkere kan ha glede av, intervjuer med spennende personer, og mye annet interessant og moro.

Vil du kontakte oss med tips eller innspill, finner du kontaktinformasjon på nettsidene.

Er du flink designer som vil støtte en god sak tar vi med glede i mot forslag til logo som kan brukes til nettsider og podcast!

Podcasten blir forhåpentligvis snart tilgjengelig for nedlasting/abonnement i iTunes. Mer info om dette kommer når ting er på plass. Foreløpig kan du streame podcastene rett fra nettsidene, eller laste dem ned som mp3 og overføre til iTunes/mp3-spiller manuelt.

Da håper vi du vil sette pris på podcasten og at vi får høre fra deg om hva du synes! Kom gjerne med forslag til tema/saker vi kan diskutere, eller korriger oss om vi har sagt noe feil i en sending.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Skepsis Vitenskap

i_reject_your_reality_and_substitute_my_own_tshirt-p235199136257942759qw9u_400.jpgDen siste tiden har jeg møtt mange nye mennesker, både på nettet og IRL, og en ting som har slått meg er hvor mange som er besatt av ideen om at positiv tenkning skal endre livet deres totalt.

La meg sette dette inn i en kontekst. Jeg ble single for snart et år siden. Og på min nystartede ferd ut i singelverdenen har jeg møtt mange andre i samme situasjon. Mennesker, som regel kvinner, som i en alder av +/- 30 år har blitt single etter et relativt langt forhold eller ekteskap.

Når man plutselig står der alene, etter å ha sett for seg å dele resten av livet med sin (eks)partner, så tvinges man inn i en tankeprosess hvor man får et nytt perspektiv på livet. Det er på mange måter som å bli 18 år igjen, og skulle finne ut hvor man vil og hvor i huleste man egentlig kommer fra.

Som skeptiker mener jeg å ha et passe jordnært syn på livet og verden rundt meg. Det tror jeg har hjulpet meg mye i den prosessen jeg har vært i (og er). Men jeg har møtt mange som ikke har hatt noen skeptiske støttehjul for å holde kursen rett, og som dermed har endt opp i et sammensurium av merkverdige ideer omkring hvorfor, hva, hvordan og ikke minst med hvem. De strever etter å finne en mening og et mål. Det må være en årsak til at dette vonde bruddet skjedde. En årsak utenfor dem selv. En større mening med det hele. Noe som kan rettferdiggjøre det vonde de har vært igjennom. Noe som igjen kan plassere dem i sentrum av Universet, der de naturlig hører hjemme.

Mange griper da etter ideen om Positiv Tenkning. En visjon om at ved å endre holdning til verden, vil verden endre holdning til en selv. Og det er nok mye rett i det. En positiv holdning og en vennlig innstilling til andre mennesker vil helt sikkert gjøre livet mer trivelig enn om man velger å surmule og bare se halvtomme glass overalt. Men det er ingen magi i dette. I motsetning til hva boken The Secret hevder, så påvirker man ikke Universets materie til å forme seg etter ens egne ønsker og behov ved å tenke sterkt på det man vil ha.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Skepsis