Stikkord: <span>skolemedisin</span>

En påstand som stadig vekk dukker opp i debatter rundt alternativ behandling er at heller ikke innen «skolemedisinen» er det særlig mye behandling som egentlig har god dokumentert effekt.

Kommentatoren Arne Skjærvik som den siste tiden har herjet mitt kommentarfelt med en tirade av faktafeil og vrangforestillinger skrev blant annet:

Har legemiddelindustrien dokumentert effekt? Det er gjort 2 store undersøkelser. Den ene fra Office of Technology Assesment i 1978, og den andre fra National Academy of Science i 1985, hvor begge viser at:

80-90% av behandlinger som legevitenskapen brukte, ikke var klinisk, kontrollerte undersøkelser.

Med andre ord: Bare 10-20% av medisinsk behandling har dokumentert effekt. En kraftig påstand som har sitt utspring i en femti år gammel studie som er feiltolket. Bob Imrie har forklart hvor Arne Skjærvik har sine tall fra, og hvorfor Skjærvik feiltolker dette grovt:

The original claim that ‘It has been estimated that only 10 to 20% of all procedures currently used in medical practice have been shown to be efficacious by controlled trial’ first appeared in print in a document published by the U.S. Congressional Office of Technology Assessment (OTA) in 1979 and was repeated in 1983. The claim stems from the comments of OTA advisory panel member and noted epidemiologist, Kerr White.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 18 kl 13 01 37
Det er snart valg, og podcasten «Psykologlunsj» av og med psykologene Jonas Vaag, Tommy Mangerud og den eminente Jan-Ole «Folkeopplysningen» Hesselberg har stilt politiske partier fem spørsmål om «sykehusorganisering, prioriteringer i helsevesenet, alternativ medisin, psykisk helse og psykologers manglende henvisnings- og sykmeldingsrett». Et prisverdig initiativ som jeg skal snylte litt på.

Et av spørsmålene handler altså om alternativ behandling og lyder slik:

Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?

Jeg fikk lyst til å kommentere noen av svarene ettersom dette er et tema som naturlig nok engasjerer meg. Psykologlunsj har foreløpig fått svar fra Venstre, Arbeiderpartet, Kystpartiet og Senterpartiet. De venter fortsatt på svar fra Rødt, SV, MDG, Krf, Høyre og Frp.

Venstre

Det første jeg reagerte på var Venstre sitt tafatte svar:

Venstre er for et opplyst samfunn og vil legge forskning til grunn for de behandlingsformer som skal motta offentlig støtte. Venstre vil stimulere til økt forskning på alternativ behandling, sikre at slik behandling foregår på en så trygg måte som mulig, og at alternativ behandling som har påviselig effekt blir framhevet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Politikk Samfunn og verden Skepsis

I en tidligere bloggpost forsøkte jeg å forklare hvorfor plantemedisin må anses som alternativ medisin, selv om planter ofte inneholder stoffer som har en dokumentert medisinsk effekt. Les gjerne hele den bloggposten, men her er et lite utdrag:

På den annen side har vi altså urtemedisin. En stor del av vanlig medisin kommer fra planteriket. I USA regner man med at rundt 70% av alle nye medisiner utviklet de siste 25 år har sitt utspring i planteriket. Selv stoffer som alternative behandlere synes høres veldig unaturlige og skumle ut og gjerne anbefaler sine kunder å unngå, f.eks. cellegift mot kreftsvulster, har et naturlig utgangspunkt i planteriket.

Så hvorfor kaller man da urtemedisin for alternativt? Urtemedisin i sin rene form, altså i form av rå plantedeler, ekstrakter eller tørt pulver, vil riktignok i blant kunne ha en reell effekt på ulike lidelser. Likevel kaller vi det alternativ medisin fordi den ikke har gjennomgått de strenge vitenskapelige tester som vi krever av vanlig medisin. Man har ikke isolert de aktive stoffene og fjernet ofte tusenvis av potensielt farlige stoffer i planten. Man vet ikke noe om dosering – hva er virkningsfullt og hva er farlig? Man vet ikke nøyaktig hvilke lidelser det er nyttig for. Man har ikke kartlagt bivirkninger. I tillegg selges slik urtemedisin ofte under dårlig eller ingen kontroll, og kan derfor inneholder andre uheldige stoffer, f.eks. tungmetaller eller aktive medisinske ingredienser som ikke er oppgitt på innholdsfortegnelsen.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

En Facebookvenn kom over dette bildet på Facebooksiden til «Dødelige bivirkninger – Bekjennelser fra en legemiddeldirektør», en side for å promotere John Virapens bok ved samme navn:

Skjermbilde 2012 05 12 kl 12 29 32

Sammen med bildet var følgende tekst skrevet av sidens administrator, også kjent som Kjetil Dreyer:

Se på bildet og vurder om du vil være vaksinekritiker eller vaksinepromotør.

Får du lyst til å gi dine barn eller fremtidige barn alle dagens vaksiner?

Du er klar over at den farlige H1N1 vaksinen skal blandet inn i barnevaksiner nå. Den er også blandet inn i årets influensavaksiner uten å informere folket.

Trykk liker om du anser dette som drøyt

Det er så mye feil med dette at det er vanskelig å vite hvor man skal starte, men la meg bare nevne noen kjappe punkter:

1) Nei, Pandemrix er ikke i bruk lenger og ikke blandet inn i noe barnevaksiner. At influensavaksinen mot sesonginfluensa også inneholder beskyttelse mot influensa A(H1N1) («svineinfluensa») er godt kjent, men det er kun virusfragmentene, ikke selve vaksinen med alle dets bestanddeler.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis

Fra den åpne Facebook-siden Alle liker å bli lurt:

Skjermbilde 2011 06 25 kl 15 34 08

Sitatet:

A new scientific truth does not triumph by convincing its opponents and making them see the light, but rather because its opponents eventually die, and a new generation grows up that is familiar with it.
– Max Planck

Et godt sitat, men det er ufattelig paradoksalt at en homeopat som Jakobsen kommer trekkende med det. Det har vært en del generasjoner siden Hahnemann la frem sine ideer om homeopati, og fortsatt er det like lite akseptert i vitenskapelige sammenhenger som det var den gang.

Mennesket har en vrangvilje mot å endre sine elskede ideer. Selv forskere som streber etter objektivitet vil ofte være motvillige til å akseptere nye teorier, også nye vitenskapelige teorier som er underbygget av gode data. Det er menneskelig, og er en treghet som er nyttig fordi det gjør at terskelen for å akseptere nye teorier er høy – det skal den også være. Likevel vil de aller fleste forskere og fagpersoner gå dit dataene leder dem, og hvis en ny vitenskapelig teori dokumenteres godt nok, vil fagmiljøene endre mening relativt kjapt. Dette har vi sett gang på gang, selv med teorier som er så radikale og til dels uforståelige at motviljen burde være enorm, bl.a. relativitetsteorien, kvantemekanikk, platetektonikk og så videre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Professor i fysiologi, Kristian Gundersen, har i dag et usedvanlig bra innlegg i Dagbladet om fenomenet Snåsamannen. De som har fulgt debattene om Snåsamannen i bl.a. Dagsnytt 18 og ulike debattproram på NRK og TV2 har vel fått med seg Gundersens standpunkt, et standpunkt jeg deler fullt ut.

Jeg liker spesielt godt at også Gundersen påpeker at ideen om Snåsamannens ydmykhet bare er en myte:

Aftenposten spurte 14. desember Snåsamannen Joralf Gjerstad hva han er, og han svarer «Et medmenneske, en som er interessert i å hjelpe andre – og stille meg sjøl til side». Det er ingen grunn til å tvile på at Gjerstad er interessert i å hjelpe andre, og det er heller ingen grunn til å tvile på at mange føler seg hjulpet av ham. Men stiller han seg «sjøl til side»? Gjerstad har skrevet 6 bøker, to av dem om seg selv, og han har bidratt til to andre biografier. Den fjerde boka er Ingar Sletten Kolloens bok «Snåsamannen – kraften som helbreder», og der har Gjerstad selv arbeidet så mye med utgivelsen og markedsføringen at han mottar royalty av salget. Gjennom snart et tiår har Snåsamannen således systematisk bygget opp en myte om seg selv. Denne mytedannelsen har utvilsomt bidratt til å befeste troen på hans overnaturlige evner, og til det hysteriet vi har sett i Snåsa.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

To leserinnlegg i avisen Agder provoserte meg så pass at jeg måtte skrive et motinnlegg som forhåpentligvis kommer på trykk i løpet av uken. Jeg kunne skrevet så mye, mye mer om emnet, spesielt redegjort i enda større grad om Hrebiks formuleringer og faktafeil, men på grunn av plassmangel i slike leserinnlegg har jeg måtte prøve å begrense meg så mye som mulig. Det ble kanskje likevel i overkant langt, men jeg får håpe det kommer på trykk uavkortet…

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Skepsis

Jeg fikk en kommentar på et av mine kritiske innlegg om Grander-teknologi. Han som postet kommentaren var svært positiv til revitalisert vann og skriver:

Det er nå 4år siden jeg kjøpte meg Grander revitaliseringsutstyr, og det jeg har funnet ut er at: skal du virkelig kjenne stor forskjell, må du prøve å røre i en drink med dårlig sprit, det er det ultimate partytrikset! Det er forøvrig ingen tvil om at vann også endrer smak, men man bør da helst være en ikkerøker med smaksløkene i orden! Har også testet ut teorien på dyr, og alle våre katter drikker revitalisert vann fremfor «vanlig» uansett hvor vannskålene er plassert! Min kjære eks var også en skeptiker, men ble fort en «troende».
Man vet aldri før man har prøvd selv!

Jeg sendte ham en kort mail hvor jeg spurte om han ville ta utfordringen med å teste om han kan skille glass med «behandlet vann» fra glass med «ubehandlet vann». Jeg fikk følgende svar:

Heisann, har dessverre for tiden ikke stor nok tro på egne smaksløker til å ta utfordringen!
Men prøver for tiden å slutte å røyke, tar kontakt når smaksløkene er «friske» igjen!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap