Øynene hennes fulgte dråpen med svette som tegnet en glinsende sti nedover kinnbenet hans. Den gled i rykk og napp, delvis drevet av hans tunge pust som fikk hodet til å bevege seg opp og ned der det hvilte på armen hennes. Svettedråpen nærmet seg munnviken hans, og i en merkelig rask innspurt forsvant den inn mellom leppene. Han lot tungen gli over leppene, åpnet øynene og møtte blikket hennes.
De lå begge helt stille og speilet seg i hverandre. En svak bris kom inn gjennom det åpne soveromsvinduet, og brystvortene hennes ble omringet av små nupper. Han filmet henne med blikket. Lagret hver centimeter av hennes lyse hud i hukommelsen. De små, flate brystene hennes som sakte tørket fra hans spytt. Magen hennes med falmende strekkmerker. De lange bena som lå lett spredd, med et ben som krysset hans. Han ville aldri glemme dette øyeblikket. I går virket det så uendelig fjernt.
En hund bjeffet på utsiden idet morgenens første trikk rullet forbi.
Pusten gikk rolig nå. Han kjente pulsen fra den nesten gjennomsiktige huden på underarmen hennes dunke lett mot kinnet. Håret hennes strakte seg mot ham og kilte på nesen. Det var blitt mye lenger siden sist. Og mørkere. Hun hadde definitivt farget det. Eller kanskje det bare var det svake lyset som drysset over dem fra sprekken i gardinet som holdt ham for narr.
Legg inn en kommentar