Stikkord: slankekur

Skjermbilde 2015 08 21 14 28 29

Som et lite avbrekk i blogging om sånne uvesentlige ting som flyktningepolitikk og god, norsk rasisme, må jeg nå fokusere på det som er viktig her i livet: kropp.

I midten av juni blogget jeg om mitt «Prosjekt: Vinterkroppen 2016». Jeg ønsker å gå ned i vekt, og gjør det ved hjelp av en app som heter Lifesum.

Strategien er enkel: Spise hva jeg vil, men innta færre kalorier (og kanskje forbrenne noen flere også).

Det har funket. Det er nå rett over 10 uker siden jeg startet å bruke Lifesum, og i dag viste baderomsvekten at jeg er gått ned 10 kg. Fra 102 kg den 6. juni, til 91,8 kg i dag.

Skjermbilde 2015 08 21 14 29 32

(Bildet viser at jeg startet på 103 kg, men det var fordi jeg la inn dette i appen basert på gjetning. Jeg hadde ingen baderomsvekt på det tidspunkt. Da jeg veide meg få dager senere, var vekta 102 kg, så det er nok mitt egentlige utgangspunkt.)

Jeg har stilt inn appen på at jeg til daglig har lav aktivitet, altså en mye stillesittende kontorjobb. Basert på dette, samt min alder og vekt, fant den ut at jeg må spise rundt 1300 kcal daglig for å gå ned 1 kg per uke i vekt. Det ser ut til å ha stemt bra.

Skjermbilde 2015 08 21 14 30 42

1300 kcal er likevel i minste laget, så jeg bruker også Jawbone aktivitetsarmbånd til å telle skrittene jeg tar i løpet av en dag. Det gjør at jeg som regel tjener inn et sted mellom 300-600 kcal, som jeg da kan spise ekstra. I praksis ender jeg derfor opp med å spise rundt 1600-1700 kcal per dag – og går likevel ned i vekt i ønsket tempo.

Skjermbilde 2015 08 21 14 31 31

(Den ene utstikkeren var da en venninne dro meg med på en lang gåtur oppover Akerselva og ned igjen, totalt rundt 20.000 skritt. I tillegg til de øvrige skritt den dagen, ble det 25.000 skritt, eller rundt 2 mil. Grusomt.)

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Screenshot 2013 12 29 14 05 30

Det er en stund siden jeg har plassert noen journalister i Pressens Paranormale skammekrok (PPS), men nylig dukket det opp en artikkel på abcnyheter.no som var så tragisk dårlig sett fra et vitenskapelig standpunkt at jeg må avbryte konfektspisingen for å bloggdaske litt.

I dag er det en journalist i ABC Nyheter som må sette seg i skammekroken for en artikkel som ble publisert på julaften. Her kan vi lese følgende:

På samme måte som trykkpunkter i føttene skal være være knyttet til visse organer i kroppen, hevder en ny studie at stimulering av fem akupunkturpunkter i øret kan hjelpe pasienter med vekttap, skriver nyhetsbyrået AFP Relaxnews.

Jassåja. Journalisten fortsette med å gjengi hvordan studien ble gjennomført, men før vi ser på det skal jeg gi dere en bitteliten nyttårsgave. Her får du et lite utdrag fra boken min Placebodefekten:

Hawthorne-effekten

I 1950 analyserte Henry A. Landsberger data fra noen forsøk utført på en fabrikk utenfor Chicago. Fabrikken hadde navnet Hawthorne Works og var eid av det amerikanske selskapet Western Electric. Her ble det i perioden 1924−32 utført noen undersøkelser for å finne ut hvordan ulike variabler på arbeidsplassen påvirket produktiviteten hos de ansatte. Man endret på varighet og hyppighet av pauser, lengde på arbeidsdag, og til og med inneklima. Den mest kjente delen av disse undersøkelsene er nok likevel eksperimentet hvor de endret på belysningen i fabrikklokalene.

Det Landsberger fant da han analyserte datamaterialet, var at enhver endring i lysstyrke medførte økt produktivitet. Da man økte belysningen, arbeidet de ansatte bedre. Da man økte det enda mer, jobbet de enda bedre. Men det samme gjorde de da man senket belysningen. Selv da belysningen ble senket så mye at det var mørkere i arbeidslokalene enn det hadde vært noensinne, økte produksjonen. Da forsøkene ble avsluttet, sank derimot produktiviteten igjen. Det kunne altså virke som om at det å gjøre endringer i arbeidsforholdene, uansett på hvilken måte, påvirket produktiviteten positivt. Ja, i et forsøk ble lyspærene i lokalene byttet mens arbeiderne så på, og de fikk beskjed om at de nye lyspærene var kraftigere enn de forrige. I realiteten ga de nye lyspærene akkurat like mye lys som de forrige, men likevel økte produktiviteten.

Les resten av denne bloggposten »

Ukategorisert

Kostholdshjul web 322529cJeg skrev følgende som statusmelding på Facebook tidligere i dag, og følte bare for å gjengi samme lille rant her:

Det irriterer meg at mange tilhengere av lavkarbo synes å blande dette med at folk flest får i seg for mye sukker. Det at vi burde redusere sukkerinntak har ingenting med lavkarbo å gjøre. En reduksjon fra «for mye» til «normalt» er ikke lavkarbo. Lavkarbo er å redusere fra «normalt» til «mye mindre enn normalt». Å argumentere for lavkarbo på det grunnlag at folk flest får i seg for mye sukker er å misforstå hele konseptet. Offisielle råd om ernæring og kosthold anbefaler også mindre sukker, men det gjør det ikke til en lavkarbodiett. Grrrrrr.

I den anledning vil jeg anbefale intervjuet med Erik Arnesen i Saltklypa #19 hvor vi snakker om lavkarbo, kildehenvisningene i notatene til den episoden, samt Arnesens utmerkede bloggpost om nettopp lavkarbo i hans egen blogg. Her skriver han bl.a:

Når det gjelder slanking, vil jeg gjenta det jeg sa i intervjuet med Saltklypa: Om du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al, som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

Arnesen viser til studier som alle peker i samme retning: Vektreduksjon handler om å innta færre kalorier enn du forbruker. Om du velger å redusere inntaket av proteiner, fett eller karbohydrater har ingenting å si i det lange løp. Poenget er at man reduserer inntaket av kalorier uansett hvilken næringsgruppe disse kommer fra.

Dagens kronikk i Dagbladet skrevet av overlege Vegard Nilsen er også verdt å lese. Et utdrag:

Når folk endrer på kosten er det viktig å få fram hva som er motivet. Vekttap? Bedre helse? Mer energi? Dersom vekttap er poenget, finnes utallige måter å gjøre det på. Eneste fellesnevner er at det må skapes kaloriunderskudd ved å endre på inntak og/eller forbruk av energi.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En ny omfattende studie publisert i New England Journal of Medicine viser det mange skeptikere har påpekt hele veien, nemlig at den eneste pålitelige måten å gå ned i vekt på er å redusere inntaket av kalorier, fortrinnsvis i kombinasjon med å forbrenne flere kalorier. Dietter hvor man begrenser inntaket av ulike typer makronæringsstoffer, enten det er karbohydrater, fett eller proteiner, har ingen rell effekt utover det å redusere inntaket av kalorier i seg selv, hverken på helse eller vektreduksjon, så lenge man spiser balansert og sunt for øvrig.

Den mest kjente dietten er vel Atkins-dietten hvor karbohydrater erklæres som den store synderer og hvor inntaket av disse begrenses kraftig. I Norge har Fedon Lindberg popularisert denne tankegangen. Problemet er bare at gode vitenskapelige studier aldri har støttet denne hypotesen. Og nå viser altså en stor studie at hverken denne eller andre lignende dietter har noen fordelaktig effekt.

Steven Novella har blogget om dette, og han trekker frem det studiens forfattere sier om fellesnevnerne for tidligere studier på disse ulike diettene:

Small samples, underrepresentation of men, limited generalizability, a lack of blinded ascertainment of the outcome, a lack of data on adherence to assigned diets, and a large loss to follow-up limit the interpretation of many weight-loss trials. The novelty of the diet, media attention, and the enthusiasm of the researchers could affect the adherence of participants to any type of diet.

I den nye store studien ble følgende metode brukt:

We randomly assigned 811 overweight adults to one of four diets; the targeted percentages of energy derived from fat, protein, and carbohydrates in the four diets were 20, 15, and 65%; 20, 25, and 55%; 40, 15, and 45%; and 40, 25, and 35%. The diets consisted of similar foods and met guidelines for cardiovascular health. The participants were offered group and individual instructional sessions for 2 years. The primary outcome was the change in body weight after 2 years in two-by-two factorial comparisons of low fat versus high fat and average protein versus high protein and in the comparison of highest and lowest carbohydrate content.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap