Stikkord: <span>smittevernloven</span>

Samfunnsviter og forfatter Miriam Ekelund skriver i dag i Nettavisen at å donere AstraZeneca-vaksiner til fattige land er «rasisme forkledd som godhet». Det er det ikke.

I debattinnlegget skriver hun:

Når Norge slår seg på brystet over egen godhet, mens de sender nesten en halv million vaksiner som vi ikke selv vil ha til fattige land, er det noe som er alvorlig galt med tankegangen vår.

Skjermbilde 2021 07 05 kl 17 25 23

Jeg forstår tankegangen hennes. Og jeg er helt enig i at fordelingen av vaksiner i verden er groteskt urettferdig. Men argumentasjonen hun velger å bruke i sitt debattinnlegg er likevel skivebom.

(Og før vi går videre bør det vel også nevnes at Norge også har lånt AstraZeneca-vaksiner til land som Sverige og Island etter at vi pauset/stoppet den. Var det også «rasistisk»? Donasjonen av vaksiner skjer for øvrig gjennom Covax-samarbeidet som sørger for at europeiske land donerer vaksiner til lavinntektsland med lite tilgang på vaksiner. Så Norge har ikke selv valgt disse tre landene. Og vi har tidligere også gitt nesten 200 000 doser AstraZeneca-vaksine til Kosovo.)

Norge donerer «annenrangs-vaksine» til fattige land

Bakgrunnen for utspillet er at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (Krf) nylig informerte om at Norge gir 452 000 doser med AstraZeneca-vasiner til Nicaragua, Uganda og Haiti. Det synes Ekelund er umoralsk ettersom vaksinen ble stanset i Norge da analyser viste at:

Siden det er få som dør av Covid-19 i Norge så vil risikoen for å dø ved å la seg vaksinere med AstraZeneca-vaksinen være større enn risikoen for å dø av sykdommen, særlig for yngre personer.

Jeg har sett flere fremme et slikt argument, men her bommer de alvorlig på risikoanalysen som vil variere med sted og tid.

Legemidler og risikoanalyse

Legemidler, behandlingsmetoder og vaksiner må alltid analyseres i et nytte/risiko-perspektiv. En behandling eller et legemiddel kan være uansvarlig å bruke i et scenario, men forsvarlig i et annet. Ingen legemidler er enten trygge eller utrygge. Det kommer helt an på situasjonen legemiddelet brukes i.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis

Jeg fikk et tips om denne teksten som visstnok har sitt opphav hos Steigan, men som jeg ser mange har delt som ren copy/paste i ulike poster i sosiale medier. Det er en liste med spørsmål rundt smitteverntiltak og covid-19, og jeg tenkte derfor jeg ville forsøke å svare så godt jeg kan ut fra den informasjonen jeg har funnet.

Det varierer litt hvem spørsmålene er rettet til i ulike versjoner av teksten. I den versjonen jeg fikk tilsendt er spørsmålene rettet til Faktisk.no (som om det var én person), så jeg mistenker at opphavet er noe helt annet, men at ulike mennesker som deler spørsmålene bare erstatter mottaker med det som passer dem.

Spørsmålene er også ganske nye da de omtaler pandemien som å ha vart i over 6 måneder, og jeg helst finner dem postet fra slutten av oktober, så det er ikke noe unnskyldning for spørsmålsstiller at informasjonen som etterspørres ikke var kjent da spørsmålene ble skrevet.

Det starter slik:

Jeg har noen spørsmål til FAKTISK…Kan du forklare meg dette?

OK, jeg er ikke faktisk.no (jeg har tross alt gjort denne faktasjekkingsjobben i 15 år helt gratis), men la meg se litt på spørsmålene og om det finnes gode svar.

Forklar hvordan Japan med 126.5 millioner innbyggere har kun ca 1700 døde. uten lock down.

Godt spørsmål, og mange har forsøkt å finne svaret på det.

Det er likevel ikke helt riktig at det ikke har vært noe lockdown i Japan. Landet erklærte tidlig i april unntakstilstand, men oppfordring om å bli hjemme var frivillig. Ikke-essensielle bedrifter ble også bedt om å stenge, men det var ingen straff for å ikke følge dette påbudet. Så sammenlignet med mye av Europa var Japans «lockdown» lite strikt, og likevel har de klart seg bra så langt.

Mulige forklaringer som er foreslått er alt fra at asiatere kan ha vært utsatt for et lignende virus tidligere, noe som kan ha gitt dem en grad av immunitet mot det nye koronaviruset som vi i den vestlige verden ikke har og derfor rammes hardere. Det kan skyldes sosiale og kulturelle normer i Japan som påvirker hvordan de omgås hverandre.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Samfunn og verden Vitenskap