Stikkord: <span>Snåsamannen</span>

Etter mange år med blogging, har jeg, som mange følgere nok har merket, gått litt lei, og følte for å utforske litt andre arenaer for å spre kritisk tenkning. Derfor startet jeg på tampen av 2018 en egen YouTube-kanal som heter «Tvilsomt med Tjomlid».

Etter å ha kjøpt inn en del produksjonsutstyr som kamera, objektiver, lys og annet stæsj, samt lært meg Final Cut Pro X til redigering, har jeg så smått begynt å legge ut litt videoer.

Mitt første store prosjekt er en serie på 11 episoder hvor jeg retter et kritisk blikk på Snåsamannen. De som har fulgt bloggen min lenge vet at jeg har skrevet kritisk om Snåsamannen i mange, mange år, men det er spennende å kunne forsøke å presentere noe av argumentene på en litt mer tilgjengelig og kompakt måte.

Det er ti episoder som tar for seg ti myter eller vanlige påstander om Snåsamannen, samt en bonusepisode hvor jeg kommer med et lite hjertesukk om pressens behandling av Gjerstad, samt noen tips til hvordan de kunne dekket fenomenet Snåsamannen på en mer kritisk og samfunnsnyttig måte.

Så langt er de tre første episodene ute, og planen er å slippe de resterende episodene med noen få dagers mellomrom.

Vil du få med deg når nye episoder slippes, bør du abonnere på YouTube-kanalen, og gjerne også trykke på varslingsikonet så du får varslinger når det skjer noe nytt. Jo flere som abonnerer, dess mer spredning og prioritet får jeg på YouTube, og kan på den måten nå ut til flere mennesker som kanskje trenger litt kritisk tenkning i livet sitt. Halleluja!

Alternativ medisin Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Snasamannen grafer full

I mine yngre dager hadde jeg en liten drøm om å bli journalist. Helt siden barndommen hadde jeg likt å leke detektiv. Løse mysterier. Grave etter fakta. Lære og forstå. Kikke under overflaten for å se om det var noe som gjemte seg der som ingen hadde undersøkt ennå.

I 2006 startet jeg denne bloggen, og i starten skrev jeg mange ganger om mirakler og uforklarlige fenomener omtalt i media – som ved nærmere ettersyn viste seg å ikke være så uforklarlige likevel.

Det spennende med å være journalist måtte være det å tilnærme seg enhver sak med et kritisk blikk og prøve å fortelle noe som ikke var blitt sagt før.

Bygdedoktoren

Produksjonsselskapet TMM Produksjon fikk sin dokumentar om Joralf Gjerstad, Bygdedoktoren, sendt på TV Norge i går kveld. Programleder Marte Hallem er også journalist, men dessverre ser det ikke ut til at hun og produsentene bak dokumentaren har hatt det samme ønsket om å forstå, granske og opplyse, som det jeg hadde som barn – og fortsatt har i godt voksen alder.

TV Norge stod selv for brorparten av finansieringen, men TMM Produksjon fikk i 2013 også bevilget 200 000 kroner fra Midtnorsk filmsenter til å lage dokumentaren.

Den gang uttalte filmkonsulent i Midtnorsk filmsenter, Kalle Løchen, til FriTanke.no at han ikke trodde det ville bli noen spesielt kritisk dokumentar, men heller ikke noe «koseportrett»:

– Målet er å komme bak fasaden. Jeg håper de greier å gjøre noe mer enn bare å gjengi spekulative påstander og at det blir et nært og ærlig portrett, sier Løchen.

Vel, der tok han beklageligvis feil. Det ble en tankeløs og uintelligent repetisjon av alt vi har hørt tusen ganger før: Joralf sitter og forteller om hvor ydmyk han er, bare avbrutt av en rekke anekdoter om hans egen innbilte fortreffelighet.

Produsent Dag Rune Johansen uttalte i 2013 følgende til FriTanke.no:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Paranormalt Religion/overtro Skepsis

Liar liar2

Er det riktig å kalle noe for svindel eller løgn hvis vedkommende oppriktig tror på det selv?

Det er et spørsmål, eller kritikk, jeg møter med jevne mellomrom. Jeg har kalt folk løgnere i bloggposter hvor jeg deretter mener å ha dokumentert med konkrete eksempler og dokumentasjon at de faktisk har løyet. For eksempel når Snåsamannen hevder å ha gitt en blind jente synet tilbake, selv om han strengt tatt visste at jenta ikke var blind. Eller når Niels Chr. Geelmuyden sier europeiske menns sædkvalitet har blitt dramatisk dårligere og baserer dette på et selektivt utvalg av studier hvor han utelater alle som viser det motsatte. Eller når Folkets Strålevern bruker studier som skal vise at mobilstråling er farlig som senere er blitt replikert flere ganger med negativt resultat.

Men selv om man kan vise at disse personene har løyet, vil noen forsvare dem med at det ikke kan kalles en løgn hvis de virkelig tror på det selv.

Det er jeg i prinsippet enig i. Men det finnes en grense for hvor langt dette forsvaret strekker seg.

Hvis jeg mener å huske at bilen mine foreldre hadde da jeg var 7 år gammel var hvit og forteller dette til en venn, men så finner noen et bilde av bilen og den viser seg å ha vært blå, så kan man ikke si jeg har løyet. Jeg trodde virkelig bilen var hvit, men husket åpenbart feil. Det er heller ingen vektige grunner til å anta at jeg husket feil. En hvit bil er ikke svært usannsynlig.

Hvis jeg derimot sier at jeg kan fly ved å flakse med armene, uten noen teknologiske hjelpemidler, så er det en løgn uansett hvor mye jeg tror på det selv.

Hvorfor dette skillet? Vel, det kommer et punkt hvor man som voksent menneske faktisk er forpliktet til å forholde seg til en viss virkelighetsoppfatning. Hvis man påstår noe som strider mot naturlovene, uten å inneha et fnugg av saklig dokumentasjon som viser at man nettopp har revolusjonert menneskets forståelse av verden, så er det en løgn man fremsetter. Påstår jeg noe som åpenbart bryter med det vi vet er mulig, kan man ikke kalle det annet enn en løgn.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Kortpost Paranormalt Skepsis

Filmskaper Margreth Olin jobber med en 3D-film om Joralf Gjerstad, Snåsamannen. Filmen skal hete «God» og har som mål å «vise hva som skjer med oss dersom vi retter oppmerksomheten mot det gode».

Gjerstad har uten tvil hatt til hensikt å gjøre mye godt i sitt liv, og i tillegg til å ha pratet med mange syke mennesker over minst 6 tiår, har han også fått til konkrete prosjekter som «Marthe & Joralfs hjelpefond for funksjonshemmede». Et prisverdig tiltak.

I går la Margreth ut en melding på Facebook hvor hun søkte noen som ville møte Joralf:

Screenshot 2014 05 02 19 27 32

Jeg ser for meg at dette er tenkt å vise et typisk, glorifisert bilde av Joralf som møter en pasient. Det skal vise hans godhet, omsorg, hans «varme hender» og empati for de som lider. Og det er enkelt. Det kan enhver filmskaper klare.

Spørsmålet er om også filmen vil klare å formidle all tragedien i kjølvannet av slike møter. Alle de med kreft som trodde de skulle å hjelp, men som oppdager at de bare blir svakere etter et møte med Joralf. Alle de med kroniske smerter som trodde de nå skulle bli fri fra lidelsene, men som oppdager at ingen forandring skjer. Alle de småsyke som etter et møte med Joralf er blitt fortalt at de kan være alvorlig syke, og derfor får flere helt unødvendige bekymringer i livet sitt.

For faktum er at det ikke finnes et eneste dokumentert eksempel på at Joralf Gjerstad har hjulpet en eneste person med en sykdom som ikke er selvbegrensende, altså går over av seg selv etter en viss tid. Vi kan se midlertidig symptomlindring (placeboeffekt, regresjon mot normalen og naturlige symptombedringer som attribueres Snåsamannen) og folk som får konvensjonell behandling men gir Snåsamannen æren for bedringen fordi det føles psykologisk mer styrkende og tilfredsstillende. Men ikke en eneste gang har vi sett en pasient med en konkret sykdom som ikke ofte går over av seg selv bli virkelig frisk fra sykdommen etter å kun ha fått hjelp fra Snåsamannen. Aldri. Det i seg selv burde være nok til å skrinlegge hele filmprosjektet.

Les resten av denne bloggposten »

Ukategorisert

Skjermbilde 2013 06 27 kl 15 35 10

Healer Johannes Henriksen kritiserer i dag professor Kristian Gundersens kritikk av healing i en kronikk i Dagbladet. Han skriver:

Gundersens vitenskapelige grunnlag består av metastudien «The Efficacy of Distant Healing» (Astin m.fl. 2000). Den tar for seg 23 undersøkelser som omfatter 2774 pasienter. Metastudien inkluderer bare studier som oppfyller følgende tre kriterier: Randomisering av pasientene, placebo-kontroller (eller i det minste blinding av pasientene) samt publisering i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering. Gundersen kommenterer metastudien slik:

«OVERSIKTEN VISER at 57 prosent av undersøkelsene resulterte i en signifikant positiv effekt av healingen. Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker, og dessverre er den vitenskapelige evidensen for healing svekket i en seinere oppdatering. Blant annet viste det seg at det var ‘pyntet’ på dataene i en av de positive studiene.» (Gundersen s. 168)

Professoren er veldig kortfattet i sin vurdering, han sier bare: «Dette er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at healing virker …» Nei, men dette er heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å kritisere Snåsamannen og healing så massivt som han har gjort gjennom de siste fire åra.

Regner vi litt på tallene, får vi at 57 prosent av 23 studier gir 13 studier. Trekker vi fra studiene som var «pyntet» på, står vi igjen med 12 studier. Vi har altså at 12 av 23 studier som viser signifikant positiv effekt av healing. Dette gir ikke Gundersen vitenskapelig grunnlag for hans kritikk av praksisen.

Det er vel og bra, men vitenskapen er en prosess. Å ta en 13 år gammel metaanalyse og konkludere ut fra den, uten å se om det har dukket opp mer forskning i senere år, blir misvisende. Som Gundersen selv skriver, men som Henriksen ser ut til å overse, oppdaterte en av studiens medforfattere, Edzard Ernst, metaanalysen i 2003 med nye studier.

Den opprinnelige analysen fra 2000 konkluderte slik:

The methodologic limitations of several studies make it difficult to draw definitive conclusions about the efficacy of distant healing. However, given that approximately 57% of trials showed a positive treatment effect, the evidence thus far merits further study.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 05 08 kl 10 01 25

Det går nesten ikke en uke uten at en eller annen nettavis skriver om «klarsynte» som skal ha funnet hunder, nøkler, savnede personer og til slutt en lat journalist som er villig til å markedsføre dem på redaksjonelt vis. For dette handler om latskap. Journalistisk latskap. Derfor har jeg tenkt å hjelpe enhver journalist som står i fare for begå en artikkel om «klarsynte», «healere», alternative «vidunderkurer» eller slankemidler til å unngå dette. Til å snu før det er for sent. Til å redde sitt gode navn og rykte.

Når du hører om en «klarsynt» som har funnet en bortkommen hund i skogen ved å si at den nok «befinner seg under høye trær eller i nærheten av vann», så kan du tenke på disse punktene i det jeg har valgt å kalle «Vær Voksen-plakaten».

1) Høres det for godt ut til å være sant?

Hvis svaret er ja, så er det sannsynligvis det. Det betyr også at saken neppe er sann. At noen føler og tror at den er sann er ikke god nok grunn til å bruke opp spalteplass på saken, fordi en journalist skal etter beste evne formidle sannheten. Om de absolutt må skrive om saken bør de kritiske spørsmålene hagle over intervjuobjektet. Det ser vi dessverre sjelden. Det ville jo ødelegge en god sak om sannheten skulle stå i høysetet.

2) Bryter hendelsen/påstanden med naturlovene?

Hvis svaret er ja så bør du finne noe annet å skrive om. Såpass ydmykhet bør en journalist ha. Historier som innebærer at naturlovene settes til side bør være forbeholdt religiøse skrifter og science fiction, ikke redaksjonell spalteplass.

Men naturlovene er kompliserte saker. Fysikk og sånt. Ikke alle journalister er så flinke til akkurat det. Derfor skal jeg gjøre det enkelt for dem: Hvis historien du tenker å gjengi minner om noe Jesus eller Snåsamannen kunne gjort, så bryter det sannsynligvis naturlovene, og dermed er det ikke sant. Sånn. Det klarer vel de fleste journalister å huske?

3) Finnes det solide bevis?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis

Merk tilsvar fra NRK under bloggteksten.


Bloggosfæren overlapper i dag til en viss grad med de tradisjonelle mediene på nett, og ofte er bloggere innenfor ulike interesseområder flinke til å gå pressen i sømmene og avdekke feil og kritikkverdige forhold i medieoppslag.

Men i blant ser det også ut til at rekkefølgen snus. Bloggere dekker saker først, og så kommer de tradisjonelle mediene haltende etterpå.

Jeg opplevde dette første gang for litt over et år siden da jeg blogget om spådommene til Snåsamannen, for så å oppleve at TV2.no publiserte en nyhetssak hvor de tok for seg nøyaktig de samme spådommene og konklusjonene dagen etterpå. Da jeg ba journalisten redegjøre for seg ville hun ikke innrømme plagiat.

Nå mistenker jeg at det har skjedd igjen. Den 6. februar skrev jeg nemlig en bloggpost om vandrehistorien på Facebook som hevder at man bør hoste hvis man opplever et hjerteinfarkt.

Knappe to uker senere kommer journalist Maria Elsness med denne saken på nrk.no:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 22 51 00

OK, fair enough. Men så gjentar det seg. I går, 25. februar, skrev jeg en ny bloggpost om en annen melding som sprer seg på Facebook. Den handler om at man bør lagre en såkalt ICE-oppføring i kontaktlisten på mobiltelefonen sin, og jeg kritiserte dette og mente det var ganske meningsløst.

I dag kjører Maria Elsness på med følgende sak på nrk.no:

Skjermbilde 2013 02 26 kl 22 50 47

Her viser hun også til noen av de samme kildene, og samme argumentene mot rådet som jeg skrev i min bloggpost. Begge artiklene hennes er gode artikler, og hun har hentet inn gode uttalelser fra fagfolk, men likefullt bærer de mistenkelig preg av å ha sitt utspring i mine bloggposter.

Så, er dette tilfeldig, eller plagierer nå NRK saker fra bloggen min? To eksempler er kanskje for lite til å si at dette er noe mønster, men to identiske saker på så kort tid skrevet av samme journalist. Hm.


Oppdatering 28.02.2013:

I går fikk jeg en mail fra NRK. De bestrider at de har latt seg inspirere av bloggen min, og i dag fikk jeg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere:

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media

La oss prate litt om Snåsamannen. Joralf Gjerstad. Det er nemlig noe som har plaget meg over lang tid, og jeg er nødt til å lufte dette – til menneskehetens beste. Du ser, jeg er redd for at Joralf Gjerstad kan være en farlig mann.

Jepp. Jeg sa det. Men jeg har ikke noe valg. Det er en logisk slutning jeg ikke slipper unna. Skal jeg følge samme resonnement som hans tilhengere kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon.

Nå er sjansen stor for at du allerede hater meg litt mer enn du gjorde fra før. Men sett av fem minutter av din tid og følg meg på dette resonnementet.

Tenk deg at du virkelig tror på Snåsamannens evner. Ja, kanskje du ikke synes det er så vanskelig fordi du allerede er en av dem som er overbevist om at det må være noe eget med denne gamle mannen. At han virkelig har spesielle evner. Varme hender. Klarsynthet. En evne til å projisere Guds hebredende kraft inn i folk, og til å snu opp-ned på tid og rom slik at fremtid blir nåtid og fjernt blir nært. Kanskje du virkelig tror på det. Det er faktisk ikke så usannsynlig, fordi omtrent halvparten av nordmenn gjør nettopp det.

Hvis du derimot tilhører den skeptiske halvdel av befolkningen, så må du spille litt med. Legg hjernen til side et øyeblikk og lat som om du faktisk tror Snåsamannen har overnaturlige evner. For argumentets skyld.

OK, klar? Godt.

Hvilke harde bevis finnes for at Snåsamannen har helbredet noen fra en alvorlig sykdom som ikke går over av seg selv, eller hvor pasienten ikke samtidig har fått effektiv behandling av helsevesenet? Absolutt ingen. Det tror jeg vi alle kan være enige om, enten du tror på hans evner eller ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 11 04 kl 14 26 41

Som lesere av denne bloggen vet så er jeg ikke spesielt imponert over Snåsamannens påståtte evner. Ingenting tyder på at hans suksessrate for helbredelser er større enn den raten sykdommer går over av seg selv, og han har aldri dokumentert en eneste helbredelse eller overnaturlig handling. De helbredelsene som har vært mulig å sjekke opp i, f.eks. den «blinde» jenta han ga synet tilbake, har vist seg å være fullstendig feil.

Hans evner som klarsynt er åpenbart god, gammeldags cold reading, noe som lett kan demonstreres ved å analysere hans fremgangsmåte. Når han blir konfrontert med disse korreksjonene av egne påstander, påstander som har dannet fundamentet i markedføringen av bøker som har gjort ham til mangemillionær, så svarer han med personangrep og en bastant uvilje mot å innrømme feil.

Likevel tror nesten halvparten av nordmenn på at Joralf Gjerstad har «uforklarlige evner som kan hjelpe folk».

Selv skeptikere har ofte vært positivt innstilte til Snåsamannen av to grunner:

1) Han tar ikke betalt.

Vel, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Historiene er mange om at det var forventet at man hadde med «en hundrelapp» når man oppsøkte Gjerstad for hjelp, og han innrømmer selv å ha fått til dels ganske store gaver som takk for hjelpen.

Jeg tror ikke betaling har vært en motivasjon eller drivkraft bak hans gjerninger, men rett skal være rett og Gjerstad har nok ganske sikkert fått en del gaver fra takknemlige gjester opp gjennom årene. Hvis han har hatt besøk av over 50 000 mennesker og halvparten av disse hadde med en hundrelapp i snitt, så utgjør det 2,5 millioner kroner som jeg tviler på at han har skattet av noengang… Hvis bare en av ti ga ham penger, så er det fortsatt kanskje en halv million kroner vi snakker om.

2) Han støtter skolemedisin.

Denne har jeg aldri forstått at rasjonelle mennesker har bitt på, fordi det er så åpenbart at dette ikke er korrekt. Hvis man går ut og sier man kan helbrede lammelser og kreft ved å bare ta på noen, så er det åpenbart at dette vil lokke folk bort fra skolemedisin. Hvem velger vel ikke en varm hånd på skulderen fremfor en ekstremt ubehagelig cellegiftkur?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Joralf Gjerstad, aka Snåsamannen, stilte nylig opp til en nettprat på VG Nett. Det ramlet visstnok inn flere tusen spørsmål, men han rakk naturlig nok bare å svare på noen svært få av disse. Jeg fikk lyst å kommentere noen av spørsmålene og svarene hans, fordi, vel, en del av det denne fyren klarer å lire av seg er mildt sagt sjokkerende idiotisk, og ikke så rent lite motbydelig.

La oss ta noen av svarene i kronologisk rekkefølge.

Skjermbilde 2012 10 24 kl 21 05 53

Det står i Bibelen, sier Joralf. Det er hans dokumentasjon. Dette baserer han sin sannhet på. Bibelen.

Gjerstad får ofte ros for å gi sin støtte til «skolemedisinen», men hvorfor gjør han egentlig det hvis han fullstendig underkjenner verdien av vitenskapelig forskning? Man kan nemlig ikke bare velge å vrake i hva man vil tro på. Hvis «det står i Bibelen» er godt nok for å avgjøre spørsmålet om en åndeverden finnes, så blir hans støtte til skolemedisin ganske så meningsløs, for hva skiller skolemedisin fra homeopati hvis sannheten avgjøres av det noen har synset om en eller annen gang i historien, enten det er Samuel Hahnemann eller apostelen Paulus?

Skjermbilde 2012 10 24 kl 21 11 14

Jeg har tidligere skrevet om hvordan Snåsamannen liker å «spå» utfall av spørsmål hvor det er 50% eller mer sjanse for at han får rett. Derfor undrer det meg litt at han ikke gir sin spådom i dette tilfellet. Å svare «Barack Obama» ville være en ganske trygg spådom, men kanskje han ikke har satt seg så inn i det amerikanske presidentvalget at han tør mene noe? For det er tross alt dette det koker ned til. Hva han mener om noe. Ikke hva han kan se om fremtiden, fordi denne evnen har han selvsagt ikke, men hva han mener og tror.

Senest i går valgte han å spå utfallet av serierundene i fotball, og sa at Rosenborg ville vinne. Kanskje fordi han interesserer seg for fotball, men ikke for utenrikspolitikk? Eller er det slik at ettersom han nå sier han er i ferd med å «miste kraften», inklusiv sine klarsynte evner, så rekker de ikke lenger over Atlanterhavet. Kanskje bare til Lerkendal?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2012 08 26 kl 10 19 52

I går skrev jeg en kjapp bloggpost om Snåsamannens sutring over at første program i den nye NRK-serien Folkeopplysningen bruker et 6 sekunders klipp fra en tidligere NRK-dokumentar om ham for å illustrere et poeng. I den bloggposten henviste jeg til en artikkel om Snåsamannen som ble trykket i Morgenbladet for et par år siden, og der er det en annen ting å ta tak i som jeg vil belyse litt her i denne bloggposten.

Artikkelen starter med at journalisten fra Morgenbladet oppsøker Joralf Gjerstad hjemme hos seg selv. Når hun ankommer vet ennå ikke Gjerstad at det er en journalist som kommer på besøk. Dermed utspiller følgende scene seg:

– Kommer du for kreften?

– Eh, jeg håper da ikke det.

Norges mest etterspurte mann står foran meg i døråpningen til huset sitt. Kjent for sine evner til å se rett gjennom folk – og nå ser han meg og sier kreft? Det går et stort nei gjennom hodet. For en time siden ringte jeg fastlegen; jeg hadde sittet og kjedet meg på toget fra Trondheim og kommet over en kul under armen. Men jeg har da ikke tenkt så konkret på det?

– Du har ikke kreft. Men du er nervøs for kreft. Du har nerver.

Snåsamannen dumper ned på en benk utenfor inngangsdøren og gjør plass ved siden av seg, med armen ut, klar til å ta et godt tak rundt skulderen min, «Velkommen inn i varmen». Han er jo kjent for sine varme hender.

– Er det nervene du kommer for?

Merk deg hva Snåsamannen gjør her. Dette er klassisk cold reading, noe jeg har pekt på i flere tidligere bloggposter. Han starter med en spesifikk påstand som har høy sjanse for å være korrekt. En stor andel av nordmenn vil oppleve å få kreft i løpet av livet, og en enda større andel av dem som oppsøker Snåsamannen i sitt eget hjem vil nok ha denne sykdommen. Man drar ikke til Snåsa med mindre man er ganske desperat, og da er det som regel noe kronisk eller uhelbredelig. Å kaste frempå kreftdiagnosen er derfor en påstand med en ikke ubetydelig sjanse for å være treff. Og hvis det hadde vært treff hadde den besøkende vært solgt og brukt resten av sitt liv til å fortelle at Snåsamannen er synsk. Resten av sitt liv med kreft da, fordi Snåsamannen helbreder ingen med en slik diagnose selv om han sier at han gjør det.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 08 25 kl 17 10 12

Joralf Gjerstad sutrer fordi NRK snart drar i gang en programserie kritisk til alternativ behandling hvor første episode handler om Gjerstads egen spesialitet – healing – og bruker ham som eksempel på psykologisk «priming»:

Temaet rundt det aktuelle innslaget er såkalt «priming», som går ut på at man kan påvirke hjernen til å reagere på en bestemt måte – bevisst eller ubevisst.

[…]

I innslaget ser man Snåsamannen behandle to personer. Deretter kommenterer psykolog Hesselberg:

– Hvis du for eksempel har sett Snåsamannen i aksjon, så sier han ofte «Kjenner du varmen, kjenner du varmen, kjenner du varmen?». Men det han egentlig gjør da, er å be hjernen din om å kjenne etter varmen. Han stiller ikke bare spørsmålet, men han påvirker hjernen til å rette fokuset mot dette, slik at du skal kjenne varmen.

Psykologen forklarer deretter at det er veldig mange behandlere som benytter seg av dette, bevisst og ubevisst.

Dette har jeg selv sett flere eksempler på. Ikke bare kan man kjenne en varme gjennom slik priming som Jan-Ole Hesselberg her omtaler, men selv om man ikke kjenner noe varme, noe mange ofte ikke gjør, så vil man jo helst ikke skuffe gamlingen. Et eksempel kommer fra Morgenbladets journalist som i 2010 fikk møte Gjerstad:

– Kjenner du varmen?

Den gamle mannen med stokken har lagt en av sine viden omtalte hender på min vonde skulder; en riktig museskulder har den vært de siste fire–fem årene. Men jeg kjenner ingen varme – likevel svarer jeg et nølende «ja». Tenker at den manglende varmen har noe med meg å gjøre.

Det samme dilemmaet var jeg selv i da healer Gunnar Henriksen skulle heale meg, og stilte meg det samme spørsmålet. «Kjenner du varmen?» Heller ikke jeg kjente noe spesiell varme fra hendene, men det var vanskelig å svare helt ærlig, fordi også jeg fikk vondt i magen av å skuffe den gamle håndspåleggeren. Hadde jeg ikke vært i en situasjon hvor jeg satt med en NRK-mikrofon i ansiktet og måtte svare ærlig, hadde jeg kanskje falt for fristelsen å bare svare «ja» for å slippe å skuffe ham.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2012 08 21 kl 17 27 51

Jeg ser flere skeptikere uttrykke sin harme over at politiet bruker av sine dyrebare ressurser til å følge opp tips fra såkalte klarsynte i jakten etter den forsvunnede Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det er lett å forstå at folk blir oppgitt, fordi klarsynthet er en egenskap som ikke eksisterer, og mennesker som hevder de er klarsynte er enten bevisste bedragere eller ofre for selvbedrag.

Likevel klarer jeg ikke hisse meg veldig opp over at politiet bruker tid på dette. Jeg har riktignok kritisert synske som kommer med tips om Sigrid-saken og andre saker i de to siste episodene av Saltklypa (#61 og #62), men her er det først og fremst de synske selv jeg kritiserer. Disse menneskene som så til de grader mangler helt grunnleggende selvinnsikt og selvkritikk at de lar sine hallusinasjoner ramme andre uskyldige mennesker i en ekstremt sårbar posisjon.

At politiet derimot følger opp tips som er konkrete nok, selv om de kommer fra «synske», synes jeg ikke er så kritikkverdig, fordi politiet ikke kan vurdere om påstanden om klarsynthet er en reell bakgrunn for tipset. La meg gi et par eksempler på problemstillingen politiet møter når de mottar slike tips.

Klarsynthet – selvbedrag eller dekkoperasjon?

En person med kjennskap til saken som ønsker å gi et tips, men som ikke ønsker å bli knyttet til saken utover dette, kan muligens finne på å bruke «klarsynthet» som en dekkhistorie. Da er nok risikoen mindre for at politiet vil stille spørsmål med hvor informasjonen kommer fra og hvordan vedkommende kunne vite om dette i etterkant. Ergo bør politiet ta i mot slike tips, og følge dem opp om de virker konkrete nok, selv om «klarsynthet» oppgis som årsak.

En annen grunn til at politiet bør følge opp slike tips er at såkalte klarsynte som regel bruker ulike teknikker for å «lese» andre mennesker, blant annet cold reading. Gjennom cold reading kan de plukke opp informasjon fra det en person selv formidler til den klarsynte, og så levere dette tilbake som om det er informasjon de selv har «sett». Det er overraskende lett å lure folk på denne måten, og alle såkalte klarsynte, såvel som skeptikere som etterligner klarsynte, eksempelvis Derren Brown, benytter seg av dette psykologiske trikset.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2012 04 22 kl 12 07 45

Hvorfor, Aftenposten? Hvorfor, Adresseavisen? Hvorfor trykker dere dette mølet? Det at en gammel mann hevder å ha overnaturlige evner, noe vi vet at ikke er sant (vi er da voksne mennesker, er vi ikke?), gjør ikke at han bør eksponeres mest mulig. Nei, det betyr heller at han burde ties i hjel som en del av nasjonens kollektive skam over at forskrudde mennesker skal utvise en slik virkelighetsarroganse og tjene millioner av kroner på det atpåtil.

Det verste av alt er at denne saken ikke inneholder noe som helst av verifiserbart innhold. Det er bare hjernedøde referater fra et forkvaklet sinn, uten kritiske innspill, uten bakgrunnssjekk, uten noen som helst form for saklig kontekst. Det er som om journalisten har vært på fylla kvelden før, våknet opp i senga med Joralf Gjerstad ved sin side, og så har de gjennomført en spyduett rett inn i nettavisens publiseringssystem.

Journalisten ønsker selvsagt å få eksempler på Gjerstads fantastiske spådomsevner, og følgende spørsmål og svar forsøpler tid-rom-kontinuumet i noen sekunder:

– Kommer Steffen og Rosenborg til å vippe Tromsø ned fra tabelltoppen?

– Jeg vet at det beste laget vinner. Og så ønsker jeg Rosenborg lykke til, sier Gjerstad med et ertende smil når Adresseavisen møter ham og kona Signe i Snåsa.

Det beste laget vinner. Merk dere det, folkens. Joralfs spådom er at det laget som vinner, og dermed er best, også vinner kampen. Implisitt ligger det enda en stor spådom i svaret hans, nemlig at det dårligste laget taper. Her får du to innsiktsfulle spådommer for prisen av en. Og for en pris. Hjernen smelter.

Merk også at han føyer til et «lykke til» til Rosenborg, slik at hvis de vinner vil det se ut som om han spådde det, og hvis de taper så kan han si at han egentlig ikke spådde noen av lagene som vinner. Dette trikset mestrer Gjerstad til fingerspissene, og vi ser det igjen og igjen. Diffuse spådommer krydret med spesifikke, slik at han enten kan få feil uten å tape ansikt, få rett i noe som har høy sannsynlighet i en del tilfeller (hvor de spesifikke spådommene overses og glemmes), og en sjelden gang kanskje også få inn en usannsynlig fulltreffer (som da blir slått stort opp).

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Jeg tok meg friheten til å oppsummere litt av Joralf Gjerstads karriere så langt. Bildet må gjerne deles.

Snasamannen grafer

Klikk på bildet for full størrelse.

Alternativ medisin Humor Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 03 09 kl 13 51 51
Dagens Snåsavås fra mange aviser må selvsagt kommenteres. Utgangspunktet for saken er at politiinspektør Hanne Kristin Rohde mener at Snåsamannen kurerte hennes sønn for magesmerter, at han er synsk, og generelt sett har paranormale evner.

Dagbladet har heldigvis hatt vett til å snakke med noen fornuftige røster, og både Asbjørn Dyrendal og Even Gran har fått uttale seg.

Det jeg ville si litt om er påstandene i artikkelen om at Snåsamannen har vist seg å ha imponerende evner før. Dagbladet nevner flere eksempler, fra Bjarne Håkon Hansen til Petter Northug. Men la oss se litt på dette. Fakta er nemlig at i hver eneste offentlige sak Snåsamannen har vært involvert i, så har det vært svært gode forklaringer på hva som har skjedd, forklaringer som ikke krever noe «overnaturlig» i det hele tatt.

Bjarne Håkon Hansen

Først nevner Dagbladet den kjente historien hvor Bjarne Håkon Hansen hevdet at Snåsamannen helbredet hans sønn for kolikksmerter. Denne saken snakker jeg om i dette foredraget jeg holdt for Human Etisk Forbund sitt ideologiseminar i Haugesund i høst. Her peker jeg på at dette er et klassisk eksempel på post hoc ergo propter hoc, altså at fordi A skjer før B, så antar man at A må ha forårsaket B. Dette er nesten alltid feil. Når Hansen sier at han ringte til Snåsamannen, og 15 minutter senere begynte den lille sønnen å slippe ut gass og dermed roet seg etter en halvtime, så antar han at telefonsamtalen til Snåsamannen forårsaket bedringen hos gutten. I følge Hansen så ble gutten dårligere igjen noen dager senere, men han gjentok samme prosedyre, og gutten ble igjen bedre, og etter det var han frisk.

Vel, det er utrolig mange problemer med denne historien:

1) Det at gutten ble bedre etter at Hansen snakket med Snåsamannen kan ha vært en tilfeldighet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Twitter-følgeren sp00x tipset meg om denne saken på TV2.no i dag:

Skjermbilde 2012 01 10 kl 12 12 46

En prisverdig sak, og det burde blitt skrevet flere slike Snåsamann-kritiske saker i media. Men i går skrev jeg denne bloggposten hvor jeg tar opp nøyaktig de samme fem spådommene og deres utfall, noe jeg også har gjort tidligere i bl.a. denne bloggposten fra november 2011.

TV2 nevner følgende offentlige spådommer:

* Bommet på Tour de Ski-vinner
* Traff på cupfinalen
* Bommet på boksalg
* Feil VM-vinner
* Riktig ordfører

De samme fem jeg trakk frem i går altså, med de samme vurderinger av utfall. Er dette plagiat? Kan det være tilfeldig at TV2 lager en sak tilnærmet identisk med min bloggpost dagen etter meg?

Jeg mailet journalisten for å høre, og fikk raskt et svar fra henne hvor hun skriver:

Takk for din mail! Dette er en sak bygget på idé etter prat med kolleger, som vi deretter diskuterte på dagens redaksjonsmøte. Hvorvidt noen har fått ideen fra denne bloggen, vet jeg ikke, men jeg baserte min sak på arkivsaker hvor Snåsamannen har vært ute med sine spådommer.(via bl a Google)
Ser innlegget på bloggen din, men det er som jeg ser det et personlig innlegg hvor det er din mening om Snåsamannen som er i fokus. Saken vi har publisert er nøytral basert på tidligere artikler og Snåsamannens offentlige spådommer.

Mvh.
LINE BARKA
Journalist
God kveld Norge, TV 2

Wait, what? I min bloggpost er det bare «personlige meninger» mens TV2-saken er nøytral? Hele poenget med min bloggpost er nettopp at jeg benytter meg av offentlige spådommer med verifiserbare utfall for å unngå subjektiv synsing omkring hans evner, nøyaktig det samme som TV2 har gjort. Jeg krydrer riktignok teksten med noen subjektive meninger omkring Snåsamannen og hans tilhengere, slik seg hør og bør i en personlig blogg, men kjernen i saken er nøyaktig det samme som i TV2-saken.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Skepsis

Skjermbilde 2012 01 09 kl 11 20 31
Ettersom det finnes en hel del kålhoder i dette landet som faktisk tror at Joralf Gjerstad, den såkalte Snåsamannen, faktisk kan spå om fremtiden med stor treffsikkerhet, så er det greit å bare holde litt orden på utfallet av de offentlige spådommene han kommer med.

For få dager siden kom han med en ny offentlig spådom:

85-årige Gjerstad har gjennom hele sitt liv hjulpet tusenvis av mennesker med sine helbredende og synske evner, og de siste dagene har han også fått en følelse av hvordan Tour de Ski ender.

– Jeg har god tro på at Petter vinner hele Tour de Ski. Jeg har tenkt på at han kommer til å vinne i flere dager, sier han.

Snåsamannen følte altså for fem dager siden med stor sikkerhet at Northug ville vinne hele Tour de Ski. I går ble det hele avgjort, og Northug kom på tredje plass. Snåsamannens følelser omkring utfallet av denne tevlingen var altså feil.

Hvordan har Snåsamannens spådommer slått ut så langt? La oss oppsummere:

1) Han spådde feil vinner av Fotball-VM 2010.
2) Han spådde feil om sitt boksalg.
3) Han spådde rett om hvilket politisk parti som ville få ordføreren i Bodø etter valget i 2011 (en 50/50-spådom ettersom bare Høyre og Ap har hatt ordførerplassen i Bodø siden 1945).
4) Han spådde delvis rett om utfallet av cupfinalen i 2011.
5) Han spådde feil om vinner av Tour de Ski.

De to spådommene han har hatt rett i har begge vært spådommer hvor han har hatt omtrent 50% sjanse for å ha rett. De han har spådd feil i har vært spådommer hvor han har hatt mindre sjanse for å spå rett, selv om han som regel har gått for de sikreste utfallene heller enn «outsidere».

Resultatet av Snåsamannens offentlig dokumenterte spådommer er altså 3 feil, 1 rett og 1 delvis rett av totalt 5 spådommer. Og folk tror fortsatt at denne mannen er synsk. Sukk.

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2011 11 06 kl 11 29 43
NRK hyller i dag Joralf Gjerstad, aka Snåsamannen, for å ha tippet riktig cupvinner i oppgjøret mellom Brann og Aalesund i dag. Avisen Sunnmørsposten spurte ham nemlig i går om hvem han trodde ville vinne, og han tippet da Aalesund, blant fordi han hadde lyst at de skulle vinne, trivelige karer som de er.

Det er imponerende å tippe riktig når man bare har 50% sjanse for å gjøre nettopp det. Det er faktisk så oppsiktsvekkende at NRK altså følte behovet for å lage en sak om det. I morgen kan NRK kjøre en ny sak hvor journalisten sitter med et kronestykke og ber Snåsamannen tippe mynt eller krone i det journalisten kaster mynten i været, og hvis Gjerstad tipper riktig kan NRK pryde nettsidene sine med et stort bilde av et kronestykke og den viktige informasjonen om at denne mannen må ha spesielle evner siden han klarte å tippe riktig.

Men Snåsamannen tippet ikke bare riktig vinner, han sa også mer:

– Det blir en knapp seier, kanskje til og med etter straffesparkkonkurranse, sa Joralf Gjerstad til avisa.

Oops. Her tippet han feil. Det ble aldri straffesparkkonkurranse. Men han sa jo bare «kanskje», så det var vel ikke helt feil likevel? Og det er nettopp det smarte trikset. Han gjør en konkret hovedspådom, og krydrer så denne med flere vage antagelser. Det har han ingenting å tape på, for om han får rett så vil det bare styrke hans hovedspådom, men om han tar feil så bryr ingen seg. Slik som i dette tilfellet. NRK kjører tross alt ikke overskriften om at Joralf tippet feil om straffesparkkonkurranse. Det er glemt. Bygones. Og hvis Brann hadde vunnet etter straffesparkkonkurranse, så hadde han jo da hatt litt rett likevel, selv om hovedspådommen var feil. Da kunne de kjørt en slik sak. «Snåsamannen spådde straffesparkkonkurransen«. Jo flere vage spådommer, jo større sjanse for å få litt rett. Smart, Joralf.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis

Alternativ medisin Blogger Personlig Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2011 09 02 kl 17 51 37

Hva feiler det folk? Hvordan kan en mann dikte opp historier og gjengi sine vrangforestillinger i bokform og faktisk selge i bøtter og spann? Og hvordan kan media spille med fullstendig ukritisk i år etter år? Dette er et fascinerende eksempel på en symbiose hvor media tjener penger på å lage saker om Snåsamannen fordi de vet trynet og navnet hans selger, og Snåsamannen selv tjener penger på all den gratis PR han får for bøkene sine.

Den «ydmyke» mannen fra Snåsa kommer nå snart med sin sjette bok, den fjerde i rekken av selvbiografier som skal dokumentere hvor utrolig lite interessert han er i å få noe som helst oppmerksomhet rundt sitt virke, og nå skal han «bevise» alle mirakuløse historier rundt sin egen person. Gåseøynene rundt «bevise» burde være skrevet i fontstørrelse 72 fordi de kan nesten ikke bli store nok. Når Snåsamannen snakker om «bevis» så mener han selvsagt ikke kontrollert testing av sine evner, eller dokumenterte tilfeller hvor noe overnaturlig har skjedd. Nei, han mener at han selv skriver historier om ting han har opplevd, beskrevet fra sitt eget subjektive synspunkt, uten noen kontroller og objektiv verifisering av sannhetsinnholdet i historiene. Hvis folk ikke aksepterer Snåsamannens ord som bevis, så er de arrogante og lukkede. Dette er Snåsamannens ydmykhet.

NRK melder at Snåsamannen hevder å ha gjort mye fantastisk:

Han forutser fiskefangst, lokaliserer mennesker som er blitt utsatt for skred og helbreder kreft, og på hjemplassen florerer fortellingene om små og store møter med den klarsynte 85-åringen.

Historien om å ha lokalisert en kvinne som var tatt av skred har en svært naturlig forklaring, men når man skriver fantasy blir man ikke rik av naturlige forklaringer. Her må historiene vrenges og fakta utelates til de fremstår som mirakuløse. Først da triller pengene inn på konto. Denne kunsten behersker Joralf Gjerstad godt.

Han hevder også å ha helbredet kreft. Vel, det er en liten hake ved denne påstanden. Av de titusenvis av mennesker Snåsamannen hevder å ha hjulpet, så finnes det nemlig ikke et eneste dokumentert tilfelle av at en person med en alvorlig sykdom har blitt frisk. Ikke ett tilfelle. Kommer Snåsamannen til å nevne det i boken? Neppe. Han lurer både seg selv og andre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis

Jeg ble tipset om følgende sak på NRK.no:

Skjermbilde 2010-11-26 kl. 18.03.09.png

Artikkelens tittel gir forhåpninger til at noen endelig kunne gi et noe balansert syn på Snåsa-fenomenet, men dengang ei. Innholdet er like tragisk ukritisk som den vanlige Snåsamann-journalistikken. Jeg fyrte derfor av en kjapp mail til journalistene:

Hei!

Viser til saken «Syk etter møte med Snåsamannen».
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7398599

Her skriver dere:
«Gjerstad har også medvirket til å finne savnede mennesker. Senest i sommer kunne han fortelle hvor leitemannskapene skulle lete etter ei kvinne som var savnet i et skred i Lyngen i Nordland.«

Dere skriver dette som om det er et faktum, noe det selvsagt ikke er. En vesentlig bedre og mer troverdig forklaring har jeg beskrevet her: http://tjomlid.com/?p=3079

Kort sagt fortalte han ikke hvor letemannskapene skulle lete. De lette allerede der hvor Snåsamannen foreslo. Snpsamannens tips er nok en kombinasjon av cold reading (mannen han snakket med visste jo allerede den lokasjonen som Snåsamannen pekte ut), og potensielt forarbeid ved å se på de omfattende bildeseriene fra rasområdet som bl.a. NRK hadde lagt ut på nett flere dager i forveien. Letehund hadde allerede markert i området, og kvinnen ble funnet bare noen få meter fra der hvor de allerede lette dagen før. Det er vanskelig å se at Snåsamnannen på noen som helst måte bidro til at kvinnen ble funnet.

Jeg reagerer og på formuleringen i følgende setning:
«Joralf Gjerstad har aldri tallført hvor mange han har hjulpet, men det er tidligere anslått at rundt 50.000 nordmenn har fått hjelp av helbrederen fra Snåsa.«

Når det skriver «fått hjelp» høres det ut som at 50.000 beviselig har opplevd en positiv bedring etter å ha vært i kontakt med Snåsamannen. Det vet vi selvsagt ingenting om. Kanskje bare 1% av de 50.000 har opplevd noen faktisk forbedring? Det vil likevel gi 500 «mirakelhistorier». Vi får aldri høre om de 49.500 som ikke merket noen forskjell…

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Skjermbilde 2010-10-11 kl. 21.18.57.pngBare sånn for de som måtte lure: Jo, Joralf Gjerstad (aka Snåsamannen) har så vidt jeg kan finne ut forfattet tre bøker om seg selv i tillegg til å ha medvirket på to. Totalt har han altså skrevet eller bidratt til å få utgitt hele fem bøker om seg selv.

Jeg tenkte bare det var på tide å dokumentere dette en gang for alle, ettersom mange tror jeg overdriver når jeg påstår dette. De fleste har bare hørt om de to nyeste bøkene, men Gjerstad har en lang tradisjon i å dele av seg selv med resten av verden.

Bøker om Joralf Gjerstad av Joralf Gjerstad:

1) Det godes vilje: minner fra liv og virke, 2004
2) Å stå i lyset, 2006
3) Den gode kraften, 2010

Bøker om Joralf Gjerstad av andre i samarbeid med Joralf Gjerstad:

4) Med varmt hjerte og varme hender, 2000 (av Gjerstads gode venn Arvid Erlandsen)
5) Snåsamannen – Kraften som helbreder, 2008 (av Ingar Sletten Kolloen sammen med Joralf Gjerstad)

(Jeg kom også over boken: «Minner – intervju og samtaler«, 1980, skrevet av Joralf Gjerstad, men finner ingenting på nett om denne boken og er derfor usikker på om den handler om Gjerstad selv eller om noe annet. Noen som vet?)

Og når vi først snakker om mannen fra Snåsa:

Jeg skrev tidligere en bloggpost om Gjerstad som vekket mye harme. Tittel var «Snåsamannen – en koselig løgner«, og mange hevdet at denne mannen slettes ikke farte med løgn. Når han sier han er synsk, så er han synsk. Ingen løgn i det vel?

Neida. Og jeg er Fantomet. Helt sant altså.

Men la meg vise enda et eksempel på hvordan denne «ydmyke» sjarlatanen åpenbart kaster om seg med løgner for å underbygge sine påståtte overnaturelig evner, evner han inderlig godt må vite at han ikke har, og dermed like åpenbart må lyve om. Fullstendig bevisst. (Jada, mannen er ikke dum. Han har snart tjent 5 millioner på boksalg, og gudene må vite hvor mange hundrelapper og andre gaver av ulik størrelse han har høstet i løpet av sine tiår som helbreder. Over 50.000 pasienter hevder han. Hva om hver tiende ga en liten slant for å vise sin takknemlighet? Det blir penger av sånt…)

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Skepsis

Det er en edel gjerning å hjelpe medmennesker i nød. Det finnes ingen større gave man kan få enn gleden over å kunne hjelpe noen som virkelig trenger det. Det kan være små ting i hverdagen som koster så lite, for eksempel et smil til den litt slitne sidemannen på trikken hjem fra jobb. Eller større gjerninger som å sitte en hel natt og lytte til hun som nettopp har oppdaget at hennes mann har bedratt henne etter 15 års ekteskap. Eller låne en kollega som har rotet seg inn i problemer et stort pengebeløp uten å være sikker på å noensinne få det igjen.

Og den største glede av alle må være å redde noens liv. Gi noen som ellers ville ha mistet den udefinerbare kraftlinje som jorder deres bevissthet til verden en ny gnist på tennpluggen slik at deres tidslinje kan strekkes videre en dag til.

Tenk så fantastisk!

Og tenk så fantastisk at det finnes mennesker over hele verden som gjør dette hver eneste dag. Redder liv. Hver dag. Gir fremmede mennesker den største gave, gang på gang på gang.

Jeg snakker om våre dyktige leger på norske sykehus. Høyt utdannede mennesker som kriger mot nesten usynlige fiender i menneskekropper fra morgen til kveld, ja ofte helt til neste morgen, i hele sin yrkesaktive karriere. For å hjelpe, lindre, trøste og redde mennesker med alt fra vorter på stortåa, til lungekreft med spredning. Mennesker som har viet sitt liv til å tilby sin ytterste faglige og medmenneskelige ekspertise for å reparere mennesker og gi dem frihet fra sykdom, smerte og i blant også den ellers så sikre død.

Noen strekker ut sin hjelpende hånd enda lenger, over landegrenser og kontinenter. Som del av hjepeorganisasjoner reiser de til de farligste områder i verden for å hjelpe desperate mennesker i den ytterste nød – med fare for sitt eget liv og helse. Niger. Kongo. Pakistan. Usbekistan. Med provisoriske telt som operasjonsrom. Spartanske boliger hvor de kan hvile mellom øktene. Langt fra sin familie og sine venner. I bitende kulde og brennende varme.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Jeg blandet meg inn i en Twitter-diskusjon mellom to profilerte tvitrere i dag. Diskusjonen startet med følgende utspill:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 23.58.29.png

Saken @fenilsen refererte til var denne:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 23.59.35.png

Jeg var hjertens enig med @fenilsen, men en som ble provosert av hans utspill var @2rvund, som svarte:

Skjermbilde 2010-09-19 kl. 00.00.25.png

Det var da jeg kom med mine fem øre i diskusjonen:

Skjermbilde 2010-09-19 kl. 00.01.21.png

Hvorpå @2rvund svarte:

Skjermbilde 2010-09-19 kl. 00.04.01.png

Og da er vi kommet til poenget med denne bloggposten, for er det virkelig så enkelt? Er det virkelig slik at Snåsamannen har tjent sine penger fullstendig ærlig og redelig på boksalg?

Jeg vil påstå at nei, det har han slettes ikke. Og jeg ga @2rvund et bilde for å eksemplifisere dette, et bilde jeg vil utbrodere litt her.

La oss si at Christian Jensen, en kjekk og litt glatt mann i sin beste alder, svensk for øvrig, plutselig en dag figurerer på forsidene av landets tabloider med sjokkhistorien om at han har hatt et hemmelig forhold til Dronning Sonja over to tiår. Det norske folk er sjokkerte. Dagbladet og VG selger aviser som om internett aldri hadde eksistert, for dette vil folk vite mer om. Saken verserer i media i lang tid, og noen uker senere kommer hans biografi hvor «Christian avslører alt!». Boken selger som hakka møkk. Folk vil vite alt om denne mannen, hans liv og ikke minst om Sonjas underliv.

Christian Jensen selger 100.000 eksemplarer av boken i løpet av bokhøsten og tjener veldig gode penger.

Det er bare en liten hake. Christian er en løgner. Han har aldri hatt noen affære med Sonja. Alt er oppdiktet. Alt er en løgn. En elegant løgn, vevd som et eksklusivt persisk teppe med sannhetsvitner og alibier nøye plantet og manipulert over mange års nitidig planlegging. Men det vet ikke det norske folk. Mange mistenker selvsagt at historien er en løgn, og mange beskylder ham for både det ene og det andre, men det gjør bare at mannen får enda mer spalteplass og selger enda noen tusen bøker.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis