Stikkord: <span>soldater</span>

For noen dager siden skrev jeg en bloggpost om en omega-3-studie utført på norske soldater i 2011. Jeg påpekte at studien virket ganske slapt utført, spesielt med tanke på et gigantisk blindingsproblem hvor det ikke ble holdt skjult hvem som fikk omega-3-tilskudd og hvem som fikk placebo. I teksten påpeker jeg også at samme omega-3-juice er brukt i flere andre studier, og at de også her bekrefter at man lett kan merke forskjell fra placebodrikken. Til slutt mener jeg at det i så tilfelle er ganske rart at en slik norskprodusert juice skal brukes i en stor amerikanske studie til en pris av nesten 60 millioner kroner for å se om omega-3 kan påvirke mental helse, hvis placeboeffekten så lett kan spille forskerne et puss.

Jeg sendte lenke til bloggposten til alle omtalte parter, og stilte en stund senere følgende spørsmål på Twitter:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 12 17 45

Til min overraskelse svarte kommunikasjonssjefen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) meg på Twitter. Det var hyggelig å få et svar fra dem. Noe mindre hyggelig var tonen i svaret:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 13 12 01

Resten av dialogen kan sees i denne Storifyen jeg har laget med alle tweets mellom FFI og meg. Kort oppsummert hevder FFI at de to navngitte soldatene i studien aldri var med i omega-3-studien. Hun antyder at de i beste fall kan ha smakt på juicen eller observert studien for deretter å synse om den, eller kanskje til og med egentlig deltok i helt andre studier enn den jeg omtaler.

Jeg påpekte da at de hadde signerte frivillighetserklæringen som soldatene som ville delta måtte signere. Det burde borge for at de faktisk var med i studien. I tillegg henviser jeg til en bloggpost den ene soldaten skrev i mars 2011, i løpet av militærøvelsen som studien var en del av. Her skriver hun blant annet:

Senere på dagen hadde vi også en «step-test». Vi drikker en sånn forskningsjuice med omega-3. De skal sjekke om fiskefettet faktisk forbedrer prestasjonsevnen vår. Vi må derfor gjøre en step-test gjenvlig. Da har vi på oss storsekk og skal gå opp og ned en trelags pall. Ikke så mye mer å si om den testen enn at jeg har stiiiiiive leggmuskler i dag!

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Skepsis Vitenskap

Kan tilskudd av omega-3 påvirke krigsveteraners mentale helse og forhindre selvmord? Dette spørsmålet stiller nå amerikanske myndigheter seg etter at antallet veteraner som tar sitt liv er blitt skremmende høyt. For å finne ut av dette skal de sette i gang en stor studie med amerikanske soldater som skal drikke en fruktjuice tilsatt omega-3.

Jeg er skeptisk til om denne studien virkelig kan gi de sikre resultater som forskerne ønsker, og problemet finner vi her i Norge.

Skjermbilde 2012 11 19 kl 01 07 12

Som skeptiker og tilhenger av den vitenskapelige metode hamrer jeg gang på gang inn hvor viktig et er med randomiserte, kontrollerte studier, såkalte RCTer (Randomized Controlled Trial), og at disse er skikkelig gjennomført. Hensikten med en RCT er at personene som tester en behandlingsmetode eller medisin er delt i to (eller flere) grupper. Én gruppe får ekte behandling, og én gruppe får et placebo, altså en falsk medisin eller behandling. Hvem som havner i hvilken gruppe skjer tilfeldig, derav randomisert, som regel ved å bruke et dataprogram som genererer tilfeldige verdier som brukes til å velge om en person skal i den ene eller andre gruppen.

For at bruken av kontrollgruppe skal ha noen hensikt er det viktig at studien også er blindet. Det betyr at forsøkspersonene ikke selv vet om de er i gruppen som får ekte behandling eller om de får et placebo. Hvis de vet det kan denne kunnskap påvirke både deres opplevelse og oppførsel på en måte som påvirker utfallet av studien.

Enda bedre er det om studien er dobbeltblindet. Da vet hverken testpersonene eller de som utfører studien, altså forskerne selv og/eller de som utfører behandlingen, hvem som får ekte behandling eller medisin, og hvem som får placebo.

Hvis både randomisering gjøres skikkelig og blindingen er godt gjennomført slik at ingen vet hvilken gruppe de tilhører, så vil man kunne få nyttige resultater ut av studien. Måleverdier, såkalte endepunkter, som er bestemt i forkant av studien kan da sammenlignes mellom de to gruppene for å se om det er noen forskjell utover den placeboeffekten eller andre statistiske endringer vi forventer å se i begge gruppene.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap