Stikkord: <span>soldater</span>

For noen dager siden skrev jeg en bloggpost om en omega-3-studie utført på norske soldater i 2011. Jeg påpekte at studien virket ganske slapt utført, spesielt med tanke på et gigantisk blindingsproblem hvor det ikke ble holdt skjult hvem som fikk omega-3-tilskudd og hvem som fikk placebo. I teksten påpeker jeg også at samme omega-3-juice er brukt i flere andre studier, og at de også her bekrefter at man lett kan merke forskjell fra placebodrikken. Til slutt mener jeg at det i så tilfelle er ganske rart at en slik norskprodusert juice skal brukes i en stor amerikanske studie til en pris av nesten 60 millioner kroner for å se om omega-3 kan påvirke mental helse, hvis placeboeffekten så lett kan spille forskerne et puss.

Jeg sendte lenke til bloggposten til alle omtalte parter, og stilte en stund senere følgende spørsmål på Twitter:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 12 17 45

Til min overraskelse svarte kommunikasjonssjefen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) meg på Twitter. Det var hyggelig å få et svar fra dem. Noe mindre hyggelig var tonen i svaret:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 13 12 01

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Skepsis Vitenskap

Kan tilskudd av omega-3 påvirke krigsveteraners mentale helse og forhindre selvmord? Dette spørsmålet stiller nå amerikanske myndigheter seg etter at antallet veteraner som tar sitt liv er blitt skremmende høyt. For å finne ut av dette skal de sette i gang en stor studie med amerikanske soldater som skal drikke en fruktjuice tilsatt omega-3.

Jeg er skeptisk til om denne studien virkelig kan gi de sikre resultater som forskerne ønsker, og problemet finner vi her i Norge.

Skjermbilde 2012 11 19 kl 01 07 12

Som skeptiker og tilhenger av den vitenskapelige metode hamrer jeg gang på gang inn hvor viktig et er med randomiserte, kontrollerte studier, såkalte RCTer (Randomized Controlled Trial), og at disse er skikkelig gjennomført. Hensikten med en RCT er at personene som tester en behandlingsmetode eller medisin er delt i to (eller flere) grupper. Én gruppe får ekte behandling, og én gruppe får et placebo, altså en falsk medisin eller behandling. Hvem som havner i hvilken gruppe skjer tilfeldig, derav randomisert, som regel ved å bruke et dataprogram som genererer tilfeldige verdier som brukes til å velge om en person skal i den ene eller andre gruppen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap