Stikkord: <span>sprøytemidler</span>

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

640px Wheat haHula ISRAEL2

Jeg har flere ganger reagert på Oikos sitt i overkant dogmatiske forhold til økologisk matproduksjon og motstand mot industrialisert landbruk. En del forskningsresultater blir vridd og vrengt på for å gi inntrykk av andre konklusjoner enn det rapporter og studier faktisk sier. Dessverre har de nå overgått seg selv.

Et eksempel på slik villedende presentasjon av data skrev jeg om her, hvor de trakk frem en liten og svært mangelfull studie på glyfosatinnhold i urinen til europeere, og presenterte den som «en omfattende studie» – med en konklusjon som ikke kunne ledes ut av studien.

Et annet eksempel er deres forvrengte fremstilling av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin vurdering av økologisk vs konvensjonelt dyrket mat. Når resultatene av rapporten ikke passet Oikos sitt syn, endret de bare noen konklusjoner i strid med det VKM selv la frem.

Men sånn er gjerne «politikk». Idealisme driver frem fargede tolkinger av data for å støtte egen sak.

Det blir verre når retorikken mot meningsmotstandere blir direkte hatsk. Styremedlem i Oikos, Stig Braathen, skriver i en fersk bloggpost hvor han tar for seg debatten rundt Gunhild Stordalens omdiskuterte EAT-konferanse:

Kronidioter, som Ole Gjølberg, kaster seg over henne for å forsvare den dødlige utvikling i feil retning vi har tilbedt i mange tiår.

Ole Gjølberg, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har til Dagbladet uttrykt følgende om EAT-konferansen:

– Jeg tror for å være helt ærlig, at fint lite kommer ut av slike konferanser.

– Jeg er redd en slik kjendisbegivenhet veldig fort blir en avsporing, med politiske korrektheter og fokus på økologisk og kortreist mat. Da glir de fundamentale utfordringene i verden fort unna, sier Gjølberg til Dagbladet.

– Gunhild Stordalen er en imponerende dame, men jeg har veldig liten tro på den type happenings, sier professoren.

Dette liker ikke Braathen, og peker på at han ikke tror at en modernisering av landbruket ved hjelp av teknologi, kunstgjødsel og kjemikalier er veien å gå, slik Gjølberg mener. Og deretter kommer det drøyeste (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Folk liker å frykte noe. Spesielt noe som de selv føler de kan kontrollere. Det gir oss en følelse av å kunne styre tilværelsen mer enn vi egentlig kan.

Å frykte mat gir for eksempel stor følelse av mestring, fordi mat kan vi alle velge selv. Vi er alle herre over det vi velger å spise. Men ernæring er komplisert. Derfor er det viktig å ha klare båser for farlig mat og sunn mat. Klare skillelinjer. Enkle regler. Noe som gjør at selv de dummeste av oss kan klare å styre får egen helse gjennom å velge bort mat i båsen merket «farlig».

Det er big business å produsere frykt rundt mat. Noen skor seg godt på dette. Store deler av alternativbransjen har dette som et av sine primære fokus. Å dele vårt kosthold inn i mat som gir deg kreft, og mat som kurerer kreft. Ingen mat er bare mat. Alt er enten dritfarlig eller dritsunt.

Personer som Berit Nordstrand og Niels Chr. Geelmuyden er frontkjemperne her til lands. De skriver bøker som selger som hakka møkk, og reiser land og strand rundt for å holde foredrag hvor de forteller folk hvor redde de bør være for maten de spiser. I utlandet har vi folk som Food Babe og Joseph Mercola, blant mange, som driver med det samme.

Problemet er at slik mat-skremsel nesten alltid er basert på cherry-picking av studier og generelt sett dårlig vitenskap. Ernæring er fryktelig komplisert. Ulike næringsstoffer virker inn på kroppene våre på utallige måter, ofte svært individuelt. Samtidig er ernæring fryktelig enkelt. Følger man myndighetenes ernæringsråd vil man i all hovedsak sikre det beste kostholdet vi har gode vitenskapelige data for å stole på.

Geelmuyden og hans fiktive farer

Niels Chr. Geelmuyden har skrevet bok. Denne boken inneholder helt sikkert mye som er riktig. Det er definitivt mange ting å stille spørsmål ved i måten mat produseres og presenteres til forbrukerne. Problemet er bare at i sin iver etter å avsløre løgnene i matindustrien, presterer Geelmuyden å konstruere en hel rekke nye usannheter. I sin iver etter å fortelle leserne hva de bør være kritiske til, ender han opp med å skape frykt rundt svært mye som det ikke finnes noen grunn til å være redd for. Fordi han selv ikke er kritisk nok. Han konstruerer fiktive farer for å kunne selge frykt.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 15 09 51 30

Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.

Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.

En studie av studier

Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.

Nettavisene skrev mye om studien da den ble publisert, men dessverre med en svært ensidig vinkling. Dagens Næringsliv sin sak om studien hadde for eksempel tittelen «Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker», og oppsummerer resultatene slik:

Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.

Vel, vel. Jeg er ikke så sikker på om det er den hele sannhet. Det er nemlig en del problemer med denne studien. La oss se litt nærmere på dette.

Metaanalysen kom altså frem til tre hovedfunn. Det første er oppsummert slik av DN:

Ifølge den store studien har de økologiske produktene opptil 69 prosent høyere innhold av viktige antioksidanter enn det som er konvensjonelt dyrket. Det betyr at hvis man bytter fra å spise ikke-økologisk til økologisk så vil det gi et økt tilskudd av antioksidanter tilsvarende mellom en og to ekstra porsjoner grønnsaker om dagen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 09 13 57 34

Jeg elsker Øyafestivalen. Det er en ufattelig velorganisert og deilig festival, og jeg har vært på festivalen hvert år de siste 10 år (eller deromkring). Så også i år. På torsdag var jeg og min datter Maya innom i flere timer og kikket, og hun syntes det var kjempestas med alle aktivitetene der. Spesielt brukt vi mye tid i teltene til Kildesortering i Oslo, hvor jeg også vant et fredagspass ved å lage et anagram av nettopp «Kildesortering i Oslo». (Mitt vinnerbidrag var: «De griser til nok i Oslo.»)

I går var jeg på festivalen sammen med en venninne, og fikk med meg blant annet Røyksopp og Robyn, en fantastisk opplevelse. Den dama regjerer.

RobynOya2014

Øyafestivalen har en sterk miljøprofil, noe som i utgangspunktet er bra. De fokuserer på miljøvennlig transport til og fra festivalområdet (gå, sykle, kollektivtransport), resirkulering/avfallshåndtering, miljøvennlige trykksaker og dopapir, og miljøvennlig strømtilførsel. Dessverre ser dette ut til å også dra med seg et fokus på økologisk mat, som om det har noe med miljø å gjøre:

Vi er kresne i forhold til hvilke band vi booker til festivalen – og det samme gjelder hvilke restauranter vi har med oss. Hos oss får du Norges beste – og mest miljøvennlige – festivalmat. I 2013 serverte vi over 30 tonn økologiske råvarer til publikum, frivillige og artister. Dette utgjorde nærmere 90% av alle råvarene som ble brukt. Vi mener at kun naturlige råvarer fra et bærekraftig jordbruk er godt nok for vårt publikum.

Det er ingenting som tilsier at kun økologisk jordbruk er bærekraftig, kanskje tvert imot. Festivalen skriver videre på sine nettsider:

Vi er opptatt av å ta vare på miljøet, og mener økologisk matproduksjon er en naturlig del av en bærekraftig framtid. Velger du økologisk, velger du bort kunstige tilsetningsstoffer, sprøytemidler og industridyrehold. Samtidig sier du ja til renere og sunnere matvarer, bedre dyrevelferd, et større biologisk mangfold og mindre miljøfiendtlige utslipp. I tillegg smaker maten akkurat så mye bedre.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 30 12 11 24

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) slapp i dag en ny rapport hvor de på oppdrag fra Mattilsynet har sett på om det faktisk er noen vesentlige fordeler med økologisk fremfor konvensjonell mat og matproduksjon.

Deres resultater er nedslående for tilhengere av økologisk dyrket mat. En gjennomgang av forskningen viser ingen klare fordeler med tanke på hverken næringsinnhold, helsefordeler eller trygghet med økologisk dyrket mat. Forskjellene i for eksempel næringsinnhold handler ofte mer om hvordan og hvor maten dyrkes, enn om den dyrkes konvensjonelt eller økologisk.

Dette er i tråd med hva større metaanalyser har vist tidligere. Det finnes små forskjeller på næringsinnhold og rester av sprøytemidler, men det er ikke noe som tyder på at dette har reelle helsemessige fordeler for forbrukerne. Erik Arnesen har også skrevet om dette tidligere i sin bloggpost «Overdreven tro på ‘økologisk’ og ‘etisk’ mat».

To argumenter for økologisk matproduksjon

Jeg har i mange år sagt at det kan finnes gode argumenter for økologisk matproduksjon, men næringsinnhold og helsefordeler er ikke to av dem – selv om det dessverre synes å være det fremste salgsargumentet for tilhengere av økologisk mat. Derimot finnes det to andre faktorer som kan veie tungt i favør av økologisk landbruk, nemlig dyrevelferd og miljøfaktoren.

Dessverre – eller heldigvis (for dyrene) – viser VKM sin gjennomgang av forskningen at det ikke er noen tydelige fordeler med tanke på dyrevelferd her i Norge. De skriver:

– Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det ikke funnet forskjeller i sykdomsforekomst mellom dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger, sier Næss.

– Forskningen viser at det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge. Forskjellene i velferd er størst i fjørfeproduksjon, sier Næss.

Lite forskjell på sykdomsforekomst altså, men kanskje dyrene, spesielt fjørfe, er noe bedre stilt når det gjelder frihet og leveforhold i økologisk landbruk. Det er i så fall positivt, men heller ikke det er bare fordeler:

Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Health us china taiwan cancer 315545En fersk studie tyder på at urtemedisin kan være årsaken til en firedobling i hyppigheten av urinveiskreft i Taiwan de siste 25 år.

Mer spesifikt tyder mye på at det er kinesisk urtemedisin basert på ekstrakter fra planten Aristolochia som fører til kreft. Denne planten har vært forbudt i Norge og mange andre land siden 2000, og Legemiddelverket skriver følgende:

Aristolochia har vore brukt i kinesisk urtemedisin m.a. som betennelsesdempande middel mot revmatiske sjukdommar. I mange land er Aristolochia forbode på grunn av innhaldet av aristolochiasyrer. Aristolochiasyrer har mutagen, kreftframkallande og nyretoksisk effekt, sjølv i små doser.

I Belgia, Frankrike, Storbritannia, Kina og Japan er det sett ei rekkje døme på nyreskader som har førd til kronisk nyresvikt, nyretransplantasjon og einskilde dødsfall. Aristolochiasyrer har og resultert i utvikling av kreft i urinvegane. Aristolochiasyrer finst i alle delar av planta: rot, stengel, blad og frukt.

SLK klassifiserte i mars 2000 alle Aristolochia-artar som reseptpliktige legemiddel. Dette blei gjort på bakgrunn av meldingar om alvorlege biverknader. Klassifiseringa inneber i praksis at det er forbode å omsetje Aristolochia-haldige middel i Norge.

Det finnes flere Aristolochia-arter som rammes av forbudet, og spor av disse plantene ble i en undersøkelse i Storbritannia funnet i hele 44% av alle kinesiske urtemedisiner. Så sent som i 2005 fikk en norsk kvinne nyresvikt etter å ha inntatt kinesisk urtemedisin som inneholdt Aristolochia.

Globalt er det også et ganske stort problem. I den nevnte studien skriver de:

Aristolochic acid seems to be the common link between UUC in Taiwan and a condition first detected in a few small rural communities living along the Danube in 1956, Balkan endemic nephropathy. For many years the cause of this condition was unknown, but it has recently been linked to the contamination of flour used for making bread with seeds of Aristolochia clematis.

Aristolochic acid has also been linked to more than 100 cases of irreversible kidney damage in a group of Belgian women who took herbs as part of a weight loss regime in the early 1990s, and to at least two similar cases in the UK. As a result, the use of these herbs has been banned throughout Europe for a decade, though from time to time illegal shipments have been detected.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap