Stikkord: Statens strålevern

Skjermbilde 2013 07 28 kl 09 35 05

Det er på tide å dele ut litt bloggdask igjen. I dag må den deles ut dobbelt opp, fordi to journalister har skrevet håpløst ukritiske saker om noe som er stikk i strid med den beste vitenskap på området. Journalist Ingvill Bryn Rambøl har skrevet for Mamma, og Trude Brænne Larssen har skrevet for Gjengangeren. Disse to journalistene må jeg dessverre kaste inn i «Pressens paranormale skammekrok» (PPS) fordi de ukritisk opptrer som mikrofonstativ for potensielt farlige og udokumenterte påstander.

Grunnen til at bloggdaskene deles ut samtidig, er at begge journalistene har skrevet om samme sak og samme person, den selverklærte «el-overfølsomme» Lene Hannisdal Haug. Lene er et offer for et alvorlig tilfelle av noceboeffekt. Hun har gjennom en serie feilslutninger kommet frem til at hennes helseplager skyldes trådløse nettverk og mobilstråling, og i en selvforsterkende negativ forventningseffekt har hun nå blitt så redd mikrobølgestråling at hun blir syk bare av å tro hun blir utsatt for det.

El-overfølsomhet

El-overfølsomhet er en fiktiv diagnose. Det er utført flere titalls blindstudier som viser med all tydelighet at såkalte el-overfølsomme ikke klarer å oppdage slik stråling når de er blindet for om de er utsatt for det eller ikke.

Innvendingen fra de som tror de er el-overfølsomme, er at disse studiene har mangler fordi ulike personer reagerer på ulik stråling, og forskerne kan ikke nok om fenomenet til å gjøre testene realistiske nok. Dette argumentet er et viktig motargument, men holder i dette tilfellet ikke vann. I studiene har man nemlig som regel også testet forsøkspersonene ublindet. Det vil si at de innledningsvis ble fortalt at apparatet som strålte var slått på, noe det også var, og forsøkspersonene rapporterte da ubehag. De opplevde en klar sammenheng mellom stråling fra apparatet og ulike symptomer. Når de visste at de ble utsatt for stråling, ble de altså dårlige.

Straks forsøket ble startet og de ikke lenger fikk vite om det strålende apparatet var slått på eller av på gitte tidspunkter, så klarte de bare å identifisere om apparatet var på like ofte som man ville forvente gjennom ren gjetning. Dette peker sterkt i retning av at vi snakker om en såkalt noceboeffekt. Når de tror de utsettes for stråling, får de vondt i hodet og andre symptomer, uavhengig av om de faktisk utsettes for stråling eller ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Playground1

Playground2

Playground3

Det finnes gode og dårlige måter å håndtere en salatitråkking på. Da jeg for noen dager siden blogget om at solariumskjeden Brun og Blid brukte den kjente kvakksalveren Joseph Mercola som vitenskapelig alibi for sitt syn om at solarium er bra for helsen, valgte de feil strategi.

De kunne, og burde, ha valgt å svare med at de ikke var klar over hvem han var, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å videreformidle informasjon fra tvilsomme kilder, og at de ville fjerne henvisninger til mercola.com omgående.

Det gjorde de ikke.

De valgte heller å legge ut en artikkel hvor de angrep meg som person, kalte meg inkompetent, synsende, drevet utelukkende av et ønske om mange blogglesere, at jeg forvrengte fakta, og at jeg var uvitende. Etter et par timer ble artikkelen fjernet fra nettsidene til Brun og Blid.

Denne artikkelen valgte jeg å belyse i en ny bloggpost som jeg la ut i går formiddag. Her kritiserte jeg at Brun og Blid viste til en medlemsforening de selv er den største aktøren i som «objektiv tredjepart», og at de viser til ensidig forskning i sin påstand om at solariebruk er sunt. Jeg viste også til enda mer forskning som gikk i mot deres og Mercolas syn, og påpekte at personangrep kanskje ikke var beste strategi å velge som svar på kritikk.

De kunne, og burde, da valgt å svare med at de beklaget tilsvaret som ble lagt ut, at dette var en glipp og de ville gjennomgå interne rutiner, og at Brun og Blid er en seriøs aktør som ikke ønsker å svare flåsete på kritikk.

Det gjorde de ikke.

Hva de faktisk valgte er jeg litt usikker på. Kanskje de tok påskeferie. Kanskje de glemte hele saken. Men én mann gjorde ikke det, og som den korte mailkorrespondansen gjengitt øverst viser, så var han ivrig på å få tak i meg. På sin særdeles uprofesjonelle måte.

Playground

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

For kort tid siden klarte de fleste medier å fremstille konklusjonen til en WHO-rapport om mobilstråling fullstendig feil. Jeg blogget om saken og skrev:

Som vanlig i formidling av denne type nyheter finner vi at saken nyanseres når man leser lenger ned i teksten. For WHO sin rapport sier ikke at mobiltelefoner kan føre til kreft. Den sier derimot at man ikke kan utelukke at mobilstråling kan være kreftfremkallende. En ganske liten forskjell i ord, men enorm i betydning.

Nå har de gjort det igjen, bare motsatt vei.

Dagbladet:

Skjermbilde 2011 06 08 kl 18 45 05

NRK:

Skjermbilde 2011 06 08 kl 18 45 34

VG:

Skjermbilde 2011 06 08 kl 18 43 19

Nei, nei, og nei. Undersøkelsene som Post- og teletilsynet og Statens strålevern har gjort viser ikke at «trådløs stråling» er ufarlig. Den viser bare at i nivåene vi eksponeres for indirekte er så lave at de ikke utgjør noen fare for mennesker, selv om strålingen i seg selv skulle vise seg å være farlig.

Det blir litt som å si at løver er ufarlige fordi vi møter neppe en løve når vi rusler gatelangs i Oslo. Eller at AIDS er ufarlig fordi risikoen for å smittes av HIV er så liten for folk flest.

Hvorfor må media alltid klare å feilrepresentere disse sakene?


Se for øvrig dagens Hjernedvask

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Aftenposten har i dag en sak om uenighet om grenseverdier for stråling:

Er vi tilstrekkelig beskyttet mot all den elektromagnetiske strålingen som omgir oss i hverdagen? Nei, mener «Folkets Strålevern». Ja, sier Statens strålevern.

Folkets strålevern representeres av Sissel Halmøy, en kvinne som lever av å fyre opp under folks frykt for stråling, for deretter å ta godt betalt for å måle stråling i folks hjem og arbeidsplasser. Et genialt konsept i all sitt kvalmende hykleri.

Sissel Halmøy står i skolegården på Slemdal skole i Oslo. Hun måler det vi ikke ser – strålingen fra elektromagnetiske felt. Fra mobilmaster, nødnettmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner.

– Hvis strålingen hadde vært utstyrt med en fargekode i luften, da ville folk blitt kjempeskremt over hvor mye stråling vi er omgitt av. Men strålingen har ingen farge, gir ingen lyd. Vi kan ikke se den, ikke lukte eller høre den. Men den er der – over alt.

Men Sissel – strålingen har farger. Vanlig synlig lys er elektromagnetisk stråling med høyere energi enn de strålingskildene hun peker på, og lys finner vi i alle tenkelige farger. Det omgir oss overalt, og vi kan se det reflektere fra alt rundt oss. Det er selvsagt dritskummelt å se alle fargene i naturen. Det minner oss stadig på hvor mye elektromagnetisk stråling vi er omgitt av. Sissel holder nok på å dø på seg hver gang hun ser en rød rose.

c824f7c0fe.jpg

Halmøy argumenterer også selvmotsigende. I Aftenposten sier hun:

– ICNIRPs grenseverdier er kun et mål for oppvarming, altså termiske effekter av stråling. Verdiene er basert på målinger av en aktiv mobiltelefon, som ble holdt inntil et væskefylt plasthode i seks minutter. Man målte hva som skulle til for å oppnå en oppvarming på én grad, og så satte man grenseverdien til en 50.-del av dette.

– Men det er ikke oppvarming vi er redde for. Det vi snakker om, er de biologiske virkningene – som forstyrrelser av cellenes normale funksjoner og forstyrrelser av nervesignalene i kroppen.

Men tidligere har hun, slik den type folk som regel gjør, sammenlignet strålingen med en mikrobølgeovn:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap