Stikkord: strømnett

MaxKraft

Forleden dag fikk jeg en telefon fra en entusiastisk selger som sa at de fulgte opp alle kunder hos Hafslund strøm for å gi et godt tilbud.

Supert, tenkte jeg. Det er sikkert hard konkurranse på strømmarkedet, så de vil vel passe på at jeg har den beste prisen slik at de ikke mister meg til en annen strømleverandør. Andre leverandører som f.eks. Telenor er flinke til det. De passer på at kundene har det beste abonnementet for dem, fordi de vet at det er bedre å tjene noen kroner mindre enn å miste abonnenten helt.

Jeg trodde altså at selgeren som ringte jobbet for Hafslund, hvor jeg er strømkunde, og lyttet derfor til praten hans. Han fortalte at de kontaktet meg fordi jeg har et enkeltpersonforetak, og da kunne de tilby meg en bedre avtale enn jeg hadde som privatkunde, noe som ville koste meg mindre.

Flott. Men, klok av skade, takker jeg aldri ja til tilbud per telefon, så jeg ba ham om å sende meg et tilbud på e-post, så skulle jeg kikke på det og gi en tilbakemelding. Det ville han gjerne, og han lovet å ringe meg noen timer senere for å følge opp. Litt senere tikket det inn et tilbud i innboksen min.

Først da jeg leste tilbudet oppdaget jeg at dette slettes ikke hadde noe med Hafslund strøm å gjøre. Det var et helt annet selskap som forsøkte å kapre kunder fra Hafslund. Jeg kjente at det provoserte meg, fordi gjennom hele vår samtale hadde han aldri noensinne sagt at dette var en annen leverandør enn Hafslund. Det hele ble fremstilt som om de bare ville tilby meg en bedre avtale.

Vel, slik var det ikke. Dette handlet om et leverandørbytte (noe jeg er alt for lat til), og selskapet heter Maxkraft. Eller Max Kraft. Hvem vet. De staver det ulikt overalt.

Tjenesten de ville tilby meg heter Max Forvaltning Frihet.

Frihet.

Smak på ordet. Frihet. Kunder liker sånt. De er veldig opptatt av frihet. Ja, faktisk så opptatt av frihet at de ikke en gang har bindingstid på tjenesten! Imponerende, tenker du kanskje. Det er kundefrihet det!

Les resten av denne bloggposten »

Diverse

Dette synes jeg er litt fascinerende: «Electric Network Frequency Analysis«.

Kort sagt fungerer dette slik. Strømnettet vårt leverer vekselstrøm med en frekvens på 50 Hz. Denne frekvensen er stabil, men har små avvik over tid. Hvis man analyserer disse små variasjonene i frekvensen vil man sitte med et slags fingeravtrykk eller signatur av strømnettet på et gitt sted og til en gitt tid.

Hvis man så gjør et lyd- eller videoopptak med en enhet koblet til strømnettet, for eksempel telefonsvarer, overvåkingskamera, webkamera, båndopptaker, videokamera, DAT-spiller etc, vil man kunne spore denne frekvensen i lydopptaket. Ja, selv batteridrevede enheter, for eksempel din mobiltelefon, kan teoretisk sett plukke opp denne frekvensen fra strømnettet i nærheten og er derfor heller ikke immune mot å inneholde en slik frekvens-signatur. Ved å sammenligne frekvensen i et lydopptak med en logg over frekvensendringene i strømnettet på ulike steder, vil man kunne finne ut når og hvor et lydopptak ble gjort. Dette kan og brukes til å sjekke om et lydopptak er endret, det vil si om det er klippet og limt sammen, fordi da vil ikke frekvens-fingeravtrykket lenger stemme overens med strømnettets loggede variasjoner på et gitt tidspunkt.

Metoden fungerer best med digitale opptak da disse er tidsmessig veldig jevne og presise. Analoge opptakere vil som regel variere litt i hastighet over tid, og krever derfor mer lydbearbeidelse for å kunne få et godt fingeravtrykk å sammenligne mot.

Et eksempel:

In a recent forensic case I was asked to analyse a digital recording brought to the court as evidence, to establish the authenticity of the recording and its originality. The evidence was an audio file on a CD, WAV PCM format, 16 bit, sampled at 8 KHz, containing more than three hours of conversation between two persons (speaker A and B) and it was made using a recording system installed in a room in an office building. I found that the system allows the audio signal to be picked-up from the room with a small electret microphone, amplified and saved in a WAV PCM format (no compression), 16 bit, 8 KHz, on the hard-disk of a notebook. Speaker A, who had previously been recorded by speaker B with this system, claimed that the recording was altered and that the claimed date of recording was not correct; he indicated another date. Information on both dates was given to the investigator.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Samfunn og verden