Stikkord: straffelov

Dette er interessant. Pornoskuespillerinnen Lupe Fuentes har funnet sin nisje i bransjen ved å se mye yngre ut enn det hun egentlig er. Nylig ble en mann arrestert i Puerto Rico etter at en toller fant en pornofilm i bagasjen hans med noe han mente måtte være barneporno. Mannen ble siktet, og i rettsaken uttalte såkalte eksperter at jenta på filmen måtte være rundt 12 år gammel.

Men kvinnen på filmen var Lupe Fuentes, dengang 18 år gammel, og mannens forsvarere kontaktet henne via MySpace for å spørre om hun kunne hjelpe. Lupe reiste ned til Puerto Rico hvor saken utspilte seg, og troppet opp i rettsalen for å bevise sin alder. Den siktede ble frikjent.

Se en TV-sak om hendelsen her:

Så hvorfor er jeg så opptatt av dette? Jo, fordi hadde dette skjedd i Norge ville mannen blitt straffet på tross av at Lupe dukket opp med bevis på at hun var myndig da filmen ble spilt inn!

Norsk straffelov sier nemlig i §204a:

Den som produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn […] straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Og hva er definisjonen av «barn» i denne sammenheng (min utheving)?

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere så kan man altså bli straffet for besittelse av barneporno hvis man ser på en video av en 20 år gammel flatbrystet kvinne med musefletter og skoleuniform. Skuespillerinnen på videoen er altså myndig og medvirker frivillig, men likevel mener norsk lov at man må straffes for å i det hele tatt kunne tenke tanken om at en slik kvinne kan være sexy.

Dette er ikke bare hypotetisk. Dette er den kalde realitet.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet

I sommer skrev jeg en bloggpost som skapte en del reaksjoner, se Loven er ikke lik for alle – fjern rasismeparagrafen!. Et av poengene i bloggposten var at Knut Storberget gikk ut og varslet en endring i Straffeloven som ville medføre at hatvold i fremtiden skulle straffes hardere enn annen type vold. Vanlig vold. Den type vold som ikke gjør fullt så vondt som den volden man opplever hvis man er homofil og dermed litt sartere enn andre.

Argumentasjonen bak denne lovendringen er at det skal bidra til å beskytte spesielt utsatte grupper mot hatmotivert vold. Så hvis noen banker meg opp fordi de hater meg som person, så skal det straffes litt mindre enn om de banket meg opp fordi de trodde jeg var homofil. Forstå det den som kan. Som offer ville jeg føle det som en krenkelse.

Tidligere forskning tydet på at unge norske homofile og lesbiske var spesielt utsatt for vold, og for et par år siden ble dette slått stort opp i mange aviser. Se f.eks. Aftenposten, Dagsavisen og Nettavisen. Nå kritiseres denne undersøkelsen for metodiske svakheter, og en ny og bedre undersøkelse viser at homofile og lesbiske ungdommer slettes ikke er mer utsatt for grov vold enn andre ungdommer (les rapporten her (pdf)).

Så hva da med dette lovforslaget om hatvold som nå skal tre i kraft i 2010? Hvis det ikke finnes empiri som tilsier at unge homofile og lesbiske er spesielt utsatt, hvorfor skal de da ha spesielt vern? Er loven utdatert allerede før den har trådt i kraft? Er den basert på helt feilaktige premisser og som resultat av press fra interessegrupper heller enn solid forskning? Denne loven også?

(Undersøkelser fra utlandet tyder på at homofile og lesbiske virkelig er mer utsatt for vold enn andre, men vi har altså ingen dokumentasjon på at dette er tilfelle her i Norge, og derfor virker det rart å innføre en lovendring basert på en hypotese.)

Men lovendringen har etter mitt syn flere problemer. Hensikten er altså å gi ekstra vern til utsatte grupper. Men hvem er så disse utsatte gruppene?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Sånt som dette gjør at jeg får lyst til å stemme Venstre i september…
fabianvoldtektsfm.jpg

Arkiv Personlig Politikk Seksualitet

Lovene som omhandler barn og seksualitet i dette landet blir stadig strengere og er etter mitt syn i flere tilfeller direkte absurde. Likevel er vi fortsatt liberale i forhold til et land som USA. Men vi nærmer oss stadig deres ekstreme hykleri, noe utkastet til ny straffelov med all tydelighet viser. Når denne snart vedtas vil enhver seksuell omgang mellom to kjærester hvor den ene part er yngre enn 14 år og den andre er noen år eldre, defineres som voldtekt og straffes deretter.

Og hvis du tror jeg er overdrevent hysterisk, bør du lytte til dette foredraget av Judith Levine hvor hun forteller om situasjonen i USA i dag, hvor tusenvis av unge får sine liv ødelagt av rettsvesenet fordi de har eksperimentert seksuelt i sin barndom/ungdom:

Judith Levine – Kids, Sex & the State

Lytt til foredraget direkte på nettsiden eller last ned lydfilen og sleng den inn på din mobiltelefon eller mp3-spiller for å lytte til mens du går til jobb eller løper en tur.

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Denne saken opprører meg:

Mannen trodde at han chattet med en 12-åring. Derimot onanerte han foran web-kameraet til Kripos, og ble i retten dømt til 90 dagers fengsel.

Episoden skjedde i august for snart to år siden. Sogningen logget seg på chat.no og tok der kontakt med «pernille12». De to utvekslet e-post adresser og fortsatte chattingen via msn.

Ifølge dommen hadde meldingene fra den 48 år gamle mannen en klart seksuell karakter, skriver Bergens Tidende.

Politimannen som skjulte seg bak «pernille12» gav 48-åringen inntrykk av at han var 12 år. Sogningen skal ha tvilt på om dette var tilfelle, og da spurte han om «pernille12» var homse. Det avkreftet politimannen.

En mann er altså her dømt for en handling han ikke har begått. Han har ikke chattet med en 12 år gammel jente, men er likevel dømt for dette.

Problemet med å bruke «agn» for å ta denne type mennesker, er at en voksen politimann som utgir seg for å være en 12 år gammel jente, tillegger den unge jenta en oppførsel som ikke nødvendigvis er reell. Hvis mannen hadde kommet i kontakt med en virkelighetens «pernille12», ville hun kanskje ha avvist samtalen omgående. Hadde hun videreført chatten etter de første seksuelle signaler, vil hun kanskje ikke ha chattet på en måte som fenget mannens videre interesse. En voksen politimann som derimot konstruerer en karikatur av en 12 år gammel jente som passer nøyaktig inn i fantasien til denne mannen, vil derimot naturlig nok «stimulere» mannen til videre seksuell prat, og fremprovosere en «kriminell handling» som kanskje ellers ikke ville blitt begått.

Dette blir litt som å forby jakt på enhjørninger og deretter straffe mennesker som skyter hester man har sluppet ut i skogen med en pålimt gulrot i pannen.

I dommen diskuteres det om politiet gikk for for langt i å framprovosere den straffbare handlingen. Men konklusjonen er at kriminaliteten i dette tilfelle er så alvorlig at metoden med agn kan forsvares, skriver BT. Retten mener 48-åringen gikk inn på chattesiden bevisst for å få kontakt med mindreåringe jenter, og at han tilfeldig tok kontakt med med polititjenestemannen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Der kom det endelige beviset på hvor tragisk lovverket omkring barnepornografi er. En 43 år gammel mann er nylig dømt for besittelse av barnepornografiske filmer selv om aktørene på filmene beviselig var over 18 år. Problemet er at lovverket (straffelovens §204a) definerer «barn» på følgende måte:

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Med andre ord er det likegyldig om den avbildede/filmede er under 18 år, så lenge hun/han fremstår som å være det. I de aktuelle filmene hadde de voksne skuespillerne musefletter og speiderpikeuniformer, og opptakene er gjort på «barnerom». I følge dommen har

politiet estimert at de befinner seg i aldersgruppen 12-17 år

Dermed ble mannen dømt til 90 dagers fengsel, derav 30 dager betinget. Og for hva? Jo, for å ha tenkt tanker vi ikke aksepterer i dette samfunnet. Hvis en voksen mann våger å se på en 17 år gammel jente som noe seksuelt opphissende, så har vi altså et lovverk som sykeliggjør og kriminaliserer dette naturlige og uskyldige instinktet. Det er rett og slett helt grotesk, og politiet må være grovt inkompetente for å ikke innse at disse skuespillerne var myndige.

Er det ikke noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode? Slike er det visst ikke når det gjelder barnepornografi. Da skal tvilen komme myndighetene til gode. Lovverket er nemlig utformet for å kunne slå ned på enhver mistenkelig aktivitet, uansett om det viser seg å ikke være noe reellt offer inne i bildet. Dette beskytter ingen barn, men sørger effektivt for å frita myndighetene for ansvaret med å faktisk måtte finne ut den korrekte alder til avbildet person. Man trenger bare å anta at den avbildede er under 18 år, så kan bildenes besitter straffes. Målet er åpenbart å straffe og skremme og gjøre politiets jobb enklest mulig, ikke å faktisk beskytte barn. Man straffer altså noen for en «kriminell handling» uten offer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet

Riksadvokatens kontor mener det ikke lenger er behov for et strafferettslig æresvern.

I uttalelsen heter det:

Mange alvorlige krenkelser som vil kunne rammes av bestemmelsene, er også straffbare under andre bestemmelser i straffeloven. Beskyttelsesverdige interesser er blant annet beskyttet av straffebud som retter seg mot diskriminering, privatlivskrenkelser og fredskrenkelser… Et alminnelig æresvern favner under enhver omstendighet for vidt og rammer også atferd som er mer plagsom enn straffeverdig. Den mer typiske ærekrenkelsen bør dermed reguleres av sosiale og ikke strafferettslige normer… det strafferettslige særvernet, i kombinasjon med sivilrettslige reaksjonsmuligheter og pressens selvjustis, bør være tilstrekkelig.

Riksadvokat Knut H. Kallerud sier til Journalisten:

Straff bør bare brukes om det ikke finnes andre alternativer og bare dersom det er godt dokumentert at straff er nødvendig. I tillegg kommer at dersom det i praksis er vanskelig å tenke seg en effektiv håndhevelse av en lov, bør vi ikke vedta den. Begrepet «ære» er lite konkret, og strafferettsapparatets ressurser bør konsentreres mot klart straffverdige krenkelser.

Han sier videre:

Vi bør unngå rene symbollover. Vi har mange bestemmelser som rammer en del av det samme som injuriebestemmelsene, men som er mer presise. Det er mulig å formulere mer målrettede bestemmelser og slike særvernsbestemmelser tror vi er veien å gå.

Jeg synes dette forslaget høres veldig fornuftig ut. Hva mener du?

Arkiv Diverse Politikk Samfunn og verden