Stikkord: straffeloven

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

– Slike skriftlige fremstillinger kan straffes selv om det er fantasi. Det er også uten betydning for straffbarheten at beskrivelser er fremsatt i et lukket chatteforum, eller en til en, sier Evenrud til NRK.

At det kan være straffbart er helt i tråd med lovverket slik det er skrevet. Loven rundt «barneporno», eller seksualisering av barn, er nemlig medienøytral. Det er ikke bare bilder og videoer som er straffbare, men også tegninger, tale og tekst. Loven skiller heller ikke mellom ikke-eksisterende, virtuelle barn og fysiske, levende barn. Så hvis en 25 år gammel kvinne sitter hjemme og snakker med sin venninne om en 17 år gammel gutt hun kunne tenke seg å ha sex med, så har hun per definisjon produsert barneporno og kan straffes for dette. Sitter hun i et chatterom eller diskusjonsforum på nett og diskuterer seksuelle erfaringer, hvor kanskje en mann forteller at han hadde sex med en jente på 16 da han var 21 år, så har de produsert barneporno og kan straffes for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Screenshot 2014 06 27 19 01 23

Det jubles i Facebook-feeden min etter at gruppen «Stopp homofile i Oslo’s gater! *NoGayPride – GayShame*» omsider ble slettet av Facebook etter at mange hadde rapportert den for hatefulle ytringer.

Gruppen var opprettet av den radikale islamisten Ubaydullah Hussain, talsmann for gruppen Profetens Ummah, og hadde i underkant av 300 medlemmer. Hussain krev følgende på Facebook-gruppen:

I Allah’s navn, den mest Barmhjertige, mest Nåderike. Denne gruppen er opprettet for å vise vår motsatt mot «gay pride» (er egentlig gay shame), som skal gå i tog i Oslos gater førstkommende lørdag.

Homofili, som er en ekkel og grusom sykdom, må bekjempes og stoppes. Denne sykdommen er i dag spredt omtrent i alle verdens kanter, og disse skammelige menneskene har i senere tid også begynt å vise dette offentlig.

Hussain er tidligere dømt for blant annet hatefulle ytringer mot jøder.

Etter at mange først uttrykte sin frustrasjon over at Facebook ikke ville slette gruppen, ble den altså i dag slettet, og nå er mine Facebookvenner fornøyde.

Men er dette noe å juble over? Jeg klarer ikke helt å se det. Selvsagt er jeg dypt uenig med budskapet til hatgruppen. Selvsagt synes jeg Europride-festivalen og Gaypride-paraden er fantastisk fine markeringer og hyllester til folks rett til å være seg selv og elske dem de vil. Selvsagt støtter jeg kampen for LHBT(IQ)-rettigheter.

Men jeg støtter også menneskers rett til å hate homofile og til å si det. Jeg har et problem med knebling av ytringer som rammer grupper uten å sette dem i klar og umiddelbar fare. Jeg mener at vi som samfunn skal måtte tåle enhver hatefull ytring så lenge det ikke bryter med prinsippet om «clear and present danger», altså at en person eller tydelig definert gruppe står i umiddelbar fare for å bli utsatt for vold.

«Clear and present danger»-prinsippet praktiseres blant annet i amerikansk straffelov:

The question in every case is whether the words used are used in such circumstances and are of such a nature as to create a clear and present danger that they will bring about the substantive evils that Congress has a right to prevent. It is a question of proximity and degree.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Screenshot 2014 05 27 20 49 14

Fra VG:

Kvinnen er tiltalt for seksuell omgang med barn under 16 år. Ifølge tiltalen var gutten 14 år da de to hadde samleie første gang. Kvinnen hadde på dette tidspunktet akkurat fylt 18 år.

Det seksuelle forholdet skal ifølge tiltalen ha vart i litt over et halvt år.

– Generelt sett ser vi alvorlig på denne typen saker, sier Strømme.

Tiltalen har en strafferamme på inntil seks års fengsel.

Kvinnen har ifølge sin advokat erkjent å ha hatt et kjærlighetsforhold til gutten.

Mindre enn 4 års aldersforskjell. De var i et kjæresteforhold. Den seksuelle relasjonen var av gjensidig interesse og varte over tid. Gutten ønsker ikke å anmelde.

Skal virkelig staten straffeforfølge slike saker?

Komplekse svar på enkle spørsmål

For noen måneder siden fikk jeg følgende spørsmål i kommentarfeltet i bloggen min:

Screenshot 2014 05 27 20 59 40

Det kom selvsagt i kjølvannet av en latterlig svertekampanje fra en del meningsmotstandere som hevder at jeg jobber hardt for å normalisere og lovliggjøre at voksne menn kan ha sex med 12 år gamle jenter. Disse løgnene, basert på grovt sitatfusk, har jeg tatt for meg blant annet i denne bloggposten. Der har jeg også forklart hva jeg faktisk tenker rundt seksuell lavalder.

Denne nye VG-saken eksemplifiserer likevel problemstillingen jeg har forsøkt å rette et søkelys på så godt at jeg synes det er en glitrende anledning til å drøfte temaet på nytt.

Kommentaren jeg har gjengitt ovenfor ble besvart av meg umiddelbart, men jeg vil her utdype svaret mitt i bloggform .

Først og fremst viser spørsmålsstiller kjernen i det som gjør at denne debatten er så håpløst. Jeg angriper nemlig dette spørsmålet på en nysgjerrig og undersøkende måte hvor jeg forsøker å forene flere hensyn. Spørsmålsstiller vil derimot ha et «ja eller nei»-svar, noe som ikke er mulig å gi på dette spørsmålet. Det blir som det klassiske: Har du sluttet å slå kona di? Ja eller nei! Uansett hva man svarer blir det feil.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2012 05 18 kl 17 46 54

Dette provoserer meg noe helt hinsides. Saken er fra Sverige, men norsk lovverk er tilsvarende. Straffelovens behandling av barnepornografi er i en særstilling hva gjelder pornografi. La oss starte med å se på hva den sier:

Skjermbilde 2012 05 18 kl 18 27 58

La meg peke på noen punkter som gjør at loven rundt barnepornografi er problematisk i mine øyne:

1) Medienøytral

Definisjonen av barneporno er medienøytral. Det betyr at både tegninger, lydopptak, malerier, datagrafikk og tekst kan alle være barneporno og dermed ulovlig. All annen pornografilovgivning omfatter kun «visuelle fremstillinger», mens med barneporno er det altså ett fett hvilken medieform pornografien tar.

Dette betyr at om du har sex med din 17 år gamle kjæreste, og deretter skriver om det i dagboken din, så har du per definisjon produsert barnepornografi. Du ville neppe bli straffet for det, men om din dagbok er en blogg på nettet, og historien din lastes ned eller leses av en i politiets søkelys, så kan plutselig denne skildringen bidra til å få vedkommende dømt.

Jeg tror aldri det har skjedd at noen har blitt dømt for tekstlig barneporno i Norge, men poenget er at det formelt sett er ulovlig, noe ikke alle vet.

Ettersom definisjonen av barneporno er medienøytral får vi også problemstillinger som i saken fra Sverige hvor tegnet barneporno er i søkelyset. Dette er altså seksuelle skildringer hvor barn er involvert. Alt kokt sammen i hodet på en manusforfatter og/eller tegner. Hendelser som aldri har skjedd i virkeligheten, og som naturlig nok aldri har rammet noen barn. Å straffe produksjon og/eller besittelse av dette er å straffe noen for å ha påført fiktiv skade til et offer som ikke eksisterer i virkeligheten. Du må gjerne skrive om drap, eller lage bilder og filmer som viser drap og trotur i sin mest grusomme form, helt lovlig – ja du kan til og med ha det som din faste jobb og få støtte fra staten, men å skrive eller tegne et barn involvert i sex er kriminelt.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Politikk Seksualitet

Det er en ting som skurrer for meg når det gjelder Birkedal-saken. Hvis 15-åringen hadde banket opp Birkedal eller stjålet hans lommebok, hadde han vært strafferettslig ansvarlig. Når han derimot blir med på hotellrommet og frivillig gir/får oralsex er han plutselig kategorisk definert som et offer fullstendig uten evne og modenhet til å ta ansvar for sine egne handlinger og lyster.

Straffeloven virker noe usynkronisert.

Før protestene kommer haglende vil jeg presisere at jeg på ingen som helst måte forsvarer Birkedals handling, om den viser seg å være reell. Det er mange andre faktorer som spiller inn i denne saken, bl.a. utnyttelse av en lederposisjon, det at gutten visstnok var påvirket av alkohol, og det at gutten selv hevder han følte seg utnyttet. Det skal man alltid ta på alvor. Birkedal har uansett vist dårlig dømmekraft ved å invitere med seg en 15 år gammel beruset gutt på hotellrommet sitt, og har det skjedd seksuelle handlinger på rommet, er det selvsagt uakseptabelt i den kontekst det har skjedd. Poenget er bare at i en hvilken som helst annen straffesak hadde gutten selv måtte stå ansvarlig for sine valg. Det må han ikke når det gjelder sex. Der er han definert som et uskyldig offer uansett.

Hvorfor må en 15-åring stå til rette for å slå noen i kuken, men hvis han heller suger den så er han selv offeret? *

Hvertfall på denne siden av landegrensene, ettersom gutten i våre naboland Sverige og Danmark ville vært å regne som seksuelt lovlig og ansvarlig for sitt valg. Rart hvor mye mer umodne norske gutter er enn svensker og dansker…

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Paragraf 135a i Straffeloven, også kalt «Rasismeparagrafen«, er en svært omstridt lov. Den lyder som følger:

§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

Denne loven tas sjelden i bruk, men nylig ble en 17 år gammel gutt dømt for rasistiske ytringer:

Det var lørdag 13. september i fjor at en gjeng fra Romerike kom til en bensinstasjon på Mortensrud i Oslo. Det oppsto tumulter.

Tingretten finner det bevist at 17-åringen henvendte seg til faren og sønnen ved å gjøre nazihilsen og rope «Heil Hitler». Ifølge dommen uttalte han videre «jævla utlendinger».

Tingretten slår i straffeutmålingen fast at rasistiske ytringer framsatt på offentlig sted representerer et meget alvorlig samfunnsproblem, og derfor tilsier allmennpreventive hensyn en streng reaksjon.

Jan Simonsen kommenterer dette i sin blogg, og for en gangs skyld er jeg faktisk delvis enig med ham (om enn ikke med premissene hans).

Jeg synes kort og godt at å straffe noen for det de sier, er å overkjøre ytringsfriheten. Rasisme bør være lov, uansett hvor ufattelig tåpelig og forferdelig det er. Det er en mening noen mennesker har, og da må de også ha lov til å ytre den.

Dommerne i saken forsvarer dommen med «allmennpreventive hensyn» og uttaler:

– Ytringene ble heller ikke framsatt i noen debatt, diskusjon eller en annen sammenheng hvor hensynet til ytringsfriheten i særlig grad gjør seg gjeldende, heter det.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Politikk Samfunn og verden

En leser av bloggen gjorde meg oppmerksom på følgende fascinerende fenomen hva gjelder lovverket omkring barneporno. La meg først minne deg på hva straffelovens paragraf 204a sier (min utheving):

Den som
a) produserer, anskaffer, innfører, besitter, overlater til en annen eller mot vederlag eller planmessig gjør seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
b) befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som
c) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år. Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd. Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. § 204 annet ledd annet punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Tenk deg at en jente på 16 år tar et bilde av seg selv hvor hun er naken og beføler seg selv, og sender dette på mail til sin 17 år gamle kjæreste. Dette er i følge loven helt greit ettersom de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling og bilde tas helt frivillig.

Gutten lagrer dette bildet på sin eksterne harddisk og glemmer med tiden bort hele bildet. Tiden går og gutten og jentas veier skilles. Fem år senere får gutten, som nå er mann, politiet på døra i forbindelse med en narkotikasak han er mistenkt for, hvor de også tar med seg datautstyret hans for å sikre seg bevismateriale. På den eksterne harddisken finner de tilfeldigvis bildet av den nakne 16 år gamle jenta, og mannen siktes derfor for besittelse av «materiale som dokumenterer overgrep mot barn«, også kjent som barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Jeg misliker justisminister Knut Storberget mer og mer for hver dag. Den nye straffeloven som kan innføres i 2010 inneholder mye skremmende. Jeg vil komme tilbake til en del av disse tingene etterhvert, men nå nøyer jeg meg med å dele Human-Etisk Forbund sin bekymring over Storbergets forslag om å utvide straffebudet om hatefulle ytringer til å også omfatte «kvalifiserte angrep på religioner eller livssyn«.

Videre heter det at et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet, siden mange kan oppleve slike angrep som krenkende.

Storberget mener dette vernet særlig er viktig for religioner som ikke har mange tilhengere i Norge.

– Angrep på disse kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern. I dag ivaretas dette delvis av straffelovens formuleringer om straff for hatefulle ytringer, men ikke fullt ut, heter det.

Det er skremmende at man nå søker å beskytte religioner mot kritikk. Vi kan ikke ha en ytringsfrihet med begrensninger, og dette er absolutt et steg i feil retning.

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

I Australia har en mann nå blitt dømt for besittelse av en tegneseriestripe hvor barnekarakterer fra Simpsons-serien har sex med hverandre.

In a landmark finding, Justice Michael Adams today upheld a magistrate’s decision convicting a man of possessing child pornography after the cartoons – depicting characters modelled on Bart, Lisa and Maggie engaging in sex acts – were found on his computer.

Selv om de tegnede figurene ikke ligner vanlige mennesker, kan de i denne sammenheng likevel anses som «personer», hevdet dommeren.

But Justice Adams agreed with the magistrate. He found that, while The Simpsons characters had hands with four fingers and their faces were «markedly and deliberately different to those of any possible human being», the mere fact that they were not realistic representations of human beings did not mean that they could not be considered people.

Justice Adams said the purpose of the legislation was to stop sexual exploitation and child abuse where images of «real» children are depicted.

However it was also to deter the production of other material, including cartoons, that could «fuel demand for material that does involve the abuse of children».

Merkelig, sier du? Vel vår egen norske straffelov har en strafferamme på inntil 3 års fengsel for enhver som «befatter seg med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller som sksualiserer barn«. Dette inkluderer også tegninger og datagrafikk. Men man finner tonnevis av slik tegnet «barneporno», også med Simpsons-karakterene, ved å google etter «simpsons porn» eller utføre et bildesøk. Hvis ikke en gang konservative Google sensurerer slike grafikk, hvordan kan egentlig norsk lov forby besittelse av de samme bildene? Burde ikke Kripos sitt barnepornofilter da sperre domenet google.com?

For moro skyld rapporterte jeg et domene til Kripos for å se hvordan de reagerer på det. Du må gjerne gjøre det samme som en liten protest mot absurditeten i lovverket…

Arkiv IT/Internett Kunst Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Nettstedet Nakenprat.com har vært i vinden de siste dagene fordi VG er så stolte over ha funnet «den hemmelige bakmannen». En konsekvens av dette har vært førstestatsadvokat Inger Marie Sundes oppfordring om å etterforske nettstedets eier for spredning av barneporno. Dette er et veldig godt eksempel på hvor lett norsk barneporno-lovgivning kan misbrukes til å luke ut «uønskede personer» i samfunnet.

I henhold til norsk straffelov §204a defineres nemlig barneporno som seksualiserte fremstillinger av barn som er under 18 år, eller som ser ut som om de er under 18 år. Når Nakenprat.com har bilder av toppløse jenter på 17 år som har tatt bilder av seg selv med webcam og sendt til sin kjæreste, som deretter har lagt dem ut på nettet, så er dette altså barneporno i følge norsk lov. Folk flest har et helt annet bilde av hva barneporno er. Man tenker som regel på bilder av småbarn som voldtas eller er involvert i seksuelle handlinger. Man forventer i det minste at de avbildene er under den seksuelle lavalder, altså 15 år eller yngre. Slike bilder tror jeg aldri har blitt lagt ut på Nakenprat, og hvis det har skjedd har disse blitt slettet omgående.

Bilder av gutter/jenter over den seksuelle lavalder, men under 18 år, har som regel også blitt slettet etter hva jeg har observert, selv om en del nok kan ha blitt liggende igjen fordi ingen egentlig ser på slike bilder som ulovlige/problematiske (selv om de juridisk sett er det).

Det er få som ønsker at identifiserbare nakenbilder av seg selv skal ligge ute på nettet, uansett om man er 17 eller 30 år, og det er derfor forståelig at man ønsker å slå ned på dette. Det er tvilsomt å drive et forum hvor man kan legge ut nakenbilder av andre ikke-profesjonelle personer uten deres samtykke. Men det er en nesten håpløs sak å føre fordi det forutsetter at de avbildede selv identifiserer seg og anmelder saken. Da er det godt å ha den diffuse barnepornolovgivningen å benytte seg av, fordi med denne kan man etterforske saken uten noen anmeldelse. Finner man et eneste bilde av en lettkledd gutt eller jente som ser ut til å kunne være under 18 år, så kan man teoretisk sett dømme mannen for spredning av barneporno, noe som etter mitt syn er rent maktmisbruk og en pervertering av lovverket.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

display_16329441-300x199.jpgJeg har tidligere skrevet om norsk barnepornolov, en lov som jeg mener er svært diffus og åpen for vide tolkninger. Straffelovens §204a definerer blant annet barn som en person «som er eller fremstår som under 18 år«. Forbudet gjelder «fremstillinger», og det inkluderer enhver form for visuell fremstilling, enten det er foto, video, malerier, tegneseriestriper, datagrafikk eller tilsvarende.

Norsk lov definerer altså barneporno på en slik måte at den avbildede personen hverken trenger å være barn eller en gang en reell person.

Man kan undre seg over hvorfor tegnede fremstillinger av barn i seksuelle situasjoner skal være forbudt, noe jeg har drøftet i ovenfornevnte bloggpost, men en problemstilling som nå begynner å snike seg innpå Kripos er den økende realismen i barnepornografiske bilder produsert på en datamaskin. Se eksempelvis babyen oppe til høyre og følgende to bilder:

thumb_16337341.jpgVirtual Lips1


Alle tre bilder er datagrafikk. Tenk litt over hva det betyr for pornoindustrien. I løpet av få år vil man uten tvil kunne produsere 100% realistiske bilder (og etterhvert også filmer) hvor alt er kunstig. Hva gjør Kripos da? Hvordan skal de kunne avgjøre om barnepornoen de finner på harddisken til en siktet er ekte eller datagenerert?

I henhold til norsk lov har det strengt tatt ingenting å bety. Bildene er like ulovlig om de er ekte eller falske. Men det vi absolutt ha noe å si for de barn som faktisk blir seksuelt misbrukt i produksjon av barneporno, fordi sjansen for at politiet prøver å finne ofrene fra produksjonen vil svinne gradvis hen når man ikke lenger vet om man leter etter en ekte person.

Interessante problemstillinger som politiet også har begynt å ta på alvor, noe Debbie Nathan forteller mer om i en høyst lesverdig artikkel.

Arkiv Blogger IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:

Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.

I artikkelen skrives følgende:

69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.

Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Child PornKampen mot barneporno har de siste årene nådd nye høyder. Samfunnet aksepterer relativt ukritisk at myndighetene bruker særdeles tvilsomme argumenter og metoder i sin kamp mot dette ondet. De fleste av oss er enige i at misbruk av barn er fryktelig, fryktelig galt. Barn må og skal beskyttes mot voksnes egoistiske lyster, og mennesker som utnytter eller skader barn skal selvsagt straffes hardt for dette. Hardpornografi med barn i hovedrollene er et onde, men likevel er saken så mye, mye mer kompleks enn det folk flest synes å ha tenkt over.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Seksualitet