Stikkord: <span>studie</span>

Aspartame packets

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

Det kanskje mest vanlige fenomenet hvor folk bare vet at de reagerer på noe, er nok de såkalte «el-overfølsomme». De bare vet at mobilstråling er skadelig, fordi de opplever selv å bli syke av det.

Likevel klarer man aldri å demonstrere dette i blindede studier. Når de selvdiagnostiserte «el-overfølsomme» ikke vet om de utsettes for mobilstråling eller ikke, opptrer symptomene helt tilfeldig.

Mange av dem vil hevde at de likevel har opplevd å bli dårlige i hverdagen og først senere fått vite at det var en strålingskilde i nærheten, derfor kan det ikke være noceboeffekt. Hevder de. Men da er vi over på bekreftelsesskjevhet. Man tilpasser minner, komprimerer tidsaspektet, og husker kun de gangene man følte det var noe galt. Alle de tusenvis av gangene de uvitende passerer strålingskilder uten å ha blitt dårlige, noenlunde sammenfallende i tid, vet de ikke om, og dermed tas ikke disse med i regnestykket.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 26 kl 12 58 57

Influensavaksinen er kanskje en av våre mest kontroversielle vaksiner. Det skyldes i all hovedsak at de færreste anser influensa som noen alvorlig sykdom det er verdt å bruke tid og penger på å vaksinere seg mot og stusser derfor på vaksineanbefalinger fra ulike hold. (For ordens skyld: norske myndigheter anbefaler ikke at alle vaksinerer seg mot sesonginfluensa, kun risikogruppene.) I tillegg kommer det triste forhold at 58 norske barn og unge sannsynligvis fikk narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix mot svineinfluensapandemien i 2009.

Det er selvsagt riv ruskende galt å sammenligne pandemivaksinen med sesonginfluensavaksinen, da disse produseres med litt ulike ingredienser og derfor virker på ulike måter i kroppen. Sesonginfluensavaksinen er også gitt i milliarder av doser over flere tiår uten alvorlige bivirkninger. Men for mange vil dette være «tekniske detaljer» de ikke forstår eller kjenner til, og de tror derfor all influensavaksine kan gi narkolepsi eller andre alvorlige bivirkninger. Det er feil. Vaksinen mot sesonginfluensa er helt trygg, og hvertfall mye tryggere enn å få influensa med tanke på ulike bivirkninger en influensainfeksjon i seg selv kan gi.

Skepsisen mot influensavaksine kan altså være stor. Jeg skal ikke gjenta meg selv i hvorfor det meste av kritikken mot pandemivaksinen var grunnløs og basert på misforståelser og kunnskapsløshet, det kan du lese mye om i for eksempel denne bloggposten og de andre jeg har skrevet om temaet. Derimot skal jeg kjapt trekke frem en studie som nylig ble publisert i PLOS ONE.

Forskere ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har nemlig gjort analyser av effekten til influensavaksinen i USA, og de legger frem interessante tall. Dette gjelder altså den vanlige sesonginfluensavaksinen, ikke pandemivaksinen. Forskerne analyserte data fra årene 2005 til 2011 som viste hvor mange amerikanere som ble syke og hvor mange som var vaksinerte. Deres beregninger viste da at vaksinen forhindret over 13 millioner sykdomstilfeller i løpet av disse 6 influensasesongene. I tillegg forhindret vaksinen nesten 6 millioner legebesøk og rundt 113 000 sykehusinnleggelser knyttet til influensa i samme periode.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 02 14 kl 12 43 50

7-Eleven har den siste tiden markedsført sitt eget kaffemerke Caffè Rosso som «best i test» etter at Ipsos MMI gjennonførte en undersøkelse for dem. I denne undersøkelsen fikk 103 deltakere smake kaffe fra 7-Eleven, Kaffebrenneriet og Stockfleths, og i følge reklamen foretrakk 40% Caffè Rosso foran konkurrentene. Dette har vi sett store reklameoppslag om på reklameboards og -skjermer over hele Oslo.

530596 525905724109554 953927507 n

Undersøkelsen ble utført i desember 2012/januar 2013, og metoden de brukte i undersøkelsen er beskrevet slik i rapporten:

Rekruttering av deltagere i nærområdet til testsenteret.

Innkjøp av kaffekrus fra Kaffebrenneriet (Akersgt. 45) og Stockfleths (Karl Johans gate 25).
Kaffemaskin fra 7-Eleven på testsenter.

Hver respondent har testet/smakt alle 3 varianter innen samme tid/temperatur fra påfylling.

Vann/smaksnøytral kjeks før hver smak. Produktene ble servert maskert og i rotert rekkefølge.

Resultatet fordelte seg slik:

1. 7-Eleven (40%)
2. Stockfleths (32%)
3. Kaffebrenneriet (28%)

Dagligvarehandelen.no kan vi lese om hvor stolte 7-Eleven er:

– Det er klart dette er moro. 40 prosent av de som testet de ulike kaffetypene mente 7-Eleven sin Caffè Rosso var den aller beste. Vi har alltid målt oss mot kaffebrenneriene, fordi de er forbilder for oss. Derfor er dette en stor anerkjennelse for oss, sier markedssjef for 7-Eleven, Jan Yngve Holen.

Marit Lynes, direktør for Norsk Kaffeinformasjon, har også sine hypoteser om hvorfor 7-Eleven sin kaffe vant testen:

– Fordelen til 7-Eleven er utbredelsen, for kaffebarer er det ikke like mange av. Ettersom 7-Eleven selger så mye kaffe som de gjør, har de også høy turn over, noe som sikrer at forbruker får helt fersk kaffe. De har også svært gode rutiner for renhold, som igjen påvirker kvaliteten, sier Lynes, og legger til:

– I kaffebarene har du kanskje enda større utvalg og flere nisjeprodukter. Det kan derfor være vanskelig å sammenligne 7-Eleven med kaffebrenneriene, fordi opplevelsen rundt og forventningene til produktene er annerledes.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis

colic.jpgSom noen kanskje har fått med seg skriver jeg på en bok om alternativ behandling og kritisk tenking, eller rettere sagt: «Hvorfor oppleves behandling som ikke virker å virke?» I boken tar jeg for meg tre alternative behandlingsformer som er spredt utover spekteret av «plausibilitet»: Homeopati, akupunktur og kiropraktikk.

At jeg nevner kiropraktikk som en alternativ behandlingform vil kanskje overraske noen, men i så fall vil jeg oppfordre deg til å kjøpe boken min når den kommer ut til høsten, fordi da vil du kanskje få deg en aha-opplevelse eller sju.

Jeg skal ikke si så mye om kiropraktikk her og nå, godbitene sparer jeg til boken, men jeg ble i dag tipset om en relativt ny studie på kiropraktikk mot spedbarnskolikk som ble publisert i 2012. Studien Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial undersøkte 104 ellers friske spedbarn med kolikk, og randomiserte dem til tre ulike grupper.

Gruppe 1 fikk kiropraktisk behandling og foreldrene visste dette. Gruppe 2 fikk kiropraktisk behandling uten at foreldrene visste om barnet fikk det eller ikke, altså var foreldrene blindet. Gruppe 3 fikk ingen behandling, og også her var foreldrene blindet. Resultatet viste kort fortalt at de barna som fikk kiropraktisk behandling gråt mindre i dagene etterpå enn barna som ikke fikk behandling.

Barna som fikk behandling var som nevnt delt i to, en blindet og en ublindet gruppe, men studien fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom disse to gruppene. Dette tolker forskerne dithen at blindingen, altså om foreldrene visste at barna fikk kiropraktisk behandling eller ei, ikke påvirket resultatet og foreldrenes påfølgende registrering av barnets gråt de neste dagene.

Det høres umiddelbart ut som en grei studie, og kiropraktorer bruker den selvsagt som støtte for at kiropraktikk mot spedbarnskolikk kan være effektivt. Men hvorfor behandler kiropraktorer spedbarnskolikk i det hele tatt? Skal ikke de fokusere på smerter og funksjonelle problemer knyttet til skjelett og muskler? Man skulle tro det, og kiropraktorer liker å fremstille seg selv som evidensbaserte, men likevel ser vi at norske kiropraktorer tilbyr behandling for alt fra ADHD og sengevæting, til menstruasjonsproblemer og spedbarnskolikk, helt uten noen form for dokumentasjon på at så skulle være effektivt.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

For noen dager siden skrev jeg en bloggpost om en omega-3-studie utført på norske soldater i 2011. Jeg påpekte at studien virket ganske slapt utført, spesielt med tanke på et gigantisk blindingsproblem hvor det ikke ble holdt skjult hvem som fikk omega-3-tilskudd og hvem som fikk placebo. I teksten påpeker jeg også at samme omega-3-juice er brukt i flere andre studier, og at de også her bekrefter at man lett kan merke forskjell fra placebodrikken. Til slutt mener jeg at det i så tilfelle er ganske rart at en slik norskprodusert juice skal brukes i en stor amerikanske studie til en pris av nesten 60 millioner kroner for å se om omega-3 kan påvirke mental helse, hvis placeboeffekten så lett kan spille forskerne et puss.

Jeg sendte lenke til bloggposten til alle omtalte parter, og stilte en stund senere følgende spørsmål på Twitter:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 12 17 45

Til min overraskelse svarte kommunikasjonssjefen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) meg på Twitter. Det var hyggelig å få et svar fra dem. Noe mindre hyggelig var tonen i svaret:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 13 12 01

Resten av dialogen kan sees i denne Storifyen jeg har laget med alle tweets mellom FFI og meg. Kort oppsummert hevder FFI at de to navngitte soldatene i studien aldri var med i omega-3-studien. Hun antyder at de i beste fall kan ha smakt på juicen eller observert studien for deretter å synse om den, eller kanskje til og med egentlig deltok i helt andre studier enn den jeg omtaler.

Jeg påpekte da at de hadde signerte frivillighetserklæringen som soldatene som ville delta måtte signere. Det burde borge for at de faktisk var med i studien. I tillegg henviser jeg til en bloggpost den ene soldaten skrev i mars 2011, i løpet av militærøvelsen som studien var en del av. Her skriver hun blant annet:

Senere på dagen hadde vi også en «step-test». Vi drikker en sånn forskningsjuice med omega-3. De skal sjekke om fiskefettet faktisk forbedrer prestasjonsevnen vår. Vi må derfor gjøre en step-test gjenvlig. Da har vi på oss storsekk og skal gå opp og ned en trelags pall. Ikke så mye mer å si om den testen enn at jeg har stiiiiiive leggmuskler i dag!

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Skepsis Vitenskap

Cancer patientSkeptikere og alternativtilhengere er uenige om mye, men en ting vi ofte er enige om, hvertfall i det offentlige rom, er at alternativ behandling mot alvorlige sykdommer som kreft er forkastelig. Jeg sier «hvertfall i det offentlige rom» fordi vi vet at flere alternativbehandlere promoterer sin udokumenterte behandling mot kreft når de tror de kan slippe unna med det.

Populære healere som Joralf Gjerstad og Svein-Magne Pedersen går heller ikke av veien for å si at de kan helbrede kreft med håndspålegging – eller med litt hjelp at NetCom og Telenor – men de slipper av en eller annen grunn unna med det uten å møte særlig kritikk… Vi har også andre healere som Terje Aasjord som hevder at hans fjernhealing kan påvirke kreftsykdom, og falske mirakeldoktorer som «Dr» Robert Young som promoterer grønne dietter mot kreft, noe som sannsynligvis har gitt enkelte kreftsyke en raskere og mer smertefull død enn nødvendig.

Jeg har selv blogget mye kritisk om alternativ behandling mot kreft, blant annet det som promoteres av Kreftsiden.no, tidligere Kreftforbundet, en forening som nå synes å stort sett har forduftet fra jordens overflate, heldigvis. Du kan lese min artikkelserie i fem deler om alternativ behandling mot kreft her, og du finner andre bloggposter om bl.a. Kreftforbundet/Kreftsiden.no i denne oversikten.

Denne bloggposten skal egentlig handle om en ny studie som ser på effekten av komplementær og alternativ behandling mot kreft, men som en lite sidespor må jeg først bare omtale et nytt motbydelig stunt fra Kreftsiden.no. I fjor kjørte de følgende kampanje mot Russ 2012:

Den student eller skoleelev som klarer å finne en måte å få igangsatt en studie hvor cellegift testes mot f.eks. vitamin C, gurkemeje eller hyperthermia på brystkreftpasienter vil bli tildelt [20.000 kroner].

Dette er grovt uetisk, direkte helsefarlig, og selvsagt også fullstendig latterlig. Vi hørte aldri noe mer om den saken. Til alles store overraskelse var det ingen russ som revolusjonerte medisinen mens de drakk øl og pusset opp en gammel buss.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

En av de mest utbredte påstander fra alternativtilhengere er at det finnes naturlige kurer for alle sykdommer, men at legemiddelindustrien («Big Pharma») undertrykker disse slik at de heller kan selge sine medisiner og tjene penger på det. Tett knyttet til denne påstand er den parallelle påstand om at naturlige kurer eller medikamenter ignoreres av legemiddeindustrien fordi de ikke kan patenteres. Uten patent, ingen penger.

Jeg har blogget om dette før og vist flere eksempler på naturlige kreftkurer og forskning på stoffer som er gått ut av patent men som likevel ikke ignoreres av forskningsmiljøene. Penger er naturligvis en viktig, og høyst nødvendig, drivkraft bak vitenskapens søken etter nye behandlingsmetoder og medisiner, men ønsket om anerkjennelse og ønsket om å rett og slett kunne gi et bidrag til verden gjennom å finne en kur mot en grusom sykdom er viktige motivasjonsfaktorer vi ikke skal undergrave.

At kreft ofte trekkes frem i denne sammenhengen, enten det er snakk om vidunderkurer som DCA, cannabis, vitamin C eller B17, er ganske ironisk all den tid mange kjente cellegifter kommer nettopp fra naturen selv. Og nå dukket det nettopp opp et nytt eksempel på dette: Løvetann.

Skjermbilde 2012 04 26 kl 16 51 46

Forskere ved Windsor Regional Cancer Centre i Ontario, Canada, har mottatt litt over 1.2 millioner kroner for å forske på et ekstrakt fra roten på løvetann som kan ha en effekt mot en spesielt aggressiv type blodkreft, kronisk myelogen leukemi, som ikke responderer godt på nåværende cellegifter.

Denne løvetannekstrakten har vært undersøkt tidligere, men mye av interessen er nå basert på en spesielt interessant pasienthistorie. Den 72 år gamle John DiCarlo fikk leukemi-diagnosen for tre år siden, men opplevde lite effekt av aggressiv cellegiftbehandling. Da han ble sendt hjem anbefalte sykehuset at han forsøkte å drikke te laget av dette løvetannrotekstraktet ettersom det fantes anekdotiske bevis for at det kunne ha en effekt. Når man ikke har andre muligheter kan man like gjerne forsøke så lenge det ikke er noen kjente alvorlige bivirkninger eller koster særlig med penger. Fire måneder senere var han kreftfri, og han har vært det siden.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Sererepe 1 mar95Homeopater må være verdensmestere i selektivt utvalg av forskningsresultater. Homeopat Reidun Alice Flåtter Jakobsen har jeg skrevet om før (her, her, her og her), og hun er notorisk i å pumpe ut studier som tilsynelatende bekrefter homeopatiens fortreffelighet. Det er svært passende at dette skjer på en Facebook-side som heter Alle Liker Å Bli Lurt, fordi da treffer hun sitt rette publikum: En ukritisk masse som sluker alt som passer deres forutinntatte syn.

For oss som derimot ikke liker å bli lurt er ting litt mer komplisert. Forskning er grumsete, og enkeltstudier sier oss i praksis ingenting. Dette forstår dessverre ikke homeopater som ynder å plukke de 10 positive studiene fra en samling på 200 studier og hovere over at forskningen viser homeopati har effekt – mens de forsiktig skyver de 190 negative studiene og de negative systematiske gjennomgangene under teppet bak seg i håp om at ingen oppdager dem.

La oss se på enda et av mange eksempler på Jakobsens desinformasjon:

Skjermbilde 2011 10 16 kl 11 31 45

Jakobsens tolkning er at det homeopatiske medikamentet Sabal serrulata viser seg å være effektivt i å bekjempe kreftceller når det testes vitenskapelig i studien Effects of homeopathic preparations on human prostate cancer growth in cellular and animal models. Studien er publisert i tidsskriftet Integrative Cancer Therapies, et tidsskrift som omhandler alternativ og komplementær behandling av kreft og som er lavt rangert innen vitenskapelige tidsskrifter. Dette er egentlig et rart valg av tidsskrift å publisere i, fordi om man virkelig fant ut at et homeopatisk medikament hadde effekt mot kreft burde det umiddelbart publiseres i et betydningsfullt medisinsk tidsskrift som Nature Medicine eller Cancer Cell ettersom det ville revolusjonere medisinen og kreftforskning. Men selv ikke forskerne bak studien Jakobsen henviser til er altså så selvsikre på sine resultater…

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

Da WHO sin komité for å analysere ulike stoffers kreftrisiko, IARC, varslet en kommende rapport som sa at man ikke kunne utelukke en sammenheng mellom mobilstråling og et par typer kreft i hjernen, ble det mye oppstyr i media. Jeg blogget om saken den gang, men for få dager siden ble det publisert en ny gjennomgang av forskningen i tidsskriftet Environmental Health Perspectives.

Denne gjennomgangen ble utført av et uavhengig ekspertpanel fra International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) som gransket all forskning på en mulig sammenheng mellom mobilstråling og kreft, og da med spesielt fokus på Interphone-studien som la grunnlaget for IARC sin kategorisering av mobilstråling som «muligens kreftfremkallende».

Forskerne sier Interphone-studien har flere metodologiske svakheter, og som andre har påpekt før dem forsvinner enhver sammenheng mellom mobilstråling og kreft om man tar ut forskningen til den svenske forskeren Lennart Hardell, studier som har fått mye kritikk fra ulike hold.

De peker også spesielt på at Interphone-studien fullstendig mangler noen som helst dose-respons-sammenheng. Et eksempel er at mens det i følge Interphone-studien kan synes som om risikoen for en spesiell type hjernekreft øker etter 10 års bruk, så er risikoen på sitt laveste ved bruk rett under 10 år, og altså høyere ved enda kortere tids bruk. Dette er tydelige tegn på hukommelsesbias, altså at folk husker bruken av mobiltelefonen feil over ulike tidsperioder.

Rapporten sier:

Methodological deficits limit the conclusions that can be drawn from Interphone, but its results, along with those from other epidemiological, biological and animal studies, and brain tumour incidence trends, suggest that within about 10-15 years after first use of mobile phones there is unlikely to be a material increase in the risk of brain tumours in adults. Data for childhood tumours and for periods beyond 15 years are currently lacking.

Konklusjonen er som følger:

Although there remains some uncertainty, the trend in the accumulating evidence is increasingly against the hypothesis that mobile phone use can cause brain tumours in adults.

Hovedforfatteren av studien, professor Anthony Swerdlow fra The Institute of Cancer Research (ICR), sier i forbindelse med den nye rapporten:

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Det finnes en del som mener at bruk av mobiltelefon fører til kreft, på tross av at det ikke finnes noen kjent mekanisme som tilsier at ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoner skulle kunne ha en slik effekt på celler. De fleste store studier som er gjort klarer ikke å finne noen sammenheng mellom mobilbruk og kreft, selv om hysterikerne til stadighet kommer trekkende med diskreditert og upublisert forskning fra noen forskere ingen helt tar på alvor lengre.

Men det finnes en annen tråd å følge for å finne ut om mobiltelefoner fører til kreft. Heller enn å se på en sammenheng mellom personer med hjernekreft og deres bruk av mobiltelefon de siste årene, kan man se på utviklingen av kreft i befolkningen som helhet. Hvis mobiltelefoner fører til kreft skulle man kunne se en tydelig trend med mer hjernekreft nå enn før. Mobiltelefoner ble allemannseie i siste halvdel av nittitallet, og i løpet av fem til ti år burde man se en effekt på antall krefttilfeller i befolkningen om det var noen sammenheng.

Forskere ved Universitetet i Manchester har gjort en slik undersøkelse. Ved å bruke offentlig tilgjengelige data fra det det britiske «Statistiske Sentralbyrå» har de sett på utviklingen av nydiagnostiserte tilfeller av hjernekreft i England mellom 1998 og 2007.

The study, published in the journal Bioelectromagnetics, reported no statistically significant change in the incidence of brain cancers in men or women during the nine-year time period under observation.

«Mobile phone use in the United Kingdom and other countries has risen steeply since the early 1990s when the first digital mobile phones were introduced,» said lead researcher Dr Frank de Vocht, an expert in occupational and environmental health in the University of Manchester’s School of Community-Based Medicine.

«There is an on-going controversy about whether radio frequency exposure from mobile phones increases the risk of brain cancer. Our findings indicate that a causal link between mobile phone use and cancer is unlikely because there is no evidence of any significant increase in the disease since their introduction and rapid proliferation.«

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det har vært mye diskusjoner omkring hvor trygg vaksinen for svineinfluensaen var og er. Mange mener den var alt for dårlig testet, og at risikoen for alvorlige bivirkninger har vært høy. I min bloggpost om vaksiner viser jeg at dette er en sannhet med store modifikasjoner, men få vaksinasjonsprogrammer har likevel vært så nøye oppfulgt av helsemyndighetene. De satte en svært lav terskel for innrapportering av bivirkninger, nettopp for å kunne fange opp eventuelle uforutsette bivirkninger så tidlig som mulig. Analyser verden over har også vist at vaksinen virkelig var trygg og at bivirkningene har vært som forventet, eller i noen tilfeller også lavere.

For å virkelig sette siste spiker i kisten ble det for en måneds tid siden publisert en studie i New England Journal of Medicine (NEJM). I denne studien har man sett på innrapporterte bivirkninger etter å ha vaksiner 90 millioner kinesere. Det er et så høyt antall at selv de sjeldneste bivirkninger burde tre tydelig frem i statistikken.

Metode

We designed a plan for passive surveillance for adverse events after immunization with the influenza A (H1N1) vaccine. Physicians or vaccination providers were required to report the numbers of vaccinees and all adverse events to their local Center for Disease Control and Prevention (CDC), which then reported the data to the Chinese CDC through the online National Immunization Information System’s National Adverse Event Following Immunization Surveillance System. Data were collected through March 21, 2010, and were verified and analyzed by the Chinese CDC.

Resultat

A total of 89.6 million doses of vaccine were administered from September 21, 2009, through March 21, 2010, and 8067 vaccinees reported having an adverse event, for a rate of 90.0 per 1 million doses. The age-specific rates of adverse events ranged from 31.4 per 1 million doses among persons 60 years of age or older to 130.6 per 1 million doses among persons 9 years of age or younger, and the manufacturer-specific rates ranged from 4.6 to 185.4 per 1 million doses. A total of 6552 of the 8067 adverse events (81.2%; rate, 73.1 per 1 million doses) were verified as vaccine reactions; 1083 of the 8067 (13.4%; rate, 12.1 per 1 million doses) were rare and more serious (vs. common, minor events), most of which (1050) were allergic reactions. Eleven cases of the Guillain–Barré syndrome were reported, for a rate of 0.1 per 1 million doses, which is lower than the background rate in China.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Vitenskap

På nittitallet ble vi foret med propaganda om hvor livsfarlig ecstasy var. Vi fikk høre om ungdommer som var på sitt første rave-party, prøvde ecstasy en gang, og falt om døde på flekken. Vi fikk høre om en hel generasjon ungdommer med varige skader på hjernen og permanente depresjoner. Ecstasy var noe vi for all del måtte holde oss unna, og foreldre sendte barna ut med en pose øl for å være sikker på at de ruset seg på noe fornuftig når de første skulle ruse seg.

41949092 drugs graph 416Ecstasy er et ulovlig rusmiddel, men som jeg har skrevet om tidligere er vår narkotikapolitikk basert på historiske og kulturelle årsaker heller enn god vitenskap og fornuftig helsepolitikk. Lovlige rusmidler som alkohol og tobakk er vesentlig farligere enn både cannabis, LSD, GHB og ecstasy, viser et arbeid utført av The Science Select Committee, en gruppe politiske rådgivere til den engelske regjering. Dette selv om man tar hensyn til både skadevirkninger for brukeren, så vel som de sosiale konsekvenser. Les mer om dette i min bloggpost Fordomsfull narkotikapolitikk.

En stor studie utført av Verdens Helseorganisasjon (WHO) tidlig på nittitallet viste at bruk av kokain var en mye mindre helserisiko enn bruk av alkohol og tobakk. Svært få eksperter anser kokain som helsefarlig, og det finnes ingen gode vitenskapelige studier som viser at heroin er skadelig hverken for kropp eller sinn. Dette har jeg også skrevet mye om i bloggposten På tide å legalisere tunge narkotiske stoffer?.

Nå har en ny studie vist at også ecstasy er frikjent for direkte skadevirkninger på kropp og psyke:

There is no evidence that ecstasy causes brain damage, according to one of the largest studies into the effects of the drug. Too many previous studies made over-arching conclusions from insufficient data, say the scientists responsible for the research, and the drug’s dangers have been greatly exaggerated.

Studien ble utført av en professor ved Harvard Medical School og publisert i tidsskriftet Addiction nylig. Hensikten med studien var å kartlegge om ecstasy faktisk hadde skadevirkninger på hjernen, og konklusjonen var altså negativ.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Jeg diskuterer for tiden intens med Kreftforbundet på deres Facebook-side, og i den anledning leser jeg en del som har med alternativ kreftbehandling å gjøre. I kveld kom jeg tilfeldigvis over en artikkel hvor forskning på alternative behandlingsformer er gjennomgått, og det er anbefalt lesning, selv om den nok er ganske overfladisk i behandlingen av enkelte behandlingsformer.

Artikkelen heter «Alternative Cancer Cures: «Unproven» or «Disproven»?» og er skrevet av Andrew Vickers, PhD. Dr. Vickers er «Assistant Attending Research Methodologist, Memorial Sloan-Kettering Cancer Center, New York, NY».

Abstracted sier (min utheving):

Oncology has always coexisted with therapies offered outside of conventional cancer treatment centers and based on theories not found in biomedicine. These alternative cancer cures have often been described as «unproven,» suggesting that appropriate clinical trials have not been conducted and that the therapeutic value of the treatment is unknown. Contrary to much popular and scientific writing, many alternative cancer treatments have been investigated in good quality clinical trials, and they have been shown to be ineffective. In this article, clinical trial data on a number of alternative cancer cures including Livingston-Wheeler, Di Bella Multitherapy, antineoplastons, vitamin C, hydrazine sulfate, Laetrile, and psychotherapy are reviewed. The label «unproven» is inappropriate for such therapies; it is time to assert that many alternative cancer therapies have been «disproven.»

Det er altså viktig å merke seg at selv om Kreftforbundet og andre påstår at alternative behandlingsformer ignoreres av forskningsmiljøene, at forskere og leger som er positive til alternativ behandling knebles, og at legemiddelindustrien («Big Pharma») undertrykker enkle behandlingsformer mot kreft fordi de ikke kan tjene penger på naturlige kurer, så er det faktisk forsket mye på mange av disse behandlingsformene. Det er forsket mye, og forskningen er tilgjengelig for de som vil vite mer. Det er ikke slik at disse alternative metodene ignoreres. Derimot er det slik at man har funnet ut at effekten er ikke-eksisterende, dårligere enn eksisterende behandlingsformer, eller direkte farlig, og derfor forkastes metodene.

(Les gjerne også min egen artikkelserie hvor jeg har gått gjennom forskningen på noen av de mest kjente alternative behandlingsformene mot kreft: Del 1, Del 2, Del 3, Del 4 og Del 5.)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Aftenposten har i dag en sak om uenighet om grenseverdier for stråling:

Er vi tilstrekkelig beskyttet mot all den elektromagnetiske strålingen som omgir oss i hverdagen? Nei, mener «Folkets Strålevern». Ja, sier Statens strålevern.

Folkets strålevern representeres av Sissel Halmøy, en kvinne som lever av å fyre opp under folks frykt for stråling, for deretter å ta godt betalt for å måle stråling i folks hjem og arbeidsplasser. Et genialt konsept i all sitt kvalmende hykleri.

Sissel Halmøy står i skolegården på Slemdal skole i Oslo. Hun måler det vi ikke ser – strålingen fra elektromagnetiske felt. Fra mobilmaster, nødnettmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner.

– Hvis strålingen hadde vært utstyrt med en fargekode i luften, da ville folk blitt kjempeskremt over hvor mye stråling vi er omgitt av. Men strålingen har ingen farge, gir ingen lyd. Vi kan ikke se den, ikke lukte eller høre den. Men den er der – over alt.

Men Sissel – strålingen har farger. Vanlig synlig lys er elektromagnetisk stråling med høyere energi enn de strålingskildene hun peker på, og lys finner vi i alle tenkelige farger. Det omgir oss overalt, og vi kan se det reflektere fra alt rundt oss. Det er selvsagt dritskummelt å se alle fargene i naturen. Det minner oss stadig på hvor mye elektromagnetisk stråling vi er omgitt av. Sissel holder nok på å dø på seg hver gang hun ser en rød rose.

c824f7c0fe.jpg

Halmøy argumenterer også selvmotsigende. I Aftenposten sier hun:

– ICNIRPs grenseverdier er kun et mål for oppvarming, altså termiske effekter av stråling. Verdiene er basert på målinger av en aktiv mobiltelefon, som ble holdt inntil et væskefylt plasthode i seks minutter. Man målte hva som skulle til for å oppnå en oppvarming på én grad, og så satte man grenseverdien til en 50.-del av dette.

– Men det er ikke oppvarming vi er redde for. Det vi snakker om, er de biologiske virkningene – som forstyrrelser av cellenes normale funksjoner og forstyrrelser av nervesignalene i kroppen.

Men tidligere har hun, slik den type folk som regel gjør, sammenlignet strålingen med en mikrobølgeovn:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Dagbladet skriver i dag om en studie som viser at inntak av sukkerholdige drikker bidrar til å øke blodtrykket:

Amerikanske forskere har nylig publisert sine resultater i det vitenskapelige tidsskriftet Circulation. 810 voksne personer ble fulgt i et og et halvt år. Blodtrykket deres ble målt ved fem anledninger, og forsøkspersonene ble intervjuet om hva de spiste og drakk. Deltakerne fikk også i varierende grad opplæring i riktig kost og mosjon.

Resultatene taler for seg. Studien viser at de forsøkspersonene som reduserte sitt daglige inntak av sukkerholdige leskedrikker med i gjennomsnitt tre deciliter, fikk en betydelig senkning i blodtrykket.

Resultatene mer enn antyder at det er sukkeret i leskedrikken som er problemet, ikke eventuelt koffein eller søtstoffer. Senkningen i forsøkspersonenes blodtrykk var tydelig uavhengig av vektreduksjon.

La oss se litt nærmere på dette. Studiens hovedforfatter Liwei Chen sier nemlig:

«Our findings suggest that reducing sugar-sweetened beverages and sugar consumption may be an important dietary strategy to lower blood pressure and further reduce other blood pressure-related diseases,» Chen said. «It has been estimated that a 3-millimeters of mercury (mm Hg) reduction in systolic blood pressure should reduce stroke mortality by 8 percent and coronary heart disease mortality by 5 percent. Such reductions in systolic blood pressure would be anticipated by reducing sugar-sweetened beverages consumption by an average of 2 servings per day.«

Man må altså redusere brusinntaket med over 6 desiliter daglig for å oppnå en reduksjon i dødelighet fra infarkt med 8% og fra hjertesykdommer med 5%. Så la oss se litt på dødeligheten fra hjerte- og karsykdommer i Norge. I følge SSB er dødeligheten for menn på 209 per 100.000. For kvinner er den 134. (Tall fra 2008.) Dette er fordelt over alle aldre. For menn er dødeligheten per 100.000 på 4 når man er under 40 år. Fra 40-49 år er den 32. Fra 50-59 år er den 129. Fra 60-69 år er den 332 og fra 70-79 år er den 1132.

En reduksjon på 5% vil altså bety at rundt 50 menn i alderen 70+ vil overleve. De resterende 1080 vil dø av hjertesykdom uansett. Selv om de nøt to store glass Coca Cola hver dag.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Bare et par kjappe kommmentarer om tabloidenes fremstilling av vitenskapelig forskning fra dagens nettaviser.

Dagbladet melder:

P-piller gjør deg smartere

Og skriver:

Nå avslører østerrikske forskere en mer positiv virkning av det kjente prevensjonsmiddelet: den gjør deg smartere.

Det er forskere ved Universitetet i Salzburg som har kommet fram til at p-pillen gjør visse deler av hjernen større.

De delene av hjernen som påvirkes er områdene som bestemmer over samtalekunnskaper, sosiale egenskaper og minnet vårt, skriver Aftonbladet.

Kvinner som går på p-pillen blir altså mer verbale, sosiale og husker bedre, ifølge forskerne.

Men sier den aktuelle studien noe om dette? Overhodet ikke. Det eneste studien målte var mengden grå masse i spesifikke områder av hjernen. Ingen måling av hukommelse, sosiale egenskaper eller samtaleegenskaper ble foretatt. At den grå massen i disse områdene av hjernen var noe større hos kvinner som brukte P-piller, sier ikke nødvendigvis noe som helst om deres funksjonsnivå.

Studien var i tillegg liten (14 menn og 28 kvinner) og kontrollerte ikke for noen andre faktorer som kan påvirke hjernens utvikling, bl.a. genetiske faktorer.

En spennende studie, men en studie som på ingen som helst måte viser det Dagbladet hevder at den gjør.

VG kaster seg også utpå i kveld med følgende oppslag:

Små doser sigarettrøyk kan gjøre deg alvorlig syk

Ikke engang festrøykere er trygge. Selv små doser sigarettrøyk kan medføre lungekreft og KOLS, viser ny forskning.

Skjermbilde 2010-08-20 kl. 22.44.57.png

VG bruker heldigvis ordet «kan», fordi det er helt sentralt i saken. Men måten de slår det opp som hovedsak gjør at de fleste nok leser dette som at festrøyking eller sporadisk røyking nå er dokumentert farlig i denne nye studien.

Men studien sier strengt tatt ikke dette. Det den derimot viser er at selv små doser tobakksrøyk kan føre til genetiske endringer i lungene. Konsekvensen av disse genetiske endringene vet vi ikke noe om, og i hvilken grad de fører til lungesykdommer eller kreft, sier studien ingenting om. Den sier derimot at dette er noe man må undersøke i fremtidige studier.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I en komplisert verden selger enkle løsninger. Det er et faktum vi ettertrykkelig kan slå fast. Det gjelder også i medisinens verden. Ja, kanskje spesielt der. Når skolemedisinen ikke har svar, kommer sjarlatanene krypende som slanger i Edens Hage og lokker med glinsende, grønne epler. –Bare en liten bit, sier de, så blir du straks bedre! Det er enkelt, det er kjapt, og det er alltid fullstendig uten bivirkninger. Underbygget med en håndfull personlige suksesshistorier fra smilende idrettsutøvere man har sett på TV, virker behandlingen svært forlokkende for de desperate syke som er villige til å forsøke alt for å bli bedre.

ME/CFS

En sykdom vi stadig hører mer om er ME (myalgisk encefalopati), også kjent som Kronisk utmattelsessyndrom eller CFS (Chronic fatigue syndrome). Sykdommen har vært kjent siden 50-tallet som muskelsmerter og inflammasjon i hjernen og ryggmargen, men er ofte brukt som en paraplydiagnose som omfatter flere lignende lidelser som alle kjennetegnes av langvarig slapphet/tretthet, hodepine, smerter i ledd og andre mer eller mindre definerbare symptomer. Diagnosen er ikke per i dag basert på biologiske markører eller objektive tester, men heller på å ekskludere andre faktorer til man står igjen uten annen forklaring enn at man kaller det ME/CFS.

Man får likevel ikke diagnosen ME/CFS ved å føle seg slapp i et par uker. Diagnosen krever at en del spesifikke kriterier oppfylles:

Skjermbilde 2010-07-12 kl. 11.34.33.png

Vondt i viljen?

Det har vært en omstridt diagnose, fordi mange har hevdet at den er av rent psykologisk art. Og under paraplyen «kronisk utmattelsessyndrom» har nok også mange som lider av alt fra depresjoner, generell slapphet, og folk som har «møtt veggen», blitt plassert. Men de siste 20 år har det blitt utført omfattende forskning med over 5000 studier, hvorav 300 publisert i de mest anerkjente fagtidskrifter, som viser at lidelsen kan knyttes til en mengde ulike biologiske markører som kan identifiseres i kroppen hos den syke. Dette foredraget oppsummerer forskningen på området bra og anbefales for de som interesserer seg for ME/CFS.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av gårsdagens humoristiske bloggpost om «Visjonen senter», fikk jeg i dag en mail som henviste til bloggposten og som tilføyde bare en setning:

Har du overhode noen gang /prøvd/ alternativ behandling av noe slag?

Dette spørsmålet møter jeg hele tiden av folk som ikke er enige i min kritiske innstilling til alternativ behandling. Jeg ga avsender følgende svar som jeg også poster her i bloggen da det kan være av interesse for andre:

Hei!

Det kommer vel litt an på definisjonen av alternativ behandling og til hvilket formål. Jeg har fått massasje ja. For generell velvære. Men aldri fått alternativ behandling for noen spesifikk lidelse.

Spørsmålet er – hvorfor er det relevant? Når man tester ut en ny medisin så gir man ikke en rød pille til én person og spør «følte du deg bedre?». Sjansen er nemlig stor for at personen vil føle seg bedre, uansett om pillen ikke inneholder noe som egentlig gir effekt. Men beviser det at medisinen virker? Det kan man ikke vite, fordi en persons subjektive opplevelse er fullstendig ubrukelig som dokumentasjon på effekt. Årsaken til dette er at man har så mange andre virkningsmekanismer som påvirker opplevelsen til et menneske, alt fra placeboeffekt til mer statistiske effekter (f.eks. at alle lidelser går i bølger slik at man innen en viss tid etter å ha prøvd en hvilket som helst behandling sannsynligvis vil oppleve en endring). Det er derfor man opererer med dobbeltblinde, randomiserte tester på store grupper mennesker delt i testgruppe og kontrollgruppe. Det er den eneste måten å finne ut om en medisin eller behandling faktisk har effekt i seg selv, isolert fra alle de andre indirekte effekter som vil gjelde uansett hvilken behandling man gir.

Alternativ medisin utnytter «alle de andre indirekte effekter» og vil derfor oppleves å ha effekt selv om behandlingen i seg selv ikke gjør noenting. Dette vet vi gjennom omfattende studier på de mest kjente alternative behandlingsmetoder.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Fiiin_i_Morgen_ny_1.jpgNordmenn elsker alkohol. I 2007 kjøpte hver nordmann over 15 år i gjennomsnitt 6,6 liter ren alkohol. Og det er bare den lovlige omsetningen. Vi drikker også mer enn før. Fra 1993 til 2000 økte alkoholforbruket med ca 20 prosent, og man estimerer at hver av oss i 2007 kjøpte minst én liter mer alkohol enn i 2000.

Nordmenn elsker å drikke. Og vi drikker ikke moderat og jevnt slik man gjør «på kontinentet». Nei, vi nordmenn er styrt av en streng alkoholpolitikk med begrensede salgs- og åpningstider og må derfor drikke mye når vi først kan. Vår pietistiske natur gjør at vi selvsagt egentlig ikke drikker så mye sånn til vanlig, vi er da et skikkelig folk, annet enn når vi virkelig fortjener å ta oss ei kule, noe vi ofte fortjener så skikkelige som vi er ellers. Da tar vi den også helt ut, og en vesentlig del av Norges befolkning tilbringer søndagene plaget av en solid dagen derpå med kvalme, hodepine, dårlig mage og en og annen SMS som helst skulle ha forblitt usendt.

Det er lite å gjøre med slibrige tekstmeldinger til eks-damer og den søte sekretæren på jobb, men mot de andre alkoholrelaterte ettervirkningene finnes det nå visstnok en løsning. Produktet heter Fiiin i Morgen og markedsføres av Nordsveen, et firma som også pusher ulike naturpreparater som rosenrot, tranebær og blåbær med aronia, så vel som et bredt utvalg omega-3-kapsler, vitaminer og antioksidanter. Tillitsvekkende.

Fiiin i Morgen markedsføres med følgende beskrivelse:

Fiiin i Morgen er et patentert norsk naturmiddel med svært god effekt mot ubehag «dagen derpå» som skyldes inntak av alkohol, f.eks. lett hodepine og kvalme, ørhet, ustabil mage, nervøsitet og lett uro. Fiiin i morgen er klinisk testet og har god dokumentert effekt gjennom brukerstudier og har ingen påviselige bivirkninger.

Klinisk testet. Det får meg alltid interessert. Når produkter som lover virkninger som høres for godt ut til å være sant, enten det gjelder rask og effektiv slanking, reduksjon av rynker eller smøring av ledd, bare ved å ta noen piller eller kapsler hver dag, og hevder de har «vitenskapelig dokumentasjon», ringer det alarmbjeller i hodet mitt. Hadde effekten vært så betydelig som de hevder hadde produktet normalt vært regulert som legemiddel eller i det minste vært anerkjent i litteraturen som et effektivt preparat.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Vi vet alle at fysisk aktivitet gir bedre helse som igjen gir økt levealder. Vi får stadig høre at vi bør være i fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag for helsas skyld.

Vel, jeg har alltid lurt på hvilke studier som viser denne sammenhengen. Er det virkelig slik at de som trener jevnlig lever lenger? Personlig ønsker jeg nemlig at de som trener hver dag helst skal dø tidlig. Gjerne smertefullt. Det ville være universets rettferdighet mot disse narsissistene med en selvdisiplin som jeg bare kan drømme om.

Mens jeg filosoferte over disse tingene, full av misunnelse og ondskap, banket det på døren. Jeg ropte kom inn, og der stod Google. Hun, ja for Google er en jente må vite, ingen menn er så flinke til å grave frem informasjon og sladder, hadde samlet sammen noen søkeresultater til meg og slapp dem på pulten min med et dunk.

Dunk.

-Noe mer jeg kan gjøre?, spurte hun med lett amerikanske aksent. Jeg ristet fraværende på hodet mens jeg begynte å bla gjennom artiklene hun hadde funnet til meg, og enset nesten ikke at hun surmulende forlot rommet for å leke med Bing på graven til Alta Vista.

For hvert søkeresultat jeg bladde om handlet det stort sett om en og samme studie. En studie publisert i 2005 med tittelen Effects of Physical Activity on Life Expectancy With Cardiovascular Disease. Dens konklusjoner gjengis i artikkel etter artikkel som bevis for at fysisk aktivitet gir økt levealder.

I følge studien ga moderat fysisk aktivitet i snitt 1.3 år høyere levealder, mens høyt fysisk aktivitetsnivå ga 3,7 år, for menn.

Jassåja.

Hm.

Menventnålitt.

Forventet levealder i Norge er 78,6 år for menn. Hvis man mosjonerer 30 minutter hver dag fra man er 20 år gammel til man er 78, så utgjør det totalt 10585 timer med trening. Det tilsvarer litt over 1.2 år med mosjon i løpet av denne perioden. Den tiden man vinner i økt levealder forsvinner altså i tid man har brukt på å mosjonere.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig Skepsis Vitenskap

dildo.jpgJeg har tidligere skrevet om dildoer og ftalater som en reaksjon på Virrvarr sin skremselspropaganda omkring disse stoffene. Nå går Danmarks miljøminister ut og advarer:

Danmarks miljøminister Karen Ellemann advarer mot miljøgifter i sexleketøy og vil ha nye EU-regler.

Den danske Sundhetsstyrelsen gjennomførte i 2006 en «Kartlegging og sunnhetsmessig vurdering av kjemiske stoffer i sexleketøy».

Konklusjonen var at det i enkelte sexleketøy var høye konsentrasjoner av ftalater, et hormonforstyrrende stoff som i hovedsak benyttes for å mykgjøre plast.

Så langt vel og bra. Det er et faktum at flere typer sexleketøy inneholder tildels store mengder ftalater. Men artikkelen i Dagbladet fortsetter:

Ftalater antas å påvirke menns sædkvalitet, gi guttebarn misdannede kjønnsorganer og framskynde puberteten hos jenter slik at de utvikler bryster i åtteårsalderen.

Dette er så vidt kan forstå ikke korrekt. Som jeg tidligere har skrevet er det meste av frykten basert på en liten, ikke-replikert og kritisert studie («Swan-studien») som mente å finne en sammenheng mellom et avvik i skrittet på gutter og mengden ftalater i morens urin. Denne studien kvalifiserer på ingen måte til det sterke uttrtykket «antas å». Langt i fra.

Det finnes ingen forskning som konkluderer med at at ftalater påvirker menns sædkvalitet. De studiene man normalt referer til (Duty et al og Hauser et al) mener å kunne påvise en svak sammenheng, men sistnevnte studie påpeker selv at en tilsvarende svensk studie ikke fant noen slik sammenheng. En nyere og mye mer omfattende studie fra 2009 hevder at det ikke finnes noen sammenheng mellom spermkvalitet og ftalater:

In one of the most thorough studies of its type yet conducted, a German research team has found no evidence that exposure to di-(2-ethylhexyl) phthalate (DEHP) affects the health of human sperm cells. Earlier, smaller studies have yielded conflicting results: one such test (Duty et al, 2003) received wide attention when it reported finding a statistical link between phthalate levels in males and sperm damage. Other studies (Jonsson et al, 2005; Hauser et al, 2006) found no such link. This new study adds to the weight of evidence that there is no such effect in humans.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Som en som i sine yngre dager slet veldig med kviser, er jeg alltid nysgjerrig når jeg ser mirakelkurer for denne lidelsen. Ja, for det å slite med massive kviseutbrudd i sin mest sårbare alder, er en forferdelig lidelse, og det har formet min personlighet mer enn kanskje noe annet i livet mitt.

På VG Nett i dag så jeg følgende svære annonse midt på forsiden:

Skjermbilde 2010-03-06 kl. 21.36.01.png

Som den skeptiker jeg er tar jeg ikke slike påstander for god fisk uten å ha sjekket nøyere, og her er noen kjappe kommentarer omkring dette produktet.

Vidundermiddelet lanseres i Norge av selskapet Natura Lab under navnet ACNO, og den aktive ingredients er det patenterte stoffet Praventin. Dette er i praksis stoffet lactoferrin markedsført under et annet patentert navn.

Lactoferrin er et naturlig protein i menneskekroppen. Det har antibakterielle egenskaper, og man finner det bl.a. i melk, tårer og spytt. Den høyeste konsentrasjonen av lactoferrin finner man i råmelk. Proteinet er en viktig del av det menneskelige immunforsvar, og redusert mengde lactoferrin er bl.a. en årsak til cystisk fibrose ettersom proteinet er med på å hindre bakterier i å danne slim i lungene.

Lactoferrin, eller i dette tilfellet den patenterte versjonen Praventin, har vitenskapelig dokumentert virkning på uren hud, hevder produsenten av ACNO. Dette er de magisk ordene som alltid får meg til å bli nysgjerrig, for hva legger de i «vitenskapelig dokumentert»? Vel, her vises det til en enkelt liten enkeltstudie på stoffet Praventin som visst nok viste en klar effekt på kviser. Jeg finner ingen lenke direkte til en omtalte studie, men etter litt googling fant jeg noen andre henvisninger til samme studie. Og det er ikke noe å rope hurra for.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

En studie publisert i British Journal of Criminology peker på at neddoping av kvinner ved å tilsette f.eks. Rohypnol i drinken deres, for deretter å utnytte dem seksuelt, i stor grad er en myte:

Nick Ross, chair of the Jill Dando Institute of Crime Science, commented: «There is no evidence of widespread use of hypnotics in sexual assault, let alone Rohypnol, despite many attempts to prove the contrary.

«During thousands of blood and alcohol tests lots of judgement-impairing compounds were discovered, but they were mostly street drugs or prescription pharmaceuticals taken by the victims themselves, and above all alcohol was the common theme.

As Dr Burgess observes, it is not scientific evidence which keeps the drug rape myth alive but the fact that it serves so many useful functions.«

Og hvilke nyttige funksjoner er det som antydes? Jo, bl.a. at å skylde på drink-spiking kan være en måte for ungdommer å unndra seg ansvaret for alkoholens effekt:

A study of more than 200 students revealed many wrongly blamed the effects of a «bad night out» on date-rape drugs, when they had just drunk excessively.

Many are in «active denial» that drinking large amounts of alcohol can leave them «incoherent and incapacitated», the Kent University researchers concluded.

Young women’s fears about date-rape drugs are so ingrained that students mistakenly think it is a more important factor in sexual assault than being drunk, taking drugs or walking alone at night.

The study, published in the British Journal of Criminology, found three-quarters of students identified drink spiking as an important risk – more than alcohol or drugs.

Det er et problem når en myte blir så innkodet i ungdommers virkelighetsoppfatning at det roter til deres risikoanalyse. Det blir på mange måter tilsvarende til foreldres irrasjonelle og oppblåste frykt for «internettovergripere» – en frykt som totalt mangler rot i virkeligheten – eller frykten for «fremmede menn»:

Dr Adam Burgess from the university’s School of Social Policy, Sociology and Social Research, said: «Young women appear to be displacing their anxieties about the consequences of consuming what is in the bottle on to rumours of what could be put there by someone else.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

MeganKanka.jpgJan Arild Ellingsen (Frp) foreslår nå å innføre «Megan’s Law» i Norge. Denne loven ble innført i noen amerikanske stater i 1990 og handler om at myndighetene skal gjøre tilgjengelig offentlige registre som viser hvor ferdigsonede seksuelle overgripere bor og oppholder seg. I tillegg kan den også inkludere varsling til naboer hvor disse ferdigsonede menneskene bosetter seg.

Stortingsrepresentanten er heller ikke nådig når det gjelder hvordan man skal behandle personer som er dømt for pedofili.

– Risikoen for gjentakende kriminalitet av denne handlingen er så stor at vi burde få et dobbelt sikkerhetsnett. Naboer bør få beskjed om at det er pedofile i nabolaget. Hensynet til de uskyldige må i slike tilfeller veies adskillig sterkere enn hensynet til de kriminelle, hevder Ellingsen.

Samtidig er det viktig å følge opp alle folk som har begått kriminelle handlinger.

Er risikoen for gjentakelse av seksuelle overgrep stor? Egentlig ikke. Studier fra USA viser at gjentakelsesprosenten er lavere for seksuelle overgripere enn for andre kriminelle. Den studien som stort sett siteres i denne sammenheng, er det amerikanske justisdepartementets undersøkelse fra 2003 som sier:

Sex offenders were less likely than non-sex offenders to be rearrested for any offense –– 43 percent of sex offenders versus 68 percent of non-sex offenders.

Når det gjelder spesifikt de som hadde forgrepet seg på barn, var tilbakefallsprosenten 3,3 innen 3 år:

Of the almost 9,700 sex offenders released in 1994, nearly 4,300 were identified as child molesters. An estimated 3.3 percent of the 4,300 released child molesters were rearrested for another sex crime against a child within 3 years.

At de bor nær skoler og barnehager har heller ingen innvirkning på risikoen for at de forgriper seg på nytt.

Ordinære voldtektsforbrytere har vesentlig høyere tilbakefallsprosent, så hvis målet var å beskytte den øvrige befolkning ville det gi mer mening å varsle naboer om disse heller enn de som har forgrepet seg mot barn.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Så har det skjedd. Jeg har fått svar fra Nuform!

Det tok bare 3 måneder, ganske nøyaktig.

For nye lesere skal jeg gi en kjapp oppsummering av sakens gang:

Det hele startet med at jeg tidligere skrev et par kritiske bloggposter om slankeproduktet Nushape, markedsført av selskapet Nuform:

NuShape – enda et slankemiddel for lommeboken
Nushape og deres tvilsomme vitenskapelige dokumentasjon

Etter denne kritiske gjennomgangen formulerte jeg 10 spørsmål til Nuform. Disse blogget jeg her:

10 spørsmål til Nuform

Jeg sendte mail til [email protected] den 26. mars med disse 10 spørsmålene og ba om et svar. Tiden gikk og jeg hørte ikke noe fra dem, på tross av at de hevder å ville ta i mot både ris og ros, og har et forskerteam som sitter klar til å svare på spørsmål om produktet.

Plutselig fikk jeg likevel en mail fra dem, men da var det en feil:
Nuform svarer på mail… bare ikke på min

Tiden gikk:
Fortsatt ikke noe svar fra Nuform

Jeg oppfordret deretter andre til å sende inn mine 10 spørsmål, noe 5-6 lesere av bloggen gjorde. Heller ikke de mottok noe svar. Jeg ringte kundeservice flere ganger, men fikk hver gang beskjed om at de ikke kunne se noe til mailen min og at jeg måtte sende den inn på nytt.

Etter å ha begynt å bli ganske «fed up», ringte jeg kundeservice igjen den 18. mai, og denne gangen ville jeg ikke gi meg. Jeg snakket med en hyggelig dame og guidet henne frem til bloggposten min med de 10 spørsmålene. Hun kikket raskt på dem og sa at dette kunne nok ikke hun svare på, men hun skulle kopiere spørsmålene og sende dem videre til en produktansvarlig hos Nuform ved hovedkontoret i Bergen.

Tiden gikk og jeg hørte selvsagt ikke noe fra dem. Jeg ringte sentralbordet 28. mai og snakket med en kvinne i resepsjonen som het Liv. Hun ba meg sende spørsmålene direkte til henne. Stille. Jeg sendte purremail til henne etter en uke, men igjen uten svar. Den 12. juni ringte jeg henne, og hun sa hun husket min henvendelse, og at jeg ville få svar innen en uke. Ti dager senere hadde jeg fortsatt ikke fått noe svar, så jeg purret på dem atter en gang.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Media Personlig Skepsis Vitenskap