Stikkord: <span>sukker</span>

Skjermbilde 2015 07 24 22 50 12

Er sukker farlig for helsen? Bør man unngå prosessert mat? Vil barn prestere bedre på skolen om de spiser hjemmelaget mat? Lege Berit Nordstrand har skrevet barnebok hvor hun serverer barn en del påstander om sukker og ernæring som jeg stiller meg svært skeptisk til.

Det har vært mye snakk om sukker de siste dagene. Det passer egentlig bra, fordi for noen uker siden tuslet jeg rundt på Miniøya sammen med min datter. Der så jeg i programmet at Berit Nordstrand skulle lese for barn fra boken sin «Sukkerkok i hodet».

Jeg kjenner jo litt til Nordstrands mer eller mindre overdrevne og merkelige påstander rundt kosthold og helse fra før, og blogget om det allerede i 2010 i bloggposten «Overforet og underernært?».

Derfor var jeg passe skeptisk til denne barneboken, og jeg kikket litt i et utdrag hun har på sine nettsider, i tillegg til at jeg bladde i boken som var til salgs på Miniøya.

Boken ser utrolig flott ut. Nydelige illustrasjoner, og jeg tviler ikke på at den er populær hos barn. Hovedbudskapet er også bra: Det er viktig å spise sunt, og å unngå for mye sukker i dietten. Det er bedre med grønnsaker, fiber og frukt, enn godteri og brus hver dag.

Å formidle dette til barn har jeg all respekt for, men dessverre skjemmes boken av to sider som heter «Doktor Berit svarer på spørsmål».

Skjermbilde 2015 06 04 23 06 29

Her fremmer hun nemlig fire påstander som jeg vil argumentere for at alle enten er feil eller sterkt overdrevet:

1) Hvitt sukker gir betennelser i kroppen.

Nordstrand skriver:

Hvitt sukker vekker de lumske mikroproffene i magen – og hvis mange av dem våkner, vil de gjerne bestemme alt. For eksempel gir de immunforsvaret (slike celler som Luke) tøyseoppdrag. Immunforsvaret begynner å lage betennelsesstoffer som gjør deg hoven i kroppen og får det til å klø, i stedet for å reparere kroppen slik det egentlig skal.

Skjermbilde 2015 07 24 22 57 45

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Y2DXK5o

Det finnes mange gode saker her i verden som frontes med dårlige argumenter.

Et godt eksempel er hasjdebatten. Jeg har i mange år argumentert for at cannabis burde legaliseres. Selv om det neppe er et helt ufarlig rusmiddel, så er skadevirkningene relativt sett lave, og et forbud ser ut til å gjøre alle skadevirkninger mye, mye verre. Blant annet gjennom mer kriminalitet og inntreden av farligere varianter.

Når folk som er for legalisering derimot argumenterer med at hamp vil løse de fleste verdensproblemer, at cannabisolje kurerer kreft og at coca cola er mye farligere, så blir jeg bare oppgitt. Vi er enige om målet, bare veldig uenig i midlene.

Å bruke dårlige argumenter for en god sak, ødelegger alt for ofte for den gode saken.

Det samme gjelder i stor grad debatten om økologisk mat. Jeg tror økologisk landbruk kan ha sine fordeler på enkelte områder, og kan ha en viktig funksjon i det totale samspillet av ulike former for global matproduksjon. Jeg tror også at økologisk landbruk har vært en nyttig pådriver med tanke på miljøaspekter innen landbruket. At det konvensjonelle landbruk utfordres, er positivt, og det kan presse frem bedre løsninger med det beste fra begge verdener.

Det finnes altså rasjonelle argumenter for økologisk matproduksjon, kanskje spesielt i andre land hvor det er mye større bruk av antibiotika i kjøttproduksjon, og dyrevelferd langt på nær er så bra som i Norge.

Men når de som vil ha mer økologisk mat argumenterer med at det er tryggere, smaker bedre og er sunnere, ja, da faller jeg av lasset. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde noe av dette, og ved å argumentere basert på dårlige og feilaktige argumenter, ender de bare opp med å ødelegge for saken.

Kapitalistisk «anti-kapitalisme»

Det kanskje dummeste argumentet jeg ser er folk som forsvarer økologisk mat fordi de vil ta et oppgjør med kapitalismen. De misliker «Big Food» og «Big Agro», og tror at økologisk mat er mer «ærlig» og mindre profittdrevet.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Know 2014 juli 06Debatten om legalisering av cannabis er interessant og jeg har selv argumentert for legalisering i en del tidligere bloggposter. Jeg mener det finnes gode, vitenskapelige og samfunnsmessige grunner til å legalisere, eller i hvert fall dekriminalisere, en del rusmidler som i dag er forbudte.

Likevel er det slik at pro-cannabis-aktivister har en lei tendens til å bruke fryktelig dårlige, falske og uvitenskapelige argumenter. Et eksempel er deres overdrevne tro på cannabis som effektiv medisin mot en hel rekke sykdommer, kanskje spesielt kreft. Dette finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for, og slike påstander ødelegger debatten og undergraver deres eget standpunkt.

Er marijuana mindre farlig enn brus?

I dagens internettverden er enkle diagrammer og bilder med tekst ofte den mest effektive måten å spre sitt budskap på. Jeg fikk tilsendt bildet øverst i bloggposten fra en bekjent, og ble ganske paff over at det er mulig å trykke så mye feilinformasjon inn i ett bilde.

Samtidig var det påstander her som gjorde meg nysgjerrig, og jeg har derfor brukt noen timer på å lese hva forskningen viser. Jeg har lært mye nytt, fått snudd på noen ting jeg trodde feil om, og håper du også kan lære noe av det jeg har funnet ut.

Helserisiko

Screenshot 2014 07 06 13 33 16

Hvilken helserisiko er Coca Cola knyttet til?

Fedme: Det er mange kalorier i sukkerholdig brus. Likevel er det omtrent like mange kalorier i både lettmelk og fruktjuice, så å hevde at brus i seg selv er en årsak til fedme blir litt lettvint. Fedme skyldes for høyt kaloriinntak relativt til kaloriforbruk, og om kaloriene kommer fra appelsinjuice, bananer, brødskiver, iskrem eller brus er i utgangspunktet ett fett.

Det er likevel slik at kalorier fra drikke ofte er mer «usynlige» enn kalorier vi får i oss fra fast føde. Spiser man mat med mye kalorier, er man ofte oppmerksom på dette, og forsøker å begrense inntaket. Drikker man derimot kaloriene, vil man ofte ikke tenke fullt så mye på det. Det finnes mange studier som peker i retning av at de som drikker sukkerholdig brus er mer utsatt for fedme enn andre, så denne påstanden er nok i praksis sann. Sukkerholdig brus er en medvirkende årsak til fedme.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 22 15 10 45

En bekjent av meg delte i natt en artikkel om en ny studie på sammenheng mellom inntak av lettbrus og risiko for hjertesykdom inne i en gruppe på Facebook. Jeg ser at flere har delt denne artikkelen i dag, og føler derfor det er på sin plass med et kritisk blikk.

Studien ble gjort på nesten 60 000 friske kvinner etter overgangsalder, snittalder 62,8 år, med en oppflgingsperiode på litt over 8 år.

Aspartam?

Først og fremst er det interessant at de som deler artikkelen trekker frem Aspartam som synderen. «Endelig er det bevist at Aspartam er helsefarlig!», lizm. Men Aspartam nevnes ikke med et ord i noe av det jeg har lest om studien. Det snakkes bare om lett-drikker, og Aspartam er slettes ikke det eneste kunstige søtningsmiddelet som brukes.

Disse drikkene vil også inkludere produkter søtet med for eksempel Stevia, Acesulfam K og Sukralose. Likevel trekkes Aspartam frem som synderen. Det er ganske påfallende, og jeg ser det i alle debatter omkring Aspartam. Folk kommer og forteller om hvilke helseproblemer de fikk av å drikke lettbrus. Men ikke en eneste av dem peker på Acesulfam K som en mulig kilde til problemene, selv om dette stoffet nesten alltid finnes i kombinasjon med Aspartam.

Hvorfor mistenker ingen Acesulfam K? Jo, fordi nesten ingen har hørt om det. Det faller dem ikke inn. De har derimot hørt masse skummelt om Aspartam, og hvis de da opplever helseproblemer som de mener skyldes lettbrus, så må Aspartam være synderen. Det er ganske ulogisk og korttenkt, og de som trekker frem denne nye studien som bevis for at aspartam er farlig går i nøyaktig samme felle.

Artiklene som er skrevet om studien ser alle ut til å være basert på samme pressemelding, som igjen er knyttet til en presentasjon av studien på en konferanse i mars. Det er i utgangspunktet alltid litt problematisk, fordi man bør sjelden legge mye vekt på forskning som ikke har passert fagfellevurdering for publisering i et medisinsk tidsskrift. Det er ganske vanlig at folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO viser til forskningsresultater som kun er presentert på en konferanse for folk som er redde for alt fra mobilstråling til GMO. Det veier svært lite tungt som dokumentasjon.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Sukker godis god 73285816x9

I boken min «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som den virker» har jeg et kapittel om kontrollerte studier. Her skal du få en liten smakebit fra boken. Kapitlet om kontrollerte studier innledes nemlig slik:

Alle vet at barn blir hyperaktive av sukker. Er man forelder, så har man fått dette bekreftet gang på gang. Bare tenk deg hvordan barna blir i fødselsdagsfester hvor de etter å ha spist litt kaker og gele og drukket litt brus plutselig fyker rundt som små raketter i dagligstuen, opp på loftet og ned i kjelleren. Barnehageansatte har også sett dette. Har man en feiring i barnehagen hvor barna får noe godteri, kake eller brus, så blir de helt ville. Sukker er som jetbensin i barnets motor, og får dem til å bli fulle av energi som de bare må få ut ved å rope, skrike, løpe og hoppe.

Men det er feil. Sukker gjør ikke barn hyperaktive. Dette er dokumentert i studie etter studie, men er likevel en av de moderne mytene som er vanskeligst å avlive. Hvordan kan det ha seg at sukker ikke påvirker barn når vi voksne så tydelig ser det med våre egne øyne? Vel, vi er lette å lure. Studier har vist at hvis man deler barna i to grupper hvor den ene får mat med sukker og den andre med kunstig søtningsstoff, så er det ingen forskjell på hvor aktive barna blir etterpå. Derimot opplever foreldrene barna som mer aktive hvis de tror at barna har fått sukker. Det er altså en forventningseffekt vi ser, og troen på at sukker skal gjøre barna mer aktive gjør at vi ser dem som mer aktive.

I tillegg er det selvsagt slik at barn som er i omgivelser hvor det er mer sukker, for eksempel et fødselsdagsselskap, vil være mer aktive enn ellers på grunn av omstendighetene. I et selskap vil barna naturligvis være mer viltre med masse lek og moro, og det at det også er sukkerholdig mat og drikke til stede er bare en tilfeldig variabel, ikke en årsak til oppførselen. Her er det lett å konstruere årsakssammenhenger som ikke er korrekte.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

ODFJeg møtte henne på nettdatingsiden Sukker. Hun var noen år eldre enn meg. En nydelig kvinne, opprinnelig fra Russland, men hadde bodd i Norge i over ti år. Ikke en av de typiske russerdamene som infiltrerer nettdatingsider for å finne seg en norsk mann og et bedre liv. Nei, hun her var godt etablert i landet sammen med sin sønn som hun hadde fått med en norsk mann som sikkert falt offer for tidligere nevnte taktikk. Men nå bodde hun her i landet, hadde jobb og leilighet, og søkte rett og slett en kjæreste som de fleste av oss andre på Sukker.

Vi fikk merkelig nok god kontakt på tross av at vi egentlig kom fra ganske ulike verdener. Sendte meldinger og epost til hverandre en liten stund, og hun sendte meg etterhvert også noen bilder. Smådristige bilder av seg selv i bikini, utfordrende poserende i eksotiske omgivelser. Modellpen og deilig. Vi begynte etterhvert å chatte og camme på Skype, og ting utartet seg til å bli stadig dristigere. Sene samtaler hvor hun satt i sin silkenattkjole som overlot lite til min allerede overutviklede og lett desperate fantasi, gjerne toppet med noen korte glimt av sine skjulte skatter bare for å sementere min interesse for henne.

På den tiden bodde jeg fortsatt på sørvestlandet, men jeg reiste ganske hyppig til Oslo for å treffe venner, gå på date, eller rett og slett bare møte spennende mennesker jeg hadde blitt kjent med over internett som en del av mitt «du må komme deg ut og treffe folk for å lære deg å fungere i verden»-prosjekt. Så jeg avtalte å møte denne flotte russiske kvinnen på en av mine Osloturer senhøstes 2009.

Hun var like nydelig som jeg hadde forestilt meg, og vi gikk inn på en kafé for å ta en kopp kaffe. Praten gikk lett, men etter en liten stund sa hun at hun egentlig måtte et ærend på IKEA for å kjøpe noe greier til leiligheten som hun drev og pusset opp for tiden. Kanskje jeg hadde lyst å være med, så kunne vi fortsette daten der? Jeg hadde ikke annet å gjøre, og en date er ofte bedre når man har noe å finne på sammen, så hvorfor ikke?

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig Seksualitet

Et bilde som er delt av mange på Facebook og Twitter de siste dagene har provosert meg nok til at jeg fisket frem Photoshop og korrigerte det litt. Her er min versjon som dere gjerne må spre i sosiale medier. (Del gjerne lenken bildet er koblet til.)

Aspartam bs

Ja, min endring består i å legge til stempelet: 100% certified bullshit. Bildet blir nemlig mye mer korrekt slik.

Erik Arnesen, mannen bak ernæringsbloggen Sunn Skepsis, har skrevet et kort svar på Facebook som jeg også tar med for de som vil ha noe mer substans:

En gjennomgang av over 500 vitenskapelige studier avdekket ingen store farer ved det nåværende inntaket av aspartam i befolkningen. Det samme mener både FDA og EFSA (hhv USA og EUs mattilsyn): 40-50 mg aspartam pr kg kroppsvekt er trygt – det tilsvarer mange liter med brus. Brus og saft kan inneholde maks 600 mg/liter. You do the maths.

Når det gjelder metanol: Ja, det dannes når aspartam brytes ned i kroppen. Men et glass appelsin- eller tomatjuice gir oss faktisk MER metanol enn lettbrus med aspartam! Fenylalanin er en aminosyre som også finnes naturlig i mange matvarer, og mengden vi får i oss via lettbrus o.l. er ubetydelig sammenliknet med kosten forøvrig.

Jeg skrev også litt om aspartam i min store vaksinebloggpost, og jeg siterer meg selv:

Men aspartam har vi hørt mye om. Det er visstnok farlig? Nei! Aspartam er et av de tilsetningsstoffene det er forsket mest på, og 30 år med forskning har ennå ikke kunnet vise at det er farlig i de mengdene som er lovlig i mat, og enda mindre de mikroskopiske mengder som finnes i vaksiner. En metaanalyse utført i 2007 sa følgende (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap

I går var en merkelig dag. Det jeg nå skal fortelle virker kanskje ikke så skummelt sett i ettertid, og uten at du selv kjenner folkene som er involvert. Men tro meg, jeg var ganske uvel i noen timer, fordi jeg ikke ante hva som kom til å skje i dag, 15. desember.

Det hele startet på mandag. Da fikk jeg en melding fra ei jente jeg har hatt kontakt med på Facebook ved et par anledninger. Hun sendte meg en musikkvideo på chat/melding, uten at jeg skjønte hvorfor. Sangen var av Fall Out Boy med tittelen «Thanks for all the memories«. Jeg fikk heller ikke svar fra henne da jeg spurte, så jeg glemte det bort.

Helt til i går da jeg fikk enda en musikkvideo fra henne med den kryptiske meldingen:

…and tomorrow it’s all history.

Videoen selv var av Evanescence og sangen heter «It was all a lie«.

Meldinger

Småcreepy.

Så hvem er denne jenta? Vel, omkring våren 2010 ble jeg kjent med ei dame fra datingsiden Sukker. På det tidspunktet bodde hun i Oslo, og vi chattet såvidt et par ganger tror jeg. Så ble hun borte en stund, men dukket opp igjen noe senere, og hadde da flyttet tilbake til Italia hvor hun opprinnelig var fra. Vi holdt deretter kontakten på chat i flere måneder, og jeg ble kjent med en kvinne som var usedvanlig fascinerende, men og litt skummel. Hun var halvt italiensk og halvt jødisk, hadde som ung voksen vært i den israelske hæren (IDF) i noen år, deretter utdannet seg til en vitenskapelig forskerstilling, giftet seg med en nordmann og flyttet til Norge. Jeg er litt diffus med detaljene fordi jeg ønsker at disse personene forblir anonyme, men hun fortalte meg om opplevelser fra hennes militære fortid som kunne skremme vannet av de fleste.

Hun fikk en datter med sin norske mann, og denne jenta la meg til som venn på Facebook for noen måneder siden fordi jeg var venn med hennes mor og en venninne av mora. Denne venninnen hadde og bodd i Oslo tidligere, men bodde i Italia da jeg ble litt kjent også med henne via nettet.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Media Personlig Samfunn og verden

Kostholdshjul web 322529cJeg skrev følgende som statusmelding på Facebook tidligere i dag, og følte bare for å gjengi samme lille rant her:

Det irriterer meg at mange tilhengere av lavkarbo synes å blande dette med at folk flest får i seg for mye sukker. Det at vi burde redusere sukkerinntak har ingenting med lavkarbo å gjøre. En reduksjon fra «for mye» til «normalt» er ikke lavkarbo. Lavkarbo er å redusere fra «normalt» til «mye mindre enn normalt». Å argumentere for lavkarbo på det grunnlag at folk flest får i seg for mye sukker er å misforstå hele konseptet. Offisielle råd om ernæring og kosthold anbefaler også mindre sukker, men det gjør det ikke til en lavkarbodiett. Grrrrrr.

I den anledning vil jeg anbefale intervjuet med Erik Arnesen i Saltklypa #19 hvor vi snakker om lavkarbo, kildehenvisningene i notatene til den episoden, samt Arnesens utmerkede bloggpost om nettopp lavkarbo i hans egen blogg. Her skriver han bl.a:

Når det gjelder slanking, vil jeg gjenta det jeg sa i intervjuet med Saltklypa: Om du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al, som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

Arnesen viser til studier som alle peker i samme retning: Vektreduksjon handler om å innta færre kalorier enn du forbruker. Om du velger å redusere inntaket av proteiner, fett eller karbohydrater har ingenting å si i det lange løp. Poenget er at man reduserer inntaket av kalorier uansett hvilken næringsgruppe disse kommer fra.

Dagens kronikk i Dagbladet skrevet av overlege Vegard Nilsen er også verdt å lese. Et utdrag:

Når folk endrer på kosten er det viktig å få fram hva som er motivet. Vekttap? Bedre helse? Mer energi? Dersom vekttap er poenget, finnes utallige måter å gjøre det på. Eneste fellesnevner er at det må skapes kaloriunderskudd ved å endre på inntak og/eller forbruk av energi.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Kreftforbundet kom nylig med sitt kanskje mest patetiske fremstøt så langt. På sin Facebook-side skrev de i går:

Skjermbilde 2010-12-27 kl. 16.46.40.png

Samtidig lenket de til en PDF de hadde lagt ut på nettsidene sine. Her er et screenshot:

Skjermbilde 2010-12-27 kl. 17.52.56.png

Vi som har fulgt med på Kreftforbundets Facebook-side over en tid har ikke registrert noen slik fordømmelse av kreftsyke. Den eneste «fordømmelse» på siden er kritikk fra meg og andre rettet spesifikt mot Kreftforbundet selv. Kritikk som går på deres feilaktige gjengivelse av forskning og fakta, og deres konsekvente forvrengning av sannheten om blant annet bruk av cellegift i konvensjonell kreftbehandling.

Jeg har aldri sett noen kritisere kreftsyke selv. Jeg har ikke sett noen påstå at kreftsyke ikke skal ha rett til å velge selv. Så vidt jeg vet, og som jeg har blogget om tidligere, har kreftsyke all mulighet til å velge komplementær behandling etter eget ønske. De fleste leger er normalt positive til å la pasientene velge selv, så lenge de ikke velger bort effektiv behandling til fordel for udokumentert, eller dokumentert ineffektiv, behandling.

Det Kreftforbundet her gjør er å skyve kreftsyke foran seg, som falske ofre for en oppkonstruert problemstilling, for å skjerme seg selv mot fremtidig kritikk. De spiller på følelser og empatien for dødssyke mennesker i håp om å selv kunne fremstå som forkjempere for disse syke, når alt de egentlig gjør er å tråkke på dem og bruke dem som et middel i sin kamp for å spre livsfarlig desinformasjon som et ledd i å undergrave effektiv medisin.

Hva så med det de skriver i sitt flyveblad? Kreftforbundet elsker Otto Warburg, og bruker ham atter en gang i sin propaganda:

PET-skanning er den mest moderne metoden for kreftdiagnostisering i Norge. “Aftenposten skriver at et radioaktivt stoff sprøytes inn i blodet. Som oftest brukes radioaktivt druesukker, noe som gjør at stoffet vil konsentrere seg der celleaktiviteten er størst, nemlig i de områdene som trenger energi i form av sukker. Slik vil kreftceller og svulster fremtre på bildene”. I PET-skanning utnyttes kunnskapen fra Nobelprisvinner Otto Warburg. Han viste i 1924 at redusert oksygentilførsel til celler gir kreft. Oksygenmangelen erstattes med gjæring av sukker, dette karakteriserer kreftceller. På bildet vises hvordan Warburg “framprovoserte” kreft ved å ha celler i en redusert oksygen atmosfære. “Reduksert tilførsel av sukker gir derfor kreftcellene dårligere kår. De fleste “overlevere“ utnytter denne kunnskapen.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Politikk Skepsis Vitenskap