Stikkord: <span>svineinfluensa</span>

Skjermbilde 2012 02 25 kl 19 30 17

Jeg må bare få dette ut av meg mens hodet ennå koker. I to år har jeg hørt hvordan myndighetene overdrev farene ved svineinfluensaen og skremte alle til å ta vaksine. I den sammenheng trekker alle frem som bevis at helsemyndighetene på en pressekonferanse i 2009 sa at 13.000 mennesker kunne dø av svineinfluensaen, noe som i dag fremstår som latterlig når vi vet at influensaen hadde ganske lav dødelighet.

Myndighetene skremte oss altså med at hele 13.000 mennesker kunne dø. Av svineinfluensaen. Det høres veldig uansvarlig ut, og hvordan kan vi stole på dem hvis de har så lite oversikt og kontroll at de kan ta så vanvittig feil?

Sjansen er stor for at til og med du som leser dette en gang har spredt denne påstand om myndighetenes skrekkscenario for svineinfluensaen. Jeg vet at jeg har. Men vet du hva? Den er fullstendig feil. Myndighetene sa aldri det. Jeg vet, fordi jeg i kveld faktisk tok meg tid til å se hele den beryktede pressekonferansen fra 27. april 2009 på nytt.

Det kan du også gjøre. Du finner den her.

Hva var det daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen, helsedirektør Bjørn Inge Larsen, og overlege Bjørn Gunnar Iversen fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt egentlig egentlig sa?

Jo, de presenterte den nasjonale beredskapsplanen for en eventuell pandemisk influensa, ikke estimater knyttet til svineinfluensaen spesifikt! En beredskapsplan ferdigstilt i 2008, et år før H1N1 ble et tema, og hvor man opererte med flere ulike scenarioer for hvordan en pandemi kunne utarte seg.

Best-case scenarioet var at det ville bli som en vanlig sesonginfluensa, og worst-case scenarioet var at det kunne bli som spanskesyken i 1917. I sistnevnte scenario hadde man justert dødstallene med hensyn til moderne helsetiltak som ikke fantes dengang, og kom frem til at man i så tilfelle kunne forvente 13.000 ekstra dødsfall om dette scenarioet skulle slå til. Men dette gjaldt ikke svineinfluensaen spesifikt. De tallene de presenterte handlet ikke om svineinfluensapandemien i det hele tatt!

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Svineinfluensavaksinen er i vinden igjen. Med oppdaterte tall for antall personer som har fått narkolepsi etter vaksinen, har kritikken mot massevaksinasjonen i 2009 fått nytt liv. Flere av de som valgte å ikke vaksinere seg i 2009 godter seg nå over dette. Som om de var smarte og foretok et fornuftig valg dengang.

Men slik er det ikke. Valget om å ikke vaksinere sine barn og seg selv var slettes ikke smart.

94854c80bb5d74e5f 2Jamen, se hva som skjedde med de 35 barna da? De fikk narkolepsi og er syke for livet!

Ja, og det er forferdelig synd. Men du visste ikke om dette da du tok valget om å ikke vaksinere. Da du valgte å ikke vaksinere deg var status den at det var gitt mange titalls millioner doser influensavaksine uten at alvorlige bivirkninger var avdekket. Da du valgte å ikke vaksinere deg så viste alle vitenskapelige studier og statistikk at disse vaksinene er trygge.

Jamen, denne vaksinen var jo ikke testet like godt som andre influensavaksiner?

Ja og nei. Pandemrix var basert på samme influensavaksine som er gitt i 20 år uten alvorlige bivirkninger, med to viktige forskjeller:

1) Den inneholdt et annet virus, eller rettere sagt døde virusfragmenter, nemlig fra svineinfluensaviruset A(H1N1).

2) Den ble distribuert i tidoseglass heller en enkeltdoser grunnet tidspresset, og måtte derfor tilsettes konserveringsmiddel, tiomersal, for å unngå bakterie- og soppvekst i vaksinen.

At vaksinen inneholdt et annet virus skal ikke ha noen risiko knyttet til seg. Og selv om tiomersal er forbudt å ha i vaksiner i Norge, så gjelder det kun ved mengde på over 0,001 vektprosent. Pandemrix inneholdt bare 0,0005 vektprosent. Omtrent halvparten av dette er kvikksølv, noe som da utgjør 2.5 mikrogram per dose. Gjennom kosten får vi i oss rundt 4 mikrogram kvikksølv hver eneste dag. Spiser man mye fisk kan man få i seg mange ganger denne mengden. Mengden kvikksølv i en slik vaksine er derfor marginal sammenlignet med de aller strengeste grenseverdier som er satt for ukentlig inntak.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg blogget nylig en hel rekke spørsmål omkring sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen Pandemrix og sykdommen narkolepsi som en del barn/ungdom synes å ha fått etter å ha mottatt vaksinen. I slutten av bloggposten utfordret jeg Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til å komme med noen avklaringer så jeg atter en gang kunne sove godt om nettene, og det tok ikke lang tid før jeg fikk et fyldig og godt svar tilsendt.

Dette synes jeg bør deles med alle, og her kommer svaret i sin helhet:

Hei, Gunnar

Takk for god gjennomgang og gode spørsmål. Slike spørsmål stiller mange mennesker i legemiddelverkene og folkehelseinstituttene i flere europeiske land seg disse dager. Vi er enda et stykke unna en endelig konklusjon selv om de fleste mener at mye tyder på at Pandemrix-vaksinasjon faktisk har forårsaket narkolepsi hos en del barn, noe som er svært leit.

Vi i Folkehelseinstituttet anbefalte vaksinasjon med Pandemrix mot pandemien i 2009 på grunnlag av den kunnskap om vaksinen og sykdommen som forelå da. Vi importerte og distribuerte vaksinen til kommunene, overvåket vaksinasjonsdekningen og bivirkninger. Vi har derfor stor interesse av å dele kunnskap om hendelsene (http://www.fhi.no/dokumenter/e0dd8e4d94.pdf og http://www.fhi.no/dokumenter/842b470e7d.pdf) og forstå mest mulig av hva som har skjedd. Derfor er det viktig med slike spørsmål som Gunnar kommer med her.

Gunnar spør om ikke flere skjevheter, aleine eller sammen, kan være en alternativ forklaring til at den registrerte hyppigheten av narkolepsi er høyere hos Pandemrix-vaksinerte barn enn hos andre barn:

1) Diagnostiseringsskjevhet (diagnostic bias)
Kan den registrerte overhyppigheten hos de Pandemrix-vaksinerte skyldes at den store medieoppmerksomheten har ført til at foreldre er mer oppmerksom på symptomene hos disse barna, og legene er mer tilbøyelige til å gi denne diagnosen hos disse barna? Dette er en kjent skjevhet fra mange epidemiologiske studier, og noe man alltid ser etter i en kritisk vurdering.

To forhold taler imot at denne skjevheten kan forklare funnene:
a) Fra Finland vet vi at allerede før den mulige sammenhengen ble kjent blant leger og i offentligheten, hadde mange Pandemrix-vaksinerte barn henvendt seg til helsetjenesten med nyoppstått narkolepsi. Narkolepsi har heller aldri tidligere har vært assosiert med noen vaksine, så før medieoppmerksomheten var det ingen grunn til å regne med narkolepsi hos de Pandemrix-vaksinerte.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2011 12 07 kl 01 15 15Det er noe jeg ennå ikke forstår når det gjelder den mulige sammenhengen mellom H1N1-vaksinen Pandemrix og narkolepsi.

De siste tallene fra Norge viser nå at 29 personer har fått narkolepsi i etterkant av at de fikk vaksinen. Fire som ikke ble vaksinert har fått narkolepsi. Man regner visstnok med at ca 1 av 100.000 barn normalt får narkolepsi hvert år, og med 470.000 vaksinerte barn forventet man derfor rundt 5 tilfeller normalt sett, i følge VG. Man har nå fått 24 flere enn dette i vaksinert gruppe. Det tyder på en overhyppighet på rundt 5 per 100.000 vaksinerte i alderen 4 til 19 år.

Greit. Det jeg ikke forstår er dette: Da de første faresignalene om en mulig sammenheng med narkolepsi kom fra Finland var det fortsatt ikke registrert noen overhyppighet av narkolepsi i Norge. Men på grunnlag av signalene fra Finland begynte man sannsynligvis å følge ekstra godt med på nettopp denne mulige bivirkningen i den norske vaksinerte befolkningen.

Narkolepsi tar ofte 10-15 år før man diagnostiserer. Det er nå gått to år siden vaksineringen mot svineinfluensa, og vi har allerede ca 24 nye tilfeller som oppstod i de første 12 mndr etter vaksinering. Antall barn med narkolepsi i normalbefolkningen vet man ikke sikkert. Man antar at det til enhver tid er mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. Stor usikkerhet altså. En norsk undersøkelse publisert i 2009 (før pandemien) sa følgende:

22 personer av 100.000 kan ha narkolepsi med katapleksi. Studien viste en forekomst av narkolepsi med katapleksi i Norge på 0,022 prosent. Ut fra statistiske beregninger, 95 prosent konfidensintervall, betyr dette at det mest sannsynlig er ca 1.000 personer som lider av narkolepsi med katapleksi i Norge, men at antallet maksimalt kan tenkes å være så høyt som 3.200. I tillegg kommer et ukjent antall personer som har narkolepsi uten katapleksi, men som denne studien ikke var ”designet” for å fange opp.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Dagbladet skriver i kveld:

I etterkant av vaksinering med Pandemrix, brukt mot den såkalte svineinfluensaen, er det nå meldt om 14 tilfeller av narkolepsi hos barn i Norge.

Det er flere tilfeller enn ventet, skriver Statens legemiddelverk på sine hjemmesider.

(Aftenposten melder samme sak her.)

Jeg skrev en bloggpost om denne mulige kobling mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi tilbake i mars. Les gjerne den for å få litt mer bakgrunnsinformasjon.

Det er noen ting som slår meg når jeg leser om dette. Legemiddelverket skriver i sin pressemelding:

Den endelige vurderingen av noen av de meldte tilfellene er ikke ferdig, slik at disse beregningene kan bli endret. Siden det ofte tar lang tid før narkolepsi-diagnosen blir fastslått hos barn, kan det også bli meldt om flere tilfeller.

Slik jeg har forstått er narkolepsi-diagnosen ganske diffus, litt på samme måte som en ADHD-diagnose er det. Når det nå i snart et år har vært meldt om en mistanke mellom Pandemrix og narkolepsi virker det ikke unaturlig for meg et økt fokus på denne sammenhengen fører til flere diagnoser enn normalt.

I en artikkel i Dagens Medisin fra mars 2010, helt urelatert til svineinfluensavaksinen, kan vi lese:

I Norge finnes det sannsynligvis til enhver tid mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. De fleste er udiagnostisert, ifølge en ny studie.

[…]

Narkolepsi er en livslang, sjelden nevrologisk søvnsykdom. Ut fra kjente forekomsttall antas at det i Norge lever cirka 2000 mennesker som har narkolepsi. Diagnosen stilles ofte først fra ti til femten år etter symptomdebut.

Vi ser altså her at diagnosen ofte ikke stilles før det er gått mange år, så en økt bevissthet omkring narkolepsi hos vaksinerte barn det siste året synes å være en naturlig forklaring på en slik økning i antall diagnoser. Dette er altså barn som normalt sett kanskje ikke ville blitt diagnostisert med narkolepsi før om mange år, slik at den «opphopningen» vi ser nå kanskje er kunstig – en fremskynding av diagnostiseringer som normalt ville kommet senere fordelt utover flere år.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det har vært mye diskusjoner omkring hvor trygg vaksinen for svineinfluensaen var og er. Mange mener den var alt for dårlig testet, og at risikoen for alvorlige bivirkninger har vært høy. I min bloggpost om vaksiner viser jeg at dette er en sannhet med store modifikasjoner, men få vaksinasjonsprogrammer har likevel vært så nøye oppfulgt av helsemyndighetene. De satte en svært lav terskel for innrapportering av bivirkninger, nettopp for å kunne fange opp eventuelle uforutsette bivirkninger så tidlig som mulig. Analyser verden over har også vist at vaksinen virkelig var trygg og at bivirkningene har vært som forventet, eller i noen tilfeller også lavere.

For å virkelig sette siste spiker i kisten ble det for en måneds tid siden publisert en studie i New England Journal of Medicine (NEJM). I denne studien har man sett på innrapporterte bivirkninger etter å ha vaksiner 90 millioner kinesere. Det er et så høyt antall at selv de sjeldneste bivirkninger burde tre tydelig frem i statistikken.

Metode

We designed a plan for passive surveillance for adverse events after immunization with the influenza A (H1N1) vaccine. Physicians or vaccination providers were required to report the numbers of vaccinees and all adverse events to their local Center for Disease Control and Prevention (CDC), which then reported the data to the Chinese CDC through the online National Immunization Information System’s National Adverse Event Following Immunization Surveillance System. Data were collected through March 21, 2010, and were verified and analyzed by the Chinese CDC.

Resultat

A total of 89.6 million doses of vaccine were administered from September 21, 2009, through March 21, 2010, and 8067 vaccinees reported having an adverse event, for a rate of 90.0 per 1 million doses. The age-specific rates of adverse events ranged from 31.4 per 1 million doses among persons 60 years of age or older to 130.6 per 1 million doses among persons 9 years of age or younger, and the manufacturer-specific rates ranged from 4.6 to 185.4 per 1 million doses. A total of 6552 of the 8067 adverse events (81.2%; rate, 73.1 per 1 million doses) were verified as vaccine reactions; 1083 of the 8067 (13.4%; rate, 12.1 per 1 million doses) were rare and more serious (vs. common, minor events), most of which (1050) were allergic reactions. Eleven cases of the Guillain–Barré syndrome were reported, for a rate of 0.1 per 1 million doses, which is lower than the background rate in China.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Vitenskap

Swine-Flu-Vaccine.jpgProfessor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, har vært ute i media for å hytte litt med nevene og kritisere folkehelsemyndighetene. Igjen. I et innlegg i Morgenbladet over to sider starter han med følgende innledning:

Det omfattende samrøret mellom helseorganisasjonen (WHO) og vaksineprodusentene er nå dokumentert. Vaksineskepsis kan ikke lenger avvises som konspirasjonsteori.

Bakgrunnen for Solbakks triumferende utbasunering er at British Medical Journal (BMJ) for et par uker siden publiserte en rapport om påstått sammenbladning av interesser mellom WHO og rådgivere som også hadde tilknytning til selskapene som produserte vaksinene.

Hva er det Solbakk prøver å gjøre her? La oss først se hva professoren sa i fjor høst. Her er noen sitater fra hans munn (17. okt 2009):

– Norske helsemyndigheter har kommet med sterke anbefalinger om at gravide bør ta vaksinen, men de har unnlatt å informere om at vaksinen ikke er testet på denne gruppen. I tillegg har flere land, blant andre USA og Tyskland, valgt å ikke gi vaksinen til gravide fordi man er usikker på hvilke konsekvenser tilsetningsstoffene kvikksølv og skvalen kan ha for gravide.

Og videre:

Solbakk ramser opp en rekke relevante forhold helsemyndighetene ikke har informert befolkningen om:

– På grunn av tidspress er denne vaksinene utprøvd i en mindre omfang enn det som er vanlig, noe som ikke er nevnt med ett eneste ord.

– Vaksinen Norge har kjøpt 9,5 mill doser av, inneholder lavere doser virusantigen, det stoffet man er ute etter, enn en del andre vaksiner på markedet.

– Da beslutningen om vaksinetype ble tatt, så var det også såkalte rene vaksiner på markedet. Disse inneholder ikke kvikksølv og skvalen.

– Det fantes også tilbud om vaksiner som ville gjort det tilstrekkelig å bruke én dose i stedet for to.

– Hvorfor skal hele Norges befolkning vaksineres? Befolkningen har ikke fått noen god begrunnelse for hvorfor alle skal vaksineres. En vanlig sesonginfluensa tar flere liv enn det svineinfluensaen har gjort til nå, og da anbefaler helsemyndighetene bare vaksine av risikogrupper.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

For noen dager siden skrev Niels Chr. Geelmuyden en kommentar i Aftenposten kalt En svinaktig historie. Da jeg først leste den var jeg usikker på om han var seriøs eller om det var ment som en parodi på vaksinemotstandere. Men jeg tror fyren mener dette seriøst. Og det er skremmende.

Jeg vil her gå gjennom noen av påstandene hans, påstander som Geelmuyden åpenbart ikke selv har tatt seg bryet til å sjekke sannheten i før han brukte dem for å underbygge sin hårreisende tirade mot myndighetene i en sky av konspirasjonstenkning.

Geelmuyen åpner med følgende:

FRA FØRSTE STUND var det mye som skurret da det gjaldt hele svineinfluensaen. Vaksinen skal ha blitt patentert et halvt år før viruset første gang ble påvist i Mexico.

Feil. Googler man denne påstand finner man riktignok side på side med påstanden om at selskapet Baxter patenterte en vaksine mot H1N1-viruset lenge før det brøt ut, og tilhørende påstander om at Baxter dermed selv stod bak utbruddet for å tjene penger på vaksinen de hadde patentert.

Sannheten er at medisinske selskaper som Baxter kontinuerlig jobber med å utvikle nye metoder for å produsere effektive vaksiner raskest mulig i tilfelle ulike kjente virus bryter ut i befolkningen. Økonomiske motiver? Helt klart. Det vil være svært viktig for en vaksineprodusent å kunne være raskest ute med en effektiv vaksine, og derfor må de hele tiden se fremover og være forberedt på sykdommer som kan bryte ut, ikke vente til etter at det har skjedd før de begynner forskningen. Da vil det være for sent, og det vil være synd for både dem og oss.

I tillegg så gjaldt ikke den nevnte patent en vaksine spesifikt mot svineinfluensaen. Den dreide seg om en teknikk å produsere vaksine mot en hel rekke kjente virus gjennom å endre et spesifikt gen i dem, noe som ville gjøre virusene i stand til å vekke en immunrespons i menneskekroppen, men uten at viruset selv kunne gjøre noe skade. H1N1-viruset var bare en av en hel mengde varianter som denne teknikken kunne brukes på.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap