Stikkord: Syria

Skjermbilde 2015 11 29 16 20 10

Kjetil Rolness fikk nylig mange delinger og likes for sin kronikk i Dagbladet: «Godhet for de få». Her gjentar han det samme mantra som vi har hørt i månedsvis fra blant annet Frp om å «hjelpe dem der de er». Dessverre er denne strategien minst like korttenkt som strategien til de han kritiserer.

Et sentralt poeng i kronikken er at UNCHR bruker rundt 293 millioner svenske kroner på sine 2,5 millioner flyktninger i Pakistan. Dette tilsvarer kostnadene ved 300 asylbarn (enslig mindreårig asylsøker) i Sverige, hevder Rolness.

Det er ikke så langt unna sannheten, selv om de nøyaktige kostnadene varierer litt avhengig av kilde. Sveriges justisdepartement sier at det koster 800 000 i året for ett asylbarn. Da vil 300 asylbarn koste 240 millioner.

Tar man utgangspunkt i Rolness sitt poeng om at private aktører får inntil 2000 kroner per asylbarn de huser, vil det gi en årlig pris på 219 millioner for 300 barn.

Uansett er kjernen i hans poeng korrekt i rent økonomisk perspektiv. Det koster omtrent like mye å ta vare på 300 asylbarn i Sverige som det UNCHR mottar til 2,5 millioner flyktninger i Pakistan.

Argumentet til Rolness er derfor at kronene vi bruker på asylbarn i Norge og Sverige ville hatt vesentlig større effekt brukt «for å hjelpe dem der de er», for å bruke Frp-retorikk.

Skjermbilde 2015 11 29 16 23 02

Sykler og luksusbiler

For å understreke sitt poeng, siterer Rolness APs Sylo Taraku som har sagt:

Det er bedre å kjøpe sykler til mange, enn Rolls-Royce til få.

De som her kalles for en Rolls Royce, er å gi disse barna de samme grunnleggende goder som alle barn skal ha rett til: Trygghet. Tak over hodet. Mat. Skole. Det er kort sagt de rettigheter som er nedfelt i FNs Barnekonvensjon.

Og her er det egentlige problemet som ser ut til å glemmes hos de som argumenterer slik Rolness og Frp gjør: Det å sette kostnadene ved å ta imot flyktninger opp mot å hjelpe dem der de er, er at man ender opp med å sammenligne helt ulike størrelser.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Arbeidsledighet

– La meg gi dem tak over hodet,
sa den store.

– Jasså, så nå skal vi importere flere arbeidsledige?!,
svarte de mange små.

– La meg få sette dem i arbeid,
sa den store.

– Jasså, så nå skal de komme her og ta jobbene fra oss?!,
svarte de mange små.

Og alt var slik det pleide å være i småfolkets rike,
der alle hadde pistol, men bare en fot å gå på.

Humor Samfunn og verden

I anledning syriske flyktninger, Frp og Petter Stordalen, alle temaer jeg har blogget om de siste ukene, har jeg nylig fått tilsendt to gode tips som er svært relevante og som jeg fikk lyst til å dele med dere.

Til Frp og innvandringsmotstandere

Det første vil jeg tilegne Carl I. Hagen, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, såvel som de mer rabiate innvandringsmotstandere:

11986933 10207578202279313 4703681649301594824 n

Opphav ukjent.

Til Stordalen-kritikerne

Det andre er et dikt som jeg tilegner alle de som kritiserte Petter Stordalen for sitt tilbud om gratis hotellrom til flyktninger:

«So Shines a Good Deed in a Naughty World»

THERE was a man in our town, and he
was wondrous rich;
He gave away his millions to the colleges
and sich;
And people cried: «The hypocrite! He ought
to understand
The ones who really need him are the children
of this land.»

When Andrew Croesus built a home for children
who were sick,
The people said they rather thought he did it
as a trick,
And writers said: «He thinks about the drooping
girls and boys,
But what about conditions with the men whom
he employs?»

There was a man in our town who said that he
would share
His profits with his laborers, for that was
only fair,
And people said: «Oh, isn’t he the shrewd and
foxy gent?
It cost him next to nothing for that free
advertisement.»

There was a man in our town who had the perfect
plan
To do away with poverty and other ills of man,
But he feared the public jeering, and the folks
who would defame him,
So he never told the plan he had, and I can hardly
blame him.

Kunst Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 09 06 12 30 02

I går kveld begynte det å dukke opp flere statusmeldinger på Facebook hvor folk kritiserte Petter Stordalen for å tjene penger på å tilby hotellrom til flyktninger.

Reaksjonen kom som følge av opplysninger fra bl.a. Aftenposten:

– Vi betaler 650 kroner pr. person per døgn, dette innebærer kveldsmat når de kommer i kveld, overnatting og frokost i to døgn før de transporteres tilbake til Politiets utlendingsenhet for å bli registrert mandag morgen. På mandag jobber vi med å finne andre løsninger, sier Willberg.

Stordalen3

Stordalen2

Stordalen1

Stordalen4

Jeg lurer på om noen av disse har bodd på hotell nær hovedstaden de siste 30 år? Jeg bor mye på hoteller i forbindelse med jobbreiser og foredrag, og det er vanskelig å finne hotellrom til under tusenlappen, nesten uansett hvor i landet man er. Enda mindre hvis du skal ha rommet på dagen. I dette tilfellet inkluderer det også en ekstra kveldsmat.

Det Stordalen her kanskje vil fakturere, er altså kostpris. Det er mulig man må ha jobbet en stund i det private næringsliv for å skjønne at å få betalt kostpris er å gå i null, og i så fall er jeg glad for at jeg har drevet firma i 16 år slik at jeg forstår enkel bedriftsøkonomi.

Jeg skriver også «kanskje vil fakturere», fordi Stordalen sier følgende til Aftenposten (min utheving):

– Min avtale med UDI går på at vi nå først og fremst tar imot disse menneskene og organiserer dette så godt vi kan. Så skal vi ha et møte tirsdag, hvor vi skal diskutere disse tingene. Alt er avhengig av omfanget og lengden. Hvis dette strekker seg over veldig lang tid, har jeg sagt at en kostpris vil ligge på 650 kroner, men UDI har ennå ikke fått noen faktura, sier Stordalen.

Foreløpig har altså rommene vært gitt gratis, og kostpris faktureres i utgangspunktet bare hvis avtalen strekker seg over lang tid. Det skulle da bare mangle at de grunnleggende utgifter ikke ble dekket av staten.

Aftenposten skriver videre:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 08 17 19 40 06

Gårsdagens bloggpost om Frp og syriaflyktninger skapte mye debatt i sosiale medier. Faktisk så mye at Fremskrittspartiets nestleder, Per Sandberg, i dag kom med et tilsvar. Jeg er ikke imponert.

La oss se litt på hva Sandberg skriver:

Det er interessant å se at Syria-debatten ikke lenger dreier seg om FrP har rett eller ikke. Det siste halmstrået til innvandringstilhengerne dreier seg om å diskutere hvor MYE FrP har rett.

Allerede her kommer Sandberg skeivt ut. For det første er det interessant at han synes å innrømme at Frp tok feil. Han er bare fornøyd med at feilen i hans øyne ikke er større enn at han mener de fortsatt har litt rett. Han om det.

Personlig mener jeg at når man argumenterer med tall som omhandler folks liv, bør man være ganske sikker på at man ikke bruker dem til politisk løgn.

Selv de mest innbitte FrP-motstanderne har innsett at man kan hjelpe langt flere flyktninger i nærområdene.

Ja, det har han helt rett i, og det skriver jeg selv i min bloggpost.

Feilslutningen hans er at den tankegangen bare fungerer om man overser virkeligheten. Åh, den slitsomme virkeligheten. Alltid en hemsko for populistisk politikk.

Vi kan ikke hjelpe alle der de er, uansett hvor vakkert det klinger i Frp-velgernes ører å kunne holde grusomhetene på en armlengdes avstand.

En slik politikk vil føre til at flere lider og dør. Alle flyktninger er nemlig ikke like. Noen kan reddes i nærområdene, mens andre ikke kan det. Den politikk Stortinget har lagt opp til i dag handler om å hjelpe begge grupper, ikke velge bort de som ikke kan hjelpes der de er fordi Sandberg synes de er for dyre i drift.

Sandberg skriver videre:

Justisdepartementet har beregnet kostnaden for mottak av 8000 syriske flyktninger til 8 milliarder over 5 år. Tjomlid trekker frem at 8 milliarder er lavere enn tallene FrP opererer med. Jeg har flere ganger fremhevet at bærekraften i innvandringspolitikken må ses over et langt perspektiv. Det blir derfor misvisende bare å forholde seg til de direkte kostnadene de fem første årene. Jeg går ut fra at hverken Tjomlid eller Syria-flertallet ikke vil sende syrerne tilbake etter fem år?

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2015 08 16 16 37 41

Frp driver naturlig nok valgkamp i disse dager, og et poeng de hamrer hardt på er at de synes det er en dårlig idé å ta imot 8000 syriske flyktninger til Norge når vi kunne hjulpet mange flere i nærområdene. Men er det så enkelt?

På sine nettsider skriver Frp:

Hvis du kunne bestemme…

… ville du ha tatt imot 8.000 syriske flyktninger dersom det kan gå på bekostning av velferdstjenestene?

… eller fortsette satsingen med gode velferdtjenester og samtidig hjelpe 1.000.000 syrere i nærområdene?

Denne påstanden om at vi for samme pris som det koster å ta inn 8000 syrere til Norge kunne hjulpet 1 000 000 syrere i nærområdene, hamres inn gang på gang både på nettsidene, en kampanjevideo på YouTube, og i aviskronikker.

Men stemmer egentlig dette? Det virker som om Frp blander sammen epler og pærer når de regner på disse kostnadene.

La oss se litt på tallene:

Prisen for en syrisk flyktning i Norge er i følge Justis- og beredskapsdepartementet 1 million kroner over en femårsperiode. Ergo vil de direkte kostnadene av 8000 syriske flyktninger være 8 milliarder kroner over fem år.

Det kan være vanskelig å finne gode tall på hva det koster å ha syriske flyktninger i flyktningleirer i nabolandene til Syria, men tall fra Jordan viser at det koster rundt kr 150 000 å ha en flyktning i den største flyktningleiren i Jordan i 5 år. Rundt en syvendedel av hva det koster å skulle hjelpe de samme flyktningene i Norge.

Erna Solberg opererer med noe mer generøse tall. Hun sier at det koster rundt 72 000 kroner å huse en flyktning i nærområdene, altså rundt halvparten av hva Jordans tall viser. Hun mener vi kan hjelpe rundt 14 flyktninger lokalt for samme pris som det koster å ta én syrer inn i Norge.

Dette er en annen virkelighet enn det Frp viser i sin valgkamp. Hvis de mener at vi kan hjelpe 1 million flyktninger i nærområdene for samme pris som det koster Norge å ta inn 8000 flyktninger her, må de legge til grunn at det bare koster kr 8000 per flyktning over fem år.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis

Redning1

I dag dukket en tråd opp i min Facebook-strøm som gjorde meg fysisk kvalm. Jeg burde være herdet mot sånt som dette, jeg mener, jeg har et til tider ganske ubehagelig kommentarfelt i bloggen her selv, og jeg har da lest et og annet kommentarfelt på Nettavisen, men jeg slutter likevel ikke å la meg sjokkere av enkelte nordmenns ultraegoisme og nasjonal-narsissisme.

Bakgrunn

Redningsselskapet har klargjort en av sine redningsskøyter for å sendes til havet utenfor Hellas for å redde båtflyktninger. Det er et oppdrag med seks måneders varighet startet opp på Redningsselskapets eget initiativ:

Redningsselskapet dekker selv tre millioner kroner av utgiftene i forbindelse med oppdraget.

– Det gjør vi fordi vi har sett den forferdelige situasjonen som er der nede. Initiativet kom fra våre egne ansatte på redningsskøytene, sier Pedersen.

Han sier mannskapet er svært motiverte.

– De håper den kunnskapen og erfaringen de har med seg fra operasjoner her hjemme vil komme til nytte.

Oppdraget får økonomisk støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet, og redningsskøyta bemannes med ekte helter:

– Mannskapet på redningsskøyta vil være tre sivile fra Redningsselskapet, en gresk liaison og to til tre politifolk. Redningsselskapet dekker blant annet selv lønnskostnadene for sitt mannskap, sier han til Maritime.no.

Fremmedfrykt og egoisme

Dette ble visst uspiselig for en del av trådstarterens venner, og i tråden kunne vi se slikt som dette:

Redning2

Dette er bare et lite utdrag fra en lang tråd, men dere skjønner tegninga.

Det er selvsagt legitimt å stille spørsmål ved hva penger man har donert til en organisasjon brukes til. Og man kan være uenig i at Redningsselskapets ressurser skal brukes til andre formål enn det man trodde de skulle brukes til da man valgte å støtte dem.

Dette er i utgangspunktet greie innvendinger, selv om jeg personlig ikke klarer å se problemet. Jeg vil anta at Redningsselskapet har gjort gode vurderinger som gjør at dette ikke går på bekostning av deres oppdrag rundt norskekysten. En vilje til å trå til der folk virkelig trenger det, også andre steder i verden, er etter mitt syn intet annet enn godt.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden