Stikkord: <span>terror</span>

I sommer har jeg sett en del på YouTube-videoer med foredrag og debatter av noen av internettets nye helter. Folk som Jordan Peterson, Sam Harris, Maajid Nawaz, Weinstein-brødrene og flere, gjerne samlet til debatt og dialog i podcastene til Joe Rogan.

I går kveld så jeg på en av Rogans relativt nye episoder fra april 2018, hvor Sam Harris og Maajid Nawaz er i studio. Og la meg umiddelbart si at selv om jeg ikke er enig med hverken Rogan, Peterson, Weinstein, Harris eller Nawaz om alt, så har jeg enorm respekt for deres evne kunnskap og perspektiver, samt brilliante evne til å tenke og argumentere. Det er ingen tvil om at dette er mennesker som er milevis fra å være både rasister, homofobe, transfobe eller innehar noen av de egenskapene som ofte brukes til å diskreditere dem. De ønsker virkelig å finne svar og løsninger for å skape en bedre verden.

Og selv om jeg i blant er uenig med dem, og stadig vekk ser at de åpenbart overser en hel rekke faktorer som er ubeleilige for deres argumentasjon, som f.eks. i en sak som Evergreen/Weinstein-episoden, eller har en fascinerende evne til å argumentere med skylappene til en hvit professor, eller hvordan slike problemer de engasjerer seg i først er blitt problemer verdt å diskutere når det rammer dem, så tviler jeg ikke på deres gode motiver. Mye av kritikken mot dem er urettferdig, selv om man kan forstå hvor noe av den kommer fra.

Samtidig var det et segment i denne Rogan-episoden som jeg syntes var verdt å trekke frem, fordi det viser på mange måter hvor lett statistikk kan brukes for å krisemaksimere hvis man ikke tar seg tid til å se litt på nyansene. Det er primært dette jeg har vært kritisk til hos folk som Harris, Dawkins eller Nawaz, nemlig at de så lett kan vinne folk over, spesielt rasjonelle skeptikere som elsker hard logikk og data, ved å servere tall som virker overbevisende og bekrefter følelsen av mot og rå ærlighet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Podcast Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 20 15 58 18

«Er vi alle mordere?», spør Nils August Andresen i et Minerva-tilsvar til min bloggpost «Vi er alle mordere».

Andresens tilsvar er en interessant tekst som du bør ta deg tid til å lese, men jeg mener den feiler på et par sentrale premisser.

Det er synd, fordi Andresen er utvilsomt kunnskapsrik og reflektert. Men her har han gått i fellen av å føle seg personlig, moralsk angrepet på et eller annet plan, og dermed ender han opp i et forsvar basert i stor grad på å rasere stråmenn og tolke inn politiske poenger som aldri er skrevet av meg.

Tekstanalyse

Han skriver nemlig følgende:

Selv om Bjørneboe og Bestialitetens historie har sluppet taket i meg, kan det fortsatt være interessant og produktivt å tenke på vår egen skyld i verdens grusomheter, snarere enn å plassere den hos alle andre. Ikke fordi alle andre har mindre skyld, men dels fordi det alltid er konstruktivt å se hva man selv kan gjøre annerledes, dels for å oppveie for tendensen vi alle har til å se flisen i vår brors øye så mye tydeligere enn vi ser bjelken i vårt eget.

Det er imidlertid forskjell på å se etter bjelken i sitt eget øye, og å bruke den bjelken som et balltre man slår i øynene på alle som ikke vil se det man selv mener å ha funnet ut.

Og det er det siste jeg stusser med. Denne offermentaliteten hvor han føler seg grusomt hardt angrepet fordi jeg våget å stille spørsmål ved konsekvensene av våre veivalg med tanke på flyktningkrisen. Han er enig i at det er viktig å reflektere over skyld og ansvar, men mener at jeg i min selvrefleksjon har valgt å innta en holdning av moralsk fortreffelighet som jeg bruker til å slå i hjel meningsmotstandere.

Det Andresen reagerer på er tilsynelatende at jeg skal ha skrevet følgende:

«Alle som ikke er enige med meg i flyktningepolitikken er større mordere enn terrorister!»

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 11 15 11 44 27

Tenk deg et cruiseskip med 1000 passasjerer. Nær skipet er et annet skip med redningsbåter nok til minst 500 personer. Der har de fest og det er god stemning.

På cruiseskipet går det også en morder løs. Han skyter og dreper kaldblodig en familie inne i en lugar.

Cruiseskipet begynner plutselig å synke, noe kapteinen og mannskapet på det andre skipet ser. De har mulighet til å sende ut sine egne redningsbåter, men ettersom stemningen blant passasjerene er høy, og de vil tape penger på å stanse festen og skape misfornøyde gjester, velger de å ikke gjøre noe.

Fordi naboskipet ikke bistår, drukner til slutt 200 personer fra cruiseskipet, passasjerer som ville overlevd om naboskipet hadde prioritert å hjelpe. Festen ville blitt ødelagt, og noen passasjerer ville til og med fått våte festklær og fått et mer utrivelig cruise, men 200 liv ville blitt reddet.

Hvem er egentlig den største morder? Han som skjøt familien, eller bemanningen på naboskipet som velger å bare se på at cruiseskipet synker og passasjerer drukner?

Et spørsmål om ansvar

Her kan man argumentere seg blå om intensjoner og direkte vs indirekte årsak til død, men jeg synes det bare blir litt triste forsøk på å fraskrive oss ansvaret.

Jeg har tidligere drøftet dette i min bloggpost om dødsstraff, hvor jeg også refererte til «the trolley problem». Er det etisk sett bedre å la noen dø gjennom en indirekte handling, enn gjennom en direkte handling?

Vi straffer mord på en enkelt person vesentlig hardere enn mer indirekte handlinger som kan livet av mange flere, f.eks. en bedriftsleder som med vilje og vitende velger å slippe ut miljøgifter som hun vet vil føre til mange dødsfall de neste 20 år. Den måten å tildele skyld, ansvar og straff på er et dilemma, synes jeg. Jeg har ingen svar på hvordan det skal løses, men vi er tjent med å reflektere over det.

* Les også: Our terrorism double standard: After Paris, let’s stop blaming Muslims and take a hard look at ourselves

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Politikk Samfunn og verden

271630 10150321730775861 708905860 9681375 8342783 oI dag er det ett år siden terroraksjonen mot Norge. En altoppslukende trist dag, med enorme lidelser, og enorme tap. Tilbake sitter foreldre, søsken, besteforeldre, venner og kjærester med et tomrom i sine liv. Et tomrom som aldri kan fylles. Bare forsiktig dekkes over av et skjørt stykke tøy som vil revne om igjen og om igjen, livet ut.

Men la oss ikke glemme at en mor som mistet sitt barn den 25. juli, eller 14. oktober, eller 13. mars har det like vondt. La oss ikke glemme at en far som våknet til beskjeden på telefon om at hans datter er drept, kastet ut gjennom frontruten på en bil, har det like grusomt i dag. La oss ikke glemme at en søster som finner sin kalde bror på rommet etter en overdose har det like tungt i dag. La oss ikke glemme at en mann som mister sin unge kone til brå og plutselig kreft er like fylt av sorg, savn og tomhet.

La oss rett og slett ikke glemme at på hver eneste av de 365 dagene som er gått siden terroraksjonen i fjor har det skjedd tragedier som for de involverte er like forferdelige som det Utøya var for de nærmeste pårørende. På hver eneste dag har noen opplevd å få et gapende hull i livet sitt. På hver eneste dag har noens hjerteslag stanset, sakte eller brått, for aldri å starte igjen.

22. juli 2011 var en spesiell dag hvor omfanget av lidelse og sorg var eksepsjonelt stor. Ikke minst fordi denne sorgen var kombinert med så mye sjokk, vantro og sinne. Og den rammet oss alle. Men hver eneste dag i året som har gått har noen opplevd sitt eget lille 22. juli. En dag med tap, overveldende smerte, og starten på resten av et liv med et hull i hjertet. Et hull i livet.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Døren ut til balkongen er åpen. Lukten av tropene forviller seg inn og flørter med meg. Det regner. Skyene er mørke. Men det er varmt. Lummert. Kalenderen forteller meg at det er høysommer, men øynene mine sier høst. Het høst. Midt i juli.

Jeg sitter i bare bokseren på sofaen i den lille stuen min. Har sittet slik hele dagen. Kom aldri lenger. MacBooken på fanget. En kopp kaffe på bordet. Luften er deilig. Jeg elsker når den er varm nok til at man kan ha balkongdørene på vidt gap, samtidig som det sildrer vann ned fra oven. For en deilig kombinasjon.

Det er godt å leve.

Luften minner meg om Kenya. Jeg og mine brødre pleide løpe ut i hagen i regntiden. Med nakne overkropper og shorts. Dagvakten vår lo av oss der han stod under tak i sin uniform. Gulhvite tenner lyste mot oss fra et svart ansikt. Snille Henry. Han passet på oss, men hagen kunne han ikke beskytte. Regnet ødela som regel hagen vår. Den røde jorden rant i strie strømmer. Bekker formet seg og dro med seg det tynne laget av plantejord. Igjen. Men vi elsket det. Det fikk være gartneren sitt problem. Vannet plasket opp rundt føttene våre i det vi trampet, lo og lekte i stormregnet.

Det var vått, men det var varmt.

Kroppen min er i en stue i Jens Bjelkes gate i Oslo, like ved Trondheimsveien, mens tankene er i Afrika. Jeg kan føle regnet på kroppen. Kjenne den varme lukten i nesen. Jeg savner livet på ekvator. Det glimter i lyn bak øyelokkene mine.

Og så smeller det.

Jeg åpner øynene og ser ut på balkongen. Tordenbraket jeg hørte kom ikke fra den afrikanske himmel. Ei heller fra den norske. Lyden manglet den dype bassen fra et tordenskrall. Den var mer anleggsaktig. Mekanisk. Som om noen mistet et lass betongklosser og stålplater fra tyve meters høyde og rett ned i bakken. Lyden har mest mellomtone. Iskald.

Det er en ekkel lyd. Et ekkelt smell. Ikke bare ett. Den er dobbel. Trippel kanskje. Som om den har et ekko. Iskaldt. Som Satans hjerteslag.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Jeg har nettopp lest gjennom Anders Behring Breiviks forklaringer fra dagens utspørring i rettssalen. Referatene i nettavisene har utelatt alle de grusomme detaljer fra de enkelte drapene, noe som kanskje er riktig ovenfor de som er direkte berørt, men har man en noenlunde velutviklet fantasi og empati er det nok lite der som kunne sjokkere i særlig grad.

Slik opplever hvertfall jeg det, fordi jeg føler jeg allerede har vært på Utøya. Det er hvertfall slik hodet mitt fungerer. I dagene etter 22. juli var jeg på Utøya om og om igjen, inni hodet mitt, i en slags virtual reality. Jeg forestilte meg gang på gang hvordan det måtte ha vært å være en av de livredde menneskene som gjemte seg og flyktet fra Breivik, og levde meg inn i situasjonen så godt jeg kunne, eller så godt jeg ikke kunne la være. Det gjør jeg automatisk når jeg hører om en tragedie, enten det er en bilulykke eller jeg tenker på hendelser som 9/11. Når jeg lukker øynene går jeg rett inn i scenen, og opplever det som skjedde i en slags førstepersonsperspektiv.

Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det. Kanskje det skyldes en morbid nysgjerrighet? Kanskje det er en forsvarsmekanisme? En desperat trang etter å forstå? Kanskje det handler om empati og behovet for å sette seg inn i hvordan andre har opplevd eller opplever en situasjon? Jeg vet ikke hvorfor, men jeg gjør det, og det kan være veldig ubehagelig. Kanskje det er noe av de samme mekanismene såkalte «synske» har, bare at de ikke klarer å være kritiske til seg selv og dermed faktisk tror at det de ser er virkelighet, en form for «remote viewing». Det er selvsagt bare fantasi, og det kan aldri måle seg med virkelighetens redselsfulle opplevelser, men det oppleves likevel både sterkt og vondt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig

I går var en merkelig dag. Det jeg nå skal fortelle virker kanskje ikke så skummelt sett i ettertid, og uten at du selv kjenner folkene som er involvert. Men tro meg, jeg var ganske uvel i noen timer, fordi jeg ikke ante hva som kom til å skje i dag, 15. desember.

Det hele startet på mandag. Da fikk jeg en melding fra ei jente jeg har hatt kontakt med på Facebook ved et par anledninger. Hun sendte meg en musikkvideo på chat/melding, uten at jeg skjønte hvorfor. Sangen var av Fall Out Boy med tittelen «Thanks for all the memories«. Jeg fikk heller ikke svar fra henne da jeg spurte, så jeg glemte det bort.

Helt til i går da jeg fikk enda en musikkvideo fra henne med den kryptiske meldingen:

…and tomorrow it’s all history.

Videoen selv var av Evanescence og sangen heter «It was all a lie«.

Meldinger

Småcreepy.

Så hvem er denne jenta? Vel, omkring våren 2010 ble jeg kjent med ei dame fra datingsiden Sukker. På det tidspunktet bodde hun i Oslo, og vi chattet såvidt et par ganger tror jeg. Så ble hun borte en stund, men dukket opp igjen noe senere, og hadde da flyttet tilbake til Italia hvor hun opprinnelig var fra. Vi holdt deretter kontakten på chat i flere måneder, og jeg ble kjent med en kvinne som var usedvanlig fascinerende, men og litt skummel. Hun var halvt italiensk og halvt jødisk, hadde som ung voksen vært i den israelske hæren (IDF) i noen år, deretter utdannet seg til en vitenskapelig forskerstilling, giftet seg med en nordmann og flyttet til Norge. Jeg er litt diffus med detaljene fordi jeg ønsker at disse personene forblir anonyme, men hun fortalte meg om opplevelser fra hennes militære fortid som kunne skremme vannet av de fleste.

Hun fikk en datter med sin norske mann, og denne jenta la meg til som venn på Facebook for noen måneder siden fordi jeg var venn med hennes mor og en venninne av mora. Denne venninnen hadde og bodd i Oslo tidligere, men bodde i Italia da jeg ble litt kjent også med henne via nettet.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Media Personlig Samfunn og verden

De som leser bloggen har fått med seg at jeg er litt overdrevent opptatt av at man skal bruke korrekt tidspunkt for når bomben smalt i Oslo 22. juli. Dette er en viktig historisk hendelse, og da synes jeg man må få tidspunktet nøyaktig all den tid denne informasjonen foreligger.

Allerede den 11. august skrev jeg en bloggpost hvor jeg påpekte at det korrekte tidspunktet for eksplosjonen var 15:25.22 i følge Norsar sine jordskjelvmålinger. Nå, halvannen måned senere, går politiet endelig ut og justerer sitt offisielle tidspunkt for bomben til kl 15:25.22.

Velkommen etter. (OK da – de har vel hatt det litt travelt med viktigere ting, det skal de ha.)

Når det er sagt er det litt interessant å se hvordan TV2.no har dekket denne saken. Se screenshot:

Skjermbilde 2011 09 30 kl 10 46 05

Budskapet i saken er at korrekt tidspunkt er kl 15:25.22, men sjekk bildeteksten…

Sukk.


Takk til @helgestad for tips om saken.

Media Samfunn og verden

Saltklypa logo 300x300I episode 23 av podcasten Saltklypa snakker vi om falsk balanse i vitenskapsjournalistikk. Skal journalistikkens streben etter balanse også gjelde innen vitenskapsformidling? Er det riktig at en sak om evolusjon også skal være «balansert» av en ungjordkreasjonist? Skal en sak om at mobilstråling ikke er farlig måtte «balanseres» av en påstått el-allergiker som mener hun blir syk av en mobilmast i nærheten? Hvorfor er dette et problem, og hvilke konsekvenser har det? Vi har noen tanker rundt akkurat det.

Vi snakker også om hypotesen om at Jorden tidligere hadde to måner av ulike størrelse. Kan disse ha kræsjet og smeltet sammen til den ene månen vi har i dag? Det vil i så fall kunne forklare månens ulike geologiske sammensetning og struktur på sin for- og bakside.

Ikke minst så snakker vi med den amerikanske biologen, skeptikeren og ateisten PZ Myers, mannen bak den uhyre populære bloggen Pharyngula. Vi snakket om blogging, hans tanker rundt Breivik og terrorangrepet, dødstrusler fra rabiate motstandere, hans kommende bok om ateisme/religion og mye annet fascinerende. Dette er en mann med mange bra tanker, og det er absolutt verdt å lytte til!

Få med deg denne episoden, og del den med alle dine venner og bekjente!

Blogger IT/Internett Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Dagen etter terroraksjonen 22. juli her i Oslo skrev jeg i frustrasjon og sinne mot gjerningsmannen bloggposten «Jeg er sint!«, min mest populære bloggpost noensinne. I bloggposten listet jeg opp en rekke momenter som provoserte meg i forbindelse med terroraksjonen, og en av punktene lød slik:

Jeg blir sint på såkalte “synske” som later som om dere kan se inn i fremtiden, men som ikke en eneste gang er i stand til å se noe dere kan rapportere før det faktisk skjer. Det hjelper oss fryktelig lite at dere nå i ettertid vil hevde at dere så dette komme. Dere vet hvem dere er, enten dere har solgt bøker fylt av vrangforestillinger og løgner for millioner av kroner i dette landet, eller vunnet synskhetskonkurranser på TV. Over 100 menneskeliv er gått tapt, og dere inkompetente rasshøl av noen svindlere vil likevel påstå i ukene og årene som kommer at dere kan se inn i fremtiden. Hold for evig kjeft for faen.

Jeg hadde rett.

Tidligere i dag blogget jeg om astrologen Sol som mente å ha sett at noe spesielt ville skje denne tragiske fredagen. Hun så selvsagt ingenting før etter at det hadde skjedd, slik det alltid er med astrologiske spådommer.

Jeg blogget også om den synske kvinnen som innbilte seg hun så noe i sjøen i nærheten av Utøya. Inklusiv tang og tare, selv om Tyrifjorden selvsagt er en innsjø med ferskvann, ikke en fjord på kysten.

Psychic Nikki

PsychicnikkiAv internasjonalt kaliber har vi Psychic Nikki som hvert år lirer av seg et par hundre spådommer for året som kommer. Dette er selvsagt en garantert suksess. Ved å spå en hel del generelle ting, for eksempel at kjente artister eller skuespillere som er syke eller lever et «hardt liv» (Amy Winehouse, Michael Jackson) kommer til å dø, eller at det blir jordskjelv i jordskjelvutsatte områder, hvem som kommer til å vinne et valg hvor det er 50% sjans for å ha rett, eller vanlige hendelser uten å spesifisere noe sted, så vil hun med sin lange liste med spådommer få noen treff hver gang. Disse kan hun da utnytte til sitt fulle ved å liste opp nevnte spådommer som treff (selv om de var så godt som uunngåelige), uten å si noe om alle spådommene som var feil.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Religion/overtro Skepsis

Den 26. juli, fire dager etter det grusomme massedrapet på Utøya og mens politi og hjelpemannskaper fortsatt jobbet med å saumfare øya etter døde kropper og bevisgjenstander, dukket dette innlegget opp på forumet til nettstedet BarniMagen.no:

Skjermbilde 2011 07 28 kl 14 11 34

Trådstarter sier det ikke direkte, men det kan synes som om han eller hun har hatt et «syn» som han/hun nå forsøker å få bekreftet. Kanskje vedkommende har sett et eller flere lik i sitt syn? Døde ungdommer ført bort av vannstrømninger og som politiet ennå ikke har funnet? Kanskje en bombe? En gjenstand som tilhørte terroristen? Jeg spekulerer, men ut fra tittelen synes det å haste med å få dette verifisert av folk som er kjent i området, så noe viktig og dramatisk må det ha vært.

Men vent nå litt. Tang og tare? Urolig sjø? Her er det noe som ikke helt stemmer. Det kan virke som om denne personen er blitt litt forvirret av navnet Tyrifjorden ettersom «fjord» som regel forbindes med kystområder, og dermed har «sett» ting som strengt tatt er relatert til saltvann. I så fall viser det hvor lett innbilt synske kan la seg påvirke av forventninger og dermed bevisst eller ubevisst konstruere sine «syn» ut fra dette.

Kommentarene til tråden, som for øvrig ble slettet like etterpå, så slik ut, og som vi ser i siste kommentar hevder trådstarter å ikke være synsk…

Skjermbilde 2011 07 28 kl 14 11 49

Hva tror dere? En «psychic fail» hvor den synske prøver å ro seg bort fra tabben etterpå, eller bare overfortolkning av oss andre…?

IT/Internett Skepsis

Jeg har irritert meg mye over alle de inkorrekte tidsangivelsene for når bomben i Oslo gikk av den 22. juli 2011. Avisene skriver alt fra 15:20 til 15:30, og spesielt kl 15:22 og 15:26 er vanlige tidspunkt å se i avisartikler. Det siste tidspunktet stammer nok fra en sammenblanding med når politiet mottok første varsling om bomben som hadde eksplodert i regjeringskvartalet, men de andre tidspunktene virker bare som dratt ut av rompa på journalisten ved nabopulten.

Tidligere har jeg kverulert om at bomben i følge jordskjelv.no gikk av kl 15:25.19, men nå ser jeg at nettsiden har oppdatert denne informasjonen 1. august. Det offisielle tidspunkt er nå kl 15:25.22 i følge seismografiske registreringer og analyser:

Signalene ble registrert på NORSARs stasjon i Løten i Hedmark kl 15.25.38 norsk tid. De seismiske bølgene bruker ca 16 sekunder på å tilbakelegge strekningen fra Oslo sentrum til Løten.

NORSAR observasjoner enkel

Så der.

Diverse Media

I kjølvannet av terroraksjonen 22. juli var jeg raskt ute med noen pekefingre mot Frp-velgere og delvis også mot Frp som parti. Jeg skrev bl.a. om konspirasjonsteorier og fremmedfrykt og om de hatefulle kommentarene som florerte på Frp og Siv Jensens Facebooksider etter at bomben smalt, men før vi visste det var en etnisk nordmann som stod bak. Nettavisen kjørte for øvrig en sak om dette med noen uttalelser fra meg og forsvar fra Siv Jensen i går.

Jeg har møtt en del kritikk for dette, fordi mange mener man ikke kan laste Frp som parti for det en del idioter av noen velgere finner på å slenge ut i sitt hat og sin uvitenhet. Det er selvsagt helt sant, men jeg har også tatt forbehold om dette i mine bloggposter og pekt spesifikt på hvilke ytringer jeg mener er problematiske. Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også fra sentralt hold i Frp har blitt servert en del uttalelser som definitivt overlapper med mye av tankegodset og konspiranoiaen som vi finner hos terroristen selv i hans klipp-og-lim-kompendie, også kalt «manifest», samt tekstene til hans store forbilde, bloggeren Fjordman. Eksempler på dette er for eksempel kronikken i Aftenposten fra 27. august 2010 hvor styremedlem i Oslo Frp, Kent Andersen, og Stortingsrepresentant og leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, skrev at vårt norske fellesskap var i ferd med å forvitre grunnet muslimsk innvandring og at Arbeiderpartiet var de skyldige.

Men nylig ble jeg tipset også om en annen sak. En del fikk kanskje med seg at Frp-politiker Per-Willy Amundsen måtte stenge ned sin Facebookside etter terrorangrepet fordi det kom så mye hatmeldinger på siden hans like etter terrorangrepet. Et eksempel var en fylkesleder i Norgespatriotene som skrev at han håpet «de drepte er innvandringsvennlige sosialister«. Det var nok et smart trekk fra Amundsen å stenge ned siden sin, og det er synd ikke Jensen gjorde det samme tatt i betraktning at en kommentar hos henne hvor en mann sa det nå var på tide å ta med hagla på besøk til muslimer fikk stå i 14 dager før den ble slettet. Først da Nettavisen kontaktet dem om saken tok de affære…

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Det norske folk kan ikke få elsket seg selv nok i disse dagene etter terroraksjonen 22. juli. Vi elsker hvordan vi har reagert med et budskap om kjærlighet heller enn hat. Hvordan vi har kvelt hevntankene og dyrket frem ideen om omsorg, frihet og åpenhet. Det er selvsagt en god ting, og jeg er glad og stolt av at det norske folk har reagert som det har i denne triste tiden, men det aner meg at dette er særdeles situasjonsbetinget.

Vi hever oss over USA sin reaksjon etter 9/11 og føler at det norske folk er laget av et helt annet materiale enn disse hatefulle amerikanerne. Vi ser ned på deres rop om hevn og deres fremdyrking av hat etter angrepene på World Trade Center og Pentagon. Slik oppfører ikke gode nordmenn seg må vite! Men jeg tror vi skal være forsiktige med å slå oss på brystet og erklære oss moralsk overlegne. Vår reaksjon har vokst frem fra en viten om at gjerningsmannen var en enkeltperson og han nå sitter i fengsel. Da er det lett å være rause og fulle av kjærlighet, fordi det er tross alt ingen nytte i å rope etter hevn mot en mann som staten allerede er i ferd med å hevne seg på for oss.

Hadde terroristen derimot vært på frifot ennå, vært tilknyttet en organisasjon eller gruppering, eller vært en av flere medvirkende hvorav flere eller alle ennå var på frifot, så tror jeg tonen hadde vært en helt annen. Hvis Al Qaida stod bak ville vi neppe gått i gatene med roser og hevet oss over tanker om hat og hevn. Ikke bare fordi det da ville vært en trussel øremerket «islam» og dermed ville gitt næring til en brutal islam- og innvandringsfrykt som finnes altfor utbredt i befolkningen, men fordi trusselen da ennå hadde eksistert «der ute». Som en reell trussel. Mot deg og meg. Når vi fortsatt føler oss truet vil hat og hevntanker være emosjonelt fruktbare. Når vi derimot føler at trusselen er knust, kveles også hatet.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Tre timer ether at bomben i Oslo sentrum smalt fredag 22. juli la partileder i Frp, Siv Jensen, ut en melding på sin Facebookside. Kommentarer til meldingen raste fort inn. Disse var i all hovedsak av en art som jeg tror mange av kommentatorene ikke er spesielt stolte over i dag.

For å belyse litt av de holdningene som finnes der ute gjengir jeg denne kommentartråden i sin helhet. Tråden er, 8 dager etter hendelsen, fortsatt ikke slettet fra Siv Jensens Facebookside. (Oppdatering: Det er nå gått 14 dager, og alle kommentarene står der fortsatt, men Frp-kritiske kommentarer slettes fortløpende…)

Jeg gjør oppmerksom på at disse mest skremmende kommentarene ikke representerer hverken Frp sin offisielle holdning eller (forhåpentligvis) deres velgermasse generelt sett, men det gir et inntrykk av de skumle holdningene som finnes kanskje spesielt innenfor dette innvandringsuvennlige partiet.

Det åpenbare poenget med å vise denne kommentartråden er det faktum at mens alle disse Frp-velgerne var overbevist om at den største trussel kom fra Islam og ikke-vestlig innvandring, og at løsningen på dette var å stenge grensene, kaste ut alle «innvandrere», og få Siv Jensen som statsminister, så viste det seg noen timer senere at den største trusselen mot oss alle faktisk kom fra folk med nettopp de holdningene som de selv stod for.

Et par kommentatorer i denne tråden ser ut til å være klare til å gripe til våpen for å beskytte oss nordmenn mot «de andre», men de aller fleste er selvsagt ikke-voldelige og like store tilhengere av demokrati og frihet som du og jeg. Likevel er det, som mange skribenter den siste uken har påpekt, helt klart et «rasistisk klima» der ute som legitimerer holdninger som kan få spesielle lesere til å tro de nå må ty til drastiske midler for å redde fedrelandet.

Som en annen smart fyr har sagt, så har alle som har bidratt til å spre slike holdninger på nettet sammen gitt terroristen våpenet, selv om det var Breivik som valgte å fyre av skuddene.

Inne på Frp sin egen Facebookside var det stort sett de samme meldingene, men der ser det ut til at disse nå er slettet. Jeg fulgte med på den siden like etter bomben, og det var et stygt syn. Det var også fascinerende å registrere hvordan det ble fullstendig stille der inne straks Storberget bekreftet at terroristen var etnisk norsk.

Til sist må jeg også si at det er umulig å unngå å merke seg hvordan så mange Frp-velgere generaliserte og la skylden på alle innvandrere og hele religionen Islam da man mistenkte at terroristen var «av utenlandsk opprinnelse». Når det derimot viste seg at han var etnisk norsk og hadde vært medlem av Frp, så var Frp-velgerne usedvanlig indignerte over at noen kunne generalisere og trekke noen som helst kobling mellom Frp og dette individet. Det er rart hvordan fordommene og generaliseringene bare får lov til å virke en vei…

(Det er en lang kommentartråd, så husk å klikke deg inn på denne bloggposten for å se mer enn bare dette ene første bildet. Noen av de mest interessante kommentarene har jeg satt rød firkant rundt.)

Sivjensen kommentarer del1

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

For mange år siden skrev jeg et dikt som jeg nå føler passer veldig bra igjen i disse post-22/7-dagene hvor det er blitt viktigere enn noensinne å ikke skygge unna grumset som finnes i nordmenns holdninger og uttalelser.

Støvstråler

et barndoms minne
i en gammel låve
kvisthull i vegger
og det tørreste høy

vi hoppet og lekte
lot høystøvet virvle
selv sauene smilte
når vi hadde det gøy

og dagslyset ropte
fra peprede vegger
som gullkledde korder
skar solen vårt tøy

     vi voktet oss meget
     for solens antenner
     der visste vi alle
     at støvet stod tett

     men resten av luften
     var ren som på fjellet
     kun støvstrålens fare
     var det som ble sett

i dag vet jeg bedre
det gjør nok de fleste
men støvstråler finnes
i fryktens begjær

vi glemmer at støvet
er inni oss alle
og hater vår neste
for alt det han er

så mange får lide
når de blir til støvkorn
mens mørket får tie
     vi gjemmer oss der


Se diktet og tilhørende kommentarer på dikt.no.

Kunst Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Bare 33 minutter etter at bomben i Oslo sentrum smalt hadde Nyhetsspeilet ute en artikkel hvor de hevdet at dette var en dekkoperasjon utført av regjeringen selv for å kunne innføre mer overvåking og kontroll i det norske samfunn:

Skjermbilde 2011 07 28 kl 01 55 42

Artikkelen ble senere oppdatert og teksten jeg tok screenshot av er nå borte eller omskrevet. Det er likevel fascinerende å se hvordan atikkelforatter Tor Karlstad i løpet av minutter klarte å legge skylden på den norske regjering. Ja, det skjedde så kjapt at hadde jeg selv vært konspirasjonsteoretiker ville jeg begynne å lure på om Karlstad kunne ha visst om denne terroraksjonen på forhånd ettersom han var så rask med å få ut en artikkel komplett med bilder og videoer…

I den oppdaterte artikkelen har Karlstad lekt seg med matematikk og på den måten «bevist» at terroraksjonen i Oslo har en sammenheng med 9/11:

Skjermbilde 2011 07 28 kl 01 53 37

Problemet er bare at bomben smalt kl 15:25, ikke kl 15:30. Dette vet jeg fordi jeg sendte en tweet om dette umiddelbart etter smellet, og den er tidsstemplet av Twitter.com til kl 15:25. På jordskjelv.no er bomben registrert kl 15:25.19.

Regnestykket blir derfor:

22/7 kl. 15:25
2+2+7=11
1+5+2+5=13

…som da gir datoen 13/11, altså den 11. dag i den 13. og ikke-eksisterende måneden.

Brilliant Karlstad!

IT/Internett Politikk Samfunn og verden Skepsis

Vår nasjon har de siste dagene gått gjennom et kollektivt traume. Da skuddene på Utøya begynte å falle litt etter kl 17 fredag 22. juli var det starten på et halvannen time livslangt mareritt for de som befant seg på øya. Vi kan ikke forestille oss hva de gikk gjennom. Den intense frykten. Synet av kjæreste, venner, familie som ble skutt i rygg, hode, bryst, armer og ben, enten i tillit til den snille politimannen som ropte dem bort til seg, eller i altoverskyggende redsel mens de flyktet fra ham.

Men marerittet var ikke bare deres. Hendelsene på Utøya har spredt seg til oss alle. Som et virus har bildene og fortellingene fra denne tidligere trygge landmassen ute i Tyrifjorden infisert hjernen vår og påført oss insomnia, mareritt og endeløse strømmer av tårer. For de fleste av oss er dette første gang vi har hatt muligheten til å kjenne bittelitt på hva kaldblodig ondskap innebærer. Første gang vi har hatt muligheten til å føle litt på den altoppslukende frykt, en følelse de flere hundre barna, ungdommene og voksne på Utøya fikk tvunget brått på seg. Første gang vi har hatt muligheten til å kjenne på en sorg så tung og svart at det føles som om store deler av vår egen familie er revet bort.

Mennesker er kreative og fantasifulle vesener. Mange med meg har nok gjentatte ganger projisert seg selv ut til Utøya disse grufulle minuttene. Sett for seg hvordan det ville være å faktisk oppleve det selv. Kjenne litt på det å se den falske politimannen starte henrettingen av uskyldige personer. Kjenne på følelsen av flukt. Ville jeg klatret opp i et tre? Løpt eller stivnet av skrekk? Hvordan føles det å ligge under en seng og høre skuddene nærme seg? Vi har visualisert det å gjemme seg nede ved vannet, i en bergsprekk, eller det å legge på svøm mens man ser venner bli revet bort i en blodrød vannsprut som et siste vink til verden før de forsvinner i dypet.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Samfunn og verden

271630 10150321730775861 708905860 9681375 8342783 o

271986 10150321728245861 708905860 9681362 4167211 o

272652 10150321723040861 708905860 9681301 3164615 o

278833 10150321732165861 708905860 9681378 2296505 o

278957 10150321733370861 708905860 9681379 6360726 o

279064 10150321725620861 708905860 9681317 7755087 o

279210 10150321734510861 708905860 9681391 2866071 o

279674 10150321723775861 708905860 9681309 3638062 o

279695 10150321726355861 708905860 9681320 5961358 o

280400 10150321721240861 708905860 9681290 6842822 o

Og et par fra et minutts stillhet på Stortorvet dagen før:

265364 10150320823850861 708905860 9672016 1465083 o

267086 10150320825095861 708905860 9672039 5000026 o

Alle bildene er tatt/bearbeidet med iPhone 4 og appen Camera+.

Diverse Kunst Personlig

De grufulle hendelsene fredag 22. juli har samlet oss som nasjon. Våre statsledere reagerte på avskyeligheten med et klart budskap om at dette skulle møtes med mer åpenhet og mer demokrati. Det norske folk svarte på dette med et kjærlighetsbudskap, heller enn hat og ønsker om hevn. Dette har blitt lagt merke til også i utlandet, og det synes vi alle føles ekstra godt. Vi liker å føle oss store og viktige noen få dager mens internasjonal presse ennå holder fokus på lille Norge.

Men så går det i blant kanskje litt over stokk og stein. Den 25. juli kl 23:38 tvitret Jenny Skavlan følgende:

Skjermbilde 2011 07 26 kl 04 55 45

«Right now I would rank Norway as the largest country in the world, I have never seen anything like it» -Barach Obama

Jenny Skavlan har over 16.000 følgere på Twitter, så dette ble naturlig nok retvitret svært mange ganger og spredte seg derfor fort i Twittersfæren. Enkelte spurte henne hvor hun hadde sitatet fra, og Jenny svarte da:

Skjermbilde 2011 07 26 kl 04 58 04

Kveldsnyttsendingen ligger på NRK Nett-TV, og dette sitatet nevnes aldri der.

En norsk og utvidet variant av sitatet lyder som følger:

«Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man bør takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende» – Barack Obama

Det spredte seg fort på nettet, og noen titalls blogger har allerede gjengitt det. I tillegg spredte det seg som ild i tørt gress på Facebook. Men har Barack Obama egentlig sagt dette?

Søker man etter dette sitatet, eller deler av det, finnes ingen treff annet enn ulike blogger og Facebook-statuser. Ikke en eneste troverdig nyhetskilde har gjengitt sitatet, og erfaringsmessig vet vi at om en utenlandsk statsleder av betydning sier noe fint om Norge, så tar media fullstendig av. Men ikke et ord i en eneste nettavis. Dette ville vært toppsak i alle nettaviser om det var sant.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Skepsis

I dag og alle dager fremover må vi alle tørre å stå mer aktivt opp mot holdninger som dette:

248502 10150324731425342 716960341 9837778 1052188 n

Og dette:

285304 10150259441747601 525367600 7983930 5887410 n

Den type konspirasjonsteorier som Nyhetsspeilet står bak, med Armin Bahrami i spissen, er forferdelig farlige. Når man setter kritisk tenking til side, velger seg en konklusjon først for deretter å søke etter alle små spor som kan støtte opp om ens egen teori, havner man fort på ville veier. Svært ville veier, slik vi så tragisk fikk se fredag 22. juli 2011.

Dagen før denne tragiske hendelsen skrev jeg en bloggpost nettopp om nødvendigheten av å alltid være kritisk til sine egne tanker og ideer. En tekst som var en reaksjon mot en hyllest til den ukritiske tenking publisert nettopp på Nyhetsspeilet. Lite visste jeg at dagen etterpå skulle dette poenget bli så ettertrykkelig hamret inn.

Men vi skal heller ikke glemme at vi også må kjempe mot dette, sakset fra Frps hjemmeside og valgkampbrosjyrer:

Progress Party advertisement

Dette norske politiske partiet som merkelig nok hevder at de kjemper for fremskritt valgte så sent som i 2005 å bruke denne type propaganda i sin valgkamp. En fortsatt pågående propaganda hvor de igjen og igjen peker på ikke-vestlig innvandring og Islam som et av våre største samfunnsproblem og trusler.

Jeg har hørt de som sier at man ikke skal slå politisk mynt på en slik tragedie, men jeg tror det ikke finnes noen bedre tid enn dette å minne folk på hva som finnes der ute i samfunnet, og at den eneste måten å bekjempe det på er at vi alle tør å snakke ut om at dette er noe vi er sterkt uenige i, og om at vi ønsker et multikulturelt Norge. Et Norge som er åpent og fritt for alle, uansett etnisk tilhørighet, religion og politiske meninger.

Ingen politiske partier har skyld i det som har skjedd. Dette er like tragisk og ufattelig for oss alle, uansett politisk tilhørighet. Men det er ingen tvil om at en del av den retorikk som er brukt fra den ytterste høyresiden er basert på nettopp det å sanke billige stemmer fra folk som har valgt en ukritisk fordomsfull tenking som ofte bunner ut i direkte hat mot spesifikke grupperinger.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Jeg våknet i dag rundt kl 06:30 av et vanvittig tordenskrall. Et smell på linje med det som fikk blokka jeg bor i til å svaie i går kl 15:25. Etter å ha sittet opp i nesten hele natt for å høre de stadig mer rystende meldingene som kom fra presse og politi, var hodet mitt fylt av uro. Jeg hadde hørt uoffisielle rykter om minst 70 drepte på Utøya, men da jeg la meg for å sove hadde politiet ennå ikke bekreftet noe. Da jeg våknet sjekket jeg siste nytt på iPhonen min, og de aller verste prognoser var blitt bekreftet. På tross av bare et par timers søvn, var det umulig å sovne igjen.

Dette er en grusom dag å våkne opp til. Antallet døde etter bomben i Oslo sentrum og massakren på Utøya vil overstige 100. De fleste av disse er ungdommer. Jeg klarer ikke skrive dette uten at øynene fylles av tårer. Det er så ubeskrivelig vondt og det er fullstendig utenfor fatteevne.

Foreløpig vet jeg ikke om jeg kjenner noen av de omkomne eller skadde personlig, men jeg har allerede sett meldinger om at folk jeg kjenner fra Twitter, folk jeg har spøkt med og kommunisert med, er alvorlig skadd eller muligens drept. Det gjør alt enda mer virkelig. Og uvirkelig.

Det å se ungdommer fra Utøya stå på TV og fortelle om hvordan de så venner bli henrettet en etter en mens de selv bare så vidt slapp unna kuleregnet, er noe jeg aldri trodde jeg skulle trenge å høre. Det disse ungdommene gjennomlevde i går kan vi aldri sette oss inn i. Mitt hjerte og tanker går ut til alle ofrene, direkte og indirekte, for disse grusomme handlingene.

Jeg blir så uendelig trist. Men jeg blir også veldig sint.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2011 07 22 kl 17 38 18

Dette tvitret jeg kl 15:25 da jeg hørte et vanvittig smell og hele blokka jeg bor i svaiet. Lite visste jeg da hva som faktisk hadde skjedd :-(

Diverse Personlig Samfunn og verden

Jeg ble tipset om følgende artikkel nettopp: Europol Report: All Terrorists are Muslims…Except the 99.6% that Aren’t. Interessant lesing.

Artikkelforfatteren har sett på de siste års rapporter om terror-situasjonen i Europa (eller mer presist EU) fra Europol, og laget noen grafer og tabeller som viser hvem som stod bak ulike terrorangrep i perioden 2006-2008. Tabellene og kildene finner du på nettsiden, men jeg gjengir en graf som viser summering for de tre årene her:

barchart-copy-502x502-custom.jpg

Europol konkluderer sin 2009-rapport slik:

Islamist terrorism is still perceived as being the biggest threat worldwide, despite the fact that the EU only faced one Islamist terrorist attack in 2008. This bomb attack took place in the UK.

[…]

Separatist terrorism remains the terrorism area which affects the EU most. This includes Basque separatist terrorism in Spain and France, and Corsican terrorism in France.

[…]

Past contacts between ETA and the FARC illustrate the fact that also separatist terrorist organizations seek cooperation partners outside the EU on the basis of common interests. In the UK, dissident Irish republican groups, principally the RIRA and the CIRA, and other paramilitary groups may continue to engage in crime and violence.

I USA står muslimer bak 6% av alle terrorangrep. I Europa 0.4%. Så kan man kanskje hevde at akkurat her i stabile og fredelige Norge er muslimsk terror en mer reell trussel enn fra politiske ekstremister, men når du hører påstander om at radikal Islam er vår tids største trussel, kan man kanskje tenke litt på disse tallene og senke skuldrene et hakk.

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Jeg tar opp tråden fra den eminente Bruce Schneier og poster også et utdrag fra en utrolig lekker og viktig liten tekst om vår terrorfrykt og hvordan vi håndterer den. Utdraget mitt utgjør omtrent halve teksten. Du har med andre ord tid til å lese hele. Gjør det.

In still other words, what if we chose to accept the fact that every few years, despite all reasonable precautions, some hundreds or thousands of us may die in the sort of ghastly terrorist attack that a democratic republic cannot 100-percent protect itself from without subverting the very principles that make it worth protecting?

Is this thought experiment monstrous? Would it be monstrous to refer to the 40,000-plus domestic highway deaths we accept each year because the mobility and autonomy of the car are evidently worth that high price? Is monstrousness why no serious public figure now will speak of the delusory trade-off of liberty for safety that Ben Franklin warned about more than 200 years ago? What exactly has changed between Franklin’s time and ours? Why now can we not have a serious national conversation about sacrifice, the inevitability of sacrifice—either of (a) some portion of safety or (b) some portion of the rights and protections that make the American idea so incalculably precious?

[…]

Have we actually become so selfish and scared that we don’t even want to consider whether some things trump safety? What kind of future does that augur?

Blogger Media Politikk Samfunn og verden