Det er i dag tre år siden jeg satt i en blokk på Grünerløkka og hørte et smell som fikk hele bygningen til å svaie. Tre år siden det som nok er det mest intense døgnet i mitt liv, hvor jeg ikke fikk gjort annet enn å følge med på Twitter, Facebook og TV imens sirenene i Jens Bjelkes gate ulte kontinuerlig som en flerstemt klagesang over den ulykke som hadde rammet landet. Tre år siden jeg tvitret det som i ettertid skulle bli kjent som den første omtale av terroraksjonen i offentligheten, skrevet bare 23 sekunder etter at bomben smalt:
Stikkord: <span>terroraksjon</span>
En Facebookbekjent og medskeptiker googlet nylig navnet mitt sammen med «astrologi» for å se om jeg hadde skrevet noe om det. Det tror jeg nesten ikke at jeg har, men hun var likevel heldig i sitt søk, for hun fant Facebook-siden til «Sol’s astrologiske Sangha» som faktisk har «lest» meg:
Morsomt.
Ikke fullt så morsomt er det at hun to dager senere, den 22. juli, poster på veggen sin to ganger om horoskop hvor hun så tydelig ser korrupsjonsavsløringer («Murdock og co») og at man bør ta det rolig i trafikken. Men ikke noe som tydet på at Norge litt over 7 timer senere skulle bli snudd fullstendig på hodet.
En drøy time etter bomben poster hun likevel dette:
Hvis dette er så glassklart, hvorfor i svarte postet hun ingenting om det før kl 15:25?
Men la oss se på en av postingene hennes fra tidligere på dagen:
Postet kl 10:08. En drøy time etter bomben, skriver hun som kommentar til denne veggposten sin:
WTF? Hun skriver at dagen kan bli aktiv i trafikken, og mener så at spådommen var spot-on hva gjelder et kraftig og drepende bombeattentat mot regjeringsbyggene?
Under gårsdagen gripende minneseremoni for ofrene av terroraksjonen 22. juli kom denne tweeten:
Jada, jeg vet jeg sannsynligvis feiler noe ettersom dette kan provosere meg, men please, det er lov å tenke før man skriver noe slikt.
1) Hvis Gud finnes og styrer været etter egne følelser hadde vi ikke trengt noen minneseremoni. En gud med menneskelige perspektiver på begivenhetene, som bryr seg om værets signaleffekt og som tar seg tid til å gripe inn og endre på været, ville selvsagt også grepet inn og sørget for at terroraksjonen aldri fant sted i utgangspunktet. Hvis denne gud lar en terrorist drepe 77 mennesker, men deretter sørger for at regnet er i perfekt teatralsk synk med minneseremonien, så er denne guden uendelig mye verre enn terroristen selv.
2) Været er ikke likt overalt i landet. Selv om det regnet under seremonien og sluttet etterpå hos denne tweetens avsender, så er det helt garantert at flere steder i Norge skjedde nøyaktig det motsatte, for ikke å snakke om alle andre mulig variasjoner av værmessige endringer. Å tolke begivenheter som om man selv er universets sentrum, er veldig sneversynt og farlig.
Norge trenger en skikkelig terroraksjon. Situasjonen i dag er uutholdelig. Andre europeiske land som England og Spania har hatt sine terroraksjoner. I Danmark og Tyskland er terroraksjoner blitt avverget i siste liten. I Norge? Ingenting. Ikke så mye som en forbanna kinaputt har eksplodert i nærheten av statsministeren eller Mette-Marit.
Hva er galt med oss? Er vi kanskje ikke gode nok? Eller enda verre – er vi for gode? Har vi for mye respekt for Islam? Er vi rett og slett ikke i stand til å fucke opp stemningen hardt nok til at en muslimsk fundamentalist får nok og sprenger seg selv rett inn i en evigvarende orgie med toogsøtti jomfruer?
Vi er tross alt en moderne nasjon med mange potensielle mål. Vi har fly, tog, hurtigrute og busser som andre europeiske land. Vi har kraftstasjoner, telekommunikasjonssentraler og datasentre som ved hjelp av en turist med TNT-fetisj i undertøysavdelingen enkelt kan blåse til himmels og på den måten lamme hverdagen for titusenvis eller hundretusenvis av mennesker. Vi har kritiske fiberkabler som kan kuttes med et øksehugg, vannforsyninger som kan forgiftes med et lite glass av den rette kjemiske mikstur og stadige ansamlinger av store folkemasser som kan kverkes på et utall mer eller mindre kreative måter.
Saken med Muhammed-tegningene i vinter var en viktig oppvekker for meg. Vi nordmenn så med avsky på hvordan muslimene foraktet vår kjære ytringsfrihet, og vi lot oss sjokkere over hvor intolerente muslimene var. Hver dag så vi reportasjer med illsinte muslimer som ropte kamprop om hevn på nordmenn og dansker. Det var en litt merkelig stemning i landet, og alle var litt ekstra redde for å sette seg i nærheten av en mørkhudet fordi kanskje hadde han et bombebelte festet rundt magen?
FrP utnyttet muligheten for alt det var verdt til å igjen stolt utbasunere «Hva sa vi?» og oppfordre til å stenge grensene før sharia-lover ble innført i Norge og muslimene kastet oss ut av vårt eget land.
Slikt pakk som ikke visste å respektere ytringsfriheten kunne vi ikke ha noe å gjøre med lenger. Her i Norge setter vi nemlig ytringsfriheten meget høyt. Vi har en usedvanlig stor respekt for alle som er annerledes og som har et annet syn på verden enn oss!
Eller kanskje ikke.
346 kommentarer