Stikkord: <span>terrorisme</span>

Aftenposten melder:

Britiske myndigheter mener et nytt terrorangrep mot landet er økende og kan være nær forestående.

Faren for at ekstremister får tak i kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen blir stadig større i takt med den teknologiske utviklingen, mener britiske myndigheter.

Tirsdag presenterte de en ny strategi i kampen mot terrortrusselen, og i denne forbindelsen gikk innenriksminister Jacqui Smith ut med en advarsel mot nye, store terrorangrep mot landet, melder CNN.

Men hvor stor er egentlig denne trusselen? Realistisk sett er den minimal. Kjemiske og biologiske våpen har vært kjent i hundre år uten noensinne å ha vært brukt på noe effektivt vis. Det krever så store mengder og så kompliserte «spredningsmekanismer» for at disse metodene skal ha en reell effekt med mange ofre, at det er særdeles lite sannsynlig at en terrorgruppe vil kunne gjennomføre dette på noe effektivt vis. I land med mye terror og sterke interessegrupper, eksempelvis Israel, har slike våpen aldri vært brukt. Er det da sannsynlig at de vil bli brukt i andre sammenhenger?

Jeg vil igjen henvise til artikkelen «A False Sense of Insecurity» som jeg har blogget om tidligere. Her er et utdrag:

For their part, biological and chemical weapons have not proven to be great killers. Although the basic science about them has been well known for a century at least, both kinds of weapons are notoriously difficult to create, control, and focus (and even more so for nuclear weapons).

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Påtroppende samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, har i dag en fin leder med undertittelen:

Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen.

Han åpner med følgende eksempel:

Datatilsynets årlige personvernrapport er en sorgmunter demonstrasjon av avmakt. Jeg var på pressekonferansen i fjor, og høydepunktet, hvis det er riktig ord, kom seniorrådgiver Guro Slettemark med. Hun tok utgangspunkt i en reell sak der en 15-åring, altså så vidt over den kriminelle lavalder og under den seksuelle, ble tatt med tolv uheldige bilder på PC-en. Åtte av dem ble definert som barneporno. Det endte med tilståelsesdom. Slettemark tok for seg guttens fremtidsutsikter, særlig med politiattesten han må ha i baklommen resten av livet:

«Han kan sannsynligvis glemme å få jobb i helse- og sosialsektoren. Han får ikke jobb i barnevernet, han får ikke bli støttekontakt, og ikke jobb på asylmottak eller i barnehager, heller ikke som sivilarbeider. Han kan bare glemme å søke om å adoptere barn, og enhver tanke om å være fotballtrener eller noe annet frivillig arbeid for barn kan han også glemme. Muligheten til normal sosialisering er avskåret.»

Oppsiktsvekkende, tenkte jeg, og kikket rundt på mine kolleger. Jeg så ingen åpenbare tegn til høyere puls hos dem. Ikke så rart, egentlig. Føre var-prinsippet er en norsk kjerneverdi.

Han deler bekymringen med direktør i Datatilsynet, Georg Apanes, men dessverre er de fleste politikere helt bevisstløse:

Datatilsynet har mer å tenke på. Stadig større deler av det offentlige rom kameraovervåkes. Telekommunikasjonen er under ustrakt myndighetskontroll. Politiet får hele tiden nye såkalte verktøy i kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Å reise med fly er blitt en prøvelse. Det er bare å ramse opp.

«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting».

Kjernen i innlegget er vel dette:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Ah, for en overskrift! Her får man inn de tre store hatgruppene i den vestlige verden i en og samme tittel: Muslimer, terrorister og de som er involvert i barnepornografi. Det må være enhver journalists våte drøm.

Her er saken:

En rekke politiaksjoner i Storbritannia, Italia og Spania har avslørt forbindelser mellom planlagte terrorangrep og grov barnepornografi, skriver den britiske avisen The Times.

Etter aksjonene skal det ha blitt funnet kodede meldinger skjult i barnepornografiske bilder. Politiet tror at internettsider for pedofile blir brukt som en sikker måte for terrorister å kommunisere med hverandre.

Ifølge avisen har den britiske sikkerhetstjenesten kjent til at terrorister i økende grad har tatt i bruk denne kommunikasjonsformen.

For meg høres dette utrolig lite troverdig ut. Hvorfor vil noen som planlegger ulovlige handlinger (terroraksjoner) utveksle informasjon via et ulovlig forum som det åpenbart brukes store politiressurser fra alle vestlige land for å knuse? Ville det ikke være vesentlig mer fornuftig å utveksle meldinger via åpne, lovlig forum? Hvis meldingene uansett er kodet i bildene (og fortrinnsvis kryptert), skal det være totalt irrelevant om noen skulle oppdage meldingene, noe som likevel er lite sannsynlig om de rette forum benyttes.

En fordel med å benytte barnepornografi er at bildene ikke så lett spres fritt, men samtidig så burde dette være irrelevant så lenge meldingene er kodet. Det vil også være vanskeligere å spore bildet tilbake til en IP-adresse i et høyt trafikkert offentlig bildeforum, enn i et hemmelig barnepornografisk forum med forholdsvis få brukere.

Hvorfor går politiet ut med denne informasjonen? Jo:

Kilder i politiet sier at avsløringene understreker behovet for å oppnå en bedre forståelse av terroristenes metoder og tankesett.

Hvis man ønsker mer penger og friere tøyler, så finnes det intet bedre enn å trekke inn barneporno som insentiv for opptrapping av arbeidet man bedriver. Hey, ikke bare er de terrorister (en befolkningsgruppe som statistisk sett er en mindre trussel enn a) fulle nordmenn en lørdagskveld på byen, b) bilister, og c) Frp-velgere), men de driver med barnepornografi også! Trenger vi flere argumenter for å tilsidesette menneskerettigheter og retten til privatliv?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Bruce Schneier treffer spikeren på hodet nok en gang:

Airport security found a jar of pasta sauce in my luggage last month. It was a 6-ounce jar, above the limit; the official confiscated it, because allowing it on the airplane with me would have been too dangerous. And to demonstrate how dangerous he really thought that jar was, he blithely tossed it in a nearby bin of similar liquid bottles and sent me on my way.

There are two classes of contraband at airport security checkpoints: the class that will get you in trouble if you try to bring it on an airplane, and the class that will cheerily be taken away from you if you try to bring it on an airplane. This difference is important: Making security screeners confiscate anything from that second class is a waste of time. All it does is harm innocents; it doesn’t stop terrorists at all.

Let me explain. If you’re caught at airport security with a bomb or a gun, the screeners aren’t just going to take it away from you. They’re going to call the police, and you’re going to be stuck for a few hours answering a lot of awkward questions. You may be arrested, and you’ll almost certainly miss your flight. At best, you’re going to have a very unpleasant day.

This is why articles about how screeners don’t catch every — or even a majority — of guns and bombs that go through the checkpoints don’t bother me. The screeners don’t have to be perfect; they just have to be good enough. No terrorist is going to base his plot on getting a gun through airport security if there’s decent chance of getting caught, because the consequences of getting caught are too great.
Contrast that with a terrorist plot that requires a 12-ounce bottle of liquid. There’s no evidence that the London liquid bombers actually had a workable plot, but assume for the moment they did. If some copycat terrorists try to bring their liquid bomb through airport security and the screeners catch them — like they caught me with my bottle of pasta sauce — the terrorists can simply try again. They can try again and again. They can keep trying until they succeed. Because there are no consequences to trying and failing, the screeners have to be 100 percent effective. Even if they slip up one in a hundred times, the plot can succeed.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Politikk Samfunn og verden

Dagbladet og VG rapporterer at den britiske sikkerhetstjenesten MI5 har gått gjennom bakgrunnen til flere hundre kjente og antatte britiske ekstremister og terrorister og slår fast at

terrorister er en uensartet gruppe som ikke passer inn i noen demografisk profil, og som heller ikke følger samme vei til voldelig ekstremisme.

De konkluderer med at kun et fåtall er islamistiske fundamentalister, få er ulovlige innvandrere og folk med mentale sykdommer ikke er overrepresentert i forhold til befolkningen generelt. Terroristene er ikke mindre intelligent og har ofte høyere utdannelse enn gjennomsnittet, om enn med dårlig betalte jobber. Kun få av de som er født i storbritannina har vokst opp i strengt religiøse familier, og de fleste som har innvandret ble først radikalisert etter flere år i landet.

Deres etniske bakgrunn er ikke ensartet og MI5 slår derfor fast at

det er derfor ingen vits å legge hudfarge, etnisk bakgrunn eller nasjonalitet til grunn for eventuelle mistanker

Dette burde få dyptgripende konsekvenser for hvordan mennesker med «arabisk eller afrikansk utseende» blir behandlet i sikkerhetskontroller på flyplasser og i samfunnet forøvrig. Det burde også være en vekker til oss alle om å ikke forhåndsdømme og dyrke en irrasjonell frykt for «de skumle muslimene». Dette er ikke en gruppe gale, forvirrede, religiøse fundamentalister som når som helst kan finne på å sprenge seg selv og noen titalls andre i døden av rent hat til den vestlige verden. Nei, mye tyder på at terrorister er oppegående mennesker med en så gjennomtenkt og dyp overbevisning om sin sak at de er villige, ikke til å ta sitt liv, men å gi sitt liv for et høyere gode.

Man kan ikke annet enn å ha en viss ærefrykt for mennesker som er villige til å gi sitt liv for en sak de tror så sterkt på, samtidig som man må fordømme den tankegang som ligger bak ideen om at det er akseptabelt å ta andres liv for å oppnå egne idealer.

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Schneier on Security: Congratulations to our Millionth Terrorist!:

The U.S terrorist watch list has hit one million names. I sure hope we’re giving our millionth terrorist a prize of some sort.

Who knew that a million people are terrorists. Why, there are only twice as many burglars in the U.S. And fifteen times more terrorists than arsonists.

Is this idiotic, or what?

Some people are saying fix it, but there seems to be no motivation to do so. I’m sure the career incentives aren’t aligned that way. You probably get promoted by putting people on the list. But taking someone off the list…if you’re wrong, no matter how remote that possibility is, you can probably lose your career. This is why in civilized societies we have a judicial system, to be an impartial arbiter between law enforcement and the accused. But that system doesn’t apply here.

Kafka would be proud.

Blogger Politikk Samfunn og verden

Sakset fra Schneier on Security:

Al Qaeda Threat Overrated: «

Seems obvious to me:

‘I reject the notion that Al Qaeda is waiting for ‘the big one’ or holding back an attack,’ Sheehan writes. ‘A terrorist cell capable of attacking doesn’t sit and wait for some more opportune moment. It’s not their style, nor is it in the best interest of their operational security. Delaying an attack gives law enforcement more time to detect a plot or penetrate the organization.’

Terrorism is not about standing armies, mass movements, riots in the streets or even palace coups. It’s about tiny groups that want to make a big bang. So you keep tracking cells and potential cells, and when you find them you destroy them. After Spanish police cornered leading members of the group that attacked trains in Madrid in 2004, they blew themselves up. The threat in Spain declined dramatically.

Indonesia is another case Sheehan and I talked about. Several high-profile associates of bin Laden were nailed there in the two years after 9/11, then sent off to secret CIA prisons for interrogation. The suspects are now at Guantánamo. But suicide bombings continued until police using forensic evidence—pieces of car bombs and pieces of the suicide bombers—tracked down Dr. Azahari bin Husin, ‘the Demolition Man,’ and the little group around him. In a November 2005 shootout the cops killed Dr. Azahari and crushed his cell. After that such attacks in Indonesia stopped.

The drive to obliterate the remaining hives of Al Qaeda training activity along the Afghanistan-Pakistan frontier and those that developed in some corners of Iraq after the U.S. invasion in 2003 needs to continue, says Sheehan. It’s especially important to keep wanna-be jihadists in the West from joining with more experienced fighters who can give them hands-on weapons and explosives training. When left to their own devices, as it were, most homegrown terrorists can’t cut it. For example, on July 7, 2005, four bombers blew themselves up on public transport in London, killing 56 people. Two of those bombers had trained in Pakistan. Another cell tried to do the same thing two weeks later, but its members had less foreign training, or none. All the bombs were duds.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Diverse Politikk Samfunn og verden

En av hovedargumentene for å forby besittelse av barneporno, selv om den er anskaffet på ikke-kommersielt vis, er at ethvert slikt bilde er dokumentasjon av overgrep og offeret lider så lenge bildene eksisterer. Dette gjelder (juridisk sett) selv om bildet er tatt av barnet selv, eller kanskje av barnets mor til familiealbumet som minne om deilige dager på stranda i syden.

Så hva er da dette?

En 12 år gammel gutt utførte et drap på vegne av Taliban, og hele verdens medier gjengir saken med bilder av guttens ansikt og hans fulle navn.

I hvilken grad er denne gutten ansvarlig for sine egne handlinger? Hva er forskjellen på en 12 år gammel gutt som «frivillig» stiller opp på nakenbilder, hvorpå bildene forbys på strengeste måte etter norsk lov, og denne Taliban-gutten? Hvorfor reagerer ingen på dette? Fordi han er muslim? Fordi han er involvert i terrorisme, og da mister man automatisk retten til alt personvern?

Dette er hykleri på høyeste nivå. De samme som argumenterer for at barneporno må være forbudt å se/oppbevare pga lidelsen det påfører den avbildede, skriker aldri opp og krever lovendring i situasjoner som dette. Og denne saken er egentlig verre, fordi her er barnet både offer og overgriper, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for han i ettertid enn om han bare var uskyldig offer. Hvordan kan da de samme journalister som henger ut og fordømmer såkalte pedofile fordi de har barneporno på sin PC, samtidig stå for at bilder av denne gutten kommer på trykk? Forstå det den som kan.

Media Politikk Samfunn og verden

Dette ble skrevet som en oppfølging til et leserinnlegg i Agder. Det er en slags komprimert utgave av en tidligere artikkel her i bloggen min, kalt Terrorisme – falsk utrygghet.


Den såkalte «kampen mot terror» er i all hovedsak en blanding av politisk populisme/feighet, og et politisk maktspill som utnyttes til sitt fulle for å fremme ulike nasjoners og grupperingers egeninteresser. Den blir dessverre ofte brukt som et skalkeskjul til å overvåke og diskriminere mennesker. Den såkalte «kampen mot terror» er et hysterisk, lite veloverveid og særdeles lite effektivt pengesluk som ikke hører hjemme i en moderne og opplyst verden.

Faren for å bli rammet av et terrorangrep er mikroskopiske. I USA dør det hvert år flere av drukning i sitt eget badekar enn det antall mennesker som dør som et resultat av terrorisme på verdensbasis. Selv om man tar med dødsfallene 11/9-2001, så har omtrent like mange amerikanere blitt drept av lynet, av uhell påført av hjortedyr eller av allergiske reaksjoner fra peanøtter, som av terroristhandlinger. Med unntak av 2001 så har bare noen få hundre mennesker på verdensbasis blitt drept av internasjonal terrorisme. Samtidig har flere titalls millioner mennesker blitt drept i bilulykker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

«What would you say if I told you that if we don’t act, nearly 43.000 Americans will die in terrorist attacks?»

Se tegneserien I Drew This for å se fortsettelsen…

Humor Politikk Samfunn og verden

Beyond fear - Bruce SchneierSkribenten Bruce Schneier skrev for en tid tilbake et flott forsvar for privatlivets rett i magasinet Wired. Artikkelen er så pass viktig at jeg vil referere noen utdrag her. Noe er direkte sitert. Noe er oversatt og noe er mine egne tanker.

The most common retort against privacy advocates — by those in favor of ID checks, cameras, databases, data mining and other wholesale surveillance measures — is this line: «If you aren’t doing anything wrong, what do you have to hide?«

Some clever answers:

  • «If I’m not doing anything wrong, then you have no cause to watch me.«,
  • «Because the government gets to define what’s wrong, and they keep changing the definition.«
  • «Because you might do something wrong with my information.«

My problem with quips like these — as right as they are — is that they accept the premise that privacy is about hiding a wrong. It’s not. Privacy is an inherent human right, and a requirement for maintaining the human condition with dignity and respect.

Two proverbs say it best: Quis custodiet custodes ipsos? («Who watches the watchers?«) and «Absolute power corrupts absolutely.«

Han fortsetter med å sitere kardinal Richelieu som sa: «If one would give me six lines written by the hand of the most honest man, I would find something in them to have him hanged.» Overvåk et gjennomsnittsmenneske lenge nok og du vil finne en grunn til å arrestere, eller bruke informasjonen til utpressing.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Join the war - against terrorismVi lever i en tid preget av terrorfrykt. Gjennom stort sett meningsløse og ineffektive virkemidler blir vår frihet stadig mer begrenset på grunn av myndighetenes såkalte «kamp mot terror», en kamp som i tillegg til å innfri terroristenes hensikt ved å ødelegge vår frihet, også fører til både rasisme og økt statlig kontroll over individet.

Mine personlige synspunkter ble ytterligere styrket etter å ha lest A False Sense of Insecurity?, en avhandling skrevet av John Mueller fra Ohio State University. Her argumenterer Mueller for at terrorisme er en minimal trussel for menneskeheten og at skrekkvisjoner om eksempelvis biologisk eller kjemisk terror har liten rot i virkeligheten.

Jeg synes Muellers avhandling er så viktig at jeg har valgt å skrive et oversatt sammendrag for å fremheve det jeg mener er de viktigste punktene, men for all del, les originalen da den utdyper og underbygger argumentene. Husk også at teksten i alle hovedsak er basert på amerikanske forhold, men jeg mener likevel at de fleste poeng er svært relevante også i Europa og Norge.

Mueller starter med å oppsummere to ofte oversette aspekter ved terrorisme:

Les resten av denne bloggposten »

  • Terrorisme gjør i det store og hele svært liten skade.
  • Kostnadene ved terrorisme er veldig ofte resultatet av forhastede, lite gjennomtenkte og overdrevne reaksjoner.

Politikk Samfunn og verden