Stikkord: Tidsskrift for Den norske legeforening

Skjermbilde 2013 02 28 kl 02 10 17

I går kveld begynte plutselig mobilen min å dirre. Jeg er, som noen sikkert har fått med seg, på en liten sydentur, og har derfor ikke tilgang til norske TV-kanaler. Ikke at jeg noensinne ser på TV uansett, men i kveld hadde jeg kanskje gjort det, fordi plutselig var det en hel del mennesker som kontaktet meg på Twitter, Facebook og SMS. Tipset gikk på at TV2 skulle sende et program om en «vidundermedisin» ved navn LDN – lavdosert naltrekson – som visstnok kunne kurere det meste mellom himmel og jord. Det burde jeg visst se.

Jeg har nå sett TV2-programmet via TV2 sine nettsider, og jeg har lest artikkelen de la ut på sine nettsider, som ser ut til å inneholde alle påstander fra programmet og mer.

Hva er LDN?

Så hva er egentlig LDN? Som nevnt står «LD» for «low-dose» eller lavdose. Og den lave dosen er av medisinen naltrekson, et legemiddel som helsemyndighetene i USA (FDA) godkjente for bruk mot heroinavhengighet i 1984 etter et tiår med testing.

Medisinen er et stoff som binder seg til opioid-reseptorer og dermed blokkerer for kroppens naturlige smertestillende stoff endorfiner, såvel som opioider som morfin. Når stoffet blokkerer reseptorene så gjøres det på en måte som ikke stimulerer dem. Ergo reduseres effekten av disse ellers velbehagende stoffene.

Heroin lages av morfin, og virker mye på samme måte, og naltrekson vil derfor også blokkere effekten av heroin. Stoffet tar rett og slett bort «den gode følelsen» av slike rusmidler, og demper derfor lysten og behovet for dem. Av denne grunn blir naltrekson brukt for å motvirke både alkoholisme og avhengighet av opioider som heroin. Når reseptorene for endorfiner blokkeres på denne måten er hypotesen at kroppen begynner å produsere mer endorfiner for å kompensere, og at det har en positiv effekt på både smerter og andre symptomer.

I Tidsskrift for Den norske legeforening ble det i 2011 publisert en artikkel ved navnet Naltrekson – høye forventninger til lave doser. Her redegjør de for LDN og beskriver den postulerte virkningsmekanismen slik:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 19 kl 12 48 01

Lege Christina Grandalen har skrevet en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor hun kritiserer svineinfluensavaksinen høsten 2009. Hun starter slik:

Nå har det da vist seg at svineinfluensavaksinen ikke var så god som man trodde.

Allerede da vaksinen kom, var det en god del kritiske røster, men de ble dysset ned av Folkehelseinstituttets «sterke anbefaling» om massevaksinering, som gjorde at vi leger nærmest ble presset til å anbefale våre pasienter til å ta den.

Hun har så langt fått tre kommentarer. To av dem er fra beryktede vaksinemotstandere, Sandy Lunøe og Kjetil Dreyer, og den siste fra meg.

Det overrasker meg ikke at profilerte vaksinemotstandere serverer desinformasjon, men det skremmer meg litt at leger kan være så uinformerte. Les kommentarartikkelen og kommentarene, og så håper jeg at min kommentar, den eneste med kildehenvisninger, kan rydde opp i en del feil og myter rundt vaksinen.

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 03 07 kl 20 16 10

Redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening har i dag en artikkel ute hvor hun forsøker å vurdere hva myndighetene visste om svineinfluensaen og vaksinen før det norske folk ble anbefalt å vaksinere seg i slutten av oktober 2009. Det er et interessant prosjekt, men dessverre bommer hun på noen viktige punkter.

Først må det sies at Haug var kritisk til vaksineringen allerede tilbake i 2009, så hun har definitivt en egeninteresse i å forsvare sitt eget tidligere standpunkt med denne nye artikkelen, og dermed kan det synes som om hun plukker dokumentasjonen litt selektivt for å støtte opp om tidligere meninger. I spørsmålet om HPV-vaksinen har vi sett at Haug har vanskelig for å endre mening selv når hun presenteres for ny informasjon, og det aner meg at det gjør seg gjeldende også i spørsmålet om massevaksinering.

Haugs utgangspunkt i lederen fra 6. mars 2012 er altså disse spørsmålene:

Hva visste egentlig helsemyndighetene om hvor farlig den nye influensaen var, hvor effektiv vaksinen var og hvilken risiko det var for bivirkninger da beslutningen om vaksinering ble fattet i oktober 2009?

En bra start. Men allerede i neste avsnitt bommer hun:

Dette har vi nå fått bedre innsikt i fordi Folkehelseinstituttet har gjort tilgjengelig 51 statusrapporter og 50 andre rapporter om pandemien som de sendte Helsedirektoratet og Helsedepartementet i perioden 26.4. 2009 – 7.1. 2010 (1). Nærmest fra dag til dag kan vi følge utviklingen av kunnskapen om pandemien fra den oppsto i Mexico i april 2009 til verste var over i Norge i januar 2010.

Måten hun formulerer seg får det til å høres ut som at Folkehelseinstituttet (FHI) endelig har lagt kortene på bordet og offentliggjort sentrale dokumenter. Men disse dokumentene har ligget ute svært lenge, faktisk helt siden tidlig 2010, i over to år. Jeg henviste til dem tilbake i juni 2010 da jeg selv blogget om svineinfluensaen, så det at Haug fremstiller det som om at dette er ny informasjon er litt suspekt. FHIs Preben Aavitsland skrev til og med en kommentar til nevnte bloggpost hvor han henviste til disse dokumentene, så å hevde at vi først nå har fått bedre innsikt i FHIs vurderinger under pandemien i 2009 er en svært misvisende påstand.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

For noen dager siden skrev jeg en bloggpost om at Tidsskrift for Den norske legeforening («Tidsskriftet») merkelig nok trykket en kommentarartikkel om såkalt «earthing», noe jeg mente var uheldig da konseptet om jording og positiv helseeffekt er svært dårlig underbygget i den vitenskapelige litteratur. Teksten var også fylt med tvilsomme påstander og svært «alternativ» tenking. I tillegg påpekte jeg at denne kommentarartikkelen av Iver Mysterud var publisert et år tidligere i det antivitenskapelige magasinet «Helsemagasnet VOF», noe jeg mente var dobbeltpublisering, og dermed stred mot Tidsskriftets retningslinjer om dette. Jeg stilte derfor spørsmålet omkring hvorfor min egen kommentarartikkel om Charlotte Haug og HPV-vaksinene ble avvist med henvisning til uønsket dobbeltpublisering når altså Mysterud sin artikkel ikke ble det.

Til min store glede har nå Tidsskriftet svart på kritikken i sin egen blogg, og de har valgt å publisere min kommentarartikkel likevel! Den kommer både på nettsidene til Tidsskriftet så vel som på trykk i neste utgave.

Hurra!

Bloggposten min om Tidsskriftet, jording, og dobbeltpublisering skapte mye engasjement i de sosiale medier, og la grunnlag for flere parallelle debatter.

Publisering av artikkelen om «earthing»

Det første interessante poenget er hvorfor Tidsskriftet valgte å publisere kommentarartikkelen om «jording» i det hele tatt? Mange på Twitter uttrykte sin misnøye med dette. Her er et utvalg reaksjoner:

Jording

Flere av disse tweetene ble også retweetet (delt/videresendt) av andre leger, vitenskapsjournalister, og fagfolk, også folk med direkte tilknytning til Tidsskriftet selv. Dette gikk ikke upåaktet hen, og redaktør i Tidsskriftet, Charlotte Haug, reagerte fort på kritikken:

TSCHaug

Så hvorfor publiserte Tidsskriftet denne rare artikkelen om jordingens positive helseeffekter? I sin bloggpost skriver Tidsskriftet:

Artikkelen er publisert som en kommentarartikkel. Som det står i Tidsskriftets forfatterveiledning: «I denne spalten publiseres begrunnede meningsytringer om aktuelle kliniske, vitenskapelige og helsepolitiske emner.». Spalten er altså forbeholdt «meningsytringer». Det er et langt skritt fra denne artikkeltypen til de medisinskvitenskapelige artiklene som publiseres annetsteds i Tidsskriftet. Vi ønsker at kommentarspalten i Tidsskriftet skal ha en lav terskel. Dette avspeiles i den lave refusjonsraten (13%) for kommentarartikler, sammenliknet med nærmere 70% refusjonsrate for innsendte originalarbeider.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Personlig Skepsis Vitenskap

I høst skrev jeg en bloggpost ved navn «HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre». Dette var en ganske omfattende bloggpost som tok for seg de fleste av Charlotte Haugs påstander og argumenter mot HPV-vaksinen i en artikkel hun hadde på trykk i New Scientist.

Charlotte Haug er redaktør i «Tidsskrift for Den norske legeforening», heretter forkortet Tidsskriftet, noe som gjorde hennes artikkel, som jeg og mange med meg mener var sterkt misvisende, ekstra oppsiktsvekkende. Men en ting er å blogge om saken, en helt annen ting er å få et motsvar på trykk i det samme tidsskrift som Haug selv er redaktør i. Jeg skrev derfor en svært forkortet versjon av bloggposten som jeg sendte inn som kommentar til Tidsskriftet, ihht deres strenge retningslinjer om lengde, form og kildehenvisninger.

Her er kommentaren i sin helhet:

Skjermbilde 2012 02 07 kl 18 30 30

Kommentaren gikk gjennom den vanlige prosessen med godkjenninger hos Tidsskriftet, og det du ser ovenfor var forfatterkorrekturen som jeg fikk tilsendt og som jeg godkjente. Alt var klart til trykking i neste utgave av Tidsskriftet som skulle utgis i november 2011, da jeg plutselig fikk en mail med refusjon:

Vedr. manuskriptet «Farlig desinformasjon om HPV-vaksine»

Etter at denne kommentaren ble akseptert for publisering, er vi blitt oppmerksomme på at et blogginnlegg med samme innhold allerede er publisert. I henhold til vår praksis for dobbeltpublisering, ønsker vi derfor ikke å publisere kommentaren.

Jeg klaget på dette vedtaket da den innsendte kommentaren er en helt annen tekst enn min opprinnelige bloggpost, bare en brøkdel av lengden, og uten noen sammenfallende setninger. Kommentaren er etter mitt syn en originaltekst, selv om dens argumenter også finnes i en tidligere publisert bloggpost formulert på andre måter. Men kommentaren kom ikke på trykk.

Fair enough. Retningslinjene om dobbeltpublisering kan leses her, og jeg antar de gjelder likt for alle.

Men så skjer noe rart. I siste utgave av Tidsskriftet trykker de en kommentar av Iver Mysterud som skriver om at «Fysisk kontakt med jorden er viktig for helsen». Teksten er oppsiktsvekkende alternativ i sin form, med merkelige påstander som at «Skinnet er en god halvleder», og kildehenvisninger stort sett til alternative tidsskrifter som «Journal of Alternative and Complimentary Medicine».

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Media Skepsis Vitenskap

HPV smallHvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Dette er et av spørsmålene som ledet til at Harald zur Hausen for rundt 30 år siden oppdaget sammenhengen mellom det seksuelt overførbare viruset HPV (humant papillomavirus) og livmorhalskreft. Denne oppdagelsen fikk han Nobelprisen for i 2008.

HPV er den vanligste seksuelt overførebare sykdommen vi har, og mellom 70 og 80% av alle mennesker vil bli smittet av HPV-viruset en eller flere ganger i løpet av sitt seksuelt aktive liv. For hver ny seksualpartner man har er det ca 10% risiko for at man smittes av HPV. Kondom reduserer risikoen for smitte vesentlig, men viruset kan også smitte fra områder som ikke er dekket av kondomet, så på samme måte som med herpesviruset gir derfor ikke kondom fullstendig beskyttelse.

Av kvinner som smittes av HPV vil rundt 1-2% utvikle livmorhalskreft som en konsekvens av dette, og i dag vet vi at så godt som alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes dette viruset. Og det er også svaret på hvorfor nonner, eller andre seksuelt avholdne kvinner, nesten aldri får livmorhalskreft.

Livmorhalskreft og kjønnsvorter

Livmorhalskreft er etter brystkreft den vanligste av kreftformene som primært eller bare rammer kvinner, og hos kvinner under 35 år er det den vanligste kreftformen. I Norge får om lag 300 kvinner hvert år livmorhalskreft, og omtrent 100 av disse dør av sykdommen. I tillegg må rundt 3000 kvinner gjennomgå kirurgi for å operere bort forstadier til kreft når celleforandringer oppdages, og dette inngrepet øker risikoen for senaborter og for tidlige fødsler i etterfølgende svangerskap.

Men HPV kan også føre til andre krefttyper. Viruset kan forårsake kreft i ytre kjønnsorganer (vulva, vagina, penis), endetarm (analkreft) og noen typer øre/nese/halskreft. Hele 80% av alle tilfeller analkreft skyldes faktisk HPV. I tillegg er HPV årsaken til halvparten av all peniskreft, 40% av vulvakreft, og 24% av øre/nese/halskreft. Enkelte studier har også påvist HPV i 20% av all lungekreft og 14% av tykktarmskreft, samt enkelte typer brystkreft. Viruset kan også gi kjønnsvorter (kondylomer), en sykdom 6000 kvinner og menn får behandling for hvert eneste år.

Hpv 6HPV-vaksine

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap