Stikkord: <span>Tøyen</span>

Jeg har ikke lagt skjul på hva jeg synes om julegavehysteriet og juletradisjoner. Det føles feil å fokusere på å gi og få gaver når vi egentlig har alt vi trenger fra før, så i fjor og i år har jeg villet gjøre noe annerledes. I forrige julebloggpost skrev jeg noen tanker om hva jeg hadde lyst å gjøre, og i dag ble ideen konkretisert – men tok en litt annen retning enn planlagt.

Jeg har brukt dagen til å rusle rundt i Oslo for å prøve å komme på noe å gi til de som kanskje trenger det mest her i hovedstaden. De som ligger ute om vinteren og ikke har noe varmt hjem å nyte julen i. En av de første ideene som slo meg var å kjøpe et lass termoskopper og tilhørende klippekort for kaffe! Jeg gikk derfor inn til både Narvesen, 7-Eleven og Deli de Luca for å spørre om de hadde noe slikt, men uten hell. Synd. Det vil jeg oppfordre disse butikkene til å begynne med. La oss kunne kjøpe klippekort på for eksempel 10 kopper kaffe som kan gis til noen i gave. Lag gjerne en pakkedeal med termoskopp og klippekort til en rabattert pris!

(Statoil-koppen kunne fungert, men det er dårlig med bensinstasjoner i sentrum, så det ville blitt upraktisk å få fylt på kaffekoppen for målgruppen min.)

Da denne kaffe-ideen gikk i vasken, måtte jeg tenke nytt. Jeg ruslet oppover Torggata, og tenkte det kunne være verdt å svippe innom Clas Ohlson en tur. Der begynte ideene å komme. Etter å ha svinset litt rundt og kikket på mye rart, fant jeg meg to handlekurver og fylte opp disse med fleece-tepper, termoser og sitteunderlag. Ti av hver. Deretter dro jeg på RIMI og kjøpte klementiner, mandler i løsvekt, julemarsipan og kanelboller.

558224 10152079145055861 667470146 n

Vel hjemme fylte jeg ti bæreposer med min egenkomponerte «survival-pack». Vel, noen overlevelsespakke er det strengt tatt ikke, men kanskje det kan bidra til å gjøre julen og vinteren litt mer overkommelig for noen få. Et teppe å varme seg i. Noe å sitte på. En termos til å ha noe varmt å drikke i. Jeg tror jeg vil fylle den med kaffe eller kakao før jeg deler ut… Og så litt julesnacks for å fylle magen.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Tøyen, søndag 8. september.

Det er kveld, og jeg har vært på Wasabi Sushi på Tøyen Senter og handlet mat til meg selv og en venninne. En mann med indisk utseende kommer ut fra grønnsaksmarkedet like foran meg. Han bærer på en grønn plastpose.

I motsatt retning kommer en krokrygget mann i fillete klær. Han ser veldig sliten ut, og går sakte over den åpne plassen. Ansiktet hans er grått og trist. Jeg tenker ikke så mye over det. Slike mennesker ser man hver dag i Oslo. Og jeg var sulten. Jeg hadde hastverk.

Men heldigvis finnes det bedre mennesker enn meg.

I det jeg passerer dem, ser jeg at den mørkhudede mannen stopper opp. Han setter handleposen ned på en benk, åpner den og tar ut en stor, gul pakistansk mango som han holder ut til den hjemløse. Den krokryggede mannen stanser, ser opp og tar imot den gylne frukten med begge hender.

Smilet som brer seg utover ansiktet hans: Ubetalelig.

Diverse Personlig Samfunn og verden