Stikkord: <span>trafikkulykke</span>

Trafikkulykke Skjol 499646b

Jeg har en datter som nylig ble 7 år gammel. Hun heter Maya, og er det kjæreste jeg har i livet mitt. Alle som har barn vet hvordan det er. Man elsker dem så høyt at det gjør vondt. Og tanken på at det skulle skje dem noe ligger som en konstant frykt i magen.

Når hun er forkjølet, vil jeg hun skal bli frisk fort. Hvis hun kaster opp, skulle jeg gitt min høyre arm for å kunne latt henne få slippe. Så langt har hun vært spart for alvorlige ulykker. Hun falt riktignok og slo hodet mot bordkanten da hun var 3 år, og måtte sy flere sting. Det var mye blod, og en pappa som var fattet og rolig på utsiden, men som ville gitt bort alt han eide for å ta bort frykten og smerten hennes. Heldigvis gikk det bra. I dag husker hun det knapt.

Maya har heldigvis aldri brukket noen ben, og aldri ligget alvorlig syk på sykehuset, men ingenting gir meg klump i halsen som det å se reportasjer om alvorlig syke barn i aviser eller på TV. Barn med kreft. Barn skadet i ulykker. Bekymrede foreldre ved sykesengen. Tårene mine renner. Jeg vil bare at Maya skal være frisk og leve lenge. Jeg ville gjort alt for å kunne sikre henne det.

Men om litt over ti år regner jeg med at hun får lappen. Da vil hun kunne kjøre bil.

Åh, herregud…

Jeg kaldsvetter bare av tanken. Hver gang hun setter seg bak rattet kommer jeg til å være livredd. Hvertfall i starten. De første årene. Helt til følelsene mine er så utmattet av bekymring at de er nummet ned til bare et vagt ubehag.

Å kjøre bil er livsfarlig. Og det er aldri farligere enn når ens eget lille barn plutselig skal regjere over ett tonn metall som suser bortover veien i 80 kilometer i timen med knapp klaring til ett tonn metall som suser i mot henne i like stor fart. Doninger ført av andres barn. Folk som hvertfall ikke er trygge bak rattet. Gærninger!

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Vitenskap