Stikkord: <span>turisme</span>

I går skrev jeg om «Reiselivsløgner eller kreativ markedsføring«, og følte vel kanskje at jeg satte ting veldig på spissen. Men i dag får jeg bekreftet av Stavanger Aftenblad at mine mistanker var berettiget.

I en artikkel i dag skriver de bl.a:

Sirdal Alpint AS tapte over fem millioner kroner i 2007.

Nå er selskapet vedtatt refinansiert med tanke på å skille ut felles driftsselskap med Ålsheia der Sirdal kommune eier 66,2 prosent av aksjene.

Brorparten av kapitalutvidelsen i Sirdal Alpint AS står Tjørhomfjellet AS for. Dette selskapet er igjen eid av sju grunneiere.

[…]

Hvor har så Tjørhomfjellet AS fått pengene fra?

Svar: Hyttebygging i det samme området.

[…]

Ålsheia Skisenter AS ble aksjeselskap i 1973. Med unntak av tap på et politisk spill om Fjellstua klarte driftsleder Odd Inge Sinnes å bygge sten på sten.

Sinnes sa opp i protest etter konflikt med den nye styrelederen Per Kverneland våren 2004. Under Kvernelands ledelse økte driftsutgiftene i takt med vekstambisjonene. Men mildvær skylte som regel bort forsøkene på å dekke Ålsheia med kunstsnø før jul.

Likevel trør politikerne til med en «alpin redningspakke» for å sikre fortsatt rikdom hos de nevnte grunneiere og hytteutbyggere. Er det virkelig lokalsamfunnets oppgave å skape lokale millionærer? Tenk hva disse pengene kunne vært brukt til innen kultur, skole og barnehage?

Men denne kampen er ingen reell kamp. Alpin-næringen vil alltid få tilført tilnærmet ubegrensede kommunale midler så lenge politikerne aner trusselen om å miste våre siste alibi som vinterperle, med tilhørende redusert hyttesalg. Hytter som skremmer lokale innbyggere bort fra stedet, som krever enorme kommunale investeringer på infrastruktur og som truer dyreliv og ødelegger våre naturperler.

Selv om kommunestyret i Sirdal består nesten utelukkende av menn, er det skremmende lite baller å spore…

Diverse Media Politikk Samfunn og verden Sirdal

Syden.jpgReiselivsnæringen i Seljord vil nå ta lærdom av Loch Ness og markedsføre Seljordormen for å trekke flere turister til bygda. Innenfor de fleste næringer vil det å lyve for å selge sitt produkt bli ansett som uetisk, mens innen reiselivsnæringen blir det bare ansett som «kreativ markedsføring».

Her i min egen kommune, Sirdal, er ikke situasjonen så mye bedre. La meg først nevne et litt enkelt og konkret eksempel, før jeg går løs på de noe mer innfløkte markedsføringsløgnene. På de fleste brosjyrer som utgis av Sirdalsferie vil man se bilde av Kjeragbolten. Men Kjerag ligger ikke i Sirdal. Sirdalsferie lister til og med Kjerag som den fremste severdigheten i Sirdal på sine nettsider! Kreativ markedsføring!

Sirdal liker også å fremstille seg selv som en uovertruffen vinterdestinasjon og tilnærmet skisportens krybbe. Problemet er at vi ikke har snø. Feed skiarena er et flott anlegg for skiskyting og ønsker å bli ansett som et av de beste skianlegg i Norge, men egner seg dessverre best til rulleski og joggeturer på asfalt. Skiarenaen har så lite snø at man nå vurderer å investere over 3 millioner i snøkanoner for å i det minste kunne late som om vi har vinter her i nedre Sirdal.

Men snøkanonene kan visstnok bare produsere snø når temperaturen er lavere enn 3 minusgrader, og oppnår full produksjon først ved -5 grader. Feed skiarena ligger snaue 200 meter over havet. Til sammenligning ligger Tjørhom 500 meter over havet, og selv her oppnår man så lave gjennomsnittlige minimumstemperaturer kun i desember, januar og februar – i spesielt kalde år. Likevel oppnår forslaget halleluja-stemning i det lokale kommunestyret, fordi illusjonen av å være en vinterdestinasjon er så innbakt i gamle sirdøler at man er villig til å betale nesten hva som helst for å ivareta denne myten.

La meg i den sammenheng kaste frempå forslaget om å plante plastpalmer langs Sirdalsvannet for å kunne selge turistene illusjonen om at Tonstad er en solvarm sydendestinasjon! Jeg synes jeg hører halleluja-ropene fra Rådhuset allerede…

Les resten av denne bloggposten »

Humor Media Personlig Politikk Samfunn og verden Sirdal