Stikkord: <span>TV</span>

Omtrent på denne tiden for 3 år siden innledet jeg et samarbeid med Nettavisen. I dag har jeg valgt å avslutte det samarbeidet.

Samarbeidet med Nettavisen har vært fruktbart. Det ga meg muligheten til å nå ut til flere lesere og nye lesergrupper, og det skapte ganske betydelige inntekter gjennom en deling av annonseinntekter med Nettavisen. Det er jeg glad for.

Likevel har jeg det siste året gått og følt på at noe var feil.

Men først litt bakgrunn. Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, kontaktet meg høsten 2012 for å høre om jeg var interessert i å innlede et samarbeid med dem.

Avtalen var ryddig og grei: De la ingen føringer på hverken bloggefrekvens, form eller innhold. Jeg kunne blogge akkurat om det jeg ønsket, så kort eller langt jeg ønsket, og om hvilke temaer jeg ønsket.

Det Nettavisen fikk ut av dette var at jeg måtte endre til et Nettavisen-design med lenke til dem i toppen, samt at de fikk servere annonser til bloggen min. Inntektene på disse annonsene, som Nettavisen styrte i sin helhet, delte vi mellom oss.

Jeg startet bloggen i 2006, og feirer i år 10-årsjubileum. De første syv årene ønsket jeg ikke å tjene penger på bloggen. Det ga meg litt avsmak å få inntekter på det jeg skrev, fordi jeg da ville bli mistenkeliggjort rundt motiver og valg av temaer.

Etter noen ganske harde stormer med beskyldninger om at jeg fikk betalt under bordet av ulike aktører, og ganske massive mengder netthets, tenkte jeg at hvis jeg uansett skulle måtte slite med sånt, kunne jeg like gjerne tjene noen kroner på det jeg skrev.

Derfor takket jeg ja til Stavrums tilbud, etter noen runder i tenkeboksen.

Og samarbeidet har fungert godt. Hver måned fikk jeg en grei biinntekt på bloggen min, som tross alt bare er hobby. Min «day-job» er som daglig leder og webutvikler i et lite IT-selskap jeg startet i 1999 og er medeier i. Det er en krevende jobb som tar mye tid, men meningsytringer, vitenskapsformidling og skriving er så viktig for meg, at jeg har funnet tid til å både blogge, skrive bok og holde en del foredrag land og strand rundt.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig

Er det mulig å tenke seg fri fra sykdom, spurte NRKs populærvitenskapelige program Schrödingers Katt for noen dager siden. Du kan se programmet i sin helhet her.

Programmet så ut til å vekke interesse hos mange, og flere personer har spurt meg om jeg så programmet. En medtvitrer skrev følgende:

Skjermbilde 2011 05 09 kl 20 19 02

Jeg svarte og fikk til svar:

Skjermbilde 2011 05 09 kl 20 19 09

Jeg ble nysgjerrig på disse «oppsiktsvekkende resultatene» og fikk derfor endelig somlet meg til å se programmet (på nett). Inntrykket jeg hadde av reaksjonene til folk som hadde sett det før, og som ville jeg skulle se det, var at her var endelig masse dokumentasjon på at det finnes noe mer enn bare «biologi» og «medisiner» når det gjelder å helbrede kroppen. Her var endelig en slags legitimering av at alt vi skeptikere ser på som «tull», fra healing til bønn, kanskje kunne være effektivt mot sykdommer. Og nå hadde til og med vitenskapen bevist det også!

Vel, her er min analyse av de «oppsiktsvekkende resultatene» og «helseffektene ved tankekraft».

Kan tankene påvirke vårt DNA?

Det hele starter med professor i medisin ved Harvard University, Herbert Benson. Han grunnla «Mind/Body-instituttet» og mener at 60 til 90 prosent av alle legebesøk i den vestlige verden skyldes lidelser forårsaket av stress, såkalte uspesifikke lidelser. Av denne grunn har han forsket mye på stress, og i 2008 publiserte hans forskerteam en studie hvor de hadde undersøkt hvordan ulike former for meditasjon, yoga og avslappingsøvelser påvirket genene. Studien viste at en gruppe på 19 personer som hadde meditert jevnlig over lengre tid hadde 2209 gener som var annerledes enn hos en gruppe på 19 personer som fungerte som kontrollgruppe og altså ikke hadde meditert. En annen gruppe på 19 personer utførte meditasjonsøvelser i bare 8 uker, og selv hos dem fant de endringer i 1561 gener, hvorav 433 av genene overlappet med langtidsgruppen.

(Jeg tviler ikke på resultatet av studien da den ser ut til å være godt mottatt, men man skal likevel merke seg at dette er en ikke-replikert studie som er relativt liten, og forskerne påpeker selv, som seg hør og bør, at den bør gjentas med større grupper.)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I slutten av januar hadde FBI på NRK en kritisk sak om kosttilskuddet VitaePro. I etterkant av denne saken klaget VitaeLab FBI inn for PFU. I en periode i februar kjørte også VitaeLab en reklamespot på TV2 hvor de presenterte deler av sin PFU-klage i et noe patetisk forsøk på å sverte FBI/NRK og imøtegå kritikken med flere løgnaktige påstander i et forum hvor FBI ikke kunne svare for seg.

Nå har FBI/NRK svart på klagen fra VitaeLab, og det er fornøyelig lesing. Her radbrekkes VitaeLab sine påstander grundig, og det fremgår at Andres Flaaten og hans selskap VitaeLab er noen kyniske løgnere som gjerne går over lik for å tjene penger.

Hele tilsvaret fra NRK kan leses her (PDF).

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

NRK sitt program Forbrukerinspektørene (FBI) vil førstkommende onsdag (28. januar) kjøre en sak om kosttilskuddet VitaePro som jeg har skrevet en del kritiske bloggposter om det siste året.

Jeg tipset FBI om mine bloggposter, og fikk svar at de har lest gjennom dem og at de er helt på linje med min kritikk av selskapet VitaeLab og deres villedende markedsføring av produktet.

VitaeLab kommer selv i NRK-studio etter at innslaget er kjørt. Så da er det bare å tune inn på NRK1 førstkommende onsdag for å se hva VitaeLab har å si til sitt forsvar.

Jeg gleder meg :-)

(Og nå må VitaeLab også svare for seg på TV2…)

Alternativ medisin Blogger Media Personlig Skepsis Vitenskap

I Robert Aschbergs program «Insider» ble det i går kveld vist et innslag hvor Aschberg etter sigende «avslører pedofile«:

I kveld vises innslaget der Aschberg lar en 24 år gammel kvinne utgi seg for å være 13 år gamle «Stephanie» på Internett.

Etter å ha presentert seg på en populær svensk nettside for ungdom, får hun et femtitall henvendelser fra eldre menn.

Flere av dem foreslår å møte 13-åringen for å ha sex, og noen masturberer på webkamera mens de chatter med henne.

– Men det sluttet de brått med da jeg stilte meg opp ved siden av henne på webkameraet, sier Robert Aschberg til Dagbladet.no.

Hensikten med denne metoden var i følge Aschberg å «vise hvor enkelt det er å kontakte mindreårige via chat for å lure dem til å ha sex«.

Men det er flere problemer med denne metoden. Å hevde at disse mennene er pedofile, er fryktelig misvisende. Studier viser at pedofile svært sjelden søker sine offer på nett. Det er rett og slett ikke slik verden fungerer. Pedofile overgripere vil som regel forgripe seg på barn i sin familie eller som de har et annet nært forhold til.

Det vil nemlig være tilnærmet umulig for en pedofil overgriper å finne seg et ungt barn på nettet som vil gå til det skritt å møtes. Årsaken til dette er den enorme forskjell på mentaliteten til en ung tenåring og et prepubertalt barn. Førstnevnte gruppe har sine egne sterke seksuelle lyster. En jente på 13 kan finne det spennende å treffe en eldre mann for sex, fordi hun kan ha et ønske om å utforske sin seksualitet. Hvis han over tid klarer å etablere en tillit ovenfor jenta, kan det ende opp med treff, og det kan igjen ende opp med sex.

En jente på 8 vil derimot ikke ha denne drivkraften. Hun vil aldri føle noe behov for å utforske sin seksualitet på denne måten. En fremmed mann vil derfor ikke klare å lokke en så ung jente til et treff. Det er ikke slik pedofile overgripere opererer fordi det er ikke slik deres ofre fungerer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

Jeg tar for tiden 1. semester på Journalistikkstudiet via NKS Nettstudier og Høgskolen i Oslo. Her er det en innsendingsoppgave hver uke, og forrige ukes oppgave gikk på å skrive en «humoristisk tekst med handling hentet fra et sted eller miljø du kjenner godt«, samt ta et illustrasjonsfoto til teksten.

Her er mitt bidrag (med noen små endringer):

Oppgave3

Dommedagsmaskinen. Dette er medias navn på dingsen. Maskinen som vil føre til menneskehetens undergang. En teknologisk triumf som vil kunne forandre livet vårt, enten gjennom en total destruksjon, eller ved å være et nytt vindu ut mot verden vi lever i. Vi har hørt alt dette før. Det er gammelt nytt, bare ny forkortelse. Denne gangen heter maskinen LHC. Forrige gang het den VHS.

Det er åttitallet, og en frykt brer seg blant foreldre i det ganske land. En frykt for at deres barn, som en gang var sunne, friske, glade og trauste, som sprang rundt i fjellheimen mens de spikket seljefløyter og slaktet elg utstyrt med lite annet enn en liten tollekniv, nå skulle bli til teknofiserte zombie-unger uten fantasi, livslyst eller fri vilje. Fri vilje til å se på det eneste alternativet som fantes på fjernsynsskjermen, nemlig NRK.

Det het nemlig ikke NRK1 den gang, fordi det fantes ikke noe 2, og enda mindre noe 3. Det holdt med NRK. På radioen hadde man riktignok fullt frislipp og tillot det norske folk å velge mellom alt fra P1 til P2, men et så kraftfullt medium som fjernsynet måtte ikke få overvelde det norske folk med valgets kvaler. Så det ble med én fjernsynskanal.

Likevel var det de som snakket om Dallas, Reisesjekken, Casino og alt det fantastiske som ble sendt på TV1000 etter midnatt. Når en kompis begynte å snakke om familien Ewing, og man selv ikke kjente til andre nymfomane, alkoholiserte oljemilliardærer enn Blake og Crystle, så følte man seg liten. Veldig liten. Parabolen var begynnelsen på slutten for det fellesskapet utkant-Norge hadde. Når kameratflokken, jaktlaget eller menighetsrådet drøftet gårsdagens Kvitt eller Dobbelt i fred og fordragelighet, kunne man banne på at en parabolisert sambygding ville begynne å snakke om Tause Birgittes nydelige smil bare for å gruse stemningen.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Humor Personlig Sirdal