Stikkord: Twitter

Det er veldig hyggelig at mange allerede ønsker å følge med på det som skjer i bloggen min, men ettersom jeg stadig får nye lesere vil jeg bare minne dere på hvor dere kan følge med på hva som skjer.

Facebook – blogg

Først og fremst håper jeg flest mulig vil like Facebook-siden til bloggen. Der postes automatisk alle nye blogginnlegg, og da får dere dem opp i feeden på Facebook.

Screenshot 2014 10 09 23 16 53

Som dere ser er det i skrivende stund 3982 som følger den siden. Hvem blir nummer 4000?

Facebook – personlig

Det er også mulig å følge min private Facebook-profil, hvor jeg poster mye mer, og det aller meste offentlig. Vil du også kunne kommentere mine postinger der, må du være venn med meg. Hvis du sender meg venneforespørsel, ber jeg om at du samtidig sender meg en privat melding og skriver noen setninger om hvem du er og hvorfor du vil følge meg.

Hvis du bare vil se hva jeg poster av artikler og statusmeldinger, holder det altså å følge meg, uten å be om vennskap, og jeg poster 99% offentlig slik at alle ser. Du går altså ikke glipp av noe relevant ved å kun følge meg, men du får ikke kommentert.

Twitter

Jeg kan også følges på Twitter hvor mitt nick er @civix.

Screenshot 2014 10 09 23 18 29

Hvem blir følger nummer 9000? (OK, det er et stykke frem dit ennå, men hey, det er lov å håpe…)

Annet

Jeg har også kontoer på Instagram (med navn civix), Google+, ask.fm, Foursquare, Yelp, og en teit og lite oppdatert Tumblr-blogg. Du finner også civixSnapchat og Netbot (fnis), og kan også søkes opp på Vine.

Du kan også følge bloggens RSS-feed med en tjeneste som f.eks. Feedly.

Til dere som følger meg på Pinterest, Goodreads, Flickr etc, må jeg bare beklage å si at det er ganske lite givende da jeg ikke egentlig har tatt de tjenestene i aktiv bruk. Kanskje en dag…

Blogger IT/Internett

De mest ekstreme av alternativtilhengerne, konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere har det moro om dagen. Etter først å ha kjørt den sedvanlige runden med pedofili-beskyldninger mot meg i regi av Kjetil Dreyer, en mann som også har vist seg frem som Holocaustfornekter i det siste, dukker dette bildet opp hos «Fri Presse»:

Screenshot 2013 10 19 20 52 39

Et døgn senere velger, sjokkerende nok, Kvinnegruppa Ottar å legge ut bildet på sin Facebookside og Twitterkonto:

Screenshot 2013 10 19 19 40 10

Reaksjonene lar seg ikke utebli. Dette er sånt som er utrolig slitsomt å måtte forsvare seg mot og som skader den offentlige debatt om vanskelige tema som blant annet seksualitet og voldtekt.

Kontekst, kontekst, kontekst

Først og fremst gir bildet inntrykk av at dette er noe jeg har sagt i en NRK-debatt. Det er feil. Bildet er fra en debatt i alternativ behandling på Dagsnytt atten. Sitatet er fra en diskusjon inne på en Facebookgruppe. Denne type bruk av NRK-bilder er ikke lov i utgangspunktet, og hvertfall ikke lov når det tas ut av kontekst og manipuleres på dette vis.

Det andre problemet er at sitatet selvsagt er tatt ut av sin kontekst, i kjent stil fra de ekstremalternative. Hele sitatet lyder slik (og dette kommer midt i en lengre debatt som selvsagt også inneholder mye nyanseringer og kontekst):

Jeg kjenner kvinner som er blitt voldtatt både en og to og tre ganger uten å oppleve det som noe big deal. For andre så rakner hele livet fordi noen befølte puppen deres i søvne. Folk har svært ulike opplevelser og bagasje, ulikt syn på sex og kropp, og det former deres opplevelser. Poenget mitt er at vi må respektere hele bredden av opplevelser. Vi skal ikke fortelle de som er voldtatt og går videre med livet helt uproblematisk at de er ofre som har fått livet sitt ødelagt, og vi skal heller ikke le av de som vi kanskje føler overreagerer for noe vi kanskje synes er bagateller.

[…]

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Personlig Seksualitet

BVLCSykCYAAtydo jpg largeJeg ble kjent med Wasim Zahid via Twitter for noen år tilbake. Det er nok der de fleste av oss kjenner ham fra, og han er blitt #twitterlegen i landet.

Jeg oppdaget fort at Wasim hadde alle de kvaliteter jeg liker i et menneske. Han var klok. Ikke bare intelligent, men klok. Klok nok til å kjenne sine begrensninger, til å være ydmyk, men samtidig ha en enorm teoretisk kompetanse innen sitt primære fag, medisinen.

Wasim var også empatisk. Real. Grei. Morsom. Selvironisk. Ikke minst så var han hardcore-skeptiker. Det er nok ikke feil å si at jeg fikk en liten mancrush på ham etter kort tid, og han har inspirert meg både som skeptiker og medmenneske.

Det siste året har jeg vært så heldig å få møte Wasim i egen person flere ganger. Og inntrykket av ham ble ikke noe dårligere av det. Tvert imot fikk jeg da se sider av ham som gjorde ham enda mer interessant, og i dag tør jeg kalle ham en god venn.

Alt dette gjør meg kanskje noe inhabil i vurderingen av hans bok, «På liv og død – En leges bekjennelser», som jeg leste for få dager siden. Men jeg skal være ærlig og si at jeg ikke hadde de aller høyeste forventninger. Ikke fordi jeg betvilte Wasims evne til å skrive. Jeg vet han er en dyktig skribent. Men mer fordi jeg så for meg en rekke historier som sikkert var spennende, men som kanskje ikke ville gripe meg på noe dypere plan. Kanskje jeg trodde jeg var blitt litt herdet fordi jeg har lest så mange slike pasienthistorier før. Kanskje jeg følte jeg har mistet litt av gnisten for slik litteratur ettersom jeg nesten utelukkende har lest faglitteratur og populærvitenskap de siste 15 år.

Jeg vet ikke. Men en ting er helt sikkert: Jeg tok feil.

Allerede fra første historie var jeg grepet. Boken starter med en dramatisk akuttsituasjon som føles som om man leser en spenningsroman, men som samtidig vekker så mye følelser at man tror det er et kjærlighetsdrama. Man får umiddelbart et innblikk i analytikeren, medmennesket og fagpersonen Wasim Zahid gjennom en kort og gripende historie fra akuttmottaket.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 19 kl 11 21 23

Saken om 24 år gamle Marte Deborah Dalelv som ble voldtatt i Dubai og deretter fengslet og siktet for utenomekteskapelig sex, alkoholbruk og falsk forklaring, er tragisk.

I dag kom det frem at hun etter å ha blitt arrestert også mistet jobben sin i selskapet THE One på grunn av «uakseptabel og upassende oppførsel».

Oppsigelsesbrevet ser slik ut:

Suspention letterps4

THE One velger altså å gi en ansatt sparken fordi politiet i et land som forsvarer voldtekt av kvinner velger å skylde på offeret i en voldtektssak. Det rimer ikke helt med hva vi kan lese på Facebooksiden til selskapet:

Skjermbilde 2013 07 19 kl 11 20 35

[…] we need a better world. That’s why, intent on being THE [responsible] One, we aim to be both magical and meaningful: […] while Changing the World Together.

Changing the World, indeed. Til et sted hvor kvinner ikke lenger kan føle seg trygge? Til et sted hvor kvinner skal straffes for å være uskyldige ofre? Til et sted hvor en fundamentalistisk, religiøs, kvinneundertrykkende lov skal vektlegges mer enn menneskerettigheter, medmenneskelighet og likestilling?

Nei, dette er tomme ord fra THE One. Det kan hende de gjør bra ting i andre sammenhenger (og det ser det ut til at de gjør), og det kan hende de har gode intensjoner, men dette er lavmål. Dette er uholdbart. Som arbeidsgiver skal de i en slik situasjon støtte sin ansatte og gjøre alt for å bidra til at hun kommer seg ut av denne håpløse knipen. Det er kanskje begrenset hva de kan gjøre, men å gi henne sparken og dytte all skyld over på henne, er hvertfall ikke det riktige valg.

Skam dere!

THE One opplever i skrivende øyeblikk å få mye kritiske kommentarer på sin Facebookside, og de sletter unna etter beste evne. Kanskje på tide å bidra? Så lenge det er mulig bør de med fordel hamres med kritikk. Post gjerne lenken til den engelske artikkelen på USA Today slik at kunder internasjonalt får se hva dette handler om. Uansett hva som eventuelt måtte komme frem av detaljer om saken i fremtiden, så er ikke dette en akseptabel behandling å gi sin ansatte. Vi bør vise vår avsky og bidra med en fredelig kritikk mot selskapet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden

For noen dager siden skrev jeg en bloggpost om en omega-3-studie utført på norske soldater i 2011. Jeg påpekte at studien virket ganske slapt utført, spesielt med tanke på et gigantisk blindingsproblem hvor det ikke ble holdt skjult hvem som fikk omega-3-tilskudd og hvem som fikk placebo. I teksten påpeker jeg også at samme omega-3-juice er brukt i flere andre studier, og at de også her bekrefter at man lett kan merke forskjell fra placebodrikken. Til slutt mener jeg at det i så tilfelle er ganske rart at en slik norskprodusert juice skal brukes i en stor amerikanske studie til en pris av nesten 60 millioner kroner for å se om omega-3 kan påvirke mental helse, hvis placeboeffekten så lett kan spille forskerne et puss.

Jeg sendte lenke til bloggposten til alle omtalte parter, og stilte en stund senere følgende spørsmål på Twitter:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 12 17 45

Til min overraskelse svarte kommunikasjonssjefen i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) meg på Twitter. Det var hyggelig å få et svar fra dem. Noe mindre hyggelig var tonen i svaret:

Skjermbilde 2012 11 23 kl 13 12 01

Resten av dialogen kan sees i denne Storifyen jeg har laget med alle tweets mellom FFI og meg. Kort oppsummert hevder FFI at de to navngitte soldatene i studien aldri var med i omega-3-studien. Hun antyder at de i beste fall kan ha smakt på juicen eller observert studien for deretter å synse om den, eller kanskje til og med egentlig deltok i helt andre studier enn den jeg omtaler.

Jeg påpekte da at de hadde signerte frivillighetserklæringen som soldatene som ville delta måtte signere. Det burde borge for at de faktisk var med i studien. I tillegg henviser jeg til en bloggpost den ene soldaten skrev i mars 2011, i løpet av militærøvelsen som studien var en del av. Her skriver hun blant annet:

Senere på dagen hadde vi også en «step-test». Vi drikker en sånn forskningsjuice med omega-3. De skal sjekke om fiskefettet faktisk forbedrer prestasjonsevnen vår. Vi må derfor gjøre en step-test gjenvlig. Da har vi på oss storsekk og skal gå opp og ned en trelags pall. Ikke så mye mer å si om den testen enn at jeg har stiiiiiive leggmuskler i dag!

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Skepsis Vitenskap

Ettersom du nå leser dette er det en viss fare for at du følger denne bloggen mer eller mindre jevnlig, enten fordi du liker det jeg skriver, eller fordi du hater det. Uansett ønsker du nok ikke å gå glipp av noen bloggposter som du kan elske eller hate, så her skal jeg gi deg noen måter du kan få med deg hver eneste bloggpost jeg legger ut.

Facebook

Skjermbilde 2012 09 29 kl 15 11 02

Bloggen har en egen Facebook-side. Hvis du klikker deg inn på den og «liker» siden, så vil du få opp en posting i feeden din hver gang jeg legger ut en ny bloggpost. Det hender også en sjelden gang at jeg legger ut litt annen informasjon relatert til bloggen eller andre ting jeg skriver.

Twitter

Skjermbilde 2012 09 29 kl 15 13 38

Jeg er på Twitter som @civix. Følg meg der og du vil få en salig blanding av fjas, lenker til interessante nettsider, surrealistiske og uforståelige spontanytringer, og en sjelden gang også noe vettugt fra hjernen og tastaturet mitt. Ikke minst får du også en automatisk tweet hver gang jeg legger ut en ny bloggpost.

RSS

Skjermbilde 2012 09 29 kl 15 16 13

RSS høres kanskje litt kryptisk og skummelt ut, men er egentlig ganske enkelt, og svært nyttig hvis du følger med på flere blogger eller nyhetsstrømmer fra ulike kilder. De fleste nettsider og blogger har i dag en såkalt RSS-feed som du kan abonnere på. Min finner du her. Hvis du legger den URLen inn i en RSS-leser, så vil den vise deg en fin oversikt over bloggpostene mine, og hver gang det kommer en ny bloggpost vil du se det i listen din. Ved å legge inn RSS-feedene til alle bloggene du følger, får du en ryddig og automatisk oppdatert oversikt over dem, og du ser når de legger ut nye bloggposter.

En grei tjeneste å bruke er Google Reader (eller Google Leser som den heter på norsk). Har du en Google-konto er det bare å ta den i bruk, hvis ikke må du registrere deg først. Deretter er det bare å trykke på den store Abonner-knappen, lime inn URLen til min RSS-feed, og så er du i gang.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett

Etter at jeg blogget om alkohol og foreldreansvar ble det en ganske opphetet debatt på Twitter. Interessant nok handlet debatten i liten grad om bloggpostens tema, men derimot om min rett til å sitere offentlige uttalelser, og måten jeg gjorde det på. Hvorfor jeg mener det er nødvendig, riktig, og at jeg har forholdt meg på etisk trygg grunn når jeg gjør dette har jeg utbrodert her. Les gjerne det først før du går videre.

I denne bloggposten vil jeg derimot ta opp noen momenter rundt denne konkrete saken som jeg synes er interessante, og som viser at kritikken er en form for pseudokritikk ment først og fremst for å beskytte seg selv heller enn å peke på faktiske etiske brudd.

@Vinterjenta

Den ene siterte part var Eva Cathrin Ostnes, aka @Vinterjenta på Twitter. Hun ble provosert over at hun mente jeg hadde tatt en løsrevet tweet og plassert inn i en kontekst som satte henne i dårlig lys. Hun reagerte dermed med å blogge om det, en respons jeg helhjertet støtter henne i. Det er flott at hun tar til motmæle og sier hva hun mener om saken i en bloggpost som er saklig og har mange gode poenger jeg er enig i.

I bloggposten påpeker hun at hun fulgte opp den tweet jeg siterte med to andre tweets som hun mener jeg også burde tatt med. Ettersom hun selv gjengir disse tre tweets isolert fra alt annet må jeg anta at hun mener de representerer hennes syn på dette tema.

La oss først se hva jeg siterte fra henne. Jeg plukket ut følgende tweet som tilfeldigvis dukker opp i min feed da jeg skulle skrive om saken:

Jeg tror at hvis mine barn ser at jeg kan ta et glass vin til et godt måltid, og ikke mer, så vil dette være forbilledlig og ikke omsorgsvikt.

Innholdet i denne tweet føler jeg er veldig tydelig. Det er svært lite rom for tolkning. Hun understreker at det handler om et glass vin og ikke mer, og hun mener det er forbilledlig. Hun tar altså ikke til orde for at man skal drikke seg full foran barna, men hun mener at å drikke uten å bli full er positivt for barneoppdragelsen.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Personlig

HomeopathyDet er en ting som har undret meg når det gjelder homeopatitilhengere, og det er hvor utrolig inkonsekvente de er når de skal forsvare sin homeopatiske tro. La meg gi et par eksempler.

Å riste eller ikke riste

Homeopati baserer seg på to hovedprinsipper:

1) Likt kurerer likt.
2) Jo mer fortynnet, jo mer potent.

«Likt kurerer likt» betyr normalt at et stoff som frembringer de samme symptomer som en sykdom, kan brukes til å helbrede denne sykdommen. Blir man forgiftet med arsenikk vil et av symptomene være rødt utslett på huden, og dermed mener homeopater at homeopatisk fortynnet arsenikk kan helbrede f.eks. psoriasis.

En annen bruk av homeopati er derimot nosode-prinsippet. Her bruker man en fortynnet variant av det samme stoffet som frembringer sykdommen for å helbrede sykdommen. Det kan være kreftceller for å helbrede brystkreft, eller fortynnet arsenikk for å helbrede arsenikkforgiftning.

Jeg skal nå konsentrere meg om punkt 2. Når homeopater fortynner sine remedier må det skje på en helt spesiell måte. Man kan ikke bare fortynne i en operasjon, men må derimot gjøre det i serier. Man tar en dråpe aktivt stoff, for eksempel det giftige stoffet arsenikk, og blander med 99 dråper rent vann. Da får man en 1% fortynnelse. Men så kommer noe helt kritisk, nemlig potenseringen som foregår ved at man rister blandingen kraftig i alle tre akser. Dette er helt sentralt innen homeopati. Uten denne ristingen, ingen effekt av blandingen. Når dette er gjort har man det homeopatene kaller en 1C blanding. Så gjentar man dette for eksempel 29 ganger til for å oppnå en 30C-blanding, en av de mest vanlige homeopatiske fortynningene.

Hvorfor kan vi si at dette er så viktig for homeopater? Jo, fordi vi kritikere peker ofte på at alt vann må være et homeopatisk remedie mot alt, fordi vannet har sirkulert i millioner av år på jorda og vært i kontakt med nesten alle substanser, og må dermed også inneholde et «minne» av så godt som alle disse substansene. Nei, sier homeopater. Slik er det ikke, fordi det er ikke bare å fortynne et stoff i vannet, det må også ristes i alle tre akser på helt riktig måte.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis

Et bilde som er delt av mange på Facebook og Twitter de siste dagene har provosert meg nok til at jeg fisket frem Photoshop og korrigerte det litt. Her er min versjon som dere gjerne må spre i sosiale medier. (Del gjerne lenken bildet er koblet til.)

Aspartam bs

Ja, min endring består i å legge til stempelet: 100% certified bullshit. Bildet blir nemlig mye mer korrekt slik.

Erik Arnesen, mannen bak ernæringsbloggen Sunn Skepsis, har skrevet et kort svar på Facebook som jeg også tar med for de som vil ha noe mer substans:

En gjennomgang av over 500 vitenskapelige studier avdekket ingen store farer ved det nåværende inntaket av aspartam i befolkningen. Det samme mener både FDA og EFSA (hhv USA og EUs mattilsyn): 40-50 mg aspartam pr kg kroppsvekt er trygt – det tilsvarer mange liter med brus. Brus og saft kan inneholde maks 600 mg/liter. You do the maths.

Når det gjelder metanol: Ja, det dannes når aspartam brytes ned i kroppen. Men et glass appelsin- eller tomatjuice gir oss faktisk MER metanol enn lettbrus med aspartam! Fenylalanin er en aminosyre som også finnes naturlig i mange matvarer, og mengden vi får i oss via lettbrus o.l. er ubetydelig sammenliknet med kosten forøvrig.

Jeg skrev også litt om aspartam i min store vaksinebloggpost, og jeg siterer meg selv:

Men aspartam har vi hørt mye om. Det er visstnok farlig? Nei! Aspartam er et av de tilsetningsstoffene det er forsket mest på, og 30 år med forskning har ennå ikke kunnet vise at det er farlig i de mengdene som er lovlig i mat, og enda mindre de mikroskopiske mengder som finnes i vaksiner. En metaanalyse utført i 2007 sa følgende (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap

For noen dager siden skrev jeg en bloggpost om at Tidsskrift for Den norske legeforening («Tidsskriftet») merkelig nok trykket en kommentarartikkel om såkalt «earthing», noe jeg mente var uheldig da konseptet om jording og positiv helseeffekt er svært dårlig underbygget i den vitenskapelige litteratur. Teksten var også fylt med tvilsomme påstander og svært «alternativ» tenking. I tillegg påpekte jeg at denne kommentarartikkelen av Iver Mysterud var publisert et år tidligere i det antivitenskapelige magasinet «Helsemagasnet VOF», noe jeg mente var dobbeltpublisering, og dermed stred mot Tidsskriftets retningslinjer om dette. Jeg stilte derfor spørsmålet omkring hvorfor min egen kommentarartikkel om Charlotte Haug og HPV-vaksinene ble avvist med henvisning til uønsket dobbeltpublisering når altså Mysterud sin artikkel ikke ble det.

Til min store glede har nå Tidsskriftet svart på kritikken i sin egen blogg, og de har valgt å publisere min kommentarartikkel likevel! Den kommer både på nettsidene til Tidsskriftet så vel som på trykk i neste utgave.

Hurra!

Bloggposten min om Tidsskriftet, jording, og dobbeltpublisering skapte mye engasjement i de sosiale medier, og la grunnlag for flere parallelle debatter.

Publisering av artikkelen om «earthing»

Det første interessante poenget er hvorfor Tidsskriftet valgte å publisere kommentarartikkelen om «jording» i det hele tatt? Mange på Twitter uttrykte sin misnøye med dette. Her er et utvalg reaksjoner:

Jording

Flere av disse tweetene ble også retweetet (delt/videresendt) av andre leger, vitenskapsjournalister, og fagfolk, også folk med direkte tilknytning til Tidsskriftet selv. Dette gikk ikke upåaktet hen, og redaktør i Tidsskriftet, Charlotte Haug, reagerte fort på kritikken:

TSCHaug

Så hvorfor publiserte Tidsskriftet denne rare artikkelen om jordingens positive helseeffekter? I sin bloggpost skriver Tidsskriftet:

Artikkelen er publisert som en kommentarartikkel. Som det står i Tidsskriftets forfatterveiledning: «I denne spalten publiseres begrunnede meningsytringer om aktuelle kliniske, vitenskapelige og helsepolitiske emner.». Spalten er altså forbeholdt «meningsytringer». Det er et langt skritt fra denne artikkeltypen til de medisinskvitenskapelige artiklene som publiseres annetsteds i Tidsskriftet. Vi ønsker at kommentarspalten i Tidsskriftet skal ha en lav terskel. Dette avspeiles i den lave refusjonsraten (13%) for kommentarartikler, sammenliknet med nærmere 70% refusjonsrate for innsendte originalarbeider.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Personlig Skepsis Vitenskap

I fredagsbilaget til Dagbladet i dag er det en artikkel om Twitter, og Trine Grung er en av flere personer som intervjues. I artikkelen finner vi blant annet dette:

I et halvt år la «Helse-Hilde», eller Hilde Larsen, ut innlegg på bloggen til Grung. Det dreide seg om hvordan hun prøvde ut alternative metoder for å kurere leddgikten hun lider av. Hver mandag kom noe nytt, antall lesere gikk rett i taket hver gang.

– Jeg oppdaget henne gjennom venner, hun holdt på å dø, var medisinert i hue og ræva. Så bestemte hun seg for å kutte alle medisiner, rense kroppen, hun er nok litt for spaca for hvermannsen.

Det var spesielt to bloggere som kommenterte innleggene. En gang brukte den ene sju timer på en søndag for å dra et innlegg fra hverandre.

– Det gikk så langt at jeg gikk til politiet med en som jeg følte forfulgte meg. Han twitra meg 100 ganger om dagen, blogga om at bloggen min var forferdelig.

Seks måneder med «Helse-Hilde» seinere ble det slutt.

– Jeg hadde aldri trodd at den type makt fantes, jeg ble regelrett tatt på senga.

Hun vrir litt på seg.

– Det var tøft i perioder, men I don’t give a fuck, it worked for her. Det hele var verre enn en annen sak du har prøvd å få meg til å uttale meg om.

Og den saken er da hun blogget noe drit om Elin Tvedt og mistet sin programlederjobb i TV Norge som konsekvens.

Det er vanskelig å vite hva man skal si til sånt, fordi det er ille på så mange nivåer at man blir litt hjerneblåst.

Trine Grung kommenterte mitt engasjement også i NRK-programmet Trygdekontoret, noe jeg har blogget om før. Hun synes åpenbart det er hårreisende at noen kan bry seg om sannheten. At noen kan bruke flere timer, på en søndag til og med, for å forsøke å rette opp i potensielt farlig og svært villedende helseinformasjon publisert på en blogg med mange lesere – deriblant alvorlig syke mennesker som, merkelig nok, ser på henne som en autoritet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Media Personlig Skepsis Vitenskap

Det er gått snart en uke siden «Plumbogate». Jeg så aldri Spellemann 2011 selv, men «logget på» internett like etter sendingen og så på Twitter at noe hadde skjedd. En kjapp gjennomgang av relevante nettaviser ga meg fort info om «fadesen», og da jeg kikket bakover i twitterfeeden så jeg mange folk som hadde reagert spontant med utbrudd om rasisme da de bevitnet Plumbovokalist Lars Erik Blokkhus kalle Madcon-Yosef for «mokkamann» – et ordspill basert på deres egen låt «Møkkamann».

Men var dette rasisme? Jeg mener helt klart nei, noe jeg også ytret tydelig på Twitter i tweets som dette:

Skjermbilde 2012 01 19 kl 17 45 48

Skjermbilde 2012 01 19 kl 17 46 19

Det jeg fikk lyst å si et par ord om i denne bloggposten var det argumentet jeg fikk fra ulike hold i deres forsvar av at mokkamann-spøken var rasisme. Om ikke av den mest ondskapsfulle formen, så hvertfall et eksempel på hverdagsrasisme i praksis.

Jeg hevdet nemlig at rasisme har en nøye definert betydning som kort sagt går ut på å anse en person som mindreverdig på bakgrunn av hudfarge eller etnisitet. Det er altså en gradering av menneskeverd med tilhørende konsekvenser som at vedkommende ikke har samme rettigheter som for eksempel «hvite» har.

Å dra en spøk ved å leke med møkkamann/mokkamann-ordspillet handlet ikke om at Plumbovokalisten mente Yosef på noen som helst måte var mindreverdig ham. Man kan nok tvert i mot argumentere for det motsatte – at Blokkhus i aller høyeste grad følte seg mindreverdig, og derfor dro mokkamann-spøken i et forsøk på å være «en av de store gutta», altså i samme liga som Madcon er i den norske artistverden. Et spakt forsøk på male-bonding.

Kommentaren sprang altså neppe ut fra menneskesyn eller ondskap. Den sprang trolig ut fra en følelse av mindreverdighet og generelt dårlig humor. En diagnose Plumbos øvrige tekster klart viser oss at de sliter med.

Argumentet jeg har problemer med lyder altså omtrent slik (parafrasering av en faktisk tweet):

Å redusere noen til en hudfarge eller rase er jo egentlig betydningen av rasisme. Selv om ikke aktøren er en ondskapsfull bad guy…

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Personlig Samfunn og verden

Nyttårsaften lanserte jeg og et par medtvitrere tjenesten Gjøkuret (@Gjokuret) som du kan lese mer om her.

Gjøkuret tvitrer sine koko i riktig antall og slavisk på hver hele time, så vi trengte en noe mer rebelsk motvekt. Martin Bull Gudmundsen (@bullgudmundsen) likte godt Twittergjøkuret ettersom han er glad i å etterligne gjøkur både privat og offentlig, men han følte også noe manglet:

Skjermbilde 2012 01 11 kl 10 54 46

En døgnvill hane altså.

Jeg tok ham på ordet, og inspirert av Mari Kvale Svenbalrud (@SvenbalDrew) sin twitternovelle om Den Onde Hanefar startet jeg arbeidet med å programmere den døgnville og onde hanefar.

Sent i går kveld ble den lansert, og du kan følge den her: @DenOndeHanefar.

Skjermbilde 2012 01 11 kl 10 49 40

Jeg har laget denne twitterboten slik at scriptet trigges hvert 4. minutt, og at hver gang den trigges er det 10% sjanse for at scriptet faktisk genererer en tweet. Den vil altså i snitt gale to ganger i løpet av 3 timer, eller 16 ganger i døgnet. Men dette skjer helt tilfeldig, så det kan gå timer uten noen galing, eller den kan gale flere ganger i løpet av en time. Ingen vet når Den Onde Hanefar finner på å tvitre sine aggressive kyykkelikyyyy! Scriptet genererer også et tilfeldig antall kykkeliky i ulike varianter, så Den Onde Hanefar er en uuttømmelig kilde til frisk og spennende underholdning som man vanskelig kan bli lei av.

Så mine venner på Twitter: Følg @Gjokuret og @DenOndeHanefar, og twitterfeeden din vil aldri bli det samme igjen. Dette er twitterkontoene du aldri vil angre på å ha fuglt. Kombinasjonen av trofast, informativ regelmessighet, og fullstendig gal galing, gjør ditt twitterliv bedre. Rett og slett.

Oppdatering 12.01.2012:
For å gjøre Den Onde Hanefar mer naturtro og mindre plagsom har jeg nå gjort det slik at scriptet regner ut tidene for soloppgang og solnedgang i Oslo (posisjon på 59.9138688, 10.7522454 og en zenith på 90.71) og lar hanen gale kun mellom disse to tidspunkt. I tillegg vil den gale ekstra mye rett før og rett etter soloppgang (+/- 10 min).

Humor IT/Internett

Blogger Humor

Skjermbilde 2011 12 31 kl 15 24 19
OK, en liten bloggpost til helt på tampen. I dag har jeg ved hjelp av litt programmeringsmagi laget et Twitter-gjøkur som en nyttårsgave fra @psybenzo, @stjernesand og meg (@CiViX) til alle dere Twitterfolk der ute.

Følg @Gjokuret på Twitter, og du vil få timesvarslinger i Twitterfeeden din helt automagisk. Et uunnværlig verktøy for å holde styr på hverdagen.

Koko!

Humor IT/Internett

Denne varselen dukket nettopp opp i min innboks:

Skjermbilde 2011 12 20 kl 13 30 45

Dana Ullmann har en Klout-score på 55 og har innflytelse i sosiale medier på temaet homeopati.

Skjermbilde 2011 12 20 kl 13 36 00

Min Klout-score er 62 og jeg har også innflytelse i sosiale medier på temaet homeopati.

Skjermbilde 2011 12 20 kl 13 35 48

Booyah!

Han har i følge Klout innflytelse på rundt 3000 personer via sosiale medier. Jeg har innflytelse på rundt 5000 personer. Ullmann er kanskje verdens fremste forkjemper for homeopati. Jeg er en innbitt motstander av homeopati og har kritisert Ullmann i mange bloggposter.

Hvorfor legger han meg til listen Homeopathy i Klout? Kan det hende han ikke har giddet å kjøre en Google Translate på bloggpostene min og sett at jeg faktisk kritiserer ham og er motstander av homeopati?

Moro er det lell. Når selv Ullmann anbefaler meg må vel norske homeopater ta min kritikk på alvor? :-P

(Og ja, jeg vet de fleste synes Klout er noe dill. Men jeg ler av dere, fordi det er bare et utslag av Klout-misunnelse. Knis.)

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Skepsis

Michelle Anne Sinclair, mer kjent i pornoverden som «Belladonna», er en interessant kvinne jeg har fulgt over lengre tid. Har man sett porno, så har man sannsynligvis sett Belladonna, og hun er en av de sterke kvinnene i pornoindustrien som i dag driver sitt eget produksjonsselskap som er et av de fremste i bransjen. Hun har gitt bransjen et ansikt og er åpenbart en smart og tøff kvinne.

Ganske tidlig i min Twitter-fase hadde jeg faktisk gleden av å kommunisere med henne på hennes Twitterkonto BelladonnaENT. Vi diskuterte musikk fra Norden, og jeg anbefalte blant annet Sigur Ros og Múm til henne, noe hun lyttet til og senere ga tilbakemelding om at hun likte veldig godt. Moro! Jeg følger henne fortsatt, og hennes tweets gir et fornøyelig innblikk i en veldig fremmed verden, sett gjennom øynene til en reflektert kvinne.

I kveld kom jeg over denne lille videoen som jeg syntes var utrolig fin og som jeg fikk lyst til å dele med dere, rett og slett fordi jeg er en sucker for kunst, erotikk og Belladonna – som her møter maleren Alberto Mielgo:

Kunst Media Personlig Seksualitet

JaffaI natt satt jeg i min lille stue og snakket med en venninne mens en pakke Jaffa-cakes, eller hvertfall en produktkopi, stod på mitt stuebord og observerte oss sjelløst men smakfullt.

Da kom jeg plutselig på at for rundt 20 år siden satt jeg i bilen til min engelske og nå avdøde bestemor («Granny») som kjørte meg og resten av min familie fra flyplassen og hjem til seg på et av våre mange Englandsbesøk i min barndom og ungdom. Hun pratet om en diskusjon som raste i landet på den tiden omkring hva Jaffa-cakes skulle klassifiseres som: kjeks eller kaker. Dette var viktig å avklare fordi det hadde noe med merverdiavgift å gjøre – mente jeg å huske.

Jeg var rundt 16 år den gang, og i årene etterpå har det minnet, og det spørsmålet, alltid dukket opp hver gang jeg spiser slike Jaffa-cakes – som jeg for øvrig elsker.

Jeg spurte derfor min venninne hva hun mente. Er dette kaker eller kjeks? De heter jo «cakes«, og på pakken står det «Sponge cake with orange fruit filling«, men de ligner jo også på kjeks av fasong og størrelse. Kan man egentlig kalle noe slikt småtteri for kake?

Hun var usikker, så jeg vendte meg til Twitter for svar:

Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 30 20
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 30 46
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 30 58
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 31 42
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 31 56
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 32 08
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 32 20
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 32 31
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 32 59
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 33 13
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 33 23
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 33 50
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 34 02
Skjermbilde 2011 09 10 kl 11 34 14

Problem solved. Jaffa-cakes er kaker. Twitter vet alltid svaret, og på kjøpet får man alltid en masse herlig fjas. Fjas og fakta. What’s not to love?

Det var også litt morsomt at Stephen Fry i Qi-klippet som flere henviste til faktisk omtalte den nevnte Jaffa-kontroversen som han tidfester til 1991. Jeg husket altså riktig. Og her er klippet:

Du kan følge meg på Twitter sånn omtrent her: @CiViX.

Humor IT/Internett Personlig

Under gårsdagen gripende minneseremoni for ofrene av terroraksjonen 22. juli kom denne tweeten:

Skjermbilde 2011 08 22 kl 12 11 11

Jada, jeg vet jeg sannsynligvis feiler noe ettersom dette kan provosere meg, men please, det er lov å tenke før man skriver noe slikt.

1) Hvis Gud finnes og styrer været etter egne følelser hadde vi ikke trengt noen minneseremoni. En gud med menneskelige perspektiver på begivenhetene, som bryr seg om værets signaleffekt og som tar seg tid til å gripe inn og endre på været, ville selvsagt også grepet inn og sørget for at terroraksjonen aldri fant sted i utgangspunktet. Hvis denne gud lar en terrorist drepe 77 mennesker, men deretter sørger for at regnet er i perfekt teatralsk synk med minneseremonien, så er denne guden uendelig mye verre enn terroristen selv.

2) Været er ikke likt overalt i landet. Selv om det regnet under seremonien og sluttet etterpå hos denne tweetens avsender, så er det helt garantert at flere steder i Norge skjedde nøyaktig det motsatte, for ikke å snakke om alle andre mulig variasjoner av værmessige endringer. Å tolke begivenheter som om man selv er universets sentrum, er veldig sneversynt og farlig.

Selvsagt er sikkert denne tweet ment mer av poetisk art enn som en faktisk beskrivelse av virkeligheten, men dessverre finnes det svært mange mennesker som ser denne type sammenhenger og tror at det er tegn på noe. Disse menneskene lever i en verden hvor fokus til enhver tid er på dem selv og den geografiske posisjon de har på jordens overflate. De glemmer å tenke litt større og innse at den virkelighet de opplever til en gitt tid og på et gitt sted ikke er den samme som andre mennesker opplever andre steder på samme tid.

Kan vi ikke slutte med slike plattheter?

IT/Internett Religion/overtro Skepsis

Bare en liten påminnelse for dere som liker denne bloggen og ønsker å få med dere alle nye bloggposter så snart de legges ut – samt annet vås denne forfatter måtte klare å lire av seg i ulike sosiale medier.

Snart når jeg noen fine runde tall også:

  • Bloggen fyller 5 år den 9. juli!
  • Jeg når veldig snart 2000 followers på Twitter!
  • Facebook-siden har snart 500 følgere!
  • Saltklypa kommer med episode 20 i midten av juli, og har nesten 20.000 nedlastinger/lyttinger!

Velkommen! :-)

Blogger Diverse IT/Internett Media Personlig

Jeg tenkte jeg ville prøve meg på litt miniblogging, så jeg opprettet en tumblr-blogg. Da finner du meg på tre bloggnivåer:

Microblogging: @civix
Miniblogging: civix.tumblr.com
Makroblogging: Du er her.

Du finner forresten denne bloggen på Facebook hvis du vil følge meg også der. I skrivende stund har jeg 301 følgere.

Vi får se hva slags fjas jeg legger ut på min nye tumblr-blogg.

Følg med!

Blogger IT/Internett

Selverklærte ekspert på sosiale medier, Trine Grung, går nå ut i NRK og hevder at hun ble drapstruet på nett. Du kan se det korte videoklippet fra programmet Trygdekontoret her:

Skjermbilde 2011 03 15 kl 22 32 53

– Jeg fikk drapstrussel for noen dager siden. Han ville at jeg, og HelseHilde, som skriver om alternativ medisin på bloggen min, skulle ha en sakte og smertefull død. Jeg tviler på om vedkommende hadde vært så tøff i kjeften om han hadde sett meg i øynene, sier Trine Grung.

Nei, Trine. Du ble slettes ikke drapstruet. Jeg så du reagerte på tweeten da den kom. Du tok en screenshot og la den ut på TwitPic:

Skjermbilde 2011 03 15 kl 23 00 16

Og her er selve tweeten så alle kan se:

Skjermbilde 2011 03 15 kl 22 47 57

Dette er ingen drapstrussel. Det er et poengtert ønske. Det ligger ingen antydninger om noen aktiv handling. Ikke en gang et ønske om at HelseHilde (Hilde Larsen) og Trine Grung skal dø. Det er derimot en påminnelse om at de helseråd og den aktive kamp mot leger, evidensbasert medisin, og helsevesen som HelseHilde og Grung promoterer, er så farlige at han håper de selv følger dem den dagen de blir alvorlige syke, og får merke på kroppen konsekvensene av de råd de gir til andre mennesker.

Det er langt fra å være en drapstrussel. Det er ikke en gang i samme båt. Ikke i samme havn en gang. Jeg vil faktisk påstå at denne tweeten befinner seg i et helt annet kontinent enn hva drapstrusler gjør.

At Trine atter en gang klarer å ikle seg en patetisk offerrolle for å promotere seg selv, er bare trist. Ikke minst er det også en blank løgn. Hun er intet offer. Hun er en kynisk utnytter som bruker dette som drivstoff. Måtte hun bare anmelde det til politiet, slik hun antyder i programmet, så også de kunne fortelle henne litt om hvordan verden faktisk fungerer.

Hun følger deretter opp med å harselere med mitt eget engasjement:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger IT/Internett Media Skepsis

Jeg blandet meg inn i en Twitter-diskusjon mellom to profilerte tvitrere i dag. Diskusjonen startet med følgende utspill:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 23.58.29.png

Saken @fenilsen refererte til var denne:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 23.59.35.png

Jeg var hjertens enig med @fenilsen, men en som ble provosert av hans utspill var @2rvund, som svarte:

Skjermbilde 2010-09-19 kl. 00.00.25.png

Det var da jeg kom med mine fem øre i diskusjonen:

Skjermbilde 2010-09-19 kl. 00.01.21.png

Hvorpå @2rvund svarte:

Skjermbilde 2010-09-19 kl. 00.04.01.png

Og da er vi kommet til poenget med denne bloggposten, for er det virkelig så enkelt? Er det virkelig slik at Snåsamannen har tjent sine penger fullstendig ærlig og redelig på boksalg?

Jeg vil påstå at nei, det har han slettes ikke. Og jeg ga @2rvund et bilde for å eksemplifisere dette, et bilde jeg vil utbrodere litt her.

La oss si at Christian Jensen, en kjekk og litt glatt mann i sin beste alder, svensk for øvrig, plutselig en dag figurerer på forsidene av landets tabloider med sjokkhistorien om at han har hatt et hemmelig forhold til Dronning Sonja over to tiår. Det norske folk er sjokkerte. Dagbladet og VG selger aviser som om internett aldri hadde eksistert, for dette vil folk vite mer om. Saken verserer i media i lang tid, og noen uker senere kommer hans biografi hvor «Christian avslører alt!». Boken selger som hakka møkk. Folk vil vite alt om denne mannen, hans liv og ikke minst om Sonjas underliv.

Christian Jensen selger 100.000 eksemplarer av boken i løpet av bokhøsten og tjener veldig gode penger.

Det er bare en liten hake. Christian er en løgner. Han har aldri hatt noen affære med Sonja. Alt er oppdiktet. Alt er en løgn. En elegant løgn, vevd som et eksklusivt persisk teppe med sannhetsvitner og alibier nøye plantet og manipulert over mange års nitidig planlegging. Men det vet ikke det norske folk. Mange mistenker selvsagt at historien er en løgn, og mange beskylder ham for både det ene og det andre, men det gjør bare at mannen får enda mer spalteplass og selger enda noen tusen bøker.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis

Det kan være vanskelig for mange å forstå hva i all verden som er så fascinerende med Twitter og hvorfor man gidder å bruke tid på det. Og i blant tenker jeg det samme, så min egen aktivitet (@CiViX)er sterkt varierende. Men én ting er uomtvistelig kuult med Twitter: Kundeservice!

Mange bedrifter har funnet ut at det å være på Twitter er hipt, og i variende grad bemanner de sin Twitter-konto for å yte kundeservice til sine kunder. Den store stjernen i klassen er etter mitt syn NetCom. Bak deres Twitterkonto @NetCom_ks sitter svært ofte den hyggelige Ellen som yter en helt fantastisk service. Hvis jeg har et problem er det bare å fyre av gårde en melding til @NetCom_ks, og i løpet av kort tid er hun på saken, og da løser problemet seg alltid kjapt og greit. Ringer man kundeservice på telefon er det telefonkø, venting og (etter min erfaring) vesentlig dårligere service.

Annenhver torsdag reiser jeg med NSB fra Oslo til Gyland for å ha en langhelg med min lille herlige datter på Tonstad. Det er en seks timers togtur hvor jeg alltid bestiller Komfort-billett for å ha strøm til Macen slik at jeg kan jobbe, tvitre, surfe og se film. Komfort-billetten koster 90 kroner ekstra, og da er det ufattelig frustrerende når det man betaler for ikke leveres. Og det har skjedd noen ganger. De to siste turene har det eksempelvis ikke være strøm å oppdrive i kontaktene under setene. (Begge gangene har konduktøren fått løst det helt eller delvis etter noen timer…. takk og lov for ny MacBook Pro som har batteritid nok til at det har gått bra begge gangene.) Noe frustrert tvitret jeg derfor følgende melding til @nsb_no:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 19.32.12.png

Til min lille overraskelse fikk jeg faktisk en direktemelding fra dem kort tid senere:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 19.41.11.png

Jeg svarte:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 19.41.42.png

Og fikk følgende svar tilbake:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 19.41.18.png

Dagen etter kom enda en oppfølging:

Skjermbilde 2010-09-18 kl. 19.41.28.png

Hyggelig!

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett

I dag tvitret jeg følgende tøysetweet:

Skjermbilde 2010-07-27 kl. 13.22.53.png

En drøy time senere fikk jeg følgende tweet tilbake fra Rikke Jansen, aka @mulmbot:

Skjermbilde 2010-07-27 kl. 13.24.11.png

I løpet av lunsjpausen hadde hun laget følgende fantastiske tegning til meg:

skeptisk.jpg

Flott, ikke sant? Jeg ble helt overveldet og veldig glad! :-)

Takk igjen Rikke, og så anbefaler jeg mine lesere å ta en kikk på hennes andre fantastiske kreasjoner på hjemmesiden mulm.no. Denne jenta er bare helt ufattelig talentfull!

(Min fødselsdag er for øvrig 3. august. Neida, det er ikke et hint. Joda.)

Kunst Personlig