Stikkord: <span>u-hjelp</span>

pissed-jesus.jpgDet er jul igjen og handlegatene fylles av julegaveshoppende kvinner og menn i desperat kamp etter å finne den perfekte julegave til sine kjære. Eller hvertfall etellerannet som kan pakkes inn og ligge under juletreet slik at man kan drikke sin julegløgg i trygg visshet om at man har utført sin årlige plikt.

Dem om det.

Jeg liker ikke julegaver. Jeg synes det er ekkelt. Virkelig ekkelt.

Jeg kunne ramset opp statistikk om hvor grusomt mennesker i den tredje verden har det. Hvordan vi sløser milliarder av kroner på å handle unødvendige ting til hverandre mens hundrevis av millioner mennesker sulter og lider og ville gitt sin høyre pekefinger for å få lukte på restene av julemiddagen som vi kaster i søpla første juledag. Jeg kunne minnet deg kjære leser på all den lidelse som finnes i verden, og hvordan vi kunne ha visket ut en stor del av den hvis vi alle brukte pengene våre på nødhjelp heller enn å kjøpe tullete gaver til hverandre.

Men jeg gjør det ikke, fordi det vet du allerede. Du vet at det er slik. Du kjøper dine julegaver med en liten bismak, fullstendig klar over at for hver gave du kjøper, så lar du vær å redde livet til et døende menneske et sted der ute i verden.

Men de er jo så langt borte. Og det er jul? Kan vi ikke bare kose oss? I Jesu navn?

Du går oppover handlegaten i byen hvor du bor. I midten av byen er et lite koselig tjern, med parkbenker rundt og stokkender som vasser i kanten av det ennå ikke frosne vannet. Du smiler for deg selv og tenker hvilken koselig by du bor i. Noen meter ute i tjernet ligger en ni år gammel gutt og kjemper for livet. Han har falt uti og holder på å drukne. Den vanntrukne kjeledressen trekker ham sakte men sikkert under vannflaten, og snart er han borte for godt. Du ser på at luen hans forsvinner i det mørke vannet, trekker på skuldrene og går inn på Carlings for å kjøpe den genseren som bror din har ønsket seg så lenge.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden

(Dette innlegget skrev jeg i Sirdølen avis etter stortingsvalget i 2005.)

Valget er over. Jeg er glad over resultatet, samtidig som jeg får lyst til å flytte ut av landet og gjemme meg. Det er flaut å være nordmann. Vi er for femte år på rad kåret til verdens beste land å bo i, og likevel mener hver femte nordmann vi har det så fælt at vi må stramme inn hjelp til andre og tenke enda litt mer på oss selv.

«De andre» kan være så mange. Her i Sirdal er «de andre» som regel turister. Rogalendinger og det som verre er. FrP passer godt på at ikke en krone av kommunebudsjettet går til disse folkene som bor på andre siden av kommunegrensen. For grenser er noe en ekte FrP-mann, eller kvinne, vet å holde kontroll på. Allerede her ser vi hvordan frykten for å ikke få ha alt det gode for oss selv begynner å gjøre seg synlig.

«De andre» er selvsagt også innvandrere. FrP har brukt store deler av sin valgkamp på å fortelle det norske folk hvor farlig det er for oss med alle disse innvandrerne. Og mange lar seg lure. Sannheten er at mens 97% av innvandrere er lovlydige så er 98.5% av etnisk norske det. FrP pleier derimot å presentere tall som får det til å virke som om nesten 50% av innvandrere er kriminelle. Dette gjør de ved å ta en spesiell forbrytelse, gjerne voldtekter i Oslo, og utbasunerer at innvandrere utgjør en uforholdsvismessig stor del av forbryterne her. Noe som også er korrekt. Men man kan ikke ta en utvalgt kriminalitet hvor innvandrere er spesielt høyt representert og så si at innvandrere jevnt over er mer kriminelle! FrP sitt favorittriks er å bruke overrepresentering innen visse typer kriminalitet til å prøve å skape inntrykk av at innvandrere generelt er ekstremt mer kriminelle. Det er feil, ufint og passe motbydelig.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Sirdal