Stikkord: UiO

Jeg bor i de en av de trangeste daler i dalstroka innafor. I blant må jeg ut for å trekke litt luft, og da reiser jeg til Oslo. Fra den friske fjelluft som man sakte men sikkert kveles av, til den eksosfylte hovedstadsluften som fyller lungene med frihet og ro.

Nå for tiden blir det i snitt en langhelg i måneden her i hovedstaden, men skoleåret 93-94 latet jeg som om jeg studerte et år på Universitetet i Oslo. Jeg kom rett fra videregående, og eneste bekjente i byen var en kamerat fra klassen min. En kamerat som kom fra en forgård til den landsbygda jeg selv kommer fra. Et sted så lite at vi på Tonstad, med sine kanskje fem-seks hundre innbyggere, så ned på dem og lo lett hånlig av disse utkantsfolkene fra Øksendal når de etter barneskolen måtte busses inn til sivilisasjonen for å gå på ungdomsskolen. Det er alltid godt å vite at noen har det litt verre.

Å slippe oss to inngrodde sirdøler løs i villeste Oslo, var som å slippe fri mink fra en pelsdyrfarm. Vi ante ikke hvordan vi skulle overleve. Vi hadde så langt i våre korte liv blitt dullet med av mødre som sørget for både mat, klær og at vi fungerte sånn noenlunde normalt i samfunnet.

Nå stod vi plutselig på egne ben, og vi gjorde absolutt ikke det. Hadde vi vært innesperret på Gaustad i mange år, og dette var vår første perm, ville vi sporenstreks blitt hanket inn igjen, lagt i tvangstrøye og blitt foreskrevet flere nye år med psykiatrisk behandling. Men vi kom ikke fra Gaustad. Vi kom fra Tonstad. Og ingen overvåket oss. Det er nesten rart at det er lov. At det ikke finnes lover mot sånt. At ingen setter ned foten og sier at her må det regulering til. Slike mennesker kan ikke slippes løs i samfunnet blant normale folk. Men slik er det altså ikke. Så der var vi, to rådville gnagere på frifot etter et liv med regelmessig mating i trange bur. Vi ante ikke hvordan vi skulle være mink.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig Sirdal

Jeg har mottatt følgende e-post et par ganger de siste dagene:

ATTENTION:

Denne posten er å informere alle våre [Uio.no] brukere at webmail
konto har blitt kompromittert av spammere ved å få tilgang til din webmail
konto og har brukt den til ulovlige internett-aktiviteter. Du er
bedt om å gi din nåværende påloggings-IDen for at vi nullstiller
din webpostkontoen passord umiddelbart å aviod misbruk av kontoen.

* E-postadresse:
* Gjeldende passord:
* Future Passord:

Du skal bli kontaktet med et nytt passord ved ferdigstillelse, og du er
anbefales å gi informasjonen ovenfor eller kontoen din vil bli
avbrutt av misbruk team.

Takk for at du bruker Uio.no Webmail!
Uio.no Vedlikehold Team.

Mailen har avsenderadresse [email protected] og reply-to-adresse [email protected]

Et lite tips til administrasjonen ved UiO: Send ut en identisk mail til alle nye UiO-studenter hvert år, med samme flotte grammatikk og konsept, men med en ekte reply-to-adresse hos UiO sin IT-avdeling (f.eks. [email protected]). Alle som svarer på mailen med sitt passord oppgitt bør umiddelbart nektes videre tilgang til universitetets IT-ressurser.

Eller enda bedre, diskvalifiseres fra videre studier grunnet grovt intellektuelt lavmål.

Humor IT/Internett

En ny undersøkelse utført som et ledd i Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt viser at mange unge gutter ser på nettporno.

Bombe.

Organisasjonen Barnevakten er som vanlig svært redde på barnas vegne:

– I det siste har vi hørt om barn helt nede i 11-årsalderen som via nettet får tilbud om å selge sex mot betaling. Det er også en helt ny type barneporno der unge selv lager sexfilmer og bilder i bytte mot penger, sier rådgiver Tønnesen.

Men dette er vel en avsporing og har ingenting med selve undersøkelsen å gjøre? Barnevakten har en agenda hvor de hele tiden fremstille Internett som farlig for barn, og tolker konsevent forskningsresultater i den retning uansett hva resultatene egentlig viser.

La oss heller høre på forskeren bak studien, Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo):

Forskeren legger vekt på at hvordan barna håndterer det de ser er viktigere enn hva de ser.

– Veldig mange utsettes for ting vi voksne ikke liker. Det er ikke til å unngå så lenge de er på nettet. En viss grad av ubehagelige opplevelser bør vi akseptere. Det handler om å utvikle motstandskraft og evne til å håndtere risiko. Barn er i stor grad overlatt til seg selv når de surfer på nettet, sier Staksrud til Dagbladet.

Nettopp. Dette er uhyre viktig å få frem. Internett er og blir en del av barns mediehverdag. Det viktige er ikke å fokusere på hvordan man skal beskytte barn fra å se det voksne kan se på som «skadelig» innhold. Det viktige er å undersøke hvordan barn faktisk reagerer på slikt innhold, ikke hvordan forskremte, overbeskyttende voksne, tror de reagerer. Vi må tilpasse virkemidlene til realitetene.

I referatet fra undersøkelsen sies følgende (mine uthevinger):

Research on the risks associated with children’s use of the internet often aims to inform policies of risk prevention. Yet paralleling the effort to map the nature and extent of online risk is a growing unease that the goal of risk prevention tends to support an over-protective, risk-averse culture that restricts the freedom of online exploration that society encourages for children in other spheres. It is central to adolescence that teenagers learn to anticipate and cope with risk – in short, to become resilient.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet