Stikkord: ungdom

I fjor sommer (august 2008) hadde jeg et ekstra festivalpass til Øyafestivalen som jeg ville gi bort, så jeg annonserte på Underskog at den jenta som var flinkest til å smiske ville få billetten. Jeg kåret fort en vinner, og avtalte at jeg skulle møte henne i bakgården på et utested i Oslo for å gi henne festivalpasset.

Da jeg ankom kikket jeg meg rundt i folkemengden, og der stod hun, en av de vakreste skapninger jeg noensinne har sett. Hun hadde kunstig farget metallisk dyprødt langt hår, et modellpent ansikt, høy og slank og med en alternativ klesstil jeg elsker. Jeg gikk bort til henne, sa hvem jeg var og ga henne billetten. Hun takket og spurte om jeg skulle se bandet som skulle spille på en liten scene i bakgården, og jeg sa at joda, det kunne sikkert være interessant. Som takk for billetten sa hun at hun i det minste ville spandere en øl på meg, noe jeg takket ja til (selv om jeg egentlig sjelden drikker øl), og fulgte etter henne til bardisken. Da jeg fikk ølen av henne snudde jeg meg og gikk frem mot scenen for å se bandet. Og for å slippe henne fri.

Slippe henne fri. Fra meg.

Jeg syntes så synd på henne at jeg i ren sympati forlot henne så hun skulle slippe å måtte forholde seg mer til meg. Denne nydelige jenta som selvsagt ikke ville ha noe med et beist som meg å gjøre. Jeg ville ikke at hun som en ren høflighetsforpliktelse skulle måtte snakke og stå med meg, stakkars henne. Det er klart hun ikke ønsket det. Så jeg slapp henne fri.

Jeg ble stående til ølen var drukket opp, så gikk jeg.

Sånn har jeg tenkt i mange år. Ja, i hele mitt voksne liv faktisk. Jeg har vært sikker på at det er umulig for en jente å kunne falle for meg. Å kunne se noe vakkert i meg. Joda, jeg har alltid følt at jeg hadde mye å komme med, mye å gi, et godt hode og et godt hjerte. Det tenker vel alle om seg selv. Rent overlevelsesinstinkt. Men jeg er feit og ikke særlig attraktiv, og så er jeg sær og rar og klumsete og nerdete og sosialt handicappet og… ja det finnes uendelig mange grunner til å ikke ville like meg.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Seksualitet

Aftenposten rapporterte i går om de sjokkerende tallene fra en såkalt ny undersøkelse utført av NOVA:

22 prosent av jenter under 18 år har blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep, ifølge en ny undersøkelse.

Halvparten av overgrepene begås av en venn, kjæreste eller bekjent, skriver Dagsavisen.

15 prosent av jentene sier at de har vært utsatt for mer alvorlige krenkelser. 1 prosent svarte at overgrepene var begått av noen i nær familie.

Nytt fra tidligere undersøkelser er at mange tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter.

Også andre aviser som VG, TV2 og Dagbladet har formidlet denne «nyheten».

Vel, undersøkelsen er slettes ikke ny. Den er fra 2007, altså mye over et år gammel, men media gjengir med jevne mellomrom disse tallene for å holde i live myten om at ungdomslivet er en dramatisk kamp for å unngå å bli et offer for seksuelle overgrep.

Studien er gjort som en spørreundersøkelse hos over 7000 personer som nettopp var ferdige med videregående skole, altså 19 år gamle gutter og jenter.

I en artikkel i Dagsavisen fra november 2007 raporteres følgende dramatiske tall fra denne undersøkelsen:

* 22 prosent av jentene er blitt utsatt for seksuelle overgrep av mildere art som beføling og onanering.

* 15 prosent av jentene oppga at de var utsatt for alvorlige seksuelle overgrep, inkludert voldtekt og voldtektsforsøk.

Mange vil lese dette som at 15% av norske jenter har opplevd å bli voldtatt, eller forsøkt voldtatt. Men hvis man leser rapporten ser man at dette er langt fra sannheten. Tallet Dagsavisen har rapportert inkluderer nemlig enhver form for uønsket sex. Dette kan eksempelvis være at man har et frivillig og ønsket samleie med en gutt, men så gjennomfører gutten analsex med jenta mot hennes vilje. Eller jenta føler seg forpliktet til å utføre oralsex på gutten, selv om hun egentlig ikke ønsker det.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Fredriksstad Blad har en viktig artikkel i dag. Saken gjelder en bok med seksuelt innhold som ble delt ut på en ungdomsskole, og som mange foreldre reagerte negativt på fordi den var veldig direkte i språket og skrev om sex og vold. Psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi, Anders Lindskog, advarer foreldre mot slike reaksjoner.

– Hvis foreldre vil beskytte barna sine, må de gjøre det på riktig måte, sier han.

Boken Den andre siden, som skal stimulere leselysten til ungdom, inneholder grovt språk og beskrivelser av sex og vold. Lindskog understreker at det er uhyre viktig at samfunnet og foreldre ikke er med på å skape det inntrykket at det er «farlig» å lese om eller snakke om seksualitet.

Etter gårsdagens oppslag i FB sier han det er interessant å se samfunnets reaksjoner:

– De er vanligvis veldig forutsigbare – man vil beskytte barna sine så mye som mulig. Men skal man beskytte barna sine, må man ha en åpen dialog med dem. For hvis barn utsettes for overgrep eller seksuell mobbing, er det viktig for dem å vite at det er lov å snakke om det både hjemme og på skolen, sier Lindskog – som er ansatt ved Distriktspsykiatrisk Senter i Fredrikstad.

– Om samfunnet i stedet lærer barnet at det ikke er lov å snakke om sex – at det er skamfullt og farlig å nevne – og barnet da utsettes for overgrep, kan det ende med at de ikke tør å ta det opp med de voksne, mener han.

Beskytte barna gjør man ved å gi dem seksualundervisning tidlig og ved å prate om sex hjemme når barnet spør, mener han.

– Man vil jo at barnet skal komme og snakke om ting hvis de utsettes for noe de ikke liker.

– Det klassiske som pedofile sier til barn, er jo at «dette er det ikke lov å fortelle om til noen – for da vil det skje fryktelige ting», sier Lindskog.

Han forteller at barn er født med seksualitet og at det er den samme som voksne har – men at ønsker og uttrykk endres med alderen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Seksualitet