Stikkord: <span>Unge DUER</span>

0adb5c2e23c2f338823c57ecbe169d46Jeg mistet julen en gang for kanskje 10 år siden. Nå får jeg ikke til jul lenger.

Jeg føler ingenting for jul. Julen er omtrent like oppløftende som et tannlegebesøk. Ikke sånne årlige kontroller hvor tannlegen bare pirker litt og sier at alt ser greit ut. Nei. Julen er mer som den gang du var for å rotfylle en jeksel helt der bak. Da du måtte sitte i evigheter og observere at noe ubehagelig skjedde, men heldigvis er du bedøvet nok til å ikke egentlig merke så mye til det.

Julen bare skjer rundt meg. Men jeg er ikke i julen. Og julen er definitivt ikke i meg.

Det er mange år siden jeg har kjøpt gaver til voksne. Julegaver er noe av det mest motbydelige jeg kan tenke meg. Når jeg leser på Facebook at folk handler gaver, pakker inn og styrer, så knyter det seg i magen min. Jeg synes det er ekkelt. De kunne like gjerne skrevet at de var ute og kaldkvelte uskyldige kattunger.

Og jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler det slik. Kanskje det gjør meg stresset. Kanskje det er fordi jeg oppfatter det som noe påtvunget. Et slags rituale. Noe man må gjøre bare fordi det er sånn. Og hvis det er en ting jeg hater, så er det ting folk gjør bare fordi det er sånn. Jeg hater tradisjoner og ritualer.

Grøss.

Misforstå meg ikke. Jul kan være koselig. Jeg sitter ikke og har det vondt inni meg med familien på julaften. Spesielt ikke de julaftener jeg er med min datter. Jeg har verdens beste familie, og en oppvekst med fantastiske julfeiringer bak meg. Men de siste årene har hele julegreiene bare blitt ekstremt kjedelig og intetsigende. Når man er singel, familie er spredt litt rundtomkring, og man generelt sett synes folk er litt slitsomme, så har ikke julen så veldig mye å tilby.

Når noen spør meg om hva jeg ønsker meg, så synes jeg det er utelukkende ubehagelig. Jeg får et snev av panikkangst. Jeg blir stresset. Kanskje fordi jeg ikke ønsker meg noe som helst som noen kan gi meg innpakket i gavepapir. Jeg har alt jeg trenger og mer.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Det er julaften, og for meg føles det som en hvilken som helst annen dag i året. Kanskje bare litt mer ensom. Men det er fin snø ute, jeg har cola i kjøleskapet og trekker English Breakfast te i en kopp, så livet er ikke så alt for ille.

Jeg sitter i Oslo alene i min leilighet fordi jeg i år ønsket å bruke julaften til å hjelpe noen som ikke har det privilegiet jeg har hatt hele mitt liv, nemlig å feire jul sammen med en god familie. En venn og partikollega fra den gang jeg var noenlunde aktiv i Sirdal SV pleide i sin singeltilværelse å dra til Bergen for å hjelpe til med å arrangere julefest for fattige hvert år, og det tente gnisten som etterhvert gjorde at jeg følte jeg også ønsket å bidra med noe nå som jeg er singel og min datter feirer jul hos sin mor.

For noen uker siden spurte jeg derfor litt rundt på Twitter om tips til frivillig arbeid som kunne gjøres på julaften, og den godeste Ingeborg Senneset sa at hun skulle være gløggvertinne på Unge DUERs julefest, og at kanskje jeg også ville hjelpe til der? Det hørtes ut til å være midt i blinken, så jeg sendte en tweet til hun som er ansvarlig, den flinke Cecilia Dinardi, og fikk positiv tilbakemelding.

Hun sendte meg en liste over oppgaver de trengte hjelp til, og et av punktene på listen var å være ansvarlig for lyd, lys og musikk. Det passet meg perfekt da jeg har jobbet i mange år som lydansvarlig i Sirdal kommune, og har sånn passe peiling på å kjøre lyd og lys. Cecilia skrev en liten presentasjon av meg som du kan lese her: Årets musikk og lyd-ansvarlig i Unge Duers julefest: Gunnar Roland Tjomlid. Til denne presentasjonen skrev jeg et par avsnitt om hvorfor jeg ønsket å bidra:

Les resten av denne bloggposten »

Kunst Personlig Samfunn og verden

Jim Carrey i Grinchen 9777aJeg har aldri vært noen stor fan av jul. Julefølelsen mistet jeg for mange år siden, og julaften har i mange år vært en ganske stusselig affære, spesielt etter at jeg ble singel. Julaften uten den ene spesielle er liksom ikke det samme. Det er heller ikke lenger like stas å sitte med sine foreldre og åpne én gave med symbolske sokker, og så sitte og se på TV eller internett resten av kvelden. I tillegg får jeg en avsmak for alt dette gavestyret som for min del bare oppleves ekkelt.

De siste årene har jeg derfor oppfordret folk til å heller bruke pengene på noen som trenger det mer enn oss. Bruke julen til å rette fokus på noen som virkelig trenger en gave, kanskje livet selv, heller enn å kjøpe masse kostbart dill som ender opp i et kjellerkott to uker senere. Jada, jeg vet at det finnes nyttige gaver, håndlagede gaver, og mange typer gaver som kan forsvares, men det er ikke til å komme unna at den store majoritet av gaver som gis neppe er noe folk egentlig har behov for.

Slikt pengesløseri kan helt sikkert forsvares av de som vil det. Man kan si at gaven i seg selv bare er et materielt symbol på en god følelse man ønsker å formidle, som regel det at man setter pris på gavemottaker. At man er glad i noen. Eller man kan si at penger sløser vi bort året rundt, så derfor kan man ikke kritisere julegaver spesielt. Man kunne alltid brukt pengene sine mer fornuftig. Man må ikke ha en iPhone 5. Man må ikke ha den kaffe latten hver morgen. Man må ikke ha de nye skoene når de gamle varer minst et år til. Det er helt sant, og jeg er langt fra bedre enn noen andre på dette området. Kanskje verre. Likevel gir julen meg en spesiell bismak, og all symbolikk knyttet til den lange juletiden synes jeg med fordel heller kunne vært rettet mot å hjelpe de som trenger det mer enn oss.

Julegaver med mening

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden