Stikkord: <span>Utøya</span>

Det er i dag tre år siden jeg satt i en blokk på Grünerløkka og hørte et smell som fikk hele bygningen til å svaie. Tre år siden det som nok er det mest intense døgnet i mitt liv, hvor jeg ikke fikk gjort annet enn å følge med på Twitter, Facebook og TV imens sirenene i Jens Bjelkes gate ulte kontinuerlig som en flerstemt klagesang over den ulykke som hadde rammet landet. Tre år siden jeg tvitret det som i ettertid skulle bli kjent som den første omtale av terroraksjonen i offentligheten, skrevet bare 23 sekunder etter at bomben smalt:

Skjermbilde 2011 07 22 kl 17 38 18

Da jeg våknet neste morgen og oppdaget de høye dødstallene fra Utøya ble jeg sint. Så sint at jeg skrev denne bloggposten: Jeg er sint!

Her er et noen små utdrag:

Jeg blir så uendelig trist. Men jeg blir også veldig sint.

Jeg blir sint på såkalte «synske» som later som om dere kan se inn i fremtiden, men som ikke en eneste gang er i stand til å se noe dere kan rapportere før det faktisk skjer. […]

Jeg blir sint på alle som umiddelbart etter bomben i sentrum la skylden på muslimer og innvandring. […]

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

271630 10150321730775861 708905860 9681375 8342783 oI dag er det ett år siden terroraksjonen mot Norge. En altoppslukende trist dag, med enorme lidelser, og enorme tap. Tilbake sitter foreldre, søsken, besteforeldre, venner og kjærester med et tomrom i sine liv. Et tomrom som aldri kan fylles. Bare forsiktig dekkes over av et skjørt stykke tøy som vil revne om igjen og om igjen, livet ut.

Men la oss ikke glemme at en mor som mistet sitt barn den 25. juli, eller 14. oktober, eller 13. mars har det like vondt. La oss ikke glemme at en far som våknet til beskjeden på telefon om at hans datter er drept, kastet ut gjennom frontruten på en bil, har det like grusomt i dag. La oss ikke glemme at en søster som finner sin kalde bror på rommet etter en overdose har det like tungt i dag. La oss ikke glemme at en mann som mister sin unge kone til brå og plutselig kreft er like fylt av sorg, savn og tomhet.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Døren ut til balkongen er åpen. Lukten av tropene forviller seg inn og flørter med meg. Det regner. Skyene er mørke. Men det er varmt. Lummert. Kalenderen forteller meg at det er høysommer, men øynene mine sier høst. Het høst. Midt i juli.

Jeg sitter i bare bokseren på sofaen i den lille stuen min. Har sittet slik hele dagen. Kom aldri lenger. MacBooken på fanget. En kopp kaffe på bordet. Luften er deilig. Jeg elsker når den er varm nok til at man kan ha balkongdørene på vidt gap, samtidig som det sildrer vann ned fra oven. For en deilig kombinasjon.

Det er godt å leve.

Luften minner meg om Kenya. Jeg og mine brødre pleide løpe ut i hagen i regntiden. Med nakne overkropper og shorts. Dagvakten vår lo av oss der han stod under tak i sin uniform. Gulhvite tenner lyste mot oss fra et svart ansikt. Snille Henry. Han passet på oss, men hagen kunne han ikke beskytte. Regnet ødela som regel hagen vår. Den røde jorden rant i strie strømmer. Bekker formet seg og dro med seg det tynne laget av plantejord. Igjen. Men vi elsket det. Det fikk være gartneren sitt problem. Vannet plasket opp rundt føttene våre i det vi trampet, lo og lekte i stormregnet.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Jeg har nettopp lest gjennom Anders Behring Breiviks forklaringer fra dagens utspørring i rettssalen. Referatene i nettavisene har utelatt alle de grusomme detaljer fra de enkelte drapene, noe som kanskje er riktig ovenfor de som er direkte berørt, men har man en noenlunde velutviklet fantasi og empati er det nok lite der som kunne sjokkere i særlig grad.

Slik opplever hvertfall jeg det, fordi jeg føler jeg allerede har vært på Utøya. Det er hvertfall slik hodet mitt fungerer. I dagene etter 22. juli var jeg på Utøya om og om igjen, inni hodet mitt, i en slags virtual reality. Jeg forestilte meg gang på gang hvordan det måtte ha vært å være en av de livredde menneskene som gjemte seg og flyktet fra Breivik, og levde meg inn i situasjonen så godt jeg kunne, eller så godt jeg ikke kunne la være. Det gjør jeg automatisk når jeg hører om en tragedie, enten det er en bilulykke eller jeg tenker på hendelser som 9/11. Når jeg lukker øynene går jeg rett inn i scenen, og opplever det som skjedde i en slags førstepersonsperspektiv.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig

Dagen etter terroraksjonen 22. juli her i Oslo skrev jeg i frustrasjon og sinne mot gjerningsmannen bloggposten «Jeg er sint!«, min mest populære bloggpost noensinne. I bloggposten listet jeg opp en rekke momenter som provoserte meg i forbindelse med terroraksjonen, og en av punktene lød slik:

Jeg blir sint på såkalte “synske” som later som om dere kan se inn i fremtiden, men som ikke en eneste gang er i stand til å se noe dere kan rapportere før det faktisk skjer. Det hjelper oss fryktelig lite at dere nå i ettertid vil hevde at dere så dette komme. Dere vet hvem dere er, enten dere har solgt bøker fylt av vrangforestillinger og løgner for millioner av kroner i dette landet, eller vunnet synskhetskonkurranser på TV. Over 100 menneskeliv er gått tapt, og dere inkompetente rasshøl av noen svindlere vil likevel påstå i ukene og årene som kommer at dere kan se inn i fremtiden. Hold for evig kjeft for faen.

Jeg hadde rett.

Tidligere i dag blogget jeg om astrologen Sol som mente å ha sett at noe spesielt ville skje denne tragiske fredagen. Hun så selvsagt ingenting før etter at det hadde skjedd, slik det alltid er med astrologiske spådommer.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Religion/overtro Skepsis

En Facebookbekjent og medskeptiker googlet nylig navnet mitt sammen med «astrologi» for å se om jeg hadde skrevet noe om det. Det tror jeg nesten ikke at jeg har, men hun var likevel heldig i sitt søk, for hun fant Facebook-siden til «Sol’s astrologiske Sangha» som faktisk har «lest» meg:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 30 23

Morsomt.

Ikke fullt så morsomt er det at hun to dager senere, den 22. juli, poster på veggen sin to ganger om horoskop hvor hun så tydelig ser korrupsjonsavsløringer («Murdock og co») og at man bør ta det rolig i trafikken. Men ikke noe som tydet på at Norge litt over 7 timer senere skulle bli snudd fullstendig på hodet.

En drøy time etter bomben poster hun likevel dette:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 40 09

Hvis dette er så glassklart, hvorfor i svarte postet hun ingenting om det før kl 15:25?

Men la oss se på en av postingene hennes fra tidligere på dagen:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 41 49

Postet kl 10:08. En drøy time etter bomben, skriver hun som kommentar til denne veggposten sin:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 42 57

WTF? Hun skriver at dagen kan bli aktiv i trafikken, og mener så at spådommen var spot-on hva gjelder et kraftig og drepende bombeattentat mot regjeringsbyggene?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Religion/overtro Skepsis

Under gårsdagen gripende minneseremoni for ofrene av terroraksjonen 22. juli kom denne tweeten:

Skjermbilde 2011 08 22 kl 12 11 11

Jada, jeg vet jeg sannsynligvis feiler noe ettersom dette kan provosere meg, men please, det er lov å tenke før man skriver noe slikt.

1) Hvis Gud finnes og styrer været etter egne følelser hadde vi ikke trengt noen minneseremoni. En gud med menneskelige perspektiver på begivenhetene, som bryr seg om værets signaleffekt og som tar seg tid til å gripe inn og endre på været, ville selvsagt også grepet inn og sørget for at terroraksjonen aldri fant sted i utgangspunktet. Hvis denne gud lar en terrorist drepe 77 mennesker, men deretter sørger for at regnet er i perfekt teatralsk synk med minneseremonien, så er denne guden uendelig mye verre enn terroristen selv.

2) Været er ikke likt overalt i landet. Selv om det regnet under seremonien og sluttet etterpå hos denne tweetens avsender, så er det helt garantert at flere steder i Norge skjedde nøyaktig det motsatte, for ikke å snakke om alle andre mulig variasjoner av værmessige endringer. Å tolke begivenheter som om man selv er universets sentrum, er veldig sneversynt og farlig.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Religion/overtro Skepsis

Den 26. juli, fire dager etter det grusomme massedrapet på Utøya og mens politi og hjelpemannskaper fortsatt jobbet med å saumfare øya etter døde kropper og bevisgjenstander, dukket dette innlegget opp på forumet til nettstedet BarniMagen.no:

Skjermbilde 2011 07 28 kl 14 11 34

Trådstarter sier det ikke direkte, men det kan synes som om han eller hun har hatt et «syn» som han/hun nå forsøker å få bekreftet. Kanskje vedkommende har sett et eller flere lik i sitt syn? Døde ungdommer ført bort av vannstrømninger og som politiet ennå ikke har funnet? Kanskje en bombe? En gjenstand som tilhørte terroristen? Jeg spekulerer, men ut fra tittelen synes det å haste med å få dette verifisert av folk som er kjent i området, så noe viktig og dramatisk må det ha vært.

Men vent nå litt. Tang og tare? Urolig sjø? Her er det noe som ikke helt stemmer. Det kan virke som om denne personen er blitt litt forvirret av navnet Tyrifjorden ettersom «fjord» som regel forbindes med kystområder, og dermed har «sett» ting som strengt tatt er relatert til saltvann. I så fall viser det hvor lett innbilt synske kan la seg påvirke av forventninger og dermed bevisst eller ubevisst konstruere sine «syn» ut fra dette.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis

Det norske folk kan ikke få elsket seg selv nok i disse dagene etter terroraksjonen 22. juli. Vi elsker hvordan vi har reagert med et budskap om kjærlighet heller enn hat. Hvordan vi har kvelt hevntankene og dyrket frem ideen om omsorg, frihet og åpenhet. Det er selvsagt en god ting, og jeg er glad og stolt av at det norske folk har reagert som det har i denne triste tiden, men det aner meg at dette er særdeles situasjonsbetinget.

Vi hever oss over USA sin reaksjon etter 9/11 og føler at det norske folk er laget av et helt annet materiale enn disse hatefulle amerikanerne. Vi ser ned på deres rop om hevn og deres fremdyrking av hat etter angrepene på World Trade Center og Pentagon. Slik oppfører ikke gode nordmenn seg må vite! Men jeg tror vi skal være forsiktige med å slå oss på brystet og erklære oss moralsk overlegne. Vår reaksjon har vokst frem fra en viten om at gjerningsmannen var en enkeltperson og han nå sitter i fengsel. Da er det lett å være rause og fulle av kjærlighet, fordi det er tross alt ingen nytte i å rope etter hevn mot en mann som staten allerede er i ferd med å hevne seg på for oss.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Tre timer ether at bomben i Oslo sentrum smalt fredag 22. juli la partileder i Frp, Siv Jensen, ut en melding på sin Facebookside. Kommentarer til meldingen raste fort inn. Disse var i all hovedsak av en art som jeg tror mange av kommentatorene ikke er spesielt stolte over i dag.

For å belyse litt av de holdningene som finnes der ute gjengir jeg denne kommentartråden i sin helhet. Tråden er, 8 dager etter hendelsen, fortsatt ikke slettet fra Siv Jensens Facebookside. (Oppdatering: Det er nå gått 14 dager, og alle kommentarene står der fortsatt, men Frp-kritiske kommentarer slettes fortløpende…)

Jeg gjør oppmerksom på at disse mest skremmende kommentarene ikke representerer hverken Frp sin offisielle holdning eller (forhåpentligvis) deres velgermasse generelt sett, men det gir et inntrykk av de skumle holdningene som finnes kanskje spesielt innenfor dette innvandringsuvennlige partiet.

Det åpenbare poenget med å vise denne kommentartråden er det faktum at mens alle disse Frp-velgerne var overbevist om at den største trussel kom fra Islam og ikke-vestlig innvandring, og at løsningen på dette var å stenge grensene, kaste ut alle «innvandrere», og få Siv Jensen som statsminister, så viste det seg noen timer senere at den største trusselen mot oss alle faktisk kom fra folk med nettopp de holdningene som de selv stod for.

Et par kommentatorer i denne tråden ser ut til å være klare til å gripe til våpen for å beskytte oss nordmenn mot «de andre», men de aller fleste er selvsagt ikke-voldelige og like store tilhengere av demokrati og frihet som du og jeg. Likevel er det, som mange skribenter den siste uken har påpekt, helt klart et «rasistisk klima» der ute som legitimerer holdninger som kan få spesielle lesere til å tro de nå må ty til drastiske midler for å redde fedrelandet.

Som en annen smart fyr har sagt, så har alle som har bidratt til å spre slike holdninger på nettet sammen gitt terroristen våpenet, selv om det var Breivik som valgte å fyre av skuddene.

Inne på Frp sin egen Facebookside var det stort sett de samme meldingene, men der ser det ut til at disse nå er slettet. Jeg fulgte med på den siden like etter bomben, og det var et stygt syn. Det var også fascinerende å registrere hvordan det ble fullstendig stille der inne straks Storberget bekreftet at terroristen var etnisk norsk.

Til sist må jeg også si at det er umulig å unngå å merke seg hvordan så mange Frp-velgere generaliserte og la skylden på alle innvandrere og hele religionen Islam da man mistenkte at terroristen var «av utenlandsk opprinnelse». Når det derimot viste seg at han var etnisk norsk og hadde vært medlem av Frp, så var Frp-velgerne usedvanlig indignerte over at noen kunne generalisere og trekke noen som helst kobling mellom Frp og dette individet. Det er rart hvordan fordommene og generaliseringene bare får lov til å virke en vei…

(Det er en lang kommentartråd, så husk å klikke deg inn på denne bloggposten for å se mer enn bare dette ene første bildet. Noen av de mest interessante kommentarene har jeg satt rød firkant rundt.)

Sivjensen kommentarer del1

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

For mange år siden skrev jeg et dikt som jeg nå føler passer veldig bra igjen i disse post-22/7-dagene hvor det er blitt viktigere enn noensinne å ikke skygge unna grumset som finnes i nordmenns holdninger og uttalelser.

Støvstråler

et barndoms minne
i en gammel låve
kvisthull i vegger
og det tørreste høy

vi hoppet og lekte
lot høystøvet virvle
selv sauene smilte
når vi hadde det gøy

og dagslyset ropte
fra peprede vegger
som gullkledde korder
skar solen vårt tøy

     vi voktet oss meget
     for solens antenner
     der visste vi alle
     at støvet stod tett

     men resten av luften
     var ren som på fjellet
     kun støvstrålens fare
     var det som ble sett

i dag vet jeg bedre
det gjør nok de fleste
men støvstråler finnes
i fryktens begjær

vi glemmer at støvet
er inni oss alle
og hater vår neste
for alt det han er

så mange får lide
når de blir til støvkorn
mens mørket får tie
     vi gjemmer oss der


Se diktet og tilhørende kommentarer på dikt.no.

Kunst Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Vår nasjon har de siste dagene gått gjennom et kollektivt traume. Da skuddene på Utøya begynte å falle litt etter kl 17 fredag 22. juli var det starten på et halvannen time livslangt mareritt for de som befant seg på øya. Vi kan ikke forestille oss hva de gikk gjennom. Den intense frykten. Synet av kjæreste, venner, familie som ble skutt i rygg, hode, bryst, armer og ben, enten i tillit til den snille politimannen som ropte dem bort til seg, eller i altoverskyggende redsel mens de flyktet fra ham.

Men marerittet var ikke bare deres. Hendelsene på Utøya har spredt seg til oss alle. Som et virus har bildene og fortellingene fra denne tidligere trygge landmassen ute i Tyrifjorden infisert hjernen vår og påført oss insomnia, mareritt og endeløse strømmer av tårer. For de fleste av oss er dette første gang vi har hatt muligheten til å kjenne bittelitt på hva kaldblodig ondskap innebærer. Første gang vi har hatt muligheten til å føle litt på den altoppslukende frykt, en følelse de flere hundre barna, ungdommene og voksne på Utøya fikk tvunget brått på seg. Første gang vi har hatt muligheten til å kjenne på en sorg så tung og svart at det føles som om store deler av vår egen familie er revet bort.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Samfunn og verden

271630 10150321730775861 708905860 9681375 8342783 o

271986 10150321728245861 708905860 9681362 4167211 o

272652 10150321723040861 708905860 9681301 3164615 o

278833 10150321732165861 708905860 9681378 2296505 o

278957 10150321733370861 708905860 9681379 6360726 o

279064 10150321725620861 708905860 9681317 7755087 o

279210 10150321734510861 708905860 9681391 2866071 o

279674 10150321723775861 708905860 9681309 3638062 o

279695 10150321726355861 708905860 9681320 5961358 o

280400 10150321721240861 708905860 9681290 6842822 o

Og et par fra et minutts stillhet på Stortorvet dagen før:

265364 10150320823850861 708905860 9672016 1465083 o

267086 10150320825095861 708905860 9672039 5000026 o

Alle bildene er tatt/bearbeidet med iPhone 4 og appen Camera+.

Diverse Kunst Personlig

I dag og alle dager fremover må vi alle tørre å stå mer aktivt opp mot holdninger som dette:

248502 10150324731425342 716960341 9837778 1052188 n

Og dette:

285304 10150259441747601 525367600 7983930 5887410 n

Den type konspirasjonsteorier som Nyhetsspeilet står bak, med Armin Bahrami i spissen, er forferdelig farlige. Når man setter kritisk tenking til side, velger seg en konklusjon først for deretter å søke etter alle små spor som kan støtte opp om ens egen teori, havner man fort på ville veier. Svært ville veier, slik vi så tragisk fikk se fredag 22. juli 2011.

Dagen før denne tragiske hendelsen skrev jeg en bloggpost nettopp om nødvendigheten av å alltid være kritisk til sine egne tanker og ideer. En tekst som var en reaksjon mot en hyllest til den ukritiske tenking publisert nettopp på Nyhetsspeilet. Lite visste jeg at dagen etterpå skulle dette poenget bli så ettertrykkelig hamret inn.

Men vi skal heller ikke glemme at vi også må kjempe mot dette, sakset fra Frps hjemmeside og valgkampbrosjyrer:

Progress Party advertisement

Dette norske politiske partiet som merkelig nok hevder at de kjemper for fremskritt valgte så sent som i 2005 å bruke denne type propaganda i sin valgkamp. En fortsatt pågående propaganda hvor de igjen og igjen peker på ikke-vestlig innvandring og Islam som et av våre største samfunnsproblem og trusler.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Jeg våknet i dag rundt kl 06:30 av et vanvittig tordenskrall. Et smell på linje med det som fikk blokka jeg bor i til å svaie i går kl 15:25. Etter å ha sittet opp i nesten hele natt for å høre de stadig mer rystende meldingene som kom fra presse og politi, var hodet mitt fylt av uro. Jeg hadde hørt uoffisielle rykter om minst 70 drepte på Utøya, men da jeg la meg for å sove hadde politiet ennå ikke bekreftet noe. Da jeg våknet sjekket jeg siste nytt på iPhonen min, og de aller verste prognoser var blitt bekreftet. På tross av bare et par timers søvn, var det umulig å sovne igjen.

Dette er en grusom dag å våkne opp til. Antallet døde etter bomben i Oslo sentrum og massakren på Utøya vil overstige 100. De fleste av disse er ungdommer. Jeg klarer ikke skrive dette uten at øynene fylles av tårer. Det er så ubeskrivelig vondt og det er fullstendig utenfor fatteevne.

Foreløpig vet jeg ikke om jeg kjenner noen av de omkomne eller skadde personlig, men jeg har allerede sett meldinger om at folk jeg kjenner fra Twitter, folk jeg har spøkt med og kommunisert med, er alvorlig skadd eller muligens drept. Det gjør alt enda mer virkelig. Og uvirkelig.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Personlig Samfunn og verden