Stikkord: vaksine

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

POTS kjennetegnes av svimmelhet, besvimelser, trøtthet og stigende puls og blodtrykk når pasienten reiser seg fra liggende til stående stilling. Symptomene må vare i minst 3-6 måneder for å klassifiseres som POTS. Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene er uspesifikke. POTS er vanligst hos kvinner (80 % av tilfellene), og rammer oftest i aldersgruppen 15-50 år. Årsaken til POTS er fortsatt ikke avklart, men det er kjent at det kan oppstå etter større kirurgiske inngrep, traumer eller graviditet. Sykdomsgraden kan variere fra lett til alvorlig avhengig av hvor sterkt man er plaget.

FHI har på grunnlag av rapportene fra Danmark sendt ut brev til norske leger og bedt dem være ekstra observante på disse symptomene. I den sammenheng skriver de også følgende om POTS/CRPS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Samplegardasil1

Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.

Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:

1.
VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.

Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.

Harper har ytret spørsmål rundt langtidseffekt av vaksinen, og samfunnsøkonomiske spørsmål av vaksinering sammenlignet med screening, men har i flere egne fagvellevurderte medisinske forsknigsartikler skrevet at hun anser vaksinen som trygg, og at hun mener den vil være en betydelig bonus for folkehelsa – gitt at immuniteten varer lenge nok.

(Nå er vel heller ikke Harper virolog, så vidt jeg vet. Hun er gynekolog.)

2.
VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

While researchers aren’t certain that grievances like these stem from direct Gardasil side effects (Cervarix hasn’t been around long enough to amass complaints), «it’s critical to note that more than 70 healthy young girls have died from a neurological reaction that occurred soon after getting Gardasil,» says Harper. (The FDA is not required to act in response to any side effect that occurs in fewer than one in 10,000 people.) So if you’re really concerned, she says, «you can avoid the risks by opting for a lifetime of Pap smear screening rather than vaccination.»

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen, har VG nå sendt meg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere.

Her er deres tilsvar i sin helhet:

Vi er for et fritt og åpent samfunn der debattanter kan «daske» oss journalister verbalt så mye de vil. Så også Gunnar Tjomlid. Men innlegget som tar utgangspunkt i vår artikkel om HPV-vaksinen Gardasil og mulige bivirkninger et inneholder feil, unøyaktigheter og logiske brister.

Vi skal ta for oss disse punkt for punkt.

1.
Tjomlid: Hun er klar og tydelig på at hun anbefaler vaksinen, men likevel klarer VG å fremstille henne som en regelrett vaksinemotstander.

VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

2.
Tjomlid: Harper har blant annet fremhevet at det har vært like mange alvorlige bivirkninger av Gardasil som det har vært dødsfall av livmorhalskreft hvert år.

Nei. Dette er sitatfusk. Harper har selv uttalt følgende da hun ble konfrontert med slike påstander:

I did not say that Cervarix was as deadly as cervical cancer. I did not say that Cervarix could be riskier or more deadly than cervical cancer. I did not say that Cervarix was controversial, I stated that Cervarix is not a ‘controversial drug’. I did not ‘hit out’ – I was contacted by the press for facts. And this was not an exclusive interview.

Merk også at Harpers tidligere uttalelser har omhandlet Cervarix, en annen HPV-vaksine enn Gardasil. Det er Gardasil som brukes i Norge, og det eneste som burde være relevant for VG-saken.

VG: Det er ikke vi som fusker. Vårt intervju og henvisninger er om Gardasil. Dette er hva Harper sa i intervjuet sitatet er hentet fra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 25 15 32 18

Det er lenge siden jeg har kjørt en skikkelig bloggdask av norsk presse, men i dag var det et par journalister i VG som kom på døra mi og ba så fint om å bli dasket litt i bloggen min. Og hvem er vel jeg til å nekte dem det?

Søknaden deres ble levert gjennom artikkelen «HPV-vaksinerte norske jenter undersøkes for ny sykdom», publisert på VG.no i dag, 25. juni. Journalistene bak artikkelen er Kari Aarstad Aase og Jorunn Stølan, og de må omgående stille seg i Pressens Paranormale Skammekrok.

La meg gjøre dette klart allerede med en gang: Dette er noe av det største makkverket jeg har lest om vaksiner i norsk presse på lenge. Ikke bare er det spekket med faktafeil og slurvete formidling av saken, men artikkelen er også direkte farlig for folkehelsa.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Denne type desinformasjon kan koste liv. Journalister som formidler helsenyheter så uvørent som dette, har blod på hendene. Så alvorlig er det faktisk.

Dette blir forresten en lang bloggpost, men det er fordi:

Bpgpidiigaafji1 large  1

HPV-vaksinen og POTS

Så la meg forklare hvorfor jeg reagerer så hardt på denne artikkelen.

Artikkelens hovedtema er en del oppstyr rundt sykdommen POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og HPV-vaksinen Gardasil den siste tiden. Det hele startet kanskje med den kanadiske avisen The Toronto Star som i februar dro til med artikkelen «A wonder drug’s dark side».

Hvis du klikker på lenken vil du komme til en side som ikke finnes. Årsaken til det er at avisen ble så filleristet av fagpersoner på feltet at de rett og slett måtte gjøre noe så sjeldent i pressesammenheng som å trekke tilbake og fjerne hele artikkelen. (Les redaktørens kommentar til dette her.)

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En av de vanlige argumentene mot HPV-vaksinen er at det ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Det finnes ingen studier som har påvist dette direkte, fordi denne type kreft gjerne bruker minst 10-20 år å utvikle seg, og ingen studier har fulgt vaksinerte jenter lenge nok.

Det høres ut som et godt argument, men det er to problemer med dette:

1) Vi vet hva som forårsaker denne type kreft, og fjerner man årsaken, kan man anta at man også reduserer antall krefttilfeller.

2) Det foreligger nå etterhvert data som i praksis viser at vaksinen faktisk beskytter mot livmorhalskreft.

La meg se på begge disse punktene.

1) Krefttrekanten

Du har sikkert sett denne før:

General about fire1 NO

Denne branntrekanten viser hva som må til for å lage brann. Du må ha høy nok temperatur, et brennbart materiale, og oksygen. Fjerner du en av disse tre komponentene, vil du ikke klare å lage brann.

Det samme kan man si om livmorhalskreft. Jeg har laget en krefttrekant:

Krefttrekant

For å få livmorhalskreft må man ha en livmorhals med de riktige celletypene, lang tid, og HPV. Fjerner du en av disse tre komponentene, får du ikke livmorhalskreft.

Det HPV-vaksinen gjør, er å gi deg rundt 90 % immunitet mot to av variantene av HPV som fører til 70 % av livmorhalstilfellene. Man fjerner altså HPV fra krefttrekanten. Da kan man heller ikke få livmorhalskreft.

(Dette er bittelitt upresist da rundt 1 % av livmorhalstilfeller skyldes andre ting enn HPV, men i 99 % av tilfellene vil min krefttrekant være gjeldende.)

Derfor kunne man hevde allerede da vaksinen ble innført i vaksineprogrammet at ved å gjøre kvinner immune mot HPV, slik at de ikke ender opp med å smittes og potensielt ha en virusinfeksjon i livmorhalsen over mange år, så ville man også forhindre livmorhalskreft.

2) Data fra virkeligheten

Vi har de siste år også fått samlet inn gode data som viser at teorien bak krefttrekanten gjør seg gjeldende i praksis.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Jeg ble tipset om denne videoen fra en Facebook-venn, og jeg anbefaler alle å sette av ti minutter til å se den. Den illustrerer nytten av flokkimmunitet bedre enn jeg noensinne har sett det gjort før. Morsom er den også :-)

(Ignorer hans politiske rants innledningsvis. Det er verdt å se hele.)

Tips fra Nadeem – nadeem.no

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Ebola sprer seg raskt i enkelte områder av Afrika, og i går ble en norsk kvinne smittet med Ebola-viruset fraktet hjem til Norge for medisinsk behandling. Sykdommen er på norsk jord, men heldigvis i isolat og uten noen risiko for oss andre. Men det er ingen umulighet at viruset også dukker opp her etterhvert, selv om vi heldigvis har et så godt helsevesen og infrastruktur at det neppe vil kunne bli noen epidemi. Viruset er for lite smittsomt til det.

Det jobbes med å utvikle en vaksine mot Ebola, og den forventes klar i 2015. Mennesker i høyrisokoområder vil da kunne vaksineres, mens vi her hjemme bare ville trenge en vaksine om viruset skulle begynne å spre seg ut av kontroll.

Men hvis det skjedde, hva ville du i så tilfelle gjort? Gitt at det fantes en effektiv og antatt trygg vaksine, og du var i reell risiko for å bli smittet av dette viruset som dreper minst halvparten av de som rammes av sykdommen; ville du vaksinert deg?

Ja, jeg antar du ville det. Fordelene vil langt oppveie for eventuelle ulemper. Man kan akseptere en del bivirkninger fra vaksinen om dette virkelig ble en reell trussel og vaksinen virker bra.

Men ikke alle er enige i det. Fra Facebooksiden til Vaksineaksjon.no kunne vi nylig se dette:

Ebola

Denne gjengen med vaksinemotstandere ville ikke vaksinert seg. Hva skal man si til sånt?

Man kan selvsagt se litt kynisk på det og tenke at da var man i det minste kvitt vaksinemotstanderne. Darwinisme i praksis. Problemet er bare at en slik oppførsel også rammer uskyldige parter.

Først og fremst ville neppe disse kvinner og menn la sine barn bli vaksinert. De ville derfor utsette barna sine for en ekstremt høy risiko, og flere av dem ville sannsynligvis dø på grunn av foreldrenes valg. Skulle vi noensinne stå overfor et scenario med en epidemi av et smittsomt virus med høy dødelighet, håper jeg i det minste myndighetene innfører obligatorisk vaksinasjon til alle under 18 år. Voksne skal kanskje få lov å utsette seg selv for ekstrem fare, men de skal ikke ha lov til å utsette barna sine for det samme.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis

Screenshot 2014 06 16 12 27 37

I den amerikanske staten California har de nå erklært full kikhoste-epidemi etter at det er registrert nesten 3500 tilfeller så langt i 2014. To babyen er døde, og flere vil garantert følge, fordi kikhoste er en livstruende sykdom for de aller minste.

De fleste som har delt artikler om denne kikhoste-epidemien i California skylder dette på vaksinemotstandere. Så også i artikkelen jeg har lenket til i starten. Og det er selvsagt delvis sant. Foreldre som ikke vaksinerer barna er en viktig årsak til at slike epidemier får blomstre opp. Men de er ikke skyldige alene.

I Norge vaksineres barn mot kikhoste i fem omganger, ved 3, 6 og 12 måneders alder, og igjen når de går i 2. klasse og i 10. klasse. Det er likevel viktig å merke seg at det kreves 3 doser for å oppnå 85% beskyttelse. Små barn i sitt første leveår er fortsatt utsatt for smitte i større grad enn eldre barn som har mottatt alle tre doser.

Den vanligste årsak til at småbarn smittes er at voksne er blitt smittet uten selv å utvikle alvorlige symptomer. Voksne får som regel et mildere forløp fordi tidligere vaksinasjon eller sykdom fortsatt gir en viss beskyttelse. Men selv om de ikke blir alvorlig syke selv, bærer de på kikhoste-bakterien og kan da smitte småbarn de er i kontakt med. Disse kan så bli alvorlig syke.

Ettersom effekten av kikhostevaksinen synker med årene, bør alle voksne revaksinere seg hvert 10. år. Den siste dosen man får er når man er 15 år gammel. Har du vært i militæret, har du sannsynligvis også blitt revaksinert. Det betyr likevel at de fleste bør revaksinere seg når de er 25-30 år og eldre.

Ved å revaksinere deg beskytter du både deg selv mot kikhoste, en særdeles ubehagelig sykdom, i tillegg til at du beskytter de rundt deg, spesielt babyer som ennå ikke har fått alle vaksinedoser. Husk at selv om man er fullvaksinert vil bare rundt 85% av alle utvikle full immunitet. Derfor vil det også være fullvaksinerte barn og voksne som risikerer å bli syke hvis de smittes. Det gjør at flokkimmunitet blir desto viktigere.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Trafikkulykke Skjol 499646b

Jeg har en datter som nylig ble 7 år gammel. Hun heter Maya, og er det kjæreste jeg har i livet mitt. Alle som har barn vet hvordan det er. Man elsker dem så høyt at det gjør vondt. Og tanken på at det skulle skje dem noe ligger som en konstant frykt i magen.

Når hun er forkjølet, vil jeg hun skal bli frisk fort. Hvis hun kaster opp, skulle jeg gitt min høyre arm for å kunne latt henne få slippe. Så langt har hun vært spart for alvorlige ulykker. Hun falt riktignok og slo hodet mot bordkanten da hun var 3 år, og måtte sy flere sting. Det var mye blod, og en pappa som var fattet og rolig på utsiden, men som ville gitt bort alt han eide for å ta bort frykten og smerten hennes. Heldigvis gikk det bra. I dag husker hun det knapt.

Maya har heldigvis aldri brukket noen ben, og aldri ligget alvorlig syk på sykehuset, men ingenting gir meg klump i halsen som det å se reportasjer om alvorlig syke barn i aviser eller på TV. Barn med kreft. Barn skadet i ulykker. Bekymrede foreldre ved sykesengen. Tårene mine renner. Jeg vil bare at Maya skal være frisk og leve lenge. Jeg ville gjort alt for å kunne sikre henne det.

Men om litt over ti år regner jeg med at hun får lappen. Da vil hun kunne kjøre bil.

Åh, herregud…

Jeg kaldsvetter bare av tanken. Hver gang hun setter seg bak rattet kommer jeg til å være livredd. Hvertfall i starten. De første årene. Helt til følelsene mine er så utmattet av bekymring at de er nummet ned til bare et vagt ubehag.

Å kjøre bil er livsfarlig. Og det er aldri farligere enn når ens eget lille barn plutselig skal regjere over ett tonn metall som suser bortover veien i 80 kilometer i timen med knapp klaring til ett tonn metall som suser i mot henne i like stor fart. Doninger ført av andres barn. Folk som hvertfall ikke er trygge bak rattet. Gærninger!

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 06 kl 12 53 02

I disse Michael Douglas-tider kan jeg si med stolthet: Jeg er en av få norske menn som har vaksinert seg mot HPV.

Det gjorde jeg fordi:

…og ikke minst fordi jeg gjennom å ha vaksinert meg bidrar til flokkimmunitet og ikke risikerer å føre HPV-smitte mellom sexpartnere. På den måten beskytter jeg ikke bare meg selv, men også andre.

Det er nå ca et år siden jeg satte tredje og siste dose. I løpet av de kommende måneder vil jeg statistisk sett være fri fra HPV-typene vaksinen beskytter mot, om jeg i det hele tatt hadde disse virusene i meg fra før. Sjansen er stor for at jeg hadde det, fordi for hver ny seksualpartner man har er det ca 10 prosent risiko for at man smittes av HPV. Mellom 70 og 80 prosent av alle mennesker vil bli smittet av HPV-viruset en eller flere ganger i løpet av sitt seksuelt aktive liv.

Vaksinen bekjemper ikke eksisterende HPV-smitte, men kroppen vil i rundt 90 prosent av tilfeller selv kvitte seg med en slik infeksjon i løpet av 6-24 måneder. Mens vanlig smitte ikke gjør at man blir immun, vil vaksinen sannsynligvis gi livslang immmunitet. Så snart eksisterende smitte derfor er nedkjempet av mitt immunsystem, vil jeg som vaksinert ha redusert risikoen for ny smitte til nesten null. Dermed reduserer jeg også risiko for ulike krefttyper som HPV kan gi.

Dessverre er vaksinen dyr, men jeg synes det er en investering verdt å gjøre, selv om jeg aldri vil få vite om den beskyttet meg direkte. Jeg vet likevel at det er et lite bidrag til å beskytte mennesker rundt meg, et brudd i en potensiell smittekjede, og det føles viktig og godt.

Vaksinen Gardasil har vist seg å være svært trygg. Overlege Sveinung Sørbye skriver i dag en kronikk hos NRK Ytring hvor han argumenterer for at HPV-vaksinen også bør tilbys til gutter. Det er jeg helt enig i.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 05 kl 21 25 59

Jeg kommer vel ikke utenom å skrive noe om dette våset som jeg ser blitt postet uttallige steder på web. Et av stedene jeg har sett det er på nettstedet romerike.no.

La meg først si at måten dette er lagt ut på er forstyrrende. Dette ser tilsynelatende ut som redaksjonelt stoff, noe det altså ikke er. Nettstedet romerike.no er basert på borgerjournalistikk, altså at vanlige folk kan legge ut hva slags søppel de vil der. Nettavisen til Romerikes Blad finner du derimot på domenet rb.no. Innholdet der skrives av journalister og følger vanlige redaksjonelle retningslinjer, men romerike.no er altså ikke fylt med redaksjonelt stoff og har åpenbart ingen som helst kvalitetskontroll.

Utviklingsleder Anne Hagberg i rb.no har selv presisert dette i kommentarfeltet under artikkelen, hvor hun skriver:

Gjør oppmerksom på at May-Harriet Seppola har skrevet et leserinnlegg på romerike.no, dette er altså ikke skrevet av ansatte i Romerikes Blad, dersom noen skulle tro det. Romerike.no er basert på innhold skapt av leserne selv, journalistikk finner dere på rb.no.

Det er farlig når skillet mellom redaksjonelt innhold og søppel som dette er så utydelig. Når folk tror at dette er en avisartikkel gir det teksten et mye større grad av troverdighet enn det burde ha. Det er et under at ikke redaksjonen i Romerikes Blad har fjernet dette innlegget, for som vi skal se er det feilinformasjon fra begynnelse til slutt.

La meg plukke det fra hverandre punkt for punkt. Artikkelforfatter May-Harriet Seppola skriver:

Det ble nylig påvist levende H5N1-virus, eller fugleinfluensa i vanlige influensavaksiner, etter å ha blitt testet ved tyske, tsjekkiske og slovenske labotratorium.

Vaksinene kommer fra den amerikanske legemiddelgiganten Baxter. Vaksinene skulle distribueres til 18 land. H5N1 er den farlige utgaven av fugleinfluensa som smitter mellom mennesker, med en dødelighet på over 60 %.

*Baxter nektet å kommentere funnet i begynnelsen, fordi det var snakk om ”forretningshemmeligheter”, men etter massivt press gikk de ut og sa at rene H5N1-virusbeholdere ble sendt ut ved en feiltagelse. *

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

FluzoneEn type melding som har preget oppdateringer i de sosiale medier de siste par ukene er folk som klager over at de ligger syke med influensa. Og de har all min sympati. Influensa er noe herk. Jeg er en av dem som blir rammet hardt av influensa. En uke liggende strak ut med høy feber, smerter og generelt ubehag. I tillegg har jeg et sett med pusteorganer som ikke er så glade i luftveisinfeksjoner, og jeg ender opp med 4-6 uker astmalignende tilstand etter en runde med sykdom. Det er ikke noe særlig.

Siden 1999 har jeg drevet eget IT-firma, og i en periode var jeg mer eller mindre alene om den faglige driften av selskapet. Det betydde at jeg ikke hadde tid til å bli syk. Å ligge en uke uten å kunne gjøre noe som helst var rett og slett ikke akseptabelt, så for rundt seks år siden tok jeg til fornuften og vaksinerte meg mot influensa. Det har jeg gjort hvert år siden den gang, og jeg har ikke hatt influensa siden.

Det er de best investerte 150 kroner og 30 minutter jeg gjør hvert år.

Ikke alle rammes like hardt av influensa som jeg gjorde. Min eks-kone var av typen som bare ble litt slapp en dag, og så var hun ferdig. Min datter har det likedan, virker det som. Jeg kjenner også andre som har det slik. Noen får det også bare en sjelden gang, langt i fra hvert år, heldiggrisene. Men er du som meg, som får influensa hardt og årlig, anbefaler jeg vaksine, selv om du kanskje ikke er i noen risikogruppe for øvrig. Hvorfor lide og bidra til å belaste dine omgivelser og risikere å smitte andre hvis du så enkelt kan unngå det?

Virker vaksinen?

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 10 06 kl 10 53 12

Tolv år gamle Caroline Buer har blitt rammet av den nevrologiske lidelsen facialisparese, eller ansiktslammelse på godt norsk. Ansiktslammelsen kom rundt to uker etter at Caroline fikk HPV-vaksine, og nå frykter moren at det er en sammeheng:

Buer forteller at Caroline var usikker på om hun ville ta vaksinen, og at hun derfor skrev i datterens meldingsbok at 12-åringen skulle få slippe, dersom hun angret seg på skolen.

– Jeg begynte å gråte, og ville ikke ta den. Men helsesøster sa hun ville holde meg i hånda, og da tok jeg den likevel. Etterpå var jeg stolt for at jeg hadde greid det, men nå angrer jeg, sier Caroline til Dagbladet.

Nå har hun mistet førligheten i høyre del av ansiktet, opplever hukommelsestap – og er ifølge moren usedvanlig trøtt og sliten.

Dette er det mektigste og vanligste argumentet mot vaksiner. Enkelthistorier om folk som har blitt rammet av en eller annen sykdom eller skade innen en viss tid etter å ha fått en vaksine. Denne kausalitetsfellen ser vi gang på gang. Men faktum er at Caroline fikk facialisparese bare to uker etter å ha fått HPV-vaksinen. Må ikke da vaksinen sannsynligvis være årsaken til lidelsen hennes?

Det kan vi ikke si noe sikkert om. Vaksinen kan ha utløst ansiktslammelsen, men den kan også ha oppstått tilfeldig. Likevel er det noe i hjernen vår som skriker at det må være en sammenheng. Vi klarer nesten ikke å se forbi denne tidsmessige nærhet mellom to hendelser, og konstruerer derfor en årsakssammenheng for å gi orden i universet slik at hjernen kan slappe av og tro at den forstår hvordan ting henger sammen. Det føles best, men er som regel en illusjon.

La oss se litt på tallene. I Norge dukker det opp ca 15-30 nye tilfeller med ansiktslammelser per 100 000 mennesker per år. Det betyr at i løpet av livet vil så mange som 1 av 60-70 mennesker få tilstanden. Lammelsen kan oppstå som konsekvens av en skade på hjernen eller nerver, gjerne på grunn av hjerneslag eller svulst, men ofte oppstår også lammelsen uten at det kan knyttes til noen annen sykdom eller skade. Som regel skyldes det da en virusinfeksjon av herpes simplex type 1 eller herpes zoster virus.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 21 kl 11 17 15

Den engelske skolen Michael Hall informerer på sine nettsider at de har utbrudd av kikhoste og røde hunder på skolen.

Røde hunder er i praksis ikke-eksisterende i den vestlige verden, inklusive Norge, etter at man begynte å vaksinere mot dette. I dag skjer det med MMR-vaksinen som barn får. Sykdommen er sjelden farlig for barn og voksne, men sykdommen er svært farlig for gravide ettersom det er høy risiko for at fosteret blir skadet. Blir en gravid kvinne smittet av røde hunder i løpet av de første 8-10 ukene av svangerskapet, er risikoen for fosterskade, fosterdød eller spontanabort, hele 90%. Blir den gravide smittet i løpet av første trimester er det høy risiko for at barnet kan få skader som misdannelser i øye, øre, hjerte og eventuelt psykomotorisk retardasjon.

Kikhoste er også en sykdom som sjelden er farlig for barn og voksne, men som likevel kan være svært ubehagelig å ha, med hosteanfall så kraftige at man kaster opp og føler man nesten kveles. Disse hosteanfallene kan vare i ukesvis. Den store risikoen ligger likevel først og fremst hos babyer som kan risikere å dø av oksygenmangel grunnet sine hosteanfall. Kikhoste har også vært sjeldent i Norge etter at man begynte å vaksinere barn mot dette, men det har vært en liten økning de siste årene, noe som i stor grad skyldes at voksne er for dårlige til å revaksinere seg for å opprettholde effekten av vaksinen.

Vaksiner er ikke 100% effektive. Grunnet måten vaksiner trigger en slags evolusjonær utvikling av immunsystemet i kroppen vår, er det en viss grad av tilfeldighet om kroppen vår produserer de riktige antistoffene som resultat av vaksinen. Dermed vil noen få forbli sårbare mot sykdommen selv etter vaksinering.

Så hvordan beskytter vi disse individene? Og hvordan beskytter vi babyer for unge til å kunne vaksineres? Eller individer med nedsatt immunsystem, allergier eller andre problemer som gjør at de ikke vil tåle en vaksine? Jo, vi tar et kollektivt ansvar og bygger opp en flokkimmunitet i befolkningen ved at selv alle oss som neppe ville hatt store plager med disse sykdommene også lar oss vaksinere. På den måten vil det være nesten umulig for en smittsom sykdom å spre seg, selv om ett individ skulle bli smittet. Vi bidrar alle til å bygge en festningsmur rundt det syke individet og hindre smitten i å hoppe videre til andre sårbare individer, for eksempel nyfødte babyer.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2012 03 07 kl 20 16 10

Redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening har i dag en artikkel ute hvor hun forsøker å vurdere hva myndighetene visste om svineinfluensaen og vaksinen før det norske folk ble anbefalt å vaksinere seg i slutten av oktober 2009. Det er et interessant prosjekt, men dessverre bommer hun på noen viktige punkter.

Først må det sies at Haug var kritisk til vaksineringen allerede tilbake i 2009, så hun har definitivt en egeninteresse i å forsvare sitt eget tidligere standpunkt med denne nye artikkelen, og dermed kan det synes som om hun plukker dokumentasjonen litt selektivt for å støtte opp om tidligere meninger. I spørsmålet om HPV-vaksinen har vi sett at Haug har vanskelig for å endre mening selv når hun presenteres for ny informasjon, og det aner meg at det gjør seg gjeldende også i spørsmålet om massevaksinering.

Haugs utgangspunkt i lederen fra 6. mars 2012 er altså disse spørsmålene:

Hva visste egentlig helsemyndighetene om hvor farlig den nye influensaen var, hvor effektiv vaksinen var og hvilken risiko det var for bivirkninger da beslutningen om vaksinering ble fattet i oktober 2009?

En bra start. Men allerede i neste avsnitt bommer hun:

Dette har vi nå fått bedre innsikt i fordi Folkehelseinstituttet har gjort tilgjengelig 51 statusrapporter og 50 andre rapporter om pandemien som de sendte Helsedirektoratet og Helsedepartementet i perioden 26.4. 2009 – 7.1. 2010 (1). Nærmest fra dag til dag kan vi følge utviklingen av kunnskapen om pandemien fra den oppsto i Mexico i april 2009 til verste var over i Norge i januar 2010.

Måten hun formulerer seg får det til å høres ut som at Folkehelseinstituttet (FHI) endelig har lagt kortene på bordet og offentliggjort sentrale dokumenter. Men disse dokumentene har ligget ute svært lenge, faktisk helt siden tidlig 2010, i over to år. Jeg henviste til dem tilbake i juni 2010 da jeg selv blogget om svineinfluensaen, så det at Haug fremstiller det som om at dette er ny informasjon er litt suspekt. FHIs Preben Aavitsland skrev til og med en kommentar til nevnte bloggpost hvor han henviste til disse dokumentene, så å hevde at vi først nå har fått bedre innsikt i FHIs vurderinger under pandemien i 2009 er en svært misvisende påstand.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Både VG og Dagbladet slår i dag opp at det har vært innrapportert mange bivirkninger etter at folk fikk Pandemrix i 2009/2010. Det første som slår meg er hvordan overskriftene vektlegger to ulike tall hos de to avisene.

Dagbladet skriver:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 24 26

Mens VG velger å heller skrive:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 25 05

VG sitt tall er altså antall personer som har innrapportert bivirkninger, mens Dagbladet velger å fokusere på det totale antallet bivirkninger innrapportert. En person kan rapportere om rennende øyne, svimmelhet, vondt i stikksted og kvalme, og da har man fire bivirkninger som ofte henger sammen, men fortsatt bare én person. Her får VG poeng fra meg for å fokusere på det som er viktig, nemlig antall personer med bivirkninger.

Det dessverre begge avisene bommer på er at de i det hele tatt trekker frem dette tallet som om det skulle være relevant på noe som helst vis. Ja, en del har opplevd bivirkninger, men det er som forventet av enhver form for sprøyte. Folk liker ikke sprøyter. Mange blir uvel av å se en sprøyte, og enda mer av å bli stukket med en. Sammenligner man bivirkningene fra en placeboinjeksjon med en ekte influensavaksine, får man dette bildet:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 28 17

Grunnet adjuvansen tilsatt i Pandemrix visste man allerede før vaksineringen startet at bivirkningene ville være noe høyere enn med andre vaksiner, nettopp relatert til ømhet, hevelse og rødhet rundt stikkstedet. Men utover det viste de kliniske studiene, og overvåking av de første tusener som ble vaksiner, at mønsteret av bivirkninger var omtrent som med andre influensavaksiner.

Det ser vi også nå i dag, et par år etterpå – med ett unntak: narkolepsi. Narkolepsi er det interessante her. Det er den alvorlig og tidligere ukjente bivirkningen man skulle håpe aldri hadde dukket opp, men som dessverre viste seg å være en realitet. De andre 5477 bivirkningene har vært som forventet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 03 03 kl 17 11 30
Vaksineaksjonen, ledet av vaksinemotstander og konspirasjonsteoretiker Kjetil Dreyer, ble opprettet for å motarbeide vaksineringen mot svineinfluensa i 2009. Et av kronargumentene deres mot Pandemrix-vaksinen brukt her i Norge var at den inneholder tiomersal, et kvikksølvholdig konserveringsmiddel. Jeg har skrevet litt om tiomersal og Pandemrix i blant annet denne bloggposten.

Mengden tiomersal i en dose Pandemrix er 5 mikrogram, og av dette er 2.5 mikrogram kvikksølv. Kvikksølv kan finnes i ulike forbindelser, og Vaksineaksjonen skriver på sine nettsider:

Vaksinen mot Influensa ny A(H1N1) inneholder 5 µg tiomersal per dose som tilsvarer ca. 2,5 µg organisk kvikksølv. Organiske kvikksølvforbindelser regnes som den giftigste formen for kvikksølv. Tiomersal brytes ned til etylkvikksølv i kroppen. Metylkvikksølv og etylkvikksølv er beslektede forbindelser, men oppfører seg forskjellig i kroppen. Intramuskulær injeksjon av timerosalholdige vaksiner resulterer i hurtig frigjøring av kvikksølv i blodbanen, og dette kvikksølv kan da akkumulere i flere organer, bl.a. i hjernevev.

Etylkvikksølv binder seg lett til menneskelig vev, bl.a. i hjerne og lever, og kan være farligere enn metylkvikksølv. Når dette skjer under hjernens utvikling hos foster og barn, kan det oppstå varige skader.

Merkelig nok er dette fullstendig snudd på hodet. Mens metylkvikksølv, som man bl.a. kan få i seg ved å spise tunfisk, er ganske så farlig for kroppen og er vist å kunne akkumulere i kroppsvevet, så er ingen slik effekt funnet med etylkvikksølv, som er den varianten tiomersal brytes ned til i kroppen.

Etylkvikksølv har vist seg i studier å være mindre giftig enn metylkvikksølv, og de doser som er vist å være farlige for mennesker er mange tusen ganger høyere enn mengden man får fra en vaksinedose. Etylkvikksølv har også vist seg å skilles ut gjennom avføringen i løpet av få dager, ti ganger raskere enn hva metylkvikksølv gjør. Etylkvikksølv fra vaksiner blir altså ikke værende i kroppen, men forsvinner nesten fullstendig gjennom avføringen de neste gangene man er på do. Ettersom vi bare skades av kvikksølv om det får tid til å samle seg i kroppen, spesielt i hjernen, og være der over lengre tid, anses nå det raskt forsvinnende etylkvikksølvet som trygt i de minimale doser som finnes i noen få vaksiner.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Et poeng som ikke må glemmes, og som kanskje er den viktigste lærdom fra svineinfluensapandemien:

Det tar for lang tid å utvikle en tilpasset vaksine ved utbrudd av pandemisk influensa!

Det tok nesten 6 måneder å få klar vaksinene mot svineinfluensaen i 2009, og da de endelig kom var de to første bølgene allerede over. Dermed fikk vaksinen svært begrenset effekt den første influensasesongen.

I denne veldig interessante artikkelen fra Nature skriver de:

H1N1 offered a stark reminder that current techniques for making a flu vaccine take too long: around six months from the identification of the new virus to production of any sizeable vaccine quantities. Substantial amounts of vaccine against the pandemic virus became available only around last October, after the first wave had already passed during the winter in Australia and in other Southern Hemisphere countries, and weeks into an autumn wave in most Northern Hemisphere countries.

Det er skummelt med tanke på en fremtidig pandemi som kan være mye mer dødelig enn det svineinfluensaen viste seg å være.

Samfunn og verden Vitenskap

Som en liten oppfølging til de bloggposter jeg har skrevet om myndighetenes avgjørelse om å tilby vaksine til det norske folk i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009, og kritikken rettet mot dem for det i ettertid, vil jeg nevne et par ting til. Her blir det en del lange sitater, men jeg synes det er viktig å få dette frem i lyset.

Folkehelseinstituttets budskap

Som jeg har skrevet flere ganger så sa både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI) helt fra starten at H1N1 sannsynligvis var en mild sykdom med lav dødelighet. Men dette faktum kan visst ikke gjentas for ofte, så jeg siterer Preben Aavitsland fra hans kommentar inne på Verdidebatt.no.

Her viser han først til FHI sine rapporter gjennom hele perioden. Disse kan leses her. I tillegg henviser han til en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, lenge før vaksineringen startet, hvor de bl.a. skrev:

Ny A(H1N1)-influensa har i hovedsak rammet unge mennesker, det er få syke over 60 år. Sykdomsbildet er nokså likt vanlig influensa, men kvalme, oppkast og diaré ses hyppigere. Det rapporteres om lav risiko for komplikasjoner og lav letalitet, men sykehusinnleggelser, pneumonier og dødsfall er sett, også hos tidligere friske unge personer. Antiviral behandling med oseltamivir eller zanamivir vil trolig virke like godt som ved annen influensa.

og

Flertallet av pasientene har et mildt, selvbegrensende sykdomsforløp, men også mer alvorlige sykdomsbilder med pneumoni, akutt lungesvikt og død er rapportert.

og

Resultatene så langt viser at infeksjon med ny A(H1N1)-influensa i de fleste tilfeller gir et mildt sykdomsforløp. Symptombildet er som ved vanlig sesonginfluensa, bortsett fra gastrointestinale symptomer, som er observert mer hyppig ved ny influensa.

og

Andelen alvorlig syke og døde av totalt antall syke er sannsynligvis overestimert, siden milde tilfeller ikke alltid vil bli registrert og derfor ikke rapportert til helsetjenesten. Helsemyndighetene i USA og Canada anbefaler nå at man bare tester dem som har økt risiko for komplikasjoner av influensa, noe som fremover vil gi en skjevhet i utvalget. På den annen side vil heller ikke alle dødsfall forårsaket av dette viruset bli erkjent som dette. Vi antar likevel at letaliteten (andelen av de syke som dør) ligger godt under 0,1%.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Jeg er jammen meg sitert i Morgenbladet i dag i Frank Rossavik sin spalte «Oppsummert og nedbrutt»:

471592 10151356880350523 762405522 23377809 2011878002 o

Moro! :-)

Takk til Dan-Raoul for å ha tipset Rossavik, og takk til sistnevnte for å ha sitert meg :-)

(Og takk til Pernille for tips!)

Media Samfunn og verden Vitenskap

Et av de vanligste argumentene mot vaksiner som MMR-vaksinen eller Pandemrix er den klassiske post hoc ergo propter hoc-fellen. Det betyr at man observerer at A skjer før B, og dermed slutter seg til at A forårsaket B. Det er svært sjelden tilfelle, men hjernen vår er formet gjennom evolusjon til å se slike sammenhenger og mønstre, også der hvor de ikke egentlig er.

Noen typiske eksempler:

En gravid søster vaksineres med Pandemrix, og spontanaborterer dagen etterpå. Da må vel vaksinen være årsak til spontanaborten? Ikke sant? (Nei. Spontanaborter skjer hele tiden, både før og etter, med og uten vaksiner. At noen spontanaborter sammenfaller tidsmessig med en vaksine er statistisk sett forventet og helt naturlig. Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie som viser at Pandemrix faktisk beskyttet mot spontanaborter hos gravide som ellers kunne fått svineinfluensa og økt risiko for spontanabort og dødfødsler.)

Eller en tenåring i 1993 vaksineres mot hjernehinnebetennelse, og tre uker senere begynner hun å føle seg dårlig og får til slutt diagnosen ME. Da må vel vaksinen ha forårsaket dette, ikke sant? (Nei. Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2008 en studie som undersøkte om det var noen sammenheng mellom meningokokkvaksinen og ME. De fant at det var like mange som hadde fått ME hos de som hadde fått enten placebosprøyte eller som ikke var vaksinerte, som i gruppen som hadde fått ekte vaksine.)

Eller nabobarnet vaksineres med MMR-vaksinen, og begynner deretter å plages med astmaanfall. Da må vaksinen har forårsaket astmaen, ikke sant? (Nei. MMR-vaksinen har vist seg å være svært trygg og uten alvorlige og permamente bivirkninger.)

Eller kusinen din får vaksine mot HPV og samme kveld dør hun. Kan noe annet enn vaksinen forklare dette? Det må vel være vaksinen sin skyld, ikke sant? (Nei. Ingen dødsfall er så langt knyttet til HPV-vaksinen på tross av at det er gitt flere titalls millioner doser på verdensbasis.)

Det er uhyre sjelden at vaksiner gir slike alvorlige og varige bivirkninger, og de vaksiner som brukes i Norge er testet og vist å være svært trygge og effektive.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Skepsis Vitenskap

Measles1Jeg har en nerdete fascinasjon for medisin, og dere får bære over med at jeg blogger litt tall og fakta om vaksiner i ny og ne. Jeg tror dette er viktig informasjon å få ut på et forståelig norsk som en balanse til all skremselspropagandaen som finnes der ute. Propaganda stort sett basert på manglende kunnskap, feilinformasjon og frykt.

For noen dager siden plukket jeg opp den nyeste rapporten fra Det europeisk senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC) som tar for seg meslingeutbrudd i Europa i 2011. Og det er ganske skremmende tall.

I 2011 ble det registrert 30.567 tilfeller av meslinger i de 29 land som er med i samarbeidet. Det er en ørliten økning fra 2010, men en firedobling sammenlignet med 2008 og 2009 med henholdsvis 7175 og 7817 tilfeller.

Størstedelen av tilfellene finner man i Frankrike, men også Italia, Romania, Tyskland og Spania. Disse fem landene står for totalt 90% av alle sykdomstilfellene.

Dette er triste tall all den tid WHO hadde en plan for å ha utryddet meslinger i Europa innen 2010. De var på god vei, helt til det kom en kraftig oppgang igjen i slutten 2009, og nå er vi på helt feil kurs. Det nye målet er å ha utryddet meslinger i Europa innen 2015, og redusert med 95% på verdensbasis, men det forutsetter at mer enn 95% av befolkningen har fått to vaksinedoser, som regel i form av MMR-vaksine hos barn. I USA har man allerede nådd dette målet. Der er allerede meslinger utryddet, og de eneste tilfellene de ser er fra innreisende, ofte fra Europa.

Dessverre er det en hel del mennesker som nekter å la seg vaksinere, og disse skaper problemer for resten av oss. Tallene for 2011 viser at hos de 83% syke man kjente vaksinasjonsstatusen til var 82% uvaksinerte. Tar man med de som bare hadde fått én dose, er man oppe i 96%. Så av de som ble syke var det bare 4% som var fullvaksinerte. Resten var ikke (fullgodt) beskyttet av vaksine. Det burde si en del om effekten av vaksinen.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 02 25 kl 19 52 30

Et argument mot massevaksinering av det norske folk har vært at det hadde svært liten effekt og dermed var pengesløseri. Når man også nå ser at det sannsynligvis har ført til noen tilfeller av narkolepsi, blir massevaksinasjonen ekstra kritikkverdig, synes en del.

Et argument mot massevaksinasjon som i det siste har blitt trukket frem er at man i beregninger gjort i Sverige, hvor hele 60% av befolkningen, 5.4 millioner svensker, ble vaksinert, bare regner med å ha spart 6 menneskeliv.

Kritiker av massevaksineringen, Jan Helge Solbakk, uttalte nylig til TV2:

[Vaksinen] har hatt særdeles liten virkning hva angår redusert dødelighet. Tallmateriale fra Sverige f.eks. (hvor 60 prosent av befolkningen tok vaksinen) antyder at kanskje bare seks dødsfall ble unngått som følge av massevaksineringen.

Disse tall tyder på at effekten i Norge har vært enda lavere. Hvis dette medfører riktighet bryter det med alle handlingsregler for forsvarlig bruk av helsekroner.

Det høres ikke særlig effektivt ut. Men hvis man ser litt nærmere på dette tallet, noe man kanskje kunne forvente at en professor i medisinsk etikk ville gjøre før han uttalte seg, ser man at det ikke er helt så enkelt.

Tallene fra Sverige er basert på en datasimulering av hva som ville skjedd uten massevaksinering av det svenske folk. Men tallene gjelder kun for pandemiens tyngdepunkt i 2009, ikke de påfølgende år. Hadde de tatt med sparte menneskeliv i 2010/2011-sesongen ville de kommet til et mye høyere tall, noe jeg har redegjort for i denne bloggposten.

Massevaksinasjonen i Norge sparte også få liv i 2009/2010-sesongen fordi, som i Sverige, kom vaksinen for sent. Begge land fikk vaksinen hvertfall 3 uker senere enn det vi burde for å ha oppnådd best effekt, og en pandemi med et nytt virus som befolkningen mangler immunitet mot sprer seg eksplosivt fort i starten. Kommer vaksinen for sent er løpet i stor grad kjørt for den bølgen man er inne i. Derfor regner man også med i Norge at vaksinen bare sparte samfunnet for rundt 10% flere sykdomstilfeller. Det var derimot i 2010/2011 vi kunne høste den store gevinsten av massevaksineringen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Vil bare rette fokus på årsrapporten for HPV-vaksinen fra Folkehelseinstituttet som ble publisert for noen dager siden.

Noen viktige poeng:

  • 70% av alle jenter født i 1998 er nå vaksinert med alle 3 doser HPV-vaksine.
  • Det er gitt totalt over 165.000 doser HPV til nesten 68.000 jenter her i Norge.
  • Det er meldt inn kun 316 bivirkninger.
  • Hele 94% av disse regnes som lite alvorlige, det vil si kortvarige ubehag som hevelse/ømhet ved stikksted, feber, hodepine, kvalme, oppkast, diaré eller magesmerter. (Dette sammenfaller i stor grad med de samme bivirkningene vi ser ved placeboinjeksjoner, altså i all hovedsak en reaksjon på det å få en nål stukket i seg.)
  • 19 av bivirkningene regnes som alvorlige. Dette betyr at de har ført til sykehusinnleggelse på grunn av sin reaksjon på sprøyten, f.eks. besvimelse, kramper eller allergi. Disse 19 er nå helt friske eller i bedring.
  • Det er ikke registrert noen dødsfall fra vaksinen.

Det pågår nå kartlegging for å også kunne dokumentere effekten av vaksinen hos norske jenter, men det vil naturlig nok ta noe tid å samle inn. I land som Australia, hvor man vaksinerer kvinner opp til 26 år, så man allerede et år etter oppstart av vaksinering en halvering i antall tilfeller kjønnsvorter hos kvinner under 28 år.

Antall kvinner med forstadier til livmorhalskreft (høygradige celleforandringer i livmorhalsen) er i Australia halvert etter innføring av vaksinen.

Vi har nå over 10 års erfaring med vaksinen siden de første kliniske studiene, og det er gitt over 74 millioner doser på verdensbasis. Oppfølgingsstudiene tyder på at den både er trygg og effektiv.

Se også min omfattende bloggpost om HPV-vaksinen for mer info. Og ja forresten, jeg har også tatt vaksinen selv.

Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Jeg blogget nylig en hel rekke spørsmål omkring sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen Pandemrix og sykdommen narkolepsi som en del barn/ungdom synes å ha fått etter å ha mottatt vaksinen. I slutten av bloggposten utfordret jeg Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til å komme med noen avklaringer så jeg atter en gang kunne sove godt om nettene, og det tok ikke lang tid før jeg fikk et fyldig og godt svar tilsendt.

Dette synes jeg bør deles med alle, og her kommer svaret i sin helhet:

Hei, Gunnar

Takk for god gjennomgang og gode spørsmål. Slike spørsmål stiller mange mennesker i legemiddelverkene og folkehelseinstituttene i flere europeiske land seg disse dager. Vi er enda et stykke unna en endelig konklusjon selv om de fleste mener at mye tyder på at Pandemrix-vaksinasjon faktisk har forårsaket narkolepsi hos en del barn, noe som er svært leit.

Vi i Folkehelseinstituttet anbefalte vaksinasjon med Pandemrix mot pandemien i 2009 på grunnlag av den kunnskap om vaksinen og sykdommen som forelå da. Vi importerte og distribuerte vaksinen til kommunene, overvåket vaksinasjonsdekningen og bivirkninger. Vi har derfor stor interesse av å dele kunnskap om hendelsene (http://www.fhi.no/dokumenter/e0dd8e4d94.pdf og http://www.fhi.no/dokumenter/842b470e7d.pdf) og forstå mest mulig av hva som har skjedd. Derfor er det viktig med slike spørsmål som Gunnar kommer med her.

Gunnar spør om ikke flere skjevheter, aleine eller sammen, kan være en alternativ forklaring til at den registrerte hyppigheten av narkolepsi er høyere hos Pandemrix-vaksinerte barn enn hos andre barn:

1) Diagnostiseringsskjevhet (diagnostic bias)
Kan den registrerte overhyppigheten hos de Pandemrix-vaksinerte skyldes at den store medieoppmerksomheten har ført til at foreldre er mer oppmerksom på symptomene hos disse barna, og legene er mer tilbøyelige til å gi denne diagnosen hos disse barna? Dette er en kjent skjevhet fra mange epidemiologiske studier, og noe man alltid ser etter i en kritisk vurdering.

To forhold taler imot at denne skjevheten kan forklare funnene:
a) Fra Finland vet vi at allerede før den mulige sammenhengen ble kjent blant leger og i offentligheten, hadde mange Pandemrix-vaksinerte barn henvendt seg til helsetjenesten med nyoppstått narkolepsi. Narkolepsi har heller aldri tidligere har vært assosiert med noen vaksine, så før medieoppmerksomheten var det ingen grunn til å regne med narkolepsi hos de Pandemrix-vaksinerte.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap