Stikkord: <span>vaksine</span>

Flere land har nå midlertidig stanset bruk av vaksinen fra AstraZeneca grunnet noen tilfeller av bl.a. blodpropp etter vaksinasjon. Det høres fornuftig ut å være føre var, men har vi egentlig råd til det nå?

Da en 60 år gammel dansk kvinne døde av blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, stanset Danmark bruk av vaksinen for å undersøke om den alvorlige hendelsen hadde noe med vaksinen å gjøre. Denne avgjørelsen fikk norske helsemyndigheter til å gjøre det samme, og de siste par dager har flere europeiske land besluttet å pause bruk av denne spesifikke vaksinen.

Et par dager etter at vaksinen var stanset kom det melding om flere yngre personer som har fått blødninger og blodpropper etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, og i dag fikk vi vite at en ung kvinnelig helsearbeider var død.

Dilemma

Skjermbilde 2021 03 15 kl 16 11 04Jeg er helt enig i at vaksiner skal være særdeles trygge før de godkjennes til bruk, og når det dukker opp alvorlige hendelser som kan gi mistanke om å være knyttet til en vaksine, bør man granske dette nøye.

Samtidig utgjør dette et etisk dilemma, fordi i den pandemisituasjonen vi nå er i dør det globalt minst 60-100.000 mennesker av covid-19 hver eneste uke.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Tenk deg følgende hypotetiske scenario: Alle gamle på sykehjem i Norge blir vaksinert i løpet av samme dag. Samtlige. Det er rundt 40.000 mennesker. En måned senere får vi høre at 1600 gamle på sykehjem døde etter å ha fått vaksinen.

Hva ville du tenkt da? Kanskje at det var en skandale? Vaksinen må være fryktelig farlig! Denne vaksinen vil du i hvert fall ikke ta selv!

Men hva om jeg også forteller deg at det hver uke dør rundt 400 gamle på sykehjem i Norge i snitt. Hele tiden. Lenge før noen av dem fikk en koronavaksine. De dør fordi de er gamle og syke. Fire hundre hver eneste uke.

Summert over en måned blir det 1600 mennesker. 1600 som dør helt naturlig, eller av et utall tilfeldige årsaker som ikke har noe med vaksiner å gjøre.

Vil du fortsatt tenke at vaksinen må ha vært årsaken til at disse menneskene døde? Selvsagt ikke, hvis du er et noenlunde rasjonelt tenkende menneske.

Har koronavaksiner drept gamle mennesker?

Nylig har vi fått høre om 23 dødsfall på sykehjem etter vaksinering, og mange er blitt redde for vaksinen. Men når vi vet at det dør 400 mennesker på sykehjem hver uke også uten vaksinering, hvordan kan man si at det er vaksinen som førte til dødsfallet?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2015 09 21 15 57 40

VG skriver i dag om en norsk mamma som stiller spørsmålet om hennes datter kan ha blitt syk av HPV-vaksinen. Det er viktig å få klarlagt, men er det riktig av VG å slå dette opp på forsiden?

Etter flere rapporter om sykdommene POTS og CRPS fra Danmark, vil nå det europeiske legemiddelkontoret (EMA) granske vaksinen. Det er bra. Mistanker om alvorlige og hittil ukjente bivirkninger skal man ta på alvor, og det er viktig å avdekke en eventuell sammenheng for å kunne forhindre flere tilfeller.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

12009789 10153549534677254 5366949702882534854 nFør vi går videre kan det være fristende å vise til Betteridge’s law of headlines som sier at:

«Any headline that ends in a question mark can be answered by the word no.»

OK, det vet vi ikke ennå, men som regel vil man finne at svaret på denne type spørsmål i titler kan besvares med nei når man leser resten av teksten.

Hva er POTS/CRPS?

Folkehelseinstituttet skriver følgende om POTS:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Samplegardasil1

Jeg publiserte nylig et tilsvar fra VG etter min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen.

Her er mine kommentarer til deres punkter. Jeg har stort sett utelatt mange av mine egne sitater for å spare plass, men disse kan altså leses i VGs tilsvar:

1.
VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

Problemet her er at Harper ikke har ytret noen vesentlige forbehold med hensyn til vaksinens sikkerhet. Det er en konstruksjon VG selv gjør, basert på ett seks år gammelt sitat skrevet av en kjent vaksinemotstander som dengang jobbet i CBS News.

Ingenting av det VG siterer henne på fra eget intervju med henne, sier noe om at hun er usikker på vaksinens sikkerhet. Ved å blande inn gamle sitater som Harper selv har imøtegått, skaper VG derfor et feilaktig bilde av Harpers syn på HPV-vaksinering.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I kjølvannet av min bloggpost «Bloggdask for grovt uansvarlig artikkel om HPV-vaksinen», og påfølgende Twitter-debatt med redaktør Torry Pedersen, har VG nå sendt meg et tilsvar de ønsker jeg skal publisere.

Her er deres tilsvar i sin helhet:

Vi er for et fritt og åpent samfunn der debattanter kan «daske» oss journalister verbalt så mye de vil. Så også Gunnar Tjomlid. Men innlegget som tar utgangspunkt i vår artikkel om HPV-vaksinen Gardasil og mulige bivirkninger et inneholder feil, unøyaktigheter og logiske brister.

Vi skal ta for oss disse punkt for punkt.

1.
Tjomlid: Hun er klar og tydelig på at hun anbefaler vaksinen, men likevel klarer VG å fremstille henne som en regelrett vaksinemotstander.

VG: Vi kan ikke se at vi har fremstilt Diane Harper som vaksinemotstander. Vi har intervjuet henne og sitert henne fordi hun er en kjent virolog og vaksineforsker, og på den bakgrunn uttaler seg om sine innvendinger mot Gardasil på noen punkter. Blant annet at hun er skeptisk til tryggheten og langtidseffekten av vaksinen. Denne skepsisen har VG bragt videre.

2.
Tjomlid: Harper har blant annet fremhevet at det har vært like mange alvorlige bivirkninger av Gardasil som det har vært dødsfall av livmorhalskreft hvert år.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2015 06 25 15 32 18

Det er lenge siden jeg har kjørt en skikkelig bloggdask av norsk presse, men i dag var det et par journalister i VG som kom på døra mi og ba så fint om å bli dasket litt i bloggen min. Og hvem er vel jeg til å nekte dem det?

Søknaden deres ble levert gjennom artikkelen «HPV-vaksinerte norske jenter undersøkes for ny sykdom», publisert på VG.no i dag, 25. juni. Journalistene bak artikkelen er Kari Aarstad Aase og Jorunn Stølan, og de må omgående stille seg i Pressens Paranormale Skammekrok.

La meg gjøre dette klart allerede med en gang: Dette er noe av det største makkverket jeg har lest om vaksiner i norsk presse på lenge. Ikke bare er det spekket med faktafeil og slurvete formidling av saken, men artikkelen er også direkte farlig for folkehelsa.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

En av de vanlige argumentene mot HPV-vaksinen er at det ikke er bevist at den faktisk beskytter mot livmorhalskreft. Det finnes ingen studier som har påvist dette direkte, fordi denne type kreft gjerne bruker minst 10-20 år å utvikle seg, og ingen studier har fulgt vaksinerte jenter lenge nok.

Det høres ut som et godt argument, men det er to problemer med dette:

1) Vi vet hva som forårsaker denne type kreft, og fjerner man årsaken, kan man anta at man også reduserer antall krefttilfeller.

2) Det foreligger nå etterhvert data som i praksis viser at vaksinen faktisk beskytter mot livmorhalskreft.

La meg se på begge disse punktene.

1) Krefttrekanten

Du har sikkert sett denne før:

General about fire1 NO

Denne branntrekanten viser hva som må til for å lage brann. Du må ha høy nok temperatur, et brennbart materiale, og oksygen. Fjerner du en av disse tre komponentene, vil du ikke klare å lage brann.

Det samme kan man si om livmorhalskreft. Jeg har laget en krefttrekant:

Krefttrekant

For å få livmorhalskreft må man ha en livmorhals med de riktige celletypene, lang tid, og HPV. Fjerner du en av disse tre komponentene, får du ikke livmorhalskreft.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Jeg ble tipset om denne videoen fra en Facebook-venn, og jeg anbefaler alle å sette av ti minutter til å se den. Den illustrerer nytten av flokkimmunitet bedre enn jeg noensinne har sett det gjort før. Morsom er den også :-)

(Ignorer hans politiske rants innledningsvis. Det er verdt å se hele.)

Tips fra Nadeem – nadeem.no

Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Ebola sprer seg raskt i enkelte områder av Afrika, og i går ble en norsk kvinne smittet med Ebola-viruset fraktet hjem til Norge for medisinsk behandling. Sykdommen er på norsk jord, men heldigvis i isolat og uten noen risiko for oss andre. Men det er ingen umulighet at viruset også dukker opp her etterhvert, selv om vi heldigvis har et så godt helsevesen og infrastruktur at det neppe vil kunne bli noen epidemi. Viruset er for lite smittsomt til det.

Det jobbes med å utvikle en vaksine mot Ebola, og den forventes klar i 2015. Mennesker i høyrisokoområder vil da kunne vaksineres, mens vi her hjemme bare ville trenge en vaksine om viruset skulle begynne å spre seg ut av kontroll.

Men hvis det skjedde, hva ville du i så tilfelle gjort? Gitt at det fantes en effektiv og antatt trygg vaksine, og du var i reell risiko for å bli smittet av dette viruset som dreper minst halvparten av de som rammes av sykdommen; ville du vaksinert deg?

Ja, jeg antar du ville det. Fordelene vil langt oppveie for eventuelle ulemper. Man kan akseptere en del bivirkninger fra vaksinen om dette virkelig ble en reell trussel og vaksinen virker bra.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Samfunn og verden Skepsis

Screenshot 2014 06 16 12 27 37

I den amerikanske staten California har de nå erklært full kikhoste-epidemi etter at det er registrert nesten 3500 tilfeller så langt i 2014. To babyen er døde, og flere vil garantert følge, fordi kikhoste er en livstruende sykdom for de aller minste.

De fleste som har delt artikler om denne kikhoste-epidemien i California skylder dette på vaksinemotstandere. Så også i artikkelen jeg har lenket til i starten. Og det er selvsagt delvis sant. Foreldre som ikke vaksinerer barna er en viktig årsak til at slike epidemier får blomstre opp. Men de er ikke skyldige alene.

I Norge vaksineres barn mot kikhoste i fem omganger, ved 3, 6 og 12 måneders alder, og igjen når de går i 2. klasse og i 10. klasse. Det er likevel viktig å merke seg at det kreves 3 doser for å oppnå 85% beskyttelse. Små barn i sitt første leveår er fortsatt utsatt for smitte i større grad enn eldre barn som har mottatt alle tre doser.

Den vanligste årsak til at småbarn smittes er at voksne er blitt smittet uten selv å utvikle alvorlige symptomer. Voksne får som regel et mildere forløp fordi tidligere vaksinasjon eller sykdom fortsatt gir en viss beskyttelse. Men selv om de ikke blir alvorlig syke selv, bærer de på kikhoste-bakterien og kan da smitte småbarn de er i kontakt med. Disse kan så bli alvorlig syke.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Trafikkulykke Skjol 499646b

Jeg har en datter som nylig ble 7 år gammel. Hun heter Maya, og er det kjæreste jeg har i livet mitt. Alle som har barn vet hvordan det er. Man elsker dem så høyt at det gjør vondt. Og tanken på at det skulle skje dem noe ligger som en konstant frykt i magen.

Når hun er forkjølet, vil jeg hun skal bli frisk fort. Hvis hun kaster opp, skulle jeg gitt min høyre arm for å kunne latt henne få slippe. Så langt har hun vært spart for alvorlige ulykker. Hun falt riktignok og slo hodet mot bordkanten da hun var 3 år, og måtte sy flere sting. Det var mye blod, og en pappa som var fattet og rolig på utsiden, men som ville gitt bort alt han eide for å ta bort frykten og smerten hennes. Heldigvis gikk det bra. I dag husker hun det knapt.

Maya har heldigvis aldri brukket noen ben, og aldri ligget alvorlig syk på sykehuset, men ingenting gir meg klump i halsen som det å se reportasjer om alvorlig syke barn i aviser eller på TV. Barn med kreft. Barn skadet i ulykker. Bekymrede foreldre ved sykesengen. Tårene mine renner. Jeg vil bare at Maya skal være frisk og leve lenge. Jeg ville gjort alt for å kunne sikre henne det.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 06 kl 12 53 02

I disse Michael Douglas-tider kan jeg si med stolthet: Jeg er en av få norske menn som har vaksinert seg mot HPV.

Det gjorde jeg fordi:

…og ikke minst fordi jeg gjennom å ha vaksinert meg bidrar til flokkimmunitet og ikke risikerer å føre HPV-smitte mellom sexpartnere. På den måten beskytter jeg ikke bare meg selv, men også andre.

Det er nå ca et år siden jeg satte tredje og siste dose. I løpet av de kommende måneder vil jeg statistisk sett være fri fra HPV-typene vaksinen beskytter mot, om jeg i det hele tatt hadde disse virusene i meg fra før. Sjansen er stor for at jeg hadde det, fordi for hver ny seksualpartner man har er det ca 10 prosent risiko for at man smittes av HPV. Mellom 70 og 80 prosent av alle mennesker vil bli smittet av HPV-viruset en eller flere ganger i løpet av sitt seksuelt aktive liv.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 05 kl 21 25 59

Jeg kommer vel ikke utenom å skrive noe om dette våset som jeg ser blitt postet uttallige steder på web. Et av stedene jeg har sett det er på nettstedet romerike.no.

La meg først si at måten dette er lagt ut på er forstyrrende. Dette ser tilsynelatende ut som redaksjonelt stoff, noe det altså ikke er. Nettstedet romerike.no er basert på borgerjournalistikk, altså at vanlige folk kan legge ut hva slags søppel de vil der. Nettavisen til Romerikes Blad finner du derimot på domenet rb.no. Innholdet der skrives av journalister og følger vanlige redaksjonelle retningslinjer, men romerike.no er altså ikke fylt med redaksjonelt stoff og har åpenbart ingen som helst kvalitetskontroll.

Utviklingsleder Anne Hagberg i rb.no har selv presisert dette i kommentarfeltet under artikkelen, hvor hun skriver:

Gjør oppmerksom på at May-Harriet Seppola har skrevet et leserinnlegg på romerike.no, dette er altså ikke skrevet av ansatte i Romerikes Blad, dersom noen skulle tro det. Romerike.no er basert på innhold skapt av leserne selv, journalistikk finner dere på rb.no.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

FluzoneEn type melding som har preget oppdateringer i de sosiale medier de siste par ukene er folk som klager over at de ligger syke med influensa. Og de har all min sympati. Influensa er noe herk. Jeg er en av dem som blir rammet hardt av influensa. En uke liggende strak ut med høy feber, smerter og generelt ubehag. I tillegg har jeg et sett med pusteorganer som ikke er så glade i luftveisinfeksjoner, og jeg ender opp med 4-6 uker astmalignende tilstand etter en runde med sykdom. Det er ikke noe særlig.

Siden 1999 har jeg drevet eget IT-firma, og i en periode var jeg mer eller mindre alene om den faglige driften av selskapet. Det betydde at jeg ikke hadde tid til å bli syk. Å ligge en uke uten å kunne gjøre noe som helst var rett og slett ikke akseptabelt, så for rundt seks år siden tok jeg til fornuften og vaksinerte meg mot influensa. Det har jeg gjort hvert år siden den gang, og jeg har ikke hatt influensa siden.

Det er de best investerte 150 kroner og 30 minutter jeg gjør hvert år.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 10 06 kl 10 53 12

Tolv år gamle Caroline Buer har blitt rammet av den nevrologiske lidelsen facialisparese, eller ansiktslammelse på godt norsk. Ansiktslammelsen kom rundt to uker etter at Caroline fikk HPV-vaksine, og nå frykter moren at det er en sammeheng:

Buer forteller at Caroline var usikker på om hun ville ta vaksinen, og at hun derfor skrev i datterens meldingsbok at 12-åringen skulle få slippe, dersom hun angret seg på skolen.

– Jeg begynte å gråte, og ville ikke ta den. Men helsesøster sa hun ville holde meg i hånda, og da tok jeg den likevel. Etterpå var jeg stolt for at jeg hadde greid det, men nå angrer jeg, sier Caroline til Dagbladet.

Nå har hun mistet førligheten i høyre del av ansiktet, opplever hukommelsestap – og er ifølge moren usedvanlig trøtt og sliten.

Dette er det mektigste og vanligste argumentet mot vaksiner. Enkelthistorier om folk som har blitt rammet av en eller annen sykdom eller skade innen en viss tid etter å ha fått en vaksine. Denne kausalitetsfellen ser vi gang på gang. Men faktum er at Caroline fikk facialisparese bare to uker etter å ha fått HPV-vaksinen. Må ikke da vaksinen sannsynligvis være årsaken til lidelsen hennes?

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 21 kl 11 17 15

Den engelske skolen Michael Hall informerer på sine nettsider at de har utbrudd av kikhoste og røde hunder på skolen.

Røde hunder er i praksis ikke-eksisterende i den vestlige verden, inklusive Norge, etter at man begynte å vaksinere mot dette. I dag skjer det med MMR-vaksinen som barn får. Sykdommen er sjelden farlig for barn og voksne, men sykdommen er svært farlig for gravide ettersom det er høy risiko for at fosteret blir skadet. Blir en gravid kvinne smittet av røde hunder i løpet av de første 8-10 ukene av svangerskapet, er risikoen for fosterskade, fosterdød eller spontanabort, hele 90%. Blir den gravide smittet i løpet av første trimester er det høy risiko for at barnet kan få skader som misdannelser i øye, øre, hjerte og eventuelt psykomotorisk retardasjon.

Kikhoste er også en sykdom som sjelden er farlig for barn og voksne, men som likevel kan være svært ubehagelig å ha, med hosteanfall så kraftige at man kaster opp og føler man nesten kveles. Disse hosteanfallene kan vare i ukesvis. Den store risikoen ligger likevel først og fremst hos babyer som kan risikere å dø av oksygenmangel grunnet sine hosteanfall. Kikhoste har også vært sjeldent i Norge etter at man begynte å vaksinere barn mot dette, men det har vært en liten økning de siste årene, noe som i stor grad skyldes at voksne er for dårlige til å revaksinere seg for å opprettholde effekten av vaksinen.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Samfunn og verden

Skjermbilde 2012 03 07 kl 20 16 10

Redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening har i dag en artikkel ute hvor hun forsøker å vurdere hva myndighetene visste om svineinfluensaen og vaksinen før det norske folk ble anbefalt å vaksinere seg i slutten av oktober 2009. Det er et interessant prosjekt, men dessverre bommer hun på noen viktige punkter.

Først må det sies at Haug var kritisk til vaksineringen allerede tilbake i 2009, så hun har definitivt en egeninteresse i å forsvare sitt eget tidligere standpunkt med denne nye artikkelen, og dermed kan det synes som om hun plukker dokumentasjonen litt selektivt for å støtte opp om tidligere meninger. I spørsmålet om HPV-vaksinen har vi sett at Haug har vanskelig for å endre mening selv når hun presenteres for ny informasjon, og det aner meg at det gjør seg gjeldende også i spørsmålet om massevaksinering.

Haugs utgangspunkt i lederen fra 6. mars 2012 er altså disse spørsmålene:

Hva visste egentlig helsemyndighetene om hvor farlig den nye influensaen var, hvor effektiv vaksinen var og hvilken risiko det var for bivirkninger da beslutningen om vaksinering ble fattet i oktober 2009?

En bra start. Men allerede i neste avsnitt bommer hun:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Både VG og Dagbladet slår i dag opp at det har vært innrapportert mange bivirkninger etter at folk fikk Pandemrix i 2009/2010. Det første som slår meg er hvordan overskriftene vektlegger to ulike tall hos de to avisene.

Dagbladet skriver:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 24 26

Mens VG velger å heller skrive:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 25 05

VG sitt tall er altså antall personer som har innrapportert bivirkninger, mens Dagbladet velger å fokusere på det totale antallet bivirkninger innrapportert. En person kan rapportere om rennende øyne, svimmelhet, vondt i stikksted og kvalme, og da har man fire bivirkninger som ofte henger sammen, men fortsatt bare én person. Her får VG poeng fra meg for å fokusere på det som er viktig, nemlig antall personer med bivirkninger.

Det dessverre begge avisene bommer på er at de i det hele tatt trekker frem dette tallet som om det skulle være relevant på noe som helst vis. Ja, en del har opplevd bivirkninger, men det er som forventet av enhver form for sprøyte. Folk liker ikke sprøyter. Mange blir uvel av å se en sprøyte, og enda mer av å bli stukket med en. Sammenligner man bivirkningene fra en placeboinjeksjon med en ekte influensavaksine, får man dette bildet:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 03 03 kl 17 11 30
Vaksineaksjonen, ledet av vaksinemotstander og konspirasjonsteoretiker Kjetil Dreyer, ble opprettet for å motarbeide vaksineringen mot svineinfluensa i 2009. Et av kronargumentene deres mot Pandemrix-vaksinen brukt her i Norge var at den inneholder tiomersal, et kvikksølvholdig konserveringsmiddel. Jeg har skrevet litt om tiomersal og Pandemrix i blant annet denne bloggposten.

Mengden tiomersal i en dose Pandemrix er 5 mikrogram, og av dette er 2.5 mikrogram kvikksølv. Kvikksølv kan finnes i ulike forbindelser, og Vaksineaksjonen skriver på sine nettsider:

Vaksinen mot Influensa ny A(H1N1) inneholder 5 µg tiomersal per dose som tilsvarer ca. 2,5 µg organisk kvikksølv. Organiske kvikksølvforbindelser regnes som den giftigste formen for kvikksølv. Tiomersal brytes ned til etylkvikksølv i kroppen. Metylkvikksølv og etylkvikksølv er beslektede forbindelser, men oppfører seg forskjellig i kroppen. Intramuskulær injeksjon av timerosalholdige vaksiner resulterer i hurtig frigjøring av kvikksølv i blodbanen, og dette kvikksølv kan da akkumulere i flere organer, bl.a. i hjernevev.

Etylkvikksølv binder seg lett til menneskelig vev, bl.a. i hjerne og lever, og kan være farligere enn metylkvikksølv. Når dette skjer under hjernens utvikling hos foster og barn, kan det oppstå varige skader.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Et poeng som ikke må glemmes, og som kanskje er den viktigste lærdom fra svineinfluensapandemien:

Det tar for lang tid å utvikle en tilpasset vaksine ved utbrudd av pandemisk influensa!

Det tok nesten 6 måneder å få klar vaksinene mot svineinfluensaen i 2009, og da de endelig kom var de to første bølgene allerede over. Dermed fikk vaksinen svært begrenset effekt den første influensasesongen.

I denne veldig interessante artikkelen fra Nature skriver de:

H1N1 offered a stark reminder that current techniques for making a flu vaccine take too long: around six months from the identification of the new virus to production of any sizeable vaccine quantities. Substantial amounts of vaccine against the pandemic virus became available only around last October, after the first wave had already passed during the winter in Australia and in other Southern Hemisphere countries, and weeks into an autumn wave in most Northern Hemisphere countries.

Det er skummelt med tanke på en fremtidig pandemi som kan være mye mer dødelig enn det svineinfluensaen viste seg å være.

Samfunn og verden Vitenskap

Som en liten oppfølging til de bloggposter jeg har skrevet om myndighetenes avgjørelse om å tilby vaksine til det norske folk i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009, og kritikken rettet mot dem for det i ettertid, vil jeg nevne et par ting til. Her blir det en del lange sitater, men jeg synes det er viktig å få dette frem i lyset.

Folkehelseinstituttets budskap

Som jeg har skrevet flere ganger så sa både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI) helt fra starten at H1N1 sannsynligvis var en mild sykdom med lav dødelighet. Men dette faktum kan visst ikke gjentas for ofte, så jeg siterer Preben Aavitsland fra hans kommentar inne på Verdidebatt.no.

Her viser han først til FHI sine rapporter gjennom hele perioden. Disse kan leses her. I tillegg henviser han til en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, lenge før vaksineringen startet, hvor de bl.a. skrev:

Ny A(H1N1)-influensa har i hovedsak rammet unge mennesker, det er få syke over 60 år. Sykdomsbildet er nokså likt vanlig influensa, men kvalme, oppkast og diaré ses hyppigere. Det rapporteres om lav risiko for komplikasjoner og lav letalitet, men sykehusinnleggelser, pneumonier og dødsfall er sett, også hos tidligere friske unge personer. Antiviral behandling med oseltamivir eller zanamivir vil trolig virke like godt som ved annen influensa.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Jeg er jammen meg sitert i Morgenbladet i dag i Frank Rossavik sin spalte «Oppsummert og nedbrutt»:

471592 10151356880350523 762405522 23377809 2011878002 o

Moro! :-)

Takk til Dan-Raoul for å ha tipset Rossavik, og takk til sistnevnte for å ha sitert meg :-)

(Og takk til Pernille for tips!)

Media Samfunn og verden Vitenskap

Et av de vanligste argumentene mot vaksiner som MMR-vaksinen eller Pandemrix er den klassiske post hoc ergo propter hoc-fellen. Det betyr at man observerer at A skjer før B, og dermed slutter seg til at A forårsaket B. Det er svært sjelden tilfelle, men hjernen vår er formet gjennom evolusjon til å se slike sammenhenger og mønstre, også der hvor de ikke egentlig er.

Noen typiske eksempler:

En gravid søster vaksineres med Pandemrix, og spontanaborterer dagen etterpå. Da må vel vaksinen være årsak til spontanaborten? Ikke sant? (Nei. Spontanaborter skjer hele tiden, både før og etter, med og uten vaksiner. At noen spontanaborter sammenfaller tidsmessig med en vaksine er statistisk sett forventet og helt naturlig. Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie som viser at Pandemrix faktisk beskyttet mot spontanaborter hos gravide som ellers kunne fått svineinfluensa og økt risiko for spontanabort og dødfødsler.)

Eller en tenåring i 1993 vaksineres mot hjernehinnebetennelse, og tre uker senere begynner hun å føle seg dårlig og får til slutt diagnosen ME. Da må vel vaksinen ha forårsaket dette, ikke sant? (Nei. Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2008 en studie som undersøkte om det var noen sammenheng mellom meningokokkvaksinen og ME. De fant at det var like mange som hadde fått ME hos de som hadde fått enten placebosprøyte eller som ikke var vaksinerte, som i gruppen som hadde fått ekte vaksine.)

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Skepsis Vitenskap

Measles1Jeg har en nerdete fascinasjon for medisin, og dere får bære over med at jeg blogger litt tall og fakta om vaksiner i ny og ne. Jeg tror dette er viktig informasjon å få ut på et forståelig norsk som en balanse til all skremselspropagandaen som finnes der ute. Propaganda stort sett basert på manglende kunnskap, feilinformasjon og frykt.

For noen dager siden plukket jeg opp den nyeste rapporten fra Det europeisk senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC) som tar for seg meslingeutbrudd i Europa i 2011. Og det er ganske skremmende tall.

I 2011 ble det registrert 30.567 tilfeller av meslinger i de 29 land som er med i samarbeidet. Det er en ørliten økning fra 2010, men en firedobling sammenlignet med 2008 og 2009 med henholdsvis 7175 og 7817 tilfeller.

Størstedelen av tilfellene finner man i Frankrike, men også Italia, Romania, Tyskland og Spania. Disse fem landene står for totalt 90% av alle sykdomstilfellene.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap