Stikkord: <span>vaksine</span>

Skjermbilde 2012 02 25 kl 19 52 30

Et argument mot massevaksinering av det norske folk har vært at det hadde svært liten effekt og dermed var pengesløseri. Når man også nå ser at det sannsynligvis har ført til noen tilfeller av narkolepsi, blir massevaksinasjonen ekstra kritikkverdig, synes en del.

Et argument mot massevaksinasjon som i det siste har blitt trukket frem er at man i beregninger gjort i Sverige, hvor hele 60% av befolkningen, 5.4 millioner svensker, ble vaksinert, bare regner med å ha spart 6 menneskeliv.

Kritiker av massevaksineringen, Jan Helge Solbakk, uttalte nylig til TV2:

[Vaksinen] har hatt særdeles liten virkning hva angår redusert dødelighet. Tallmateriale fra Sverige f.eks. (hvor 60 prosent av befolkningen tok vaksinen) antyder at kanskje bare seks dødsfall ble unngått som følge av massevaksineringen.

Disse tall tyder på at effekten i Norge har vært enda lavere. Hvis dette medfører riktighet bryter det med alle handlingsregler for forsvarlig bruk av helsekroner.

Det høres ikke særlig effektivt ut. Men hvis man ser litt nærmere på dette tallet, noe man kanskje kunne forvente at en professor i medisinsk etikk ville gjøre før han uttalte seg, ser man at det ikke er helt så enkelt.

Tallene fra Sverige er basert på en datasimulering av hva som ville skjedd uten massevaksinering av det svenske folk. Men tallene gjelder kun for pandemiens tyngdepunkt i 2009, ikke de påfølgende år. Hadde de tatt med sparte menneskeliv i 2010/2011-sesongen ville de kommet til et mye høyere tall, noe jeg har redegjort for i denne bloggposten.

Massevaksinasjonen i Norge sparte også få liv i 2009/2010-sesongen fordi, som i Sverige, kom vaksinen for sent. Begge land fikk vaksinen hvertfall 3 uker senere enn det vi burde for å ha oppnådd best effekt, og en pandemi med et nytt virus som befolkningen mangler immunitet mot sprer seg eksplosivt fort i starten. Kommer vaksinen for sent er løpet i stor grad kjørt for den bølgen man er inne i. Derfor regner man også med i Norge at vaksinen bare sparte samfunnet for rundt 10% flere sykdomstilfeller. Det var derimot i 2010/2011 vi kunne høste den store gevinsten av massevaksineringen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Vil bare rette fokus på årsrapporten for HPV-vaksinen fra Folkehelseinstituttet som ble publisert for noen dager siden.

Noen viktige poeng:

  • 70% av alle jenter født i 1998 er nå vaksinert med alle 3 doser HPV-vaksine.
  • Det er gitt totalt over 165.000 doser HPV til nesten 68.000 jenter her i Norge.
  • Det er meldt inn kun 316 bivirkninger.
  • Hele 94% av disse regnes som lite alvorlige, det vil si kortvarige ubehag som hevelse/ømhet ved stikksted, feber, hodepine, kvalme, oppkast, diaré eller magesmerter. (Dette sammenfaller i stor grad med de samme bivirkningene vi ser ved placeboinjeksjoner, altså i all hovedsak en reaksjon på det å få en nål stukket i seg.)
  • 19 av bivirkningene regnes som alvorlige. Dette betyr at de har ført til sykehusinnleggelse på grunn av sin reaksjon på sprøyten, f.eks. besvimelse, kramper eller allergi. Disse 19 er nå helt friske eller i bedring.
  • Det er ikke registrert noen dødsfall fra vaksinen.

Det pågår nå kartlegging for å også kunne dokumentere effekten av vaksinen hos norske jenter, men det vil naturlig nok ta noe tid å samle inn. I land som Australia, hvor man vaksinerer kvinner opp til 26 år, så man allerede et år etter oppstart av vaksinering en halvering i antall tilfeller kjønnsvorter hos kvinner under 28 år.

Antall kvinner med forstadier til livmorhalskreft (høygradige celleforandringer i livmorhalsen) er i Australia halvert etter innføring av vaksinen.

Vi har nå over 10 års erfaring med vaksinen siden de første kliniske studiene, og det er gitt over 74 millioner doser på verdensbasis. Oppfølgingsstudiene tyder på at den både er trygg og effektiv.

Se også min omfattende bloggpost om HPV-vaksinen for mer info. Og ja forresten, jeg har også tatt vaksinen selv.

Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Jeg blogget nylig en hel rekke spørsmål omkring sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen Pandemrix og sykdommen narkolepsi som en del barn/ungdom synes å ha fått etter å ha mottatt vaksinen. I slutten av bloggposten utfordret jeg Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til å komme med noen avklaringer så jeg atter en gang kunne sove godt om nettene, og det tok ikke lang tid før jeg fikk et fyldig og godt svar tilsendt.

Dette synes jeg bør deles med alle, og her kommer svaret i sin helhet:

Hei, Gunnar

Takk for god gjennomgang og gode spørsmål. Slike spørsmål stiller mange mennesker i legemiddelverkene og folkehelseinstituttene i flere europeiske land seg disse dager. Vi er enda et stykke unna en endelig konklusjon selv om de fleste mener at mye tyder på at Pandemrix-vaksinasjon faktisk har forårsaket narkolepsi hos en del barn, noe som er svært leit.

Vi i Folkehelseinstituttet anbefalte vaksinasjon med Pandemrix mot pandemien i 2009 på grunnlag av den kunnskap om vaksinen og sykdommen som forelå da. Vi importerte og distribuerte vaksinen til kommunene, overvåket vaksinasjonsdekningen og bivirkninger. Vi har derfor stor interesse av å dele kunnskap om hendelsene (http://www.fhi.no/dokumenter/e0dd8e4d94.pdf og http://www.fhi.no/dokumenter/842b470e7d.pdf) og forstå mest mulig av hva som har skjedd. Derfor er det viktig med slike spørsmål som Gunnar kommer med her.

Gunnar spør om ikke flere skjevheter, aleine eller sammen, kan være en alternativ forklaring til at den registrerte hyppigheten av narkolepsi er høyere hos Pandemrix-vaksinerte barn enn hos andre barn:

1) Diagnostiseringsskjevhet (diagnostic bias)
Kan den registrerte overhyppigheten hos de Pandemrix-vaksinerte skyldes at den store medieoppmerksomheten har ført til at foreldre er mer oppmerksom på symptomene hos disse barna, og legene er mer tilbøyelige til å gi denne diagnosen hos disse barna? Dette er en kjent skjevhet fra mange epidemiologiske studier, og noe man alltid ser etter i en kritisk vurdering.

To forhold taler imot at denne skjevheten kan forklare funnene:
a) Fra Finland vet vi at allerede før den mulige sammenhengen ble kjent blant leger og i offentligheten, hadde mange Pandemrix-vaksinerte barn henvendt seg til helsetjenesten med nyoppstått narkolepsi. Narkolepsi har heller aldri tidligere har vært assosiert med noen vaksine, så før medieoppmerksomheten var det ingen grunn til å regne med narkolepsi hos de Pandemrix-vaksinerte.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2011 12 07 kl 01 15 15Det er noe jeg ennå ikke forstår når det gjelder den mulige sammenhengen mellom H1N1-vaksinen Pandemrix og narkolepsi.

De siste tallene fra Norge viser nå at 29 personer har fått narkolepsi i etterkant av at de fikk vaksinen. Fire som ikke ble vaksinert har fått narkolepsi. Man regner visstnok med at ca 1 av 100.000 barn normalt får narkolepsi hvert år, og med 470.000 vaksinerte barn forventet man derfor rundt 5 tilfeller normalt sett, i følge VG. Man har nå fått 24 flere enn dette i vaksinert gruppe. Det tyder på en overhyppighet på rundt 5 per 100.000 vaksinerte i alderen 4 til 19 år.

Greit. Det jeg ikke forstår er dette: Da de første faresignalene om en mulig sammenheng med narkolepsi kom fra Finland var det fortsatt ikke registrert noen overhyppighet av narkolepsi i Norge. Men på grunnlag av signalene fra Finland begynte man sannsynligvis å følge ekstra godt med på nettopp denne mulige bivirkningen i den norske vaksinerte befolkningen.

Narkolepsi tar ofte 10-15 år før man diagnostiserer. Det er nå gått to år siden vaksineringen mot svineinfluensa, og vi har allerede ca 24 nye tilfeller som oppstod i de første 12 mndr etter vaksinering. Antall barn med narkolepsi i normalbefolkningen vet man ikke sikkert. Man antar at det til enhver tid er mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. Stor usikkerhet altså. En norsk undersøkelse publisert i 2009 (før pandemien) sa følgende:

22 personer av 100.000 kan ha narkolepsi med katapleksi. Studien viste en forekomst av narkolepsi med katapleksi i Norge på 0,022 prosent. Ut fra statistiske beregninger, 95 prosent konfidensintervall, betyr dette at det mest sannsynlig er ca 1.000 personer som lider av narkolepsi med katapleksi i Norge, men at antallet maksimalt kan tenkes å være så høyt som 3.200. I tillegg kommer et ukjent antall personer som har narkolepsi uten katapleksi, men som denne studien ikke var ”designet” for å fange opp.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

HPV smallHvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Dette er et av spørsmålene som ledet til at Harald zur Hausen for rundt 30 år siden oppdaget sammenhengen mellom det seksuelt overførbare viruset HPV (humant papillomavirus) og livmorhalskreft. Denne oppdagelsen fikk han Nobelprisen for i 2008.

HPV er den vanligste seksuelt overførebare sykdommen vi har, og mellom 70 og 80% av alle mennesker vil bli smittet av HPV-viruset en eller flere ganger i løpet av sitt seksuelt aktive liv. For hver ny seksualpartner man har er det ca 10% risiko for at man smittes av HPV. Kondom reduserer risikoen for smitte vesentlig, men viruset kan også smitte fra områder som ikke er dekket av kondomet, så på samme måte som med herpesviruset gir derfor ikke kondom fullstendig beskyttelse.

Av kvinner som smittes av HPV vil rundt 1-2% utvikle livmorhalskreft som en konsekvens av dette, og i dag vet vi at så godt som alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes dette viruset. Og det er også svaret på hvorfor nonner, eller andre seksuelt avholdne kvinner, nesten aldri får livmorhalskreft.

Livmorhalskreft og kjønnsvorter

Livmorhalskreft er etter brystkreft den vanligste av kreftformene som primært eller bare rammer kvinner, og hos kvinner under 35 år er det den vanligste kreftformen. I Norge får om lag 300 kvinner hvert år livmorhalskreft, og omtrent 100 av disse dør av sykdommen. I tillegg må rundt 3000 kvinner gjennomgå kirurgi for å operere bort forstadier til kreft når celleforandringer oppdages, og dette inngrepet øker risikoen for senaborter og for tidlige fødsler i etterfølgende svangerskap.

Men HPV kan også føre til andre krefttyper. Viruset kan forårsake kreft i ytre kjønnsorganer (vulva, vagina, penis), endetarm (analkreft) og noen typer øre/nese/halskreft. Hele 80% av alle tilfeller analkreft skyldes faktisk HPV. I tillegg er HPV årsaken til halvparten av all peniskreft, 40% av vulvakreft, og 24% av øre/nese/halskreft. Enkelte studier har også påvist HPV i 20% av all lungekreft og 14% av tykktarmskreft, samt enkelte typer brystkreft. Viruset kan også gi kjønnsvorter (kondylomer), en sykdom 6000 kvinner og menn får behandling for hvert eneste år.

Hpv 6HPV-vaksine

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Dagbladet skriver i kveld:

I etterkant av vaksinering med Pandemrix, brukt mot den såkalte svineinfluensaen, er det nå meldt om 14 tilfeller av narkolepsi hos barn i Norge.

Det er flere tilfeller enn ventet, skriver Statens legemiddelverk på sine hjemmesider.

(Aftenposten melder samme sak her.)

Jeg skrev en bloggpost om denne mulige kobling mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi tilbake i mars. Les gjerne den for å få litt mer bakgrunnsinformasjon.

Det er noen ting som slår meg når jeg leser om dette. Legemiddelverket skriver i sin pressemelding:

Den endelige vurderingen av noen av de meldte tilfellene er ikke ferdig, slik at disse beregningene kan bli endret. Siden det ofte tar lang tid før narkolepsi-diagnosen blir fastslått hos barn, kan det også bli meldt om flere tilfeller.

Slik jeg har forstått er narkolepsi-diagnosen ganske diffus, litt på samme måte som en ADHD-diagnose er det. Når det nå i snart et år har vært meldt om en mistanke mellom Pandemrix og narkolepsi virker det ikke unaturlig for meg et økt fokus på denne sammenhengen fører til flere diagnoser enn normalt.

I en artikkel i Dagens Medisin fra mars 2010, helt urelatert til svineinfluensavaksinen, kan vi lese:

I Norge finnes det sannsynligvis til enhver tid mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. De fleste er udiagnostisert, ifølge en ny studie.

[…]

Narkolepsi er en livslang, sjelden nevrologisk søvnsykdom. Ut fra kjente forekomsttall antas at det i Norge lever cirka 2000 mennesker som har narkolepsi. Diagnosen stilles ofte først fra ti til femten år etter symptomdebut.

Vi ser altså her at diagnosen ofte ikke stilles før det er gått mange år, så en økt bevissthet omkring narkolepsi hos vaksinerte barn det siste året synes å være en naturlig forklaring på en slik økning i antall diagnoser. Dette er altså barn som normalt sett kanskje ikke ville blitt diagnostisert med narkolepsi før om mange år, slik at den «opphopningen» vi ser nå kanskje er kunstig – en fremskynding av diagnostiseringer som normalt ville kommet senere fordelt utover flere år.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det har vært mye diskusjoner omkring hvor trygg vaksinen for svineinfluensaen var og er. Mange mener den var alt for dårlig testet, og at risikoen for alvorlige bivirkninger har vært høy. I min bloggpost om vaksiner viser jeg at dette er en sannhet med store modifikasjoner, men få vaksinasjonsprogrammer har likevel vært så nøye oppfulgt av helsemyndighetene. De satte en svært lav terskel for innrapportering av bivirkninger, nettopp for å kunne fange opp eventuelle uforutsette bivirkninger så tidlig som mulig. Analyser verden over har også vist at vaksinen virkelig var trygg og at bivirkningene har vært som forventet, eller i noen tilfeller også lavere.

For å virkelig sette siste spiker i kisten ble det for en måneds tid siden publisert en studie i New England Journal of Medicine (NEJM). I denne studien har man sett på innrapporterte bivirkninger etter å ha vaksiner 90 millioner kinesere. Det er et så høyt antall at selv de sjeldneste bivirkninger burde tre tydelig frem i statistikken.

Metode

We designed a plan for passive surveillance for adverse events after immunization with the influenza A (H1N1) vaccine. Physicians or vaccination providers were required to report the numbers of vaccinees and all adverse events to their local Center for Disease Control and Prevention (CDC), which then reported the data to the Chinese CDC through the online National Immunization Information System’s National Adverse Event Following Immunization Surveillance System. Data were collected through March 21, 2010, and were verified and analyzed by the Chinese CDC.

Resultat

A total of 89.6 million doses of vaccine were administered from September 21, 2009, through March 21, 2010, and 8067 vaccinees reported having an adverse event, for a rate of 90.0 per 1 million doses. The age-specific rates of adverse events ranged from 31.4 per 1 million doses among persons 60 years of age or older to 130.6 per 1 million doses among persons 9 years of age or younger, and the manufacturer-specific rates ranged from 4.6 to 185.4 per 1 million doses. A total of 6552 of the 8067 adverse events (81.2%; rate, 73.1 per 1 million doses) were verified as vaccine reactions; 1083 of the 8067 (13.4%; rate, 12.1 per 1 million doses) were rare and more serious (vs. common, minor events), most of which (1050) were allergic reactions. Eleven cases of the Guillain–Barré syndrome were reported, for a rate of 0.1 per 1 million doses, which is lower than the background rate in China.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Vitenskap

Swine-Flu-Vaccine.jpgProfessor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, har vært ute i media for å hytte litt med nevene og kritisere folkehelsemyndighetene. Igjen. I et innlegg i Morgenbladet over to sider starter han med følgende innledning:

Det omfattende samrøret mellom helseorganisasjonen (WHO) og vaksineprodusentene er nå dokumentert. Vaksineskepsis kan ikke lenger avvises som konspirasjonsteori.

Bakgrunnen for Solbakks triumferende utbasunering er at British Medical Journal (BMJ) for et par uker siden publiserte en rapport om påstått sammenbladning av interesser mellom WHO og rådgivere som også hadde tilknytning til selskapene som produserte vaksinene.

Hva er det Solbakk prøver å gjøre her? La oss først se hva professoren sa i fjor høst. Her er noen sitater fra hans munn (17. okt 2009):

– Norske helsemyndigheter har kommet med sterke anbefalinger om at gravide bør ta vaksinen, men de har unnlatt å informere om at vaksinen ikke er testet på denne gruppen. I tillegg har flere land, blant andre USA og Tyskland, valgt å ikke gi vaksinen til gravide fordi man er usikker på hvilke konsekvenser tilsetningsstoffene kvikksølv og skvalen kan ha for gravide.

Og videre:

Solbakk ramser opp en rekke relevante forhold helsemyndighetene ikke har informert befolkningen om:

– På grunn av tidspress er denne vaksinene utprøvd i en mindre omfang enn det som er vanlig, noe som ikke er nevnt med ett eneste ord.

– Vaksinen Norge har kjøpt 9,5 mill doser av, inneholder lavere doser virusantigen, det stoffet man er ute etter, enn en del andre vaksiner på markedet.

– Da beslutningen om vaksinetype ble tatt, så var det også såkalte rene vaksiner på markedet. Disse inneholder ikke kvikksølv og skvalen.

– Det fantes også tilbud om vaksiner som ville gjort det tilstrekkelig å bruke én dose i stedet for to.

– Hvorfor skal hele Norges befolkning vaksineres? Befolkningen har ikke fått noen god begrunnelse for hvorfor alle skal vaksineres. En vanlig sesonginfluensa tar flere liv enn det svineinfluensaen har gjort til nå, og da anbefaler helsemyndighetene bare vaksine av risikogrupper.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

For noen dager siden skrev Niels Chr. Geelmuyden en kommentar i Aftenposten kalt En svinaktig historie. Da jeg først leste den var jeg usikker på om han var seriøs eller om det var ment som en parodi på vaksinemotstandere. Men jeg tror fyren mener dette seriøst. Og det er skremmende.

Jeg vil her gå gjennom noen av påstandene hans, påstander som Geelmuyden åpenbart ikke selv har tatt seg bryet til å sjekke sannheten i før han brukte dem for å underbygge sin hårreisende tirade mot myndighetene i en sky av konspirasjonstenkning.

Geelmuyen åpner med følgende:

FRA FØRSTE STUND var det mye som skurret da det gjaldt hele svineinfluensaen. Vaksinen skal ha blitt patentert et halvt år før viruset første gang ble påvist i Mexico.

Feil. Googler man denne påstand finner man riktignok side på side med påstanden om at selskapet Baxter patenterte en vaksine mot H1N1-viruset lenge før det brøt ut, og tilhørende påstander om at Baxter dermed selv stod bak utbruddet for å tjene penger på vaksinen de hadde patentert.

Sannheten er at medisinske selskaper som Baxter kontinuerlig jobber med å utvikle nye metoder for å produsere effektive vaksiner raskest mulig i tilfelle ulike kjente virus bryter ut i befolkningen. Økonomiske motiver? Helt klart. Det vil være svært viktig for en vaksineprodusent å kunne være raskest ute med en effektiv vaksine, og derfor må de hele tiden se fremover og være forberedt på sykdommer som kan bryte ut, ikke vente til etter at det har skjedd før de begynner forskningen. Da vil det være for sent, og det vil være synd for både dem og oss.

I tillegg så gjaldt ikke den nevnte patent en vaksine spesifikt mot svineinfluensaen. Den dreide seg om en teknikk å produsere vaksine mot en hel rekke kjente virus gjennom å endre et spesifikt gen i dem, noe som ville gjøre virusene i stand til å vekke en immunrespons i menneskekroppen, men uten at viruset selv kunne gjøre noe skade. H1N1-viruset var bare en av en hel mengde varianter som denne teknikken kunne brukes på.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap