Pixar sier at det vil bli bedre:
Google sier at det vil bli bedre:
Facebook sier at det vil bli bedre:
Senator Joel Burns sier at det vil bli bedre:
Barak Obama sier at det vil bli bedre:
Det vil bli bedre. Gi deg selv litt mer tid.
Stikkord: <span>video</span>
I blant finner man ting. På internett. Dette er en slik ting.
Sært. Vakkert. Erotisk.
I have no idea.
EL GUINCHO | Bombay from MGdM | Marc Gómez del Moral on Vimeo.
Jeg ønsker å være 100% meg selv i mitt private liv. Alltid. Kompromissløst. Gjennomsiktig. Ingen falsk fasade. Ingen Gunnar 1, Gunnar 2 og Gunnar 3. Jeg vil være mest mulig den samme Gunnar uansett hvor jeg er og hvem jeg er med. Når jeg en gang forhåpentligvis er gammel nok til å være mett av dage, vil jeg kunne se tilbake og føle at folk visste hvem Gunnar var. Den samme Gunnar som jeg kjenner, skal andre kjenne. Så langt det lar seg gjøre. På godt og vondt.
Men det er ikke enkelt. Og jeg lykkes aldri så fullstendig som jeg skulle ønske. Men jeg er bevisst på det og jobber med det hver dag. Jobber med å være meg selv. Fullt og helt.
Først og fremst må jeg tørre å vise meg selv hvem jeg er. Å innrømme mine egne lyster og behov ovenfor meg selv. Være komfortabel med at det er dette jeg vil, og det skal jeg ikke skamme meg over. Dette er mitt liv. Dette er hva jeg trenger for å bli lykkelig. Er det dumt? Kanskje. Er det pinlig? Kanskje. Er det noe helt annet enn det jeg skulle ønske jeg trengte? Kanskje. Men det er meg. Heller enn å plage meg selv over å ikke være den jeg skulle ønske jeg var, er jeg heller den jeg er. Heller enn å mislykkes hver dag i å skamme meg over at jeg ikke er den personen jeg burde ha vært, er jeg heller den jeg er. Uten skam. Uten nederlag. Uten sorg. Det føles så mye bedre, og er tross alt det eneste jeg kan være. Den eneste måten å bli lykkelig på er ved å passe inn i sin egen form.
En nydelig video:
The Known Universe takes viewers from the Himalayas through our atmosphere and the inky black of space to the afterglow of the Big Bang. Every star, planet, and quasar seen in the film is possible because of the world’s most complete four-dimensional map of the universe, the Digital Universe Atlas that is maintained and updated by astrophysicists at the American Museum of Natural History. The new film, created by the Museum, is part of an exhibition, Visions of the Cosmos: From the Milky Ocean to an Evolving Universe, at the Rubin Museum of Art in Manhattan through May 2010.
Se den i fullskjermsivsning, og gjerne i HD, for best opplevelse.
En av de bedre analysene som viser at det såkalte «Climategate» ikke er den skandaløse konspirasjonen en del kålhoder vil at man skal tro…
Og her er resultatet fra Thomas Moen sitt prosjekt… ser du godt etter finner du også meg inni der et sted ;-)
Og oppfølgeren:
How It All Ends
Fire store vitenskapelige formidlere er her mikset sammen i en vakker låt med god hjelp av autotune:
«We Are All Connected» was made from sampling Carl Sagan’s Cosmos, The History Channel’s Universe series, Richard Feynman’s 1983 interviews, Neil deGrasse Tyson’s cosmic sermon, and Bill Nye’s Eyes of Nye Series, plus added visuals from The Elegant Universe (NOVA), Stephen Hawking’s Universe, Cosmos, the Powers of 10, and more. It is a tribute to great minds of science, intended to spread scientific knowledge and philosophy through the medium of music.
Lyrics:
[deGrasse Tyson]
We are all connected;
To each other, biologically
To the earth, chemically
To the rest of the universe atomically
[Feynman]
I think nature’s imagination
Is so much greater than man’s
She’s never going to let us relax
[Sagan]
We live in an in-between universe
Where things change all right
But according to patterns, rules,
Or as we call them, laws of nature
[Nye]
I’m this guy standing on a planet
Really I’m just a speck
Compared with a star, the planet is just another speck
To think about all of this
To think about the vast emptiness of space
There’s billions and billions of stars
Billions and billions of specks
[Sagan]
The beauty of a living thing is not the atoms that go into it
But the way those atoms are put together
The cosmos is also within us
We’re made of star stuff
We are a way for the cosmos to know itself
Across the sea of space
The stars are other suns
We have traveled this way before
And there is much to be learned
I find it elevating and exhilarating
To discover that we live in a universe
Which permits the evolution of molecular machines
As intricate and subtle as we
[deGrasse Tyson]
I know that the molecules in my body are traceable
To phenomena in the cosmos
That makes me want to grab people in the street
And say, have you heard this??
(Richard Feynman on hand drums and chanting)
Tekst:
[Sagan]
If you wish to make an apple pie from scratch
You must first invent the universe
Space is filled with a network of wormholes
You might emerge somewhere else in space
Some when-else in time
The sky calls to us
If we do not destroy ourselves
We will one day venture to the stars
A still more glorious dawn awaits
Not a sunrise, but a galaxy rise
A morning filled with 400 billion suns
The rising of the milky way
The Cosmos is full beyond measure of elegant truths
Of exquisite interrelationships
Of the awesome machinery of nature
I believe our future depends powerfully
On how well we understand this cosmos
In which we float like a mote of dust
In the morning sky
But the brain does much more than just recollect
It inter-compares, it synthesizes, it analyzes
it generates abstractions
The simplest thought like the concept of the number one
Has an elaborate logical underpinning
The brain has it’s own language
For testing the structure and consistency of the world
[Hawking]
For thousands of years
People have wondered about the universe
Did it stretch out forever
Or was there a limit
From the big bang to black holes
From dark matter to a possible big crunch
Our image of the universe today
Is full of strange sounding ideas
[Sagan}
How lucky we are to live in this time
The first moment in human history
When we are in fact visiting other worlds
The surface of the earth is the shore of the cosmic ocean
Recently we’ve waded a little way out
And the water seems inviting
Via Twitter ble jeg i dag oppmerksom på en artikkel jeg vil anbefale alle å lese fra bloggen PRO-PORN ACTIVISM:
Child Porn Menace as Propaganda Tool
Innledningen oppsummerer temaet bra:
A favorite trick of the censors in this country is to blur the lines between protected speech, in the form of adult erotica on the one hand, with patently illegal material, in the form of child pornography on the other, by mixing the two at every opportunity.
Artikkelen er skrevet av Lawrence Walters, en jurist med ytringsfrihet, sensur og andre «First Amendment»-temaer som sin spesialitet.
Jeg bet meg spesielt merke i følgende par avsnitt (min utheving):
Nonetheless, despite such a presumption, just about anybody involved in the commercial production or distribution of adult material can be prosecuted for obscenity. That is one of the (many) reasons the obscenity laws are unfair, unconstitutional and inhumane in modern society. There is no fair warning as to what material might result in serious felony charges, with implications and innuendo of child pornography to boot. Denitto’s felony obscenity case remains pending, and no proof of child pornography ever came to light.
Law enforcement and prosecutors know that as soon as the specter of child pornography is raised, the defendant loses public sympathy, support of friends, and jury appeal. So they try to throw it in any time they can.
Problemet slik det er fremstilt her er nok mer utbredt i USA enn i Europa og Norge. Men vi har et parallellt problem når det kommer til barneporno, fordi heller ikke her vet vi nøyaktig hva som kan karakteriseres som barneporno før en dommer har gjort opp sin mening. Problemet ligger i lovtekstens definisjon av «barn», hvor de skriver (min utheving):
Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.
Det betyr at en vanlig pornosurfende norsk mann aldri helt kan vite om det materialet han ser på er ulovlig eller ikke. Det kommer helt an på øyet som ser og hvilken hensikt man ønsker å tillegge den siktede. Dette er, som Walters skriver ovenfor, urettferdig og inhumant. Og mens man venter på dommerens kjennelse, mister man jobb, venner, familie og i praksis sitt liv.
Utrolig fin videosnutt fra BBC3 sin serie «Bullsh!t Detectors» hvor tre synske blir tatt på senga:
Hysterisk morsomt :-D
Captain Disillusion debunker en ny video… denne gangen med hjelp fra The Amazing Randi.
…med en liten hyllest til Carl Sagan på slutten.
Øyafestivalen er et av årets høydepunkter. Som hostingpartner for festivalen får jeg som regel litt frynsegoder i form av noen festivalpass, VIP-pass og ølbonger, og da er det bare å krysse av augustuken i kalenderen først som sist for å nyte noen dager med topp stemning og god musikk i Oslo.
På fjorårets festival hadde jeg gledet meg til å se Lykke Li, men der hadde nok festivalledelsen gått på en Moby-smell. Jeg sikter da til smellen på Quartfestivalen for en del år tilbake, da Quartledelsen hadde booket inn relativt ukjente Moby for å spille på den lille scenen i Salamanderparken. Jeg var gammel fan av Moby på det tidspunktet, men valgte likevel å heller se Nine Inch Nails* som spilte på den store scenen. Og det var nok et smart valg, fordi i ukene før festivalen hadde plutselig Mobys populartitet eksplodert, og de fleste av de som møtte opp for å se ham ble rett og slett avvist ved inngangen. Det kom så vanvittig mange flere enn hva festivalledelsen hadde sett for seg da de booket ham tidligere på året at konsertområdet bare rommet en brøkdel av dem.
Det samme føler jeg altså skjedde med Lykke Li på Øya i fjor. Hun var satt opp på den minste scenen, og det var rett og slett klin umulig å komme nærmere enn et par hundre meter fordi det var så mye folk. Ettersom den scenen står vinkelrett på festivalområdet, mot sjøen, fikk vi ikke en gang et glimt av henne.
Trist.
Uansett, hennes album Youth Novels er absolutt å anbefale, og her er en sær liten video med en akustisk versjon av singelen «I’m Good, I’m gone»:
* Jeg må også nevne i en bisetning at Counting Crows spilte før NiN på Quarten det året, og da NiN spilte stod vokalisten og en til av bandmedlemmene i Counting Crows ved siden av meg gjennom hele konserten. Stas ;-)
(Plukket opp fra Belinda Jakobsens blogg.)
Wow, et mannskor har øvd inn Imogen Heaps sang Hide and Seek. Og de fikser faktisk biffen. Det er godt gjort å treffe de tette harmoniene og få med dynamikken og «filtereffektene» fra originalen.
Tøft!
3 kommentarer