Stikkord: <span>videomaskin</span>

Jeg tar for tiden 1. semester på Journalistikkstudiet via NKS Nettstudier og Høgskolen i Oslo. Her er det en innsendingsoppgave hver uke, og forrige ukes oppgave gikk på å skrive en «humoristisk tekst med handling hentet fra et sted eller miljø du kjenner godt«, samt ta et illustrasjonsfoto til teksten.

Her er mitt bidrag (med noen små endringer):

Oppgave3

Dommedagsmaskinen. Dette er medias navn på dingsen. Maskinen som vil føre til menneskehetens undergang. En teknologisk triumf som vil kunne forandre livet vårt, enten gjennom en total destruksjon, eller ved å være et nytt vindu ut mot verden vi lever i. Vi har hørt alt dette før. Det er gammelt nytt, bare ny forkortelse. Denne gangen heter maskinen LHC. Forrige gang het den VHS.

Det er åttitallet, og en frykt brer seg blant foreldre i det ganske land. En frykt for at deres barn, som en gang var sunne, friske, glade og trauste, som sprang rundt i fjellheimen mens de spikket seljefløyter og slaktet elg utstyrt med lite annet enn en liten tollekniv, nå skulle bli til teknofiserte zombie-unger uten fantasi, livslyst eller fri vilje. Fri vilje til å se på det eneste alternativet som fantes på fjernsynsskjermen, nemlig NRK.

Det het nemlig ikke NRK1 den gang, fordi det fantes ikke noe 2, og enda mindre noe 3. Det holdt med NRK. På radioen hadde man riktignok fullt frislipp og tillot det norske folk å velge mellom alt fra P1 til P2, men et så kraftfullt medium som fjernsynet måtte ikke få overvelde det norske folk med valgets kvaler. Så det ble med én fjernsynskanal.

Likevel var det de som snakket om Dallas, Reisesjekken, Casino og alt det fantastiske som ble sendt på TV1000 etter midnatt. Når en kompis begynte å snakke om familien Ewing, og man selv ikke kjente til andre nymfomane, alkoholiserte oljemilliardærer enn Blake og Crystle, så følte man seg liten. Veldig liten. Parabolen var begynnelsen på slutten for det fellesskapet utkant-Norge hadde. Når kameratflokken, jaktlaget eller menighetsrådet drøftet gårsdagens Kvitt eller Dobbelt i fred og fordragelighet, kunne man banne på at en parabolisert sambygding ville begynne å snakke om Tause Birgittes nydelige smil bare for å gruse stemningen.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Humor Personlig Sirdal