Stikkord: vitenskapelig metode

Jeg kom i dag over en bloggpost fra en anonym alternativtilhenger som la frem åtte punkter i det han eller hun kalte «Skeptikerens sjekkliste». Jeg fikk lyst til å svare kjapt på dem.

Here goes:

1. Er det sannsynlig at en metode som er testet av tusenvis av mennesker gjennom flere hundre år uten å oppnå positive resultater, fremdeles eksisterer?

Ja. La meg svare med et utdrag fra kladden til et uferdig manus til en kommende bok om nettopp alternativ behandling hvor jeg har skrevet litt om årelating, en behandlingsmetode som ikke virket i 2000 år uten at det fikk den til å forsvinne før noen tok seg bryet til å gjøre en kontrollert undersøkelse .

I legevitenskapens barndom mente man at god helse var avhengig av balanse i de fire væskene: blod, slim, sort galle og gul galle. Disse fire væskene avgjorde også personlighetstrekkene til et menneske, i følge legevitenskapens far, Hippokrates, som levde rundt 400 år før vår tidsregning. Denne ideen ble videreført og videreutviklet av en av medisinens mest betydningsfulle skikkelser, den greske lege, anatom og filosof Galen. I dag vil nok mange hevde at det var nettopp det han var, fordi hans metode for å helbrede de fleste lidelser baserte seg på å regulere nivåene av disse fire kroppsvæskene i menneskekroppen. Dette gjorde legene ved å gi pasientene ulike medikamenter som enten fikk dem til å kaste opp eller tisse. Skulle man regulere overflødig blod, måtte man foreta såkalt årelating. Galen anså blodet som den viktigste væsken, og det var den som først og fremst måtte reguleres.

De fire kroppsvæskene var også balansert mot de fire årstidene, de fire elementene (ild, luft, vann og jord), de fire kvalitetene (varme, fuktighet, kulde og tørrhet), og de fire livsfasene (barndom, ungdom, voksen og gammel). Galen utviklet dermed en intrikat modell for hvordan man skulle tappe blod fra pasienter. Avhengig av lidelse, alder, kroppsvekt, årstid, vær og sted laget han regler for hvor blodet skulle tappes fra og hvor stor mengde som skulle tappes.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

I den senere tid har vi hatt mange kjente og ukjente mennesker som har utbasunert sin tro på Snåsamannens mystiske evner, for ikke å snakke om bønnens helbredende kraft eller andre alternative behandlingsformer. Når man som skeptiker prøver å belyse disse spørsmål på en kritisk måte, møtes man svært ofte med følgende argumentasjon:

For 200 år siden kunne du aldri ha forestilt deg at vi en dag skulle kunne snakke til en person på andre siden av landet gjennom en liten dings man holder i hånda. Eller kunne se noe som skjer et annet sted i verden i en boks hjemme i stua. Bare fordi dere skeptikere ikke kan forklare hvordan et bønnevers kan stanse en blødning, så betyr ikke det at det ikke skjer. Om 50 år vil vi kanskje se på det som noe helt naturlig, fordi da har også vitenskapen oppdaget at det finnes noen helbredende stråler…

Mange lar seg overbevise av denne argumentasjonen. De har jo et poeng, ikke sant? Vi vet ikke alt, og hvordan kan vi skeptikere være så negative til at det kanskje er mer mellom himmel og jord enn det vi allerede vet? Har ikke de troende tross alt rett i sitt resonnement?

Nei.

Problemet med denne argumentasjonen er at de blander to separate momenter:
1) Viten om at en hendelse faktisk skjer.
2) Forklaring på hvorfor det skjer.

Når det gjelder eksempelvis det å stoppe en blødning ved hjelp av et magisk bønnevers, slik Olav Gunnar Ballo i senere tid har proklamert er mulig, så er ikke problemet for oss skeptikere at vi ikke kan forklare det. Problemet er at ingen har påvist at det faktisk skjer utover anekdotiske bevis.

En vitenskapelig undersøkelse av et slikt fenomen vil i første omgang kun dreie seg om å konstatere at det faktisk skjer så ofte at det statistisk sett ikke kan være tilfeldigheter. Først når dette er slått fast, kan man begynne å lete etter forklaringsmekanismer.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Jeg fikk en kommentar på et av mine kritiske innlegg om Grander-teknologi. Han som postet kommentaren var svært positiv til revitalisert vann og skriver:

Det er nå 4år siden jeg kjøpte meg Grander revitaliseringsutstyr, og det jeg har funnet ut er at: skal du virkelig kjenne stor forskjell, må du prøve å røre i en drink med dårlig sprit, det er det ultimate partytrikset! Det er forøvrig ingen tvil om at vann også endrer smak, men man bør da helst være en ikkerøker med smaksløkene i orden! Har også testet ut teorien på dyr, og alle våre katter drikker revitalisert vann fremfor «vanlig» uansett hvor vannskålene er plassert! Min kjære eks var også en skeptiker, men ble fort en «troende».
Man vet aldri før man har prøvd selv!

Jeg sendte ham en kort mail hvor jeg spurte om han ville ta utfordringen med å teste om han kan skille glass med «behandlet vann» fra glass med «ubehandlet vann». Jeg fikk følgende svar:

Heisann, har dessverre for tiden ikke stor nok tro på egne smaksløker til å ta utfordringen!
Men prøver for tiden å slutte å røyke, tar kontakt når smaksløkene er «friske» igjen!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap