Stikkord: <span>voldtekt</span>

«Jeg syns du er en ekkel person og at du kan dra tilbake til Afrika.» (kilde)

…pedoblogger… (kilde)

…en slik person er pedofil og trenger behandling i psykiatrien… (kilde)

Gunnar R Tjomlid er direkte farlig for barn… (kilde)

Tjomlid, du skulle vært buret inne i mine øyne, du er blitt en avsky og et korrupt ledd i samfunnet… (kilde)

…kanskje er han pedofil selv, hvem vet, men jeg hadde aldri sluppet mine barn nær denne fyren… (kilde)

Fy faen Tjomlid, din j…. gris (kilde)

Tjomlid du bør fengsles for slike uttalelser… (kilde)

Send bekymringmelding [til barnevernet] umiddelbart! (kilde)

…pedofiliforkjemper Tjomlid kjemper for at negroider skal få voldta unge norske jenter… (parafrasert, kilde)

En del mennesker i dette landet har lagt meg for hat. Navnet Tjomlid er blitt et skjellsord. Årsaken er at jeg har blogget kritisk om alternativ behandling, kanskje spesielt homeopati, at jeg skriver positivt om vaksiner og aspartam, at jeg argumenterer mot rasisme og for innvandring, og at jeg har skrevet om kontroversielle temaer som seksuelle avvik og barnepornografi. Det faller ikke i god jord, og når man ikke kan møtes på sak blir det viktig for meningsmotstanderne å ta min person.

I tillegg til det lille utdraget av hatmeldinger nevnt ovenfor (en dråpe i havet av alt som er skrevet om meg), blir jeg beskyldt for å ha mottatt store økonomiske midler («en million», «flere hundre tusen») fra legemiddelindustrien for å blogge positivt om vaksiner, jeg blir beskyldt for å være medlem i sataniske nettverk som driver rituelle sexovergrep mot småbarn, og det opprettes egne blogger som kun har til hensikt å sverte navnet mitt, samt at Facebookgrupper og -sider fylles med kvalmende beskyldninger og løgner om min person. Enkelte sprer løgner om at «de har snakket med noen som står meg nær» og at de kan bekrefte at jeg er en farlig person som er så grusom at vedkommende ikke kan stå frem ved navn av frykt for sin egen sikkerhet.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2011 08 24 kl 19 34 24
Faksimile: Dagbladet.no 09.04.2011

Plutselig er Oslo blitt en utrygg by. Spesielt for kvinner. Visstnok. Etter en voldtektsbølge som herjer byen, eller et tilfeldig statistisk avvik eller cluster om du vil, kan ikke lenger kvinner ferdes trygt i byen.

Sies det.

De siste årene har det vært sånn rundt regnet femten overfallsvoldtekter i Oslo hvert år, men i år har tallet økt. Kvinner skjelver derfor av frykt når de går hjem fra byen. Overfallsvoldtekter er blitt et kjempeproblem og kvinner er ikke lenger trygge. VG har kartlagt hvor det er mest utrygt, eller hvertfall hvor folk innbiller seg at det er mest utrygt. Det er visst medias rolle i dag. Bekrefte folks følelser og fordommer. Ikke dokumentere realiteter.

Og kvinner er blitt fortalt hvordan de skal oppføre seg for å unngå å bli voldtatt av skumle menn i mørket. Eller av skumle mørke menn. Eller begge deler.

For byen er blitt utrygg nå. Før var livet i Oslo ufarlig. Ingen ble visst skadet. Ingen ble drept. Før var det trygt i Oslos gater. Kvinner kunne gå på byen, drikke og kose seg, og gå hjem igjen uten risiko. Det er først nå Oslo er blitt utrygg. Noe fryktelig kan skje når man er er ute på byen. Eller på vei hjem fra den. Man kan bli voldtatt på gaten. Man kan bli overfallsvoldtatt.

Det er ikke lenger trygt å ta seg en pils på byen…

Men vent nå litt. En av fire menn som dør før de er 30 år dør av alkoholrelaterte skader. Litt over 3% av alle dødsfall på verdensbasis skyldes alkohol. Alkohol er farlig. Det er faktisk livsfarlig og kan gi en hel rekke helseskader. Det er for eksempel svært kreftfremkallende. Mens folk freaker ut over mobilstråling som er like ufarlig som kaffe, så drikker de gladelig sin pils selv om den dokumenterbart fører til svært mange tilfeller av kreft. Om lag elleve prosent av brystkrefttilfellene er forårsaket av alkohol. (Hører dere kvinner?). Men en fare som sniker seg innpå deg over flere måneder er nok vanskeligere å frykte enn en fare som plutselig hopper på deg bakfra. Det er forståelig. Men det endrer ikke på sannheten. Mange titalls, kanskje hundretalls, Osloborgere dør hvert år av alkoholrelaterte sykdommer og skader.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Samfunn og verden

Tories latest cut internet porn 1Et debattinnlegg i Aftenposten skrevet av Jarle Haugland, daglig leder i den kristne moralhysteriske organisasjonen Familie & Medier, har tittelen «Fører nettporno til flere overgrep?«.

Han starter slik:

Ekstreme fantasier. Øker bruk av nettporno faren for å begå seksuelle overgrep? Ja, mener en gruppe psykologer i England, som nylig har publisert en undersøkelse som tyder på at pornografi på Internett normaliserer ekstreme fantasier og øker risikoen for seksuelle overgrep, ifølge The Telegraph. Bak undersøkelsen står blant annet dr. Tim Jones, førsteamanuensis i kognitiv psykologi ved Worchester University og Storbritannias ledende kriminolog, professor David Wilson ved Birmingham City University.

Men la oss se på artikkelen fra The Telegraph. Her skriver de:

Dr Tim Jones, a senior lecturer in cognitive psychology at Worcester University and other psychologists, including Britain’s leading criminologist Prof David Wilson of Birmingham City University, carried out a research project which involved a series of interviews with a convicted paedophile known only as James at Grendon Prison, Bucks, which specialises in the therapeutic treatment of sex offenders. He is serving a 14-year sentence for multiple sex offences against children.

Dr Jones said he believed that there was a “causal link” between internet pornography and sex offences.

Så denne undersøkelsen dreier seg om to psykologer som har intervjuet én overgriper og personlig tror det kan finnes en sammenheng.

Overbevisende datagrunnlag. Host.

Haugland fortsetter slik:

Jeg deler deres bekymring. Internett har økt tilgjengeligheten og gitt oss en pornoeksplosjon, både i mengden av og brutaliteten i pornografisk materiale. I pornografien utsettes menneskeverd, kvinnesyn og sunn seksualitet for massive angrep. Mennesker reduseres til objekter for andres nytelse. Hvorfor skal ikke da veien være kort til å forholde seg på samme måte til mennesker i det virkelige liv?

Hele hans argument står og faller på denne siste setningen. Men er det slik? Argumentet han fremsetter er det samme som for dataspill og voldelige filmer. Vi lar våre barn spille voldelige spill og se voldelige filmer hvor de fiktive figurene skyter og slår, torturerer og dreper. Motstanderne i spillene og the bad guys i filmene reduseres til objekter for andres nytelser. Da kan vel ikke veien være lang til at de som spiller dataspill og ser James Bond-filmer vil gå ut og banke opp eller drepe tilfeldige folk?

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet

Som en kommentar til min forrige bloggpost om voldtektsraten i Sverige, fikk jeg en kommentar som jeg følte det var grunnlag for å besvare som en egen bloggpost. Leseren Sten Norlander skrev:

Jeg tror du vil ha glede av å lese denne rapporten fra politiet i Oslo for en god drøfting av hvem som er gjerningsmenn og ofre i voldtektssaker.
Den finner du her.. Snart to år gammel, men utviklingen har gått feil ved siden det.

Rapporten har jeg studert nøye tidligere, men jeg kan gjerne kommentere den igjen her. Det jeg antar Sten ønsker å få frem er at rapporten viser at ikke-vestlige gjerningsmenn er overrepresentert blant gjerningsmenn i voldtekstssaker i Oslo. Vel, la oss se litt nøyere på det.

Først – hvor stor andel av alle voldtekter anmeldes egentlig? Rapporten sier følgende:

I Voldtektsutvalgets rapport Fra ord til handling estimeres det at mellom 8000 og 16000 personer årlig er utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge. Dette beskrives som et konservativt anslag.

Oslos innbyggertall utgjør ca 12% av Norges befolkning. Rapporten tar for seg 196 voldtekter og forsøk på voldtekter. Dette betyr at de voldtektene som er tatt med i politiets rapport utgjør rundt 10-20% av det totale antall voldtekter og voldtektsforsøk i Oslo.

Hvilke voldtekter tror du det er størt sjanse for at anmeldes? En voldtekt hvor en klassekamerat, venn eller nabo man har vokst opp med tråkker over grensen og tafser litt for mye en gang jenta er overberuset på nachspielet etter en fest, eller en voldtekt hvor tre ukjente somaliske gutter har sex med den berusede jenta inne på et rom på nachspielet? Hvilken hendelse legges lettest merke i? Hvilken hendelse er det lettest å finne vitner for? Jeg tror ikke jeg spekulerer urimelig når jeg antar at sistnevnte ligger mye mer nærliggende å anmelde enn førstnevnte tilfelle.

Videre sier rapporten:

I anmeldelsene fra 2007 er det 151 mistenkte/siktede personer. Det var totalt registrert en mistenkt/siktet person i 124 av anmeldelsene fra 2007. Gjerningsmannen var ukjent i 72 av anmeldelsene ved tidspunktet for undersøkelsen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Mange har den senere tid pekt på at Sverige ser ut til å være et land herjet av alvorlig kriminalitet, med et spesielt høyt tall for voldtekter, om man skal tro statistikken. Og det skal vi jo. Men man må lese den korrekt.

Document.no la i går ut en skremselsartikkel med tittel «Sverige: uhyggelig statistikk«. Her trekker de frem noen skremmende tall fra kriminalitetsstatistikken for 2009 offentliggjort av Det bråttsförebyggande rådet, BRÅ, og kommenterer det slik:

Den er uhyggelig lesning. Det skjer noe i Sverige og det er så ille at ingen vil snakke om det. Heller ikke svenskene.

I fjor ble det rettet mye fokus på de høye voldtektstallene i Sverige, og de trekkes også frem her:

Men verst er tallet over voldtekter, herunder grove.

Sexualbrott 15.693

därav våldtäkt, grov våldtäkt 5.937

Nærmere 16.000 seksualforbrytelser, og snart 6.000 voldtekter. Danmark hadde til sammenligning 439 anmeldte voldtekter i 2009. Norge ligger på samme nivå.

Når man vet at ekspertene mener bare rundt en tidel anmeldes, snakker vi om seksualforbrytelser i et omfang som er helt ukjent i et samfunn i fredstid.

Likevel tier det offisielle Sverige.

Innvandringskritiske røster og rasister har vært svært ivrige på å legge skylden på muslimer og innvandring fra den ikke-vestlige verden. Googler man litt omkring ord relatert til voldtekter i Sverige får man uhyrlig mange søketreff hvor man i selve tittelen anklager muslimer eller Islam direkte, uten at dette på noen som helst måte begrunnes i teksten videre. Man bare antar at det må være slik, for hvis ikke innvandrere er skyldige i alle voldtektene, hvem skulle det da være? Det synes jeg er en fryktelig skremmende holdning.

Voldtekter utført av vilt fremmede mennesker har faktisk sunket i Sverige de siste årene. Myten om den aggressive, mørkhudede innvandrer som voldtar svenske jenter over en lav sko, slik mange ynder å fremstille det i disse dager, er rett og slett ikke korrekt. Denne type voldtekt har sunket og utgjør nå bare rundt 10% av voldtektene i landet. Den type voldtekt som øker mest er saker hvor partene ikke kjenner hverandre, hvertfall ikke godt, men møtes i et privat hjem som ikke tilhører noen av dem. Dette kobles som regel med en mer utsvevende party- og ruskultur.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

En studie publisert i British Journal of Criminology peker på at neddoping av kvinner ved å tilsette f.eks. Rohypnol i drinken deres, for deretter å utnytte dem seksuelt, i stor grad er en myte:

Nick Ross, chair of the Jill Dando Institute of Crime Science, commented: «There is no evidence of widespread use of hypnotics in sexual assault, let alone Rohypnol, despite many attempts to prove the contrary.

«During thousands of blood and alcohol tests lots of judgement-impairing compounds were discovered, but they were mostly street drugs or prescription pharmaceuticals taken by the victims themselves, and above all alcohol was the common theme.

As Dr Burgess observes, it is not scientific evidence which keeps the drug rape myth alive but the fact that it serves so many useful functions.«

Og hvilke nyttige funksjoner er det som antydes? Jo, bl.a. at å skylde på drink-spiking kan være en måte for ungdommer å unndra seg ansvaret for alkoholens effekt:

A study of more than 200 students revealed many wrongly blamed the effects of a «bad night out» on date-rape drugs, when they had just drunk excessively.

Many are in «active denial» that drinking large amounts of alcohol can leave them «incoherent and incapacitated», the Kent University researchers concluded.

Young women’s fears about date-rape drugs are so ingrained that students mistakenly think it is a more important factor in sexual assault than being drunk, taking drugs or walking alone at night.

The study, published in the British Journal of Criminology, found three-quarters of students identified drink spiking as an important risk – more than alcohol or drugs.

Det er et problem når en myte blir så innkodet i ungdommers virkelighetsoppfatning at det roter til deres risikoanalyse. Det blir på mange måter tilsvarende til foreldres irrasjonelle og oppblåste frykt for «internettovergripere» – en frykt som totalt mangler rot i virkeligheten – eller frykten for «fremmede menn»:

Dr Adam Burgess from the university’s School of Social Policy, Sociology and Social Research, said: «Young women appear to be displacing their anxieties about the consequences of consuming what is in the bottle on to rumours of what could be put there by someone else.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg kom til å tenke på følgende:

En majoritet av de som er motstandere av abort, aksepterer abort i tilfeller hvor graviditeten skyldes voldtekt eller incest.

De samme menneskene begrunner sin abortmotstand med at et foster har fullt menneskeverd på lik linje med alle andre barn og voksne fra det øyeblikk befruktningen av eggcellen skjer.

Tenk litt over det. En blastocyst bestående av en håndfull celler har altså nøyaktig samme menneskeverd som Jens Stoltenberg. Å abortere celleklumpen er likestilt med å myrde Jens Stoltenberg, i øynene til disse abortkvasifundamentalistene. Alder på individet, regnet fra unnfangelsen som nullpunkt, er helt uten betydning.

Dette fremtvinger spørsmålet: Hva så om Jens Stoltenberg var et resultat av at hans mor, Karin Stoltenberg, ble voldtatt sommeren 1958?

Hvis et foster og et voksent individ er identiske med tanke på menneskeverd, og man kan tillate at fosteret drepes under visse forutsetninger, er det da akseptabelt å myrde Jens Stoltenberg hvis han var et resultat av en voldtekt?

Selvsagt ikke, sier du kanskje. Men hvorfor ikke, hvis man skal følge resonnementet til disse abortmotstanderne? Menneskeverdet er identisk fra befruktning skjer til et menneske dør. Det er ingenting som skiller fosteret fra Jens med hensyn til hvor mye livet er verdt. Den logiske konsekvens av dette må da være at disse abortmotstanderne mener at å ta livet av vår statsminister, hvis han var et resultat av en voldtekt, ville være mer akseptabelt enn om han ikke var resultat av en voldtekt.

Just sayin’.

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Sånt som dette gjør at jeg får lyst til å stemme Venstre i september…
fabianvoldtektsfm.jpg

Arkiv Personlig Politikk Seksualitet

Jan Simonsen skrev i går om de høye voldtektstallene i Sverige:

I Sverige rapporteres det om 46 tilfeller av voldtekter per 100 000 innbyggere. Tallene er dobbelt så høye som i Storbritannia, som har 23 tilfeller, og fire ganger høyere enn land som Danmark, Norge, Tyskland og Frankrike, skriver den britiske nettavisen The Sikh Times, med referanse til Europe News.

Hans vinkling av saken er at dette skyldes stor muslimsk innvandring i Sverige:

En fersk undersøkelse foretatt av det svenske kriminalforebyggende rådet konkluderer med at det er fire ganger mer sannsynlig at en kjent voldtektsmann er født utenfor Sverige, sammenliknet med en person født i Sverige. Innvandrere med bakgrunn fra Algeria, Libya, Marokko og Tunis dominerer gruppen av voldtektsmistenkte.

Merk at de fire nevnte landene alle er muslimske land. Merk også at vi snakker om «mistenkte», ikke dømte. Det er ikke unaturlig at fargede mennesker anmeldes og mistenkes i større grad enn hvite svensker, men det er en annen argumentasjon som jeg ikke skal komme inn på her.

Det Simonsen ikke sier noe om, er tolkningen svenske fagfolk har gjort av voldtekstsstudien. VG melder derimot følgende:

Fagfolkene mener at når voldtekter er så utbredt i Sverige, har det mye med festkulturen blant svenske ungdommer å gjøre. Tidlige seksuelle debuter, et høyt alkoholkonsum og sterk vekt på jenters rett til å si nei selv etter en heftig flørt, bidrar til å trekke tallet opp.

Men dette provoserer Human Rights Service, som irriterer seg over at ikke skylden legges på innvandrerne, ettersom HRS mener de fleste problemer bør tillegges nettopp denne befolkningsgruppen. HRS skriver:

Denne ”forklaringen” synes mer enn enkel. Hva skiller for eksempel den svenske festkulturen fra den norske, for ikke å snakke om den danske? Det har i årevis vært advart mot en økende andel voldtekter i land med høy innvandring fra land der kvinnesynet er radikalt forskjellig fra det vest-europeiske. Land som Sverige og Storbritannia vært spesielt trukket frem. Likevel synes det ikke som fagfolkene som har utarbeidet denne rapporten har hatt dette perspektivet med seg. Det kan heller synes som om det er svenske jenter sin egen feil. Dette lukter bare pinlig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Jeg har skrevet om Amanda Palmer før, og det er umulig å ikke like en dame som lager en slik sang og video:

Og alle er visst ikke like fornøyde med at hun harselerer med abort, religion og voldtekt. Men Amanda slår tilbake i sin blogg.

Her er forresten teksten:

when i got to the party
they gave me a fourty
and i must’ve been thirsty
cause i drank it so quickly

when i got to the bedroom
there was somebody waiting
and it isn’t my fault
that the barbarian raped me

when i went to get tested
i brought along my best friend
melissa mahoney
who had once been molested

and she knew how to get there
she knew all the nurses
they were all really friendly
but the test came out positive

uh-oh

I’ve seen better days but i don’t care
I just sent a letter in the mail

when i got my abortion
i brought along my boyfriend
we got there an hour
before the appointment

and outside the building
there were all these annoying
fundamentalist christians
we tried to ingore them

oh-oh

i’ve had better days but i don’t care
oasis got my letter in the mail

when vacation was over
the word was all over
that i was a crack whore
melissa had told them

and so now were not talking
except we have tickets
to see blur in october
and i think were still going

oh-oh

i’ve seen better days but i don’t care
oh i just got a letter in the mail

oasis sent a photograph
its autographed and everything
melissa’s gonna wet herself
i swear

Humor Kunst Media Musikk Seksualitet

Fredriksstad Blad har en viktig artikkel i dag. Saken gjelder en bok med seksuelt innhold som ble delt ut på en ungdomsskole, og som mange foreldre reagerte negativt på fordi den var veldig direkte i språket og skrev om sex og vold. Psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi, Anders Lindskog, advarer foreldre mot slike reaksjoner.

– Hvis foreldre vil beskytte barna sine, må de gjøre det på riktig måte, sier han.

Boken Den andre siden, som skal stimulere leselysten til ungdom, inneholder grovt språk og beskrivelser av sex og vold. Lindskog understreker at det er uhyre viktig at samfunnet og foreldre ikke er med på å skape det inntrykket at det er «farlig» å lese om eller snakke om seksualitet.

Etter gårsdagens oppslag i FB sier han det er interessant å se samfunnets reaksjoner:

– De er vanligvis veldig forutsigbare – man vil beskytte barna sine så mye som mulig. Men skal man beskytte barna sine, må man ha en åpen dialog med dem. For hvis barn utsettes for overgrep eller seksuell mobbing, er det viktig for dem å vite at det er lov å snakke om det både hjemme og på skolen, sier Lindskog – som er ansatt ved Distriktspsykiatrisk Senter i Fredrikstad.

– Om samfunnet i stedet lærer barnet at det ikke er lov å snakke om sex – at det er skamfullt og farlig å nevne – og barnet da utsettes for overgrep, kan det ende med at de ikke tør å ta det opp med de voksne, mener han.

Beskytte barna gjør man ved å gi dem seksualundervisning tidlig og ved å prate om sex hjemme når barnet spør, mener han.

– Man vil jo at barnet skal komme og snakke om ting hvis de utsettes for noe de ikke liker.

– Det klassiske som pedofile sier til barn, er jo at «dette er det ikke lov å fortelle om til noen – for da vil det skje fryktelige ting», sier Lindskog.

Han forteller at barn er født med seksualitet og at det er den samme som voksne har – men at ønsker og uttrykk endres med alderen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Seksualitet

Amnesty vil ha eget sex-politi for å etterforske voldtektssaker:

Amnesty International har gått gjennom forskning, statistikk og undersøkelser av voldtekter i de nordiske landene, og konkluderer med at Norge ligger på bunn i antallet anmeldte voldtekter som fører til tiltale og domfellelse.

[…]

– En mann som begår voldtekt i Norge, Sverige Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Dette er vel å bomme litt på målet. Å si «en mann som begår voldtekt» er å forhåndsdømme. En slik uttalelse, basert på statistikken, forutsetter at alle anmeldte forhold er reelle, noe vi vet de ofte ikke er. (Se «TV2 voldtar statistikken«.)

Jeg er helt for at kvinner (og menn) som opplever voldtekt skal få saken etterforsket, men målet må ikke være å få dømt den anklagede. Amnestys mål må være mer etterforskning av voldtektssaker, ikke nødvendigvis flere dommer (selv om dette sikkert vil komme som en konsekvens).

En gjennomgang av statistikk fra 2006 og 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte basert på bevisets stilling. Voldtekstforsøk etterlater seg nemlig lite spor, og da blir det ofte ord mot ord. Det kan selvsagt føles vondt å ikke bli trodd, men det er faktisk et viktig rettsprinsipp at man skal la tvilen komme den tiltalte til gode. Dette er spesielt viktig når vi vet at i voldtektssaker er andelen uskyldig anklagede som blir dømt høyere en faktiske voldtekstforbrytere som blir dømt.

Statistikken viser også at hele 70% av ofrene og ca 60% av anklagede gjerningsmenn i voldtektssaker er beruset, og da er det ikke vanskelig å forstå at det er vanskelig å bevise skyld i noe som komplisert som mellommenneskelige seksuelle forhold. Definisjonen av voldtekt kan nemlig ikke bare være at offeret i ettertid ikke ønsket at sexakten hadde skjedd, men slik er det vel gjerne i dag…

Når det gjelder fullbyrdede voldtekter, så ender nesten halvparten opp i en dom – et tall vesentlig mer oppløftende enn den statistikk Amnesty noe misvisende fremlegger.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dagbladet har de siste par dagene skrevet om voldtektssaken som ble henlagt etter et halvt år selv om politiet hadde den antatte gjerningsmannens DNA, bilde og fornavn. På grunn av at de ikke klarte å spore opp gjerningsmannen, er saken foreløpig lagt død.

I dag har flere benyttet anledningen til å fordømme politiets etterforskning. Politiekspert Finn Abrahamsen sier:

-Dette er helt forkastelig, men dessverre noe som går igjen i hele Norges land. Her har man et bilde hvor man kunne etterlyst vedkommende, først som vitne, og deretter som mistenkt…

-Siste mulighet er å gå ut med bilde, men det er ikke blitt gjort. Politiet burde hatt kontakt med denne mannen for lenge siden. Dette minner om stor uerfarenhet. De kunne kommunisert med andre politidistrikt i landet, og utvekslet ideer med dem…

Han har kanskje rett. Politiet kunne kanskje gått enda hardere ut for å finne gjerningsmannen. Jeg vet ikke hvilke muligheter de har, men det finnes likevel en grense som ikke skal krysses med unntak av i helt spesielle saker, og det er å publisere bilde av den antatte gjerningsmannen. Men lynsjestemningen som oppstår i etterkant av slike artikler klarer aldri Frp å motstå fristelsen til å utnytte, så deres justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, kaster seg frempå med følgende gapestokkløsning:

Jeg synes absolutt de burde gått ut med bildet. Her sitter de med DNA-bevis og navn, og hvis det er så vanskelig bør man bruke media

Selvsagt sier han det. Frp har aldri brydd seg om rettssikkerhet så lenge man kan score noen billige politiske poeng. De elsker de enkle løsningene med å kaste folk ut av landet, hive dem i fengsel, banke dem opp, kastrere dem og om nødvendig brette uskyldige menneskers privatliv ut til offentlig fordømmelse og hån. Ja, fordi den påståtte gjerningsmannen er faktisk uskyldig. Frem til han er dømt. Det at man har hans DNA betyr ikke at mannen nødvendigvis er en voldtektsforbryter. Det er det opp til domstolen å avgjøre. Derfor gjør politiet helt rett i å ikke offentliggjøre bilder av mannen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden

rape.jpgJeg så nettopp på TV2-nyhetene at bare 1 av 10 anmeldte voldtekstsaker ender i tiltale. Dette rapporteres i sammenheng med at Oslo-politiet i dag slapp rapporten «Voldtekt i Oslo 2007» som bl.a. viste en økning i antall anmeldte voldtekter i Oslo i fjor. På TV2.no skriver de:

Av de sakene som ble anmeldt i fjor endte kun en av ti med tiltale ifølge en fersk rapport fra Oslo politidistrikt.

TV2s påstand gir inntrykk av at voldtektsofre vært sjelden oppnår at gjerningsmannen blir tatt. Men dette er en sannhet med store modifikasjoner. La oss se litt på tallene.

Først og fremst blander TV2 kortene når de gjengir statistikken. Det er nemlig voldtektsforsøk som har en oppklaringsprosent på 11,4. Dette fordi et voldtektsforsøk normalt vil etterlate færre spor og mindre opplysninger om gjerningsmannen enn enn fullbyrdet voldtekt. Når det derimot gjelder anmeldte voldtekter, så oppklares faktisk hele 43,8% av sakene. Nesten halvparten av alle anmeldte voldtekter ender altså i en tiltale. Dette er en helt annen virkelighet enn hva TV2 fremstiller.

Av de anmeldte sakene henlegges mer enn 8 av 10 saker, noe som ofte fremstilles som et hån mot ofrene og som et resultat av at voldtektsofre ikke tas tilstrekkelig på alvor. Så langt er bare noe under halvparten av saker fra 2007 henlagt, men dette tallet kan øke med tiden. En gjennomgang av alle voldtekstssakene i 2006 og første halvdel av 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte, noe politiadvokat Thomas Utne Pettersen bl.a. skrev om i en kronikk i Dagbladet i desember 2007:

I sum maler kritikken et bilde av en virkelighet der rundt 8 av 10 voldtektsforbrytere går fri – i hovedsak på grunn av politiets dårlige etterforskning. Dette er en skjev, forenklet og unyansert framstilling av et komplisert saksfelt som det etter undertegnedes mening er nødvendig å kommentere.

Det er nok dessverre slik at en del voldtektsforbrytere går fri fordi politiet ikke klarer å framskaffe tilstrekkelig bevis. Dette forklarer ikke alene den høye henleggelsesprosenten. Voldtektssaker fremstilles i media som om alle voldtektsanmeldelser er sanne/riktige og at det eneste som står mellom overgrepet og domfellelse er en god politietterforskning. Dette er langt fra sannheten. Mange anmeldte saker skal henlegges fordi de er uriktige og/eller falske.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Media Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Nettavisen skriver i dag en artikkel om et «nettverk av pedofile» som er tatt i USA:

En fire måneder lang politiaksjon mot et nettverk av pedofile i Florida, USA, resulterte i 19 anholdelser og beslagleggelse av mer enn 100.000 barnepornografiske bilder og mer enn 500 videoer.

Kilden til artikkelen er The Ledger. Det interessante er at originalartikkelen ikke nevner ordet «pedofil» en eneste gang. Å kalle disse menneskene for pedofile er bare en antagelse, og er uansett irrelevant i saken. Man besitter ikke barneporno selv om man er pedofil, og man er ikke pedofil selv om man besitter barneporno. I denne saken virker det mer relevant å kalle menneskene for sadister ettersom noen av dem tydeligvis hadde en fetish for å se små barn lide. Enkelte av dem var vel til og med bare uheldige nysgjerrige. Men pedofile? Ikke nødvendigvis.

En pedofil føler en kjærlighet og seksuell tiltrekning til barn, og fordi de vet at seksuell handling med et barn kan skade barnet, holder de seg som regel alltid i livslangt sølibat, hvertfall når det gjelder barn. Går man til det skritt å voldta et barn, er man først og fremst voldtekstforbryter, ikke først og fremst pedofil. Media, og kanskje folk flest, har dessverre vanskelig for å se denne viktige nyansen.

I denne saken er det likevel viktig å merke seg at ingen av mennene er mistenkt eller anklaget for å ha forgrepet seg på barn, kun vært i besittelse av bilder og videoer. Jeg ønsker selvsagt ikke å forsvare besittelse av grov, sadistisk barneporno. De av mennene som bevisst samlet på og distribuerte barneporno skal straffes for dette. Det er likevel påfallende hvor fort norske medier bruker det store, stygge P-ordet.

Et annet spørsmål er om det er fornuftig bruk av politiets ressurser å gjennomføre en flere måneder lang hemmelig aksjon for å ta noen tapere som har ulovlige bilder på sin harddisk, men som aldri har produsert slikt materiale eller tafset på småbarn. Jeg har vanskelig for å se nytteverdien i dette. Det blir mest av alt en symbolsk aksjon for å vise samfunnets avsky mot denne type bilder, men bidrar ufattelig lite i beskyttelsen av barna som har blitt utsatt for de dokumenterte overgrepene. Det blir omtrent som å arrestere en gjeng fjortiser som røyker hasj på hjemmefest som et ledd i kampen mot narkotika.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet

internet_surfer.jpgJeg har skrevet mye om dette temaet tidligere, og for de av dere som har lest en del i bloggen min fra før så burde ikke dette komme som noen stor nyhet. Samtidig må man spørre seg hvorfor norske medier ikke skriver om slike studier som dette? Men media elsker å spille på frykt, og de ytterst få eksempler som finnes på at overgripere har sitt utspring i nettchat tynes derfor alltid til det maksimale, noe som gir leserene et svært forvrengt bilde av virkeligheten.

Det er nå en ting at «folk flest» lever i villfarelse, verre er det at norske politikere vedtar lover som gir politiet mulighet til å fungere som «tankepoliti». Alt basert på en inkorrekt ide om at «internettovergriperen» er et samfunnsproblem som man må bruke store ressurser for å stoppe, ja sogar endre lovverket og sette til side rettsikkerheten til enkeltindividet for å oppnå målet.

Tre store studier har de siste årene vært utført i USA for å undersøke i hvilken grad seksuelle overgrep mot mindreårige skyldes bruk av internett. Resultatene oppsummeres i en del myter som studiene tilbakeviser:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

I mitt forrige innlegg etterlyste jeg tall som kunne vise at antall seksuelle overgrep mot barn hadde økt etter Internetts inntog i norske hus og hjem. Litt browsing i dataene til Statistisk Sentralbyrå underbygget mine mistanker. Mengden seksuelle overgrep mot barn har IKKE økt etter at Internett ble tatt i vanlig bruk.

I tabellen Noen hovedresultater fra statistikk over etterforskede forbrytelser. 1960-2003 ser vi tydelig at antall etterforskede saker av typen «Seksuell omgang med barn under 14 år» ikke har hatt noen økning siden 1990. Husk at World Wide Web først ble tatt i bruk i Norge i 1994. Chattesystemer som IRC har vært brukt siden tidlig nittitall, men da helst hos eldre mennesker (studenter, lærere, forskere på høyskoler og universitet – nesten ingen hadde Internett hjemme så tidlig) og noe webbasert chat fantes fra siste halvdel av nittitallet (eks chat.no som jeg selv har vært med å utvikle). Deretter kom tjenester som ICQ, og først i dette årtusenet ble IM-tjenester som MSN Messenger vanlige. Det er altså bare de siste 7-8 år at vanlig chatting blant barn har vært utbredt, men vi ser at det ikke har vært noen tilsvarende økning i antall seksuelle overgrep mot barn.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Child PornKampen mot barneporno har de siste årene nådd nye høyder. Samfunnet aksepterer relativt ukritisk at myndighetene bruker særdeles tvilsomme argumenter og metoder i sin kamp mot dette ondet. De fleste av oss er enige i at misbruk av barn er fryktelig, fryktelig galt. Barn må og skal beskyttes mot voksnes egoistiske lyster, og mennesker som utnytter eller skader barn skal selvsagt straffes hardt for dette. Hardpornografi med barn i hovedrollene er et onde, men likevel er saken så mye, mye mer kompleks enn det folk flest synes å ha tenkt over.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Seksualitet

PedofilEn pedofil har vel den laveste status i samfunnet et menneske kan ha. Hos veldig mange mennesker anses en pedofil for å være noe helt annet enn en vanlig kriminell. En pedofil er en ondskapsfull, dyrisk, egoistisk og kynisk person. I de flestes mentale bilde er dette som regel en mann, og da som regel tykk, gammel og lite tiltrekkende. Man projiserer altså alle de verste egenskapene man kan tenke seg over på bildet man har av en pedofil.

Et pedofilt overgrep anses som den verste synd man kan begå. En del mennesker vil klassifisere pedofile overgrep som en større forbrytelse enn mord. I jakten på pedofile er derfor alle metoder lovlige. En stor del av samfunnet ønsker at pedofile skal avsløres og sperres inne før de får muligheten til å forgripe seg på et barn. En vesentlig del av samfunnet ønsker pedofile en mye verre skjebne. Ta noen søk på nettet om pedofili. I ethvert diskusjonsforum hvor pedofili diskuteres vil det være et lass med innlegg fra folk som sier at «den pedofile jævelen skal skytes» og gjerne også tortureres lenge først. Man skal kastrere, banke opp, henge ut og avlive pedofile. Det er ikke måte på hvilken lynsjestemning som oppstår så snart man tar opp temaet pedofili.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Politikk Seksualitet