Stikkord: WHO

As part of the European Immunization Week I was asked to publish a blog post about vaccines, as this is a topic I have written extensively about, and also travelled around Norway and other European countries to talk about for lay people and health authorities.

A while ago the World Health Organization (WHO) did an interview with me which today has been published here. You can both read the text and listen to the audio.

The following is a blog post I originally published in Norwegian back in October 2014, but with the help of freelance journalist Malin Bring, who has been hired by WHO to work on this project, I can now present this English version. Some of the links are unfortunately in Norwegian, but I have linked to Google Translate versions of the blog posts and articles.

It is an honour for me to be part of this important campaign to promote vaccines, and I hope you’ll enjoy the read and also read and listen to the interview on the WHO’s website.

www.immunize-europe.org


Screenshot 2014 10 10 14 12 09

Toddler mothers view yet another vaccine with sceptisicm: ”It is preventive to be allowed to be ill”

Norway has introduced a rotavirus vaccine; the eleventh vaccine in the recommended childhood immunization schedule. Not everyone likes it.

Toddler mother Vigdis Gammelsæther is one of the opposers. Gammelsæther thinks that it is beneficial for her children to get sick. She may not be an outright vaccine denier, but seemingly appears to be a disease advocate:

Yesterday, the 11-month-old boy was discharged from hospital, after being hospitalized for two days as a result of dehydration. It was caused by the rotavirus.

Mum Vigdis Gammelsæther has been worried about her son and the pains the rota virus have caused him. Yet she is not convinced about the necessity of a vaccine.

”The vaccine must be given during the first six months, so Stein was too old. Now that he has been through this ordeal, I think he would have avoided the strain, had he been vaccinated beforehand. At the same time, I think being allowed to have a childhood disease acts as a prevention later on in life. It strengthens the immune system in the long run,” says Gammelsæther.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2016 01 24 13 20 54

Denne teksten skrev jeg flere dager før jeg skrev tilsvaret til Kjetil Rolness i forrige bloggpost. Det mer spontane tilsvaret fikk prioritet, fordi det ble så mye debatt om hans helgekommentar i sosiale medier, og jeg måtte komme med en respons. Men denne teksten du nå skal lese ble i all hovedsak forfattet først.

Derfor blir det noen gjentagelser, ettersom jeg brukte noen avsnitt fra denne bloggposten i den forrige teksten. Men jeg synes likevel denne bloggposten også er viktig, fordi den drøfter litt andre sider av saken enn hva den forrige gjorde.

Mens forrige bloggpost drøftet om forskjellene i voldtektsrisiko var knyttet til landbakgrunn, etnisitet, kultur eller religion, og konkluderte med at det er liten grunn til å vektlegge disse merkelappene, så handler denne bloggposten om realkonsekvensene av at virkeligheten nå en gang er som den er. Og ikke minst, hva jeg tror vi kan gjøre med det.


Å blogge til et stort publikum hvor folk har ulike fanesaker, bakgrunner og livssyn er krevende. Å anta at leserne allerede vet hva jeg mener om en sak, basert på det jeg har skrevet tidligere, er naivt, og her har jeg mang en gang tråkket feil.

Den tidligere bloggposten om «Den unorske voldtekten» handlet om hvordan vi så mye lettere reagerer på og fordømmer det ukjente. Vi legger mer vekt på farene ved det nye og fremmede, selv om det kanskje er et mindre problem i utstrekning enn det kjente og «kjære».

Og i forlengelsen av dette fenomenet kritiserte jeg de som er blinde for nettopp denne mekanismen og plutselig er blitt brennende engasjerte i kvinnesak nå som trusselen kommer utenfra heller enn fra våre egne.

Dessverre valgte en del å lese dette som at jeg hevdet at Norge og nordmenn var like ille som en del andre land og kulturer når det kommer til overgrep mot kvinner. Det skrev jeg ikke noe sted, og er langt fra det jeg mener.

Tvert imot har vi det usedvanlig bra i dette landet. Likestillingen, den kanskje viktigste faktoren for å redusere seksualisert vold mot kvinner, er blant de fremste i verden.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 01 31 11 58 15

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta

Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2015 10 27 09 29 03

Du kan ikke ha unngått å ha fått med deg at rødt kjøtt, spesielt pølser og bacon, er den nye folkedødaren. Det kommer tross alt fra Det internasjonale kreftforskingsinstituttet, IARC, en underavdeling av Verdens helseorganisasjon (WHO), som basert på flere tiår med forskningsdata nå har klassifisert rødt kjøtt som «sannsynligvis kreftfremkallende», og bearbeidet kjøtt som «fuckings garantert kreftfremkallende».

Det mange hører når de leser dette er «styr unna pølser, bacon og annet bearbeidet kjøtt, fordi det gir deg kreft»! Ikke bare det, men bearbeidet kjøtt er like farlig som tobakksrøyk, skal vi tro enkelte aviser! Har du sluttet å røyke men spiser pølser i blant? Fuck it. Du kan like gjerne løpe ut og kjøpe deg en pakke Marlboro, fordi du er fucked likevel.

Men det er feil. IARC har ikke til oppgave å drøfte risiko. De plasserer bare stoffer i båser. En av båsene heter kategori 1, og der havner alt de mener garantert kan gi deg kreft, sånn som tobakksrøyk og asbest. I bås 2A putter de alt som sannsynligvis kan gi kreft. Ikke som sannsynligvis vil gi deg kreft om du utsettes for stoffet, men som sannsynligvis kan gi kreft.

Om bananer og biler

La meg gi deg et eksempel på hva forskjellen er. Bananskall kan føre til ulykker. Du kan tross alt være så uheldig å skli på et bananskall, falle og slå deg. Biler kan også føre til ulykker. Ja, rundt 150 nordmenn dør hvert år i bilulykker, og flere tusen skades på ulike vis i trafikken.

Både bananer og biler kan altså føre til ulykker, og ville, om IARC hadde en klassifisering for dette, havnet i samme kategori. La oss kalle den kategori 1, «fuckings garantert ulykkesfremkallende». Fordi ingen kan benekte at biler har ført til ulykker. Ingen kan heller benekte at bananskall har ført til ulykker. Ergo tilhører også bananer kategori 1.

Men er bananer og biler dermed like farlige? Er risikoen for ulykker like stor i begge tilfeller? Nei, selvsagt ikke. Biler utgjør en vesentlig større risiko for liv og helse enn hva bananer gjør, selv om begge to er i samme kategori – akkurat slik bearbeidet kjøtt og tobakksrøyk er.

Les resten av denne bloggposten »

Media Vitenskap

Screenshot 2015 03 21 13 40 16

Verdens helseorganisasjons og FNs samarbeidsorganisasjon for bekjempelse av kreft, IARC, har nå plassert sprøytemiddelet glyfosat i kategori 2A. Denne kategorien er reservert stoffer man mener sannsynligvis er kreftfremkallende.

Dette er selvsagt gledelig nytt for de som mener at konvensjonelt dyrket mat er livsfarlig, men som vanlig er virkeligheten litt mer komplisert enn som så.

Det er to problemer med IARC sin konklusjon:

1) IARC sin vurdering er i strid med flere tidligere analyser av glyfosat som har konkludert helt motsatt, nemlig at det ikke finnes tegn til å være kreftfremkallende.

2) IARC ser på kreftfaren ved stoffet, ikke risiko for forbrukerne. For som vanlig handler dette om doser. Selv om et stoff er kreftfremkallende hvis man inntar mye av det, trenger det ikke være noen risiko i de doser en forbruker får i seg.

Motstandere av konvensjonelt dyrket mat påpeker ofte at enkelte stoffer er vist å være fremkallende hos bønder, noe som er korrekt. Men det er ofte totalt irrelevant for om det samme stoffet er en risiko for forbrukerne som spiser grønnsakene disse bøndene dyrker. Det er to ulike ting å stå badet i slike sprøytemidler dag ut og dag inn, og det å få i seg mikroskopiske rester gjennom maten.

Øko-fantast Niels Chr. Geelmuyden er en av disse. Han trekker ofte frem studier som viser at bønder eksponert for store mengder av et sprøytemiddel kan utvikle ulike helseskader. Men så unnlater han å si at ingen tilsvarende helseskader er funnet hos forbrukere som utsettes for mikroskopiske rester av de samme stoffene.

IARC har altså vurdert om stoffet i seg selv er kreftfremkallende, ikke om det utgjør en risiko for forbrukere:

The new classification is aimed mainly at industrial use of glyphosate. Its use by home gardeners is not considered a risk. Glyphosate is in the same category of risk as things like anabolic steroids and shift work.

Utelatte studier

Men hva så med det første punktet jeg nevnte? Hvilke andre vurderinger av glyfosat er gjort og som er utelatt av IARC?

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Sol vinter sn p 227664sDet er visstnok påske. Jeg har aldri helt forstått påske. Kanskje fordi jeg ikke er spesielt glad i snø, fjell og ski. Og kanskje fordi jeg har drevet eget firma de siste 15 år og egentlig ikke har hatt anledning til å ta noen skikkelig påskeferie. Men jeg liker sol. Det vil si, jeg liker best å sitte i skyggen, men det er fint at det er stekende sol likevel. Sol er deilig.

Men solen er også farlig. UV-stråling fra solen er klassifisert som beviselig kreftfremkallende, og skal man oppholde seg i kraftig sollys over noe tid, må man beskytte seg. Det gjelder enten man er på påskefjellet eller i syden.

Solkrem og solfaktor

Dette er barnelærdom. Alle vet det. Men hvordan kan vi beskytte oss? Det første alle tenker på er selvsagt solkrem. Vi smører oss i ansiktet før vi setter ut på skitur, og vi smører kroppen før vi legger oss på stranda.

Det er lurt. Men hvilken solkrem skal vi bruke? Vi finner solkremer med ulik beskyttelsesgrad, såkalt solfaktor. Jevnt over stiger prisen på solkremen med solfaktor, så en solkrem med solfaktor 30 er normalt dyrere enn samme type solkrem med faktor 15. Men det er vel verdt pengene, fordi en solkrem med faktor 30 beskytter vel dobbelt så godt som en solkrem med faktor 15?

Nei. Det er stort sett lite å hente i å bruke mer penger på høyere solfaktor enn 15. En solkrem med solfaktor 15 fjerner nemlig 93% av UV-strålingen. En solkrem med faktor 30 fjerner 97% av UV-strålingen. Bare 4% mer altså. Og spytter du i noen ekstra kroner for å få solfaktor 50, øker beskyttelsesgraden bare med én ekstra prosent, til 98%.

Oppdatering 17.04.2014: Forrige avsnitt var uheldig formulert og egentlig snudd litt på hodet. Hvis solfaktor 15 slipper gjennom 7% UV-stråling mens solfaktor 30 bare slipper gjennom 3%, så kan man anse det som «dobbelt så god beskyttelse». Som jeg forklarer lenger nede i teksten så vil dette også i teorien gjør at du kan oppholde deg dobbelt så lenge i sola med solfaktor 30 heller enn 15, og da kan man hevde beskyttelsen er dobbelt så god. Dette er likevel ikke spesielt relevant i praksis, så senere i teksten kommer jeg tilbake til hvorfor de fleste eksperter anbefaler solfaktor 15 heller enn 30 likevel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Vitenskap

Screenshot 2014 04 05 12 43 01

I midten av mars skrev Trude Helén Hole en bloggpost som fikk vaksinemotstandere i landet til å gløde av begeistring. En bloggpost hvor Trude gjør et stort nummer ut av å være «kritisk» og å «gå mot strømmen».

Når man leser hva hun skriver, en tekst som stort sett er klipp og lim fra andre kilder, ser man fort at hun er lettlurt og overfladisk. Skal man være kritisk må man bruke tid på å lese rapporter, studere forskning, grave etter bakgrunnsopplysninger til påstander man har hørt, og virkelig sette seg inn i en sak. Trude har derimot lest noen artikler i tabloidavisene, dannet seg en mening i strid med «mainstream science», og hevder på det grunnlag å være kritisk.

Det er et litt patetisk skue, men fører til god underholdning, så la meg brette opp ermene og plukke hennes påstander og argumenter fra hverandre.

JAQing off

Hun innleder med å hevde at alle som ikke er enige med henne er «sheeple», at hun er kritisk til legemiddelindustrien, og skriver så i tredje avsnitt:

Om noen i hvite frakker sier vi skal hoppe uten fallskjerm, krysse jernbaneskinner i det toget kommer, gå inn i et bur med ville tigre, eller proppe i oss piller vi ikke vet hva inneholder, eller ta sprøyter vi ikke aner konsekvensene av – så skal vi liksom gjøre det uten å stille et kritisk spørsmål?

Er det slik Norge har blitt? Skal vi være så dumme?

Å stille kritiske spørsmål er viktig, men kun hvis man faktisk er på jakt etter gode, vitenskapelig fundamenterte svar. Det folk som Hole derimot gjør er det man på godt internettsk kaller «JAQing off», Just Asking Questions. Det er blitt en vanlig, og dessverre noenlunde effektiv, taktikk fra vaksinemotstandere og andre som er anti-vitenskap å «Bare Stille Spørsmål». (Jeg velger å fornorske det til BSS.)

Taktikken handler om å forsøke å så et frø av frykt og usikkerhet i målgruppen sin, for eksempel foreldre som vil det beste for sine barn. Ved å gjøre disse foreldrene usikre på om vaksiner egentlig er trygt, og samtidig selv fremstå som «den kritiske» som Bare Stiller Spørsmål, har man en win/win-situasjon. For samfunnet og barna er det dessverre et gigantisk tap.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 05 18 kl 15 21 56

16. mai publiserte DR.dk en artikkel om noen danske skolejenter som har gjort et forsøk på effekten av elektromagnetisk stråling (EM-stråling) på veksten av karse. Konklusjonen deres var at EM-stråling fra to wifi-routere (aksesspunkter) påvirket plantene dramatisk. Og for mange synes dette å være solide bevis for at stråling fra mobiltelefoner og trådløse nettverk er helseskadelig.

Det antivitenskapelige nettstedet iLyskilden klarer til og med å beskrive forsøket slik:

I Danmark har nylig 5 jenter i 9. klasse bevist skadevirkningene fra elektromagnetisk stråling.

Jepp, intet mindre enn bevist. Og mens jeg skrev dette kom en tweet hvor en kvinne viste til artikkelen og hevdet at strålefaren nå var dokumentert. Wow. Folk jeg ellers anser som oppegående deler denne artikkelen på Facebook og oppfordrer folk til å slå av mobilen om de har den ved siden av seg mens de sover.

Ærlig talt, mennesker. Hva er dette for noe? Vi har rundt 60 år med forskning publisert i minst 1300 fagfellevurderte studier som i all hovedsak ikke klarer å finne noen effekt på celler fra EM-stråling i det aktuelle frekvensområdet. Ingenting. Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk gjennom 25 000 artikler om temaet publisert de siste 30 år uten å finne noe som tydet på at slik stråling kan ha en biologisk effekt. Skal et skoleforsøk velte dette? Tvilsomt.

Det er heller ikke bare de empiriske bevis som mangler. Det er også teoretisk sett svært usannsynlig, eller kanskje til og med umulig, at det kan ha en slik effekt. Strålingen vi her snakker om er ikke-ioniserende. Det betyr at energien i strålingen er for lav til å kunne bryte molekylbindinger og skade DNA, ergo kan det ikke føre til mutasjoner og kreft.

Når strålingen er ikke-ioniserende, og dermed ikke kan skade vårt DNA, mener noen at det er selve oppvarmingen som er farlig. Problemet er bare at oppvarmingen fra en mobil eller trådløs router er så liten at den ikke er relevant på noe vis. En mobiltelefon stråler kanskje 10 ganger kraftigere enn et wifi-aksesspunkt, men begge varmer opp kroppen bare en brøkdel av hva sola gjør, eller hva kroppen selv gjør hvis man er i fysisk aktivitet. Varme er varme. Om vannet i cellene varmes opp av EM-stråling, eller fordi vi øker vår forbrenning eller ligger i solen, utgjør ingen forskjell.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 05 kl 21 25 59

Jeg kommer vel ikke utenom å skrive noe om dette våset som jeg ser blitt postet uttallige steder på web. Et av stedene jeg har sett det er på nettstedet romerike.no.

La meg først si at måten dette er lagt ut på er forstyrrende. Dette ser tilsynelatende ut som redaksjonelt stoff, noe det altså ikke er. Nettstedet romerike.no er basert på borgerjournalistikk, altså at vanlige folk kan legge ut hva slags søppel de vil der. Nettavisen til Romerikes Blad finner du derimot på domenet rb.no. Innholdet der skrives av journalister og følger vanlige redaksjonelle retningslinjer, men romerike.no er altså ikke fylt med redaksjonelt stoff og har åpenbart ingen som helst kvalitetskontroll.

Utviklingsleder Anne Hagberg i rb.no har selv presisert dette i kommentarfeltet under artikkelen, hvor hun skriver:

Gjør oppmerksom på at May-Harriet Seppola har skrevet et leserinnlegg på romerike.no, dette er altså ikke skrevet av ansatte i Romerikes Blad, dersom noen skulle tro det. Romerike.no er basert på innhold skapt av leserne selv, journalistikk finner dere på rb.no.

Det er farlig når skillet mellom redaksjonelt innhold og søppel som dette er så utydelig. Når folk tror at dette er en avisartikkel gir det teksten et mye større grad av troverdighet enn det burde ha. Det er et under at ikke redaksjonen i Romerikes Blad har fjernet dette innlegget, for som vi skal se er det feilinformasjon fra begynnelse til slutt.

La meg plukke det fra hverandre punkt for punkt. Artikkelforfatter May-Harriet Seppola skriver:

Det ble nylig påvist levende H5N1-virus, eller fugleinfluensa i vanlige influensavaksiner, etter å ha blitt testet ved tyske, tsjekkiske og slovenske labotratorium.

Vaksinene kommer fra den amerikanske legemiddelgiganten Baxter. Vaksinene skulle distribueres til 18 land. H5N1 er den farlige utgaven av fugleinfluensa som smitter mellom mennesker, med en dødelighet på over 60 %.

*Baxter nektet å kommentere funnet i begynnelsen, fordi det var snakk om ”forretningshemmeligheter”, men etter massivt press gikk de ut og sa at rene H5N1-virusbeholdere ble sendt ut ved en feiltagelse. *

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 05 19 kl 16 12 23

For noen år siden reagerte jeg på at min oppvekstkommune, Sirdal, hadde et tilbud om at ansatte kunne få alternativ behandling i arbeidstiden som en del av bedriftshelsetjenesten. Dengang var det en lokal utøver, kun skolert med noen helgekurs i ulike alternative behandlingsformer, blant annet Bachs blomstermedisin, som skulle behandle de kommunalt ansatte. Jeg sendte et klagebrev til den ansvarlige i kommunen, men fikk aldri noen respons, en vegg av stillhet jeg etterhvert ble vant til fra min hjemkommune når de ble varslet om kritikkverdige forhold.

Nå fikk jeg nylig et tips om at Loppa kommune aktivt tilbyr og promoterer øreakupunktur via sine offentlige hjemmesider. Det er for det første ille at man bruker kommunale hjemmesider til å promotere behandling som ikke virker. Men det er ekstra ille at kommunen publiserer en markedsføringstekst som bryter med norsk lov.

Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom sier tydelig at det ikke er lov å fremme påstander om helseeffekt:

Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring ikke benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk.

I merknadene til lovteksten utdypes det hva som menes:

Det må også utvises særlig aktsomhet ved beskrivelser av hvilke tilstander den alternative behandlingen brukes eller benyttes ved. Bakgrunnen er at markedsføringen ellers lett kan gi et inntrykk av at behandlingsformen har dokumentert terapeutisk effekt. Dersom det i markedsføringen av en behandler eller behandlingsform antydes eller benyttes påstander om helbredelse, forebyggelse, behandling eller lignende av konkrete sykdommer eller lidelser, er dette påstander som krever dokumentasjon, og slik markedsføring vil som nevnt være forbudt. Eksempler på markedsføring som etter dette ikke vil være tillatt, vil være dersom det i markedsføringen fremsettes påstander eller antydes at en alternativ behandler kan behandle, kurere eller helbrede en nærmere definert sykdom eller lidelse, for eksempel astma, allergier, hjerte-karsykdommer, fibromyalgi osv. Tilsvarende vil gjelde dersom det gjennom markedsføringen påstås eller antydes at forskjellige alternative behandlingsformer kan kurere eller helbrede slike konkrete eller spesifiserte sykdommer, lidelser eller diagnoser, eller bidra til dette. Likt med påstander om å « kurere » eller « helbrede » skal bedømmes påstander som indikerer at en behandler eller en behandlingsform vil forebygge eller motvirke slike konkrete sykdommer eller lidelser i å oppstå eller inntreffe.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 04 21 kl 16 56 26
Etter at jeg skrev bloggposten om ungdomsbedriften Blockwear som har laget en potensielt helseskadelig bokser som skal beskytte «understellet» mot ufarlig mobilstråling, har guttene selv respondert på spørsmål og kritikk fra både meg og mange andre via sin Facebookside.

(Les gjerne hva de har skrevet i sin helhet. Den samme meldingen sendt de meg også i en privat melding på Facebook.)

Jeg vil først si at jeg synes Blockwear-guttene håndterer kritikken på en grei måte. De svarer ordentlig og saklig, og det skal de ha ros for. Dessverre bommer de likevel grovt på en del punkter i sin forsvarstale, og det de skriver må anses som tåkelegging av de faktiske forhold.

De skriver bl.a.:

Klart testikkelkreft er den vanligste krefttypen blant unge menn, men det har aldri vært grunnen til at vi har laget disse bokserne. Forskningen rundt eventuelle farer ved EM-stråling er omstridt, noe vi er fullstendige klare over – og, nei, vi kan faktisk ikke med 100 % sikkerhet si at det er dette som er grunnen til kreft. Men det vi med sikkerhet kan si er at man likevel kan gjøre noe for å være på den litt sikrere siden. Statens Strålevern sier også at man ikke vet med sikkerhet at stråling fra mobil og trådløse nettverk har negative konsekvenser. Men det har seg slik at vi ikke har hatt mobiltelefoner lenge nok til å kunne konkludere om konsekvensene på lang sikt. Statens Strålevern sier at man skal være påpasselig med mobilbruk og eksponeringen for stråling uansett, på lik linje med annen informasjon om strålevern generelt.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 03 07 kl 20 16 10

Redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening har i dag en artikkel ute hvor hun forsøker å vurdere hva myndighetene visste om svineinfluensaen og vaksinen før det norske folk ble anbefalt å vaksinere seg i slutten av oktober 2009. Det er et interessant prosjekt, men dessverre bommer hun på noen viktige punkter.

Først må det sies at Haug var kritisk til vaksineringen allerede tilbake i 2009, så hun har definitivt en egeninteresse i å forsvare sitt eget tidligere standpunkt med denne nye artikkelen, og dermed kan det synes som om hun plukker dokumentasjonen litt selektivt for å støtte opp om tidligere meninger. I spørsmålet om HPV-vaksinen har vi sett at Haug har vanskelig for å endre mening selv når hun presenteres for ny informasjon, og det aner meg at det gjør seg gjeldende også i spørsmålet om massevaksinering.

Haugs utgangspunkt i lederen fra 6. mars 2012 er altså disse spørsmålene:

Hva visste egentlig helsemyndighetene om hvor farlig den nye influensaen var, hvor effektiv vaksinen var og hvilken risiko det var for bivirkninger da beslutningen om vaksinering ble fattet i oktober 2009?

En bra start. Men allerede i neste avsnitt bommer hun:

Dette har vi nå fått bedre innsikt i fordi Folkehelseinstituttet har gjort tilgjengelig 51 statusrapporter og 50 andre rapporter om pandemien som de sendte Helsedirektoratet og Helsedepartementet i perioden 26.4. 2009 – 7.1. 2010 (1). Nærmest fra dag til dag kan vi følge utviklingen av kunnskapen om pandemien fra den oppsto i Mexico i april 2009 til verste var over i Norge i januar 2010.

Måten hun formulerer seg får det til å høres ut som at Folkehelseinstituttet (FHI) endelig har lagt kortene på bordet og offentliggjort sentrale dokumenter. Men disse dokumentene har ligget ute svært lenge, faktisk helt siden tidlig 2010, i over to år. Jeg henviste til dem tilbake i juni 2010 da jeg selv blogget om svineinfluensaen, så det at Haug fremstiller det som om at dette er ny informasjon er litt suspekt. FHIs Preben Aavitsland skrev til og med en kommentar til nevnte bloggpost hvor han henviste til disse dokumentene, så å hevde at vi først nå har fått bedre innsikt i FHIs vurderinger under pandemien i 2009 er en svært misvisende påstand.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Som en liten oppfølging til de bloggposter jeg har skrevet om myndighetenes avgjørelse om å tilby vaksine til det norske folk i forbindelse med svineinfluensapandemien i 2009, og kritikken rettet mot dem for det i ettertid, vil jeg nevne et par ting til. Her blir det en del lange sitater, men jeg synes det er viktig å få dette frem i lyset.

Folkehelseinstituttets budskap

Som jeg har skrevet flere ganger så sa både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI) helt fra starten at H1N1 sannsynligvis var en mild sykdom med lav dødelighet. Men dette faktum kan visst ikke gjentas for ofte, så jeg siterer Preben Aavitsland fra hans kommentar inne på Verdidebatt.no.

Her viser han først til FHI sine rapporter gjennom hele perioden. Disse kan leses her. I tillegg henviser han til en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, lenge før vaksineringen startet, hvor de bl.a. skrev:

Ny A(H1N1)-influensa har i hovedsak rammet unge mennesker, det er få syke over 60 år. Sykdomsbildet er nokså likt vanlig influensa, men kvalme, oppkast og diaré ses hyppigere. Det rapporteres om lav risiko for komplikasjoner og lav letalitet, men sykehusinnleggelser, pneumonier og dødsfall er sett, også hos tidligere friske unge personer. Antiviral behandling med oseltamivir eller zanamivir vil trolig virke like godt som ved annen influensa.

og

Flertallet av pasientene har et mildt, selvbegrensende sykdomsforløp, men også mer alvorlige sykdomsbilder med pneumoni, akutt lungesvikt og død er rapportert.

og

Resultatene så langt viser at infeksjon med ny A(H1N1)-influensa i de fleste tilfeller gir et mildt sykdomsforløp. Symptombildet er som ved vanlig sesonginfluensa, bortsett fra gastrointestinale symptomer, som er observert mer hyppig ved ny influensa.

og

Andelen alvorlig syke og døde av totalt antall syke er sannsynligvis overestimert, siden milde tilfeller ikke alltid vil bli registrert og derfor ikke rapportert til helsetjenesten. Helsemyndighetene i USA og Canada anbefaler nå at man bare tester dem som har økt risiko for komplikasjoner av influensa, noe som fremover vil gi en skjevhet i utvalget. På den annen side vil heller ikke alle dødsfall forårsaket av dette viruset bli erkjent som dette. Vi antar likevel at letaliteten (andelen av de syke som dør) ligger godt under 0,1%.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Svineinfluensavaksinen er i vinden igjen. Med oppdaterte tall for antall personer som har fått narkolepsi etter vaksinen, har kritikken mot massevaksinasjonen i 2009 fått nytt liv. Flere av de som valgte å ikke vaksinere seg i 2009 godter seg nå over dette. Som om de var smarte og foretok et fornuftig valg dengang.

Men slik er det ikke. Valget om å ikke vaksinere sine barn og seg selv var slettes ikke smart.

94854c80bb5d74e5f 2Jamen, se hva som skjedde med de 35 barna da? De fikk narkolepsi og er syke for livet!

Ja, og det er forferdelig synd. Men du visste ikke om dette da du tok valget om å ikke vaksinere. Da du valgte å ikke vaksinere deg var status den at det var gitt mange titalls millioner doser influensavaksine uten at alvorlige bivirkninger var avdekket. Da du valgte å ikke vaksinere deg så viste alle vitenskapelige studier og statistikk at disse vaksinene er trygge.

Jamen, denne vaksinen var jo ikke testet like godt som andre influensavaksiner?

Ja og nei. Pandemrix var basert på samme influensavaksine som er gitt i 20 år uten alvorlige bivirkninger, med to viktige forskjeller:

1) Den inneholdt et annet virus, eller rettere sagt døde virusfragmenter, nemlig fra svineinfluensaviruset A(H1N1).

2) Den ble distribuert i tidoseglass heller en enkeltdoser grunnet tidspresset, og måtte derfor tilsettes konserveringsmiddel, tiomersal, for å unngå bakterie- og soppvekst i vaksinen.

At vaksinen inneholdt et annet virus skal ikke ha noen risiko knyttet til seg. Og selv om tiomersal er forbudt å ha i vaksiner i Norge, så gjelder det kun ved mengde på over 0,001 vektprosent. Pandemrix inneholdt bare 0,0005 vektprosent. Omtrent halvparten av dette er kvikksølv, noe som da utgjør 2.5 mikrogram per dose. Gjennom kosten får vi i oss rundt 4 mikrogram kvikksølv hver eneste dag. Spiser man mye fisk kan man få i seg mange ganger denne mengden. Mengden kvikksølv i en slik vaksine er derfor marginal sammenlignet med de aller strengeste grenseverdier som er satt for ukentlig inntak.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Andreas N. Bjørndal skrev i går et innlegg i Forum for Norsk Akademi for Naturmedisin hvor han igjen synliggjør sin motstand mot effektive medisiner og ikke minst vaksiner, noe vi begynner å bli vant med fra homeopater.

Bjørndal viser i sitt innlegg til denne rapporten (PDF) fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) om vaksineindusert polio.

Han starter med følgende:

Moderne medisin har fått ord på seg for å representerere store fremskritt, og tiltro til legemiddelindustriens muligheter er nesten blind. Vi lever i ett samfunn der man forventer en pille eller vaksine for snart alt. Og vi er mer og mer villige til at noen får alvorlige konsekvenser av bivirkninger, så lenge flest mulige får raske løsninger på problemene.

Mange tenker at antibiotika, vaksiner, en pille eller kirurgi skal kunne løse de fleste problemer i menneskelivet.

Har fått ord på seg for å representere store fremskritt? Har fått ord på seg? Hvilken planet lever denne mannen på? Mener han virkelig at moderne medisin ikke har ført til enorme helsemessige fremskritt for mennesker? Moderne medisin, og da kanskje spesielt vaksiner og antibiotika, har ført til en ekstrem reduksjon i barnedødelighet, vi slipper unna en bråte sykdommer som tidligere var nesten uunngåelige, sykdommer som tidligere tok livet av mange mennesker anser vi i dag som relativt uskyldige fordi vi har effektive medisiner mot dem, vi overlever krefttyper som tidligere var en dødsdom, vi kan leve med diabetes og andre kroniske sykdommer som tidligere tok liv, vi kan kurere hjertesykdommer, transplantere organer, og lindre svært mange kroniske plager. Listen er nesten uendelig, men Bjørndal anerkjenner ikke dette som fremskritt. For ham er dette bare en illusjon. En befolkning lurt av propaganda fra legemiddelindustrien.

Spørmålet er om dette bildet av moderne medisin og legemiddelindustri er i ferd med å endres. Sitter vi på en tidsinnstilt bombe? Er denne rapporten fra WHO nok et tegn på dette? Vil vi se pandemier som aldri hadde forekommet hvis det ikke var nettopp pga antibiotika, vaksiner og sterke medikamenter? Vil vi se nye kroniske sykdommer som er skapt av moderne legemidler?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Alle de store nettavisene klasket i går kveld til med budskapet om at Verdens Helseorganisasjon, WHO, nå har konkludert med at mobilstråling kan gi kreft.

Dagbladet skriver:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 09 22

VG:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 10 28

NRK:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 11 01

Aftenposten:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 11 30

Nettavisen:

Skjermbilde 2011 06 01 kl 02 12 03

Så da er det vel slått fast da. Bruker man mobiltelefon, kan det føre til kreft i hjernen.

Nettavisen skriver videre:

– Hjernen blir kokt, sier lege.

Bruk av mobiltelefoner og annen trådløs kommunikasjon kan være kreftfremkallende, ifølge forskning fra Verdens helseorganisasjon (WHO), melder NTB.

Organisasjonen definerer nå helsefaren ved mobilbruk i samme kategori som bly, eksos og kloroform når det gjelder kreftfremkallende stoffer, skriver CNN.

Aftenposten skriver:

Etter å ha gjennomgått et titalls publiserte rapporter på området, har et internasjonal ekspertpanel i Verdens Helseorganisasjon konkludert med at mobiltelefonbruk kan være kreftfremkallende.

Konklusjonen ble lagt frem i Lyon i Frankrike tirsdag av WHOs eget kreftpanel, Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC), bestående av i alt 31 forskere fra 14 land.

I uttalelsen blir mobiltelefonbruk oppgradert til samme fareskala som bly, eksos og kloroform, ifølge CNN.

NRK skriver:

Kommunikasjon gjennom mobiltelefoner og andre trådløse apparater «er muligens kreftfremkallende for mennesker», opplyser kreftforskningsavdelingen hos Verdens helseorganisasjon ifølge nyhetsbyrået AFP.

Disse apparatenes radiofrekvens skaper elektromagnetiske felter som kan være kreftfremkallende og gi økt fare for hjernesvulst, en ondartet type hjernekreft, går det fram av uttalelsen fra Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC).

Fra VG:

Helseorganisasjonen lister nå bruk av mobiltelefon på en liste over stoffer og atferd som kan bety kreftfare. På den samme listen står allerede kloroform og eksos, melder CNN.

Det er stråling fra mobiltelefon som muligens kan fremkalle kreft, ifølge WHO.

Mulig, ikke sannsynlig, risiko

Som vanlig i formidling av denne type nyheter finner vi at saken nyanseres når man leser lenger ned i teksten. For WHO sin rapport sier ikke at mobiltelefoner kan føre til kreft. Den sier derimot at man ikke kan utelukke at mobilstråling kan være kreftfremkallende. En ganske liten forskjell i ord, men enorm i betydning.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Swine-Flu-Vaccine.jpgProfessor i medisinsk etikk, Jan Helge Solbakk, har vært ute i media for å hytte litt med nevene og kritisere folkehelsemyndighetene. Igjen. I et innlegg i Morgenbladet over to sider starter han med følgende innledning:

Det omfattende samrøret mellom helseorganisasjonen (WHO) og vaksineprodusentene er nå dokumentert. Vaksineskepsis kan ikke lenger avvises som konspirasjonsteori.

Bakgrunnen for Solbakks triumferende utbasunering er at British Medical Journal (BMJ) for et par uker siden publiserte en rapport om påstått sammenbladning av interesser mellom WHO og rådgivere som også hadde tilknytning til selskapene som produserte vaksinene.

Hva er det Solbakk prøver å gjøre her? La oss først se hva professoren sa i fjor høst. Her er noen sitater fra hans munn (17. okt 2009):

– Norske helsemyndigheter har kommet med sterke anbefalinger om at gravide bør ta vaksinen, men de har unnlatt å informere om at vaksinen ikke er testet på denne gruppen. I tillegg har flere land, blant andre USA og Tyskland, valgt å ikke gi vaksinen til gravide fordi man er usikker på hvilke konsekvenser tilsetningsstoffene kvikksølv og skvalen kan ha for gravide.

Og videre:

Solbakk ramser opp en rekke relevante forhold helsemyndighetene ikke har informert befolkningen om:

– På grunn av tidspress er denne vaksinene utprøvd i en mindre omfang enn det som er vanlig, noe som ikke er nevnt med ett eneste ord.

– Vaksinen Norge har kjøpt 9,5 mill doser av, inneholder lavere doser virusantigen, det stoffet man er ute etter, enn en del andre vaksiner på markedet.

– Da beslutningen om vaksinetype ble tatt, så var det også såkalte rene vaksiner på markedet. Disse inneholder ikke kvikksølv og skvalen.

– Det fantes også tilbud om vaksiner som ville gjort det tilstrekkelig å bruke én dose i stedet for to.

– Hvorfor skal hele Norges befolkning vaksineres? Befolkningen har ikke fått noen god begrunnelse for hvorfor alle skal vaksineres. En vanlig sesonginfluensa tar flere liv enn det svineinfluensaen har gjort til nå, og da anbefaler helsemyndighetene bare vaksine av risikogrupper.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Heroin_asian.jpgJeg har tidligere skrevet om den tildels absurde narkotikapolitikken som føres i de fleste vestlige land. En politikk som ikke er basert på vitenskap, men derimot på historiske og kulturelle årsaker.

I denne bloggposten argumenterer politisjefen i Nord Wales for at harde narkotiske stoffer vil bli legalisert i løpet av 10 år. Han peker bl.a. på det faktum at ecstasy er et relativt ufarlig stoff sammenlignet med andre lovlige og ulovlige stoffer. Han peker også på at mer enn halvparten av all kriminalitet i landet utføres av narkomane som trenger penger til å holde liv i sitt narkotikamisbruk, noe som koster samfunnet rundt 20 milliarder pund hvert år. Han konkluderer med følgende:

The government wants evidence-based policy; the evidence is very clear that prohibition doesn’t work, it can’t work, an enforcement-led strategy is making things worse, not better.”

I denne bloggposten trekker jeg frem en studie publisert i The Lancet som foreslår at rusmidler bør kategoriseres etter hvor mye skade de gjør, heller enn ut fra historiske myter og kulturell aksept:

Faktorer som bør ligge til grunn for kategoriseringen er:

  • Den fysiske skade rusmiddelet påførere brukeren.
  • Evnen rusmiddelet har til å skape avhengighet.
  • Effekten (ringvirkninger) bruk av rusmiddelet har på familier, nærmiljø og samfunn.

Etter disse kriteriene er alkohol og tobakk mer skadelige enn bl.a. cannabis og ecstacy, og lovverket bør endres deretter.

Og begynner vi å sammenligne skadene basert på kriteriene ovenfor, har ekspertene kommet frem til følgende diagram som viser hvor skadelige ulike rusmidler er i forhold til hverandre (drøftet i denne bloggposten):

Mest skadelige rusgifter

Diagrammet er hentet fra et arbeid utført av The Science Select Committee, en gruppe politiske rådgivere til den engelske regjering. De hevder at dagens system med klassifisering av rusgifter er basert på historiske antagelser istedenfor vitenskapelige fakta. Det nåværende system klassifiserer rusmidler som A, B eller C, hvor A inkluderer rusgifter som heroin, kokain, ecstasy og fleinsopp mens B inkluderer bl.a. speed og sentralstimulerende stoffer. I klasse C finner vi cannabis og noen beroligende midler.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg har skrevet om dette før, da i forbindelse med Tsunamien i 2004 og da på min private mailingliste (dette var før denne bloggen oppstod), men det kan med fordel gjentas:

DØDE KROPPER SKAPER IKKE EPIDEMIER!

Det er en myte at mengder av døde menneskekropper etter en katastrofe medfører stor risiko for epidemier, men journalister ser aldri ut til å sjekke opp i fakta før de gang på gang sprer denne feilaktige påstanden. Faktum er at eventuelle farlige bakterier dør få timer etter at vertskroppen har dødd. Det er derfor svært lite sannsynlig at døde kropper sprer noen form for smitte via drikkevann eller luft.

Contrary to popular belief, dead bodies left from natural disasters such as the China earthquake and Myanmar cyclone are not a source of disease or a health threat to survivors, the World Health Organization said Friday.

[…]

«There is a widespread and erroneous belief that dead bodies are a source of disease and therefore a threat to public health. This is untrue,» [Arturo Pesigan, WHO’s Western Pacific Region’s headquarters in Manila] said.

«There has never been a documented case of a post-natural-disaster epidemic that could be traced to dead bodies,» said the doctor, who helps oversee emergency and humanitarian services in the region.

He said those killed by disasters were generally healthy at the time of their death, and were unlikely to be a source of infection to others.

«The micro-organisms responsible for the decomposition of bodies are not capable of causing disease in living people,» the WHO technical officer said.

«Most infectious agents of public health concern that may be present at the time of death will themselves die within hours of the person dying. (AFP)

Denne myten har spesielt en svært negativ konsekvens: Massegraver. I frykt for epidemier tyr man ofte til massegraver for å få bort likene snarest mulig. Dette forhindrer identifisering av ofre, noe som igjen er en stor belastning for familiene til de døde.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden Vitenskap