I dag forteller @nanuen sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. For henne hjalp det å få en kritisk tenkende kjæreste:
Jeg kjente meg igjen i veldig mye av det du skrev. Jeg har også alltid vært ganske kritisk og sulten på kunnskap. Men samtidig var jeg ung, og vokste opp i en familie med en særdeles religiøs (Jehovas Vitner) og noget psykopatisk far. Jeg gidder ikke gå inn på traumer og den slags her, men det skal sies at jeg har endt opp med post traumatisk stress og er alt annet enn arbeidsfør (selv om jeg kjemper min vei tilbake sakte, men sikkert). Iallefall.. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er at denne fortiden gjorde at jeg i veldig mange år var søkende. Jeg søkte desperat etter noe som kunne gi livet mitt en slags mening. Noe jeg kunne klamre meg fast i så jeg klarte å overleve frem til «neste uke». Man tenker gjerne ikke så langt frem om gangen når livet er som verst.
En kommentar