Kjære ytringsfrihets-kriger,
Ytringsfrihet er viktig. Det er faktisk livsviktig. Uten ytringsfrihet har vi ingen frihet. Uten ytringsfrihet har vi ikke et fungerende demokrati.
Norge ligger øverst i verden på pressefrihet og blant topp ti i ytringsfrihet, og det er verdt å feire og passe på som et lite barn.
Men kampen for ytringsfrihet kan også misbrukes. I debatten om «lavgradig terrorisme», transpersoner, og Subjekt.no sitt redaksjonelle ansvar som har rast de siste ukene, er det fremsatt en del påstander som det er viktig å adressere.
Ytringsfrihet vs publiseringsrett
Danby Choi skrev for noen dager siden et tilsvar til min kritikk av Subjekt.no. Det var en interessant øvelse i å ikke ta til seg kritikk og å rasere stråmenn.
Subjekt-redaktøren er veldig opptatt av ytringsfrihet, noe han selvsagt skal være. Men retten til å få uttale seg i media eller å uttrykke seg på andre privateide plattformer er ikke beskyttet av ytringsfriheten. Det tror jeg også Choi er glad for, ellers ville det være umulig fungere som redaktør og fortsatt kunne sove om natten.
I en tidligere tekst fra 2019 hvor han redegjør for sin publisering av en transkritisk tekst ført i pennen av Tonje Gjevjon, skriver han:
For det første handlet altså det meste av bloggposten min om noe helt annet enn Nettavisens kommende konferanse. Deres arrangement var en knagg å hekte et større poeng på, for å gjøre det dagsaktuelt. Det er alltid en risikosport, fordi om noen finner en svakhet i denne koblingen, drukner som regel tekstens egentlige poeng i støyen av alle som skal gjøre et nummer ut av nettopp det.
Legg inn en kommentar