New Scientist har lagt ut en interessant artikkel: Living in denial: Why sensible people reject the truth.
HEARD the latest? The swine flu pandemic was a hoax: scientists, governments and the World Health Organization cooked it up in a vast conspiracy so that vaccine companies could make money.
Never mind that the flu fulfilled every scientific condition for a pandemic, that thousands died, or that declaring a pandemic didn’t provide huge scope for profiteering. A group of obscure European politicians concocted this conspiracy theory, and it is now doing the rounds even in educated circles.
This depressing tale is the latest incarnation of denialism, the systematic rejection of a body of science in favour of make-believe. There’s a lot of it about, attacking evolution, global warming, tobacco research, HIV, vaccines – and now, it seems, flu. But why does it happen? What motivates people to retreat from the real world into denial?
Ja, jeg har selv kjempet og kastet bort (?) uttallige timer i lite fruktbare diskusjoner med slike, ikke skeptikere, men benektere. Mennesker som på tross av alle vitenskapelige bevis, statistikker og en rasjonell verdensanskuelse, mener å ha en spesiell evne til å se gjennom bedrageriet og gjennomskue den egentlige årsaken til ulike fenomen, uansett hvor fantastisk deres forklaring måtte høres ut for oss andre.
Men hva skyldes dette?
Here’s a hypothesis: denial is largely a product of the way normal people think. Most denialists are simply ordinary people doing what they believe is right. [...]
Whatever they are denying, denial movements have much in common with one another, not least the use of similar tactics. All set themselves up as courageous underdogs fighting a corrupt elite engaged in a conspiracy to suppress the truth or foist a malicious lie on ordinary people. This conspiracy is usually claimed to be promoting a sinister agenda: the nanny state, takeover of the world economy, government power over individuals, financial gain, atheism.
This common ground tells us a great deal about the underlying causes of denialism. The first thing to note is that denial finds its most fertile ground in areas where the science must be taken on trust. There is no denial of antibiotics, which visibly work. But there is denial of vaccines, which we are merely told will prevent diseases – diseases, moreover, which most of us have never seen, ironically because the vaccines work.
Similarly, global warming, evolution and the link between tobacco and cancer must be taken on trust, usually on the word of scientists, doctors and other technical experts who many non-scientists see as arrogant and alien.
Jepp, alt dreier seg om tillit. Det man kan se fungerer, det man kan forstå med sin begrensede viten, danner ikke grobunn for benektere og konspirasjonsteorier. Det er alt det som man ikke umiddelbart kan se effekten av, der man må basere seg på en grunnleggende tillit til fagfolk, som blir gjenstand for denne benektelse. Og fagolk liker vi ikke. De er elite, og man trenger bare se på andelen Frp-velgere i dette landet for å forstå at en anti-elitistisk holdning er populært hos mange.
Det eneste som kreves for å innta en slik benektende holdning er bare at man gjør som mennesker så ofte gjør, baserer seg på anekdoter, følelser og kognitive snarveier. Og det er dette som skiller en skeptiker fra andre. Skeptikere vet at anekdoter er verdiløse som bevis. Skeptikere vet at man aldri kan basere viten på følelser. Skeptikere vet at kritisk tenkning krever arbeid, og at de mest «åpenbart logiske» svar ikke alltid er de riktige. Det krever en innsats å være skeptiker. Det krever trening og arbeid, og mange velger å ta den enkle utvei og ender da opp som vaksineskeptiker eller klimaskeptiker. Passivt eller aktivt. Standpunkter som er stikk i strid med hva vitenskapen viser oss. Men fullstendig i tråd med hva følelsene, anekdotene og ens egen enkle logikk tilsier.
«Global oppvarming? Vinteren har jo aldri vært som kald før som i år!«
«Vaksinere meg? Hvorfor? Jeg kjenner da ingen som har polio?«
«Evolusjon? Pfft, ingen har da noensinne sett en dyreart bli til en annen..«
Uskyldig? Kanskje. Men så finnes de dem som tar disse ideene til det ekstreme:
[Seth Kalichman, a social psychologist at the University of Connecticut at Storrs] believes the instigators of denialist movements have more serious psychological problems than most of their followers. «They display all the features of paranoid personality disorder«, he says, including anger, intolerance of criticism, and what psychiatrists call a grandiose sense of their own importance. «Ultimately, their denialism is a mental health problem. That is why these movements all have the same features, especially the underlying conspiracy theory.«
Man trenger bare kaste et blikk mot den intellektuelle avgrunn som nettstedet Nyhetsspeilet representerer for å finne kandidater for en slik diagnose. Beskrivelsen er nesten latterlig treffende. Men deres misjon er ikke noe å le av:
Denialism has already killed. AIDS denial has killed an estimated 330,000 South Africans. Tobacco denial delayed action to prevent smoking-related deaths. Vaccine denial has given a new lease of life to killer diseases like measles and polio. Meanwhile, climate change denial delays action to prevent warming. The backlash against efforts to fight the flu pandemic could discourage preparations for the next, potentially a more deadly one.
If science is the best way to understand the world and its dangers, and acting on that understanding requires popular support, then denial movements threaten us all.
